Pai med sopp og cheddar

Jeg elsker pai og jeg elsker sopp og jeg elsker cheddar.

Soppai med cheddar er derfor et godt valg. Pai har vært en av mine spesialiteter siden jeg sluttet å spise kjøtt da jeg var 14. Da var det noe jeg rasket sammen til enhver anledning. Bursdag? Pai. Tirsdag? Pai. Da jeg flyttet hjemmefra ble det veldig mye hverdager med pai (men også gorgonzolarisotto og fløtesauser), og vekten økte gradvis. De velkjente samboerkiloene snek seg på. Vi koste oss så mye, hele tiden. Og det ble mye pai. Så for å komme tilbake til meg selv, måtte det bli litt mindre paispising. Nå lager jeg pai i helgene, og gjerne når jeg skal ha med meg noe til spelisefest. Den er lett å ta med, lett å like, lett å dele.

Denne paien har den rike umamismaken fra sopp og cheddar, mens vårløken bryter opp med litt etterlengtet friskhet, og eggestanden binder det hele sammen. Når du lager paideigen så pass på å ikke overarbeide den. Den skal så vidt komme sammen, før du klumper den til en ball med hendene og lar den hvile i kjøleskapet. Da blir den flakende og knasende og god. Soppen bør stekes i omganger så den blir stekt, ikke kokt.

Du kan selvsagt bruke hvilken sopp du vil og hvilken ost du vil. Her er det brukt champignon og som nevnt cheddar. Min eneste anbefaling er at osten bør være smaksrik og litt skarp. Med jarlsberg eller norvegia blir nok paien ganske tam.


Pai med sopp og cheddar 

til 3-4 personer som hovedrett, eller til 8 på koldtbord (liten form)

Paibunn:

125 g kaldt smør
175 g mel
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 ss nøytral olje
500 g sopp
3 vårløk
friske urter (basilikum eller persille)
3 egg
1 dl h-melk eller fløte
100 g cheddar
salt og pepper

Lag bunnen først. Kjør mel og smør i en food processor til blandingen minner om havregryn. Tilsett vannet og pulsér til paideigen så vidt kommer sammen. Klem sammen til en ball, dekk med plastfolie og la den hvile i minst 30 minutter.

Hvis du ikke har food processor smuler du smør og mel forsiktig med fingrene til riktig konsistens er nådd, så tilsetter du vannet og rører raskt med en sleiv. For å være sikker på et bra resultat kan du sette smøret og melet i en bolle i fryseren i 10 minutter før du setter i gang, for å hindre at smøret smelter for raskt mellom fingrene.

Klem deigen ut i formen, prikk med en gaffel og forstek på 200 grader i 10 til 15 minutter til deigen er lyst gylden, og ikke lenger "rå". Ikke skru av ovnen!

Til fyllet:
Stek soppen i oljen i en stor, glovarm stekepanne i omganger (jeg hadde 3 omganger) til den er brun og smaksrik. Smak på en soppbit og se om du er fornøyd. Husk å ikke salte ennå! Legg den ferdig stekte soppen i en skål. Skjær vårløken i biter - ca 4 cm lange, men ikke mål med linjal! Kast de ytterste, grønne greiene. Visp egg og melk med salt og pepper. Riv osten.

Når paiskallet kommer ut av ovnen legger du soppen jevnt i bunnen. Bruk gjerne en skje for å fordele den. Ikke ta med soppkraften som ligger i bunnen av skålen, da blir bunnen vassen. Legg så vårløken jevnt oppå soppen. Dryss over med urter. Hell over eggestanden, og dryss med ost. Stek på 200 grader i 25-30 minutter, eller til eggestanden er fast, og osten er gylden.

Server med en frisk, grønn salat med en enkel dressing av olivenolje og eddik. Eller som del av et koldtbord.

Fløyelsmyk hvitløkssaus

Sauser har aldri vært min sterkeste side. Men så kom denne sausen. Første gang jeg smakte den trodde jeg at det var en eller annen fancy, fransk saus, emulgert med eggeplomme med smeltet parmesan og masse hvitløk og jeg vet ikke hva. Men det var en utrolig enkel sak, viste det seg. Den smaker herlig til laks, og her er den servert med salmalaks. Faktisk vil jeg hevde at denne sausen er så god at middagstallerkenen ikke trenger mere pynt eller fancy saker enn dere ser på bildet, selv om det kanskje ser spartansk ut. Brokkoli, kokt til den er al dente. Nypotet fra sydligere strøk. Laks. Og sausen. Jeg tror den også ville passet til andre typer fisk, gjerne litt kraftige i smaken, eller til vegetarburgere. Men med laks er dette noe helt spesielt. Jeg forakter heller ikke å dyppe brokkolirester direkte i sausegryten for å skrape til meg litt av den fete, hvitløksduftende herligheten.

Oppskriften kommer fra min venninne Ida, som lager sausen på øyemål. Jeg skal prøve å oppgi litt mer eksakte mål, men bare prøv deg frem. Den er ekstremt fet, og ekstremt god. Ikke fortell folk hva du har puttet oppi, det er mitt tips. La det forbli en hemmelighet mellom deg og meg.

Salmalaks, brokkoli og nypotet med fløyelsmyk hvitløkssaus

Fløyelsmyk hvitløkssaus til fisk

til 4-6 personer

2 dl seterrømme
50 g smør
1/2 ts maldonsalt eller annen flaksalt
1 stort hvitløksfedd, presset

Varm opp smøret i en liten gryte til det nesten har smeltet. Ha i rømmen og varm opp til rett under kokepunktet, mens du rører slik at smøret og rømmen blir en jevn saus. Ta gryten av varmen og press hvitløksfeddet gjennom en hvitløkspresse oppi sausen. Ikke skam deg over hvitløkspressen din. I denne sausen er den skarpe hvitløkssmaken essensiell for å skjære gjennom den fløyelsmyke rømmeblandingen. Server sausen umiddelbart, gjerne i et fint sausnebb. Nyt.

Rullekake med rabarbra og kirsebær

Hva med noe så old school som en ekte rullekake? Det er lenge siden jeg har spist rullekake, og enda lenger siden jeg sist laget det selv. Rullekake er kanskje en av de enkleste kakene man kan bake, samtidig som den ser ganske fiffig ut. Jeg husker at det var en stor hit på ungdomsskolen å lage rullekake - altså det var en hit blant meg og mine venninner. Vi gikk hjem til hverandre etter skolen, og bakte kaker fra gratisboken "Fra Boller til Burritos". Siden som rullekaken står på var helt sammenklistret, fordi vi lagde den så mange ganger. Jeg tror foreldrene våre ble ganske lei av at vi bakte hele tiden, at vi brukte opp melet og eggene og sukkeret deres, men mye av min kunnskap om matlaging, og særlig kakebaking, stammer fra denne tiden. Den viktigste lærdommen var likevel: Dersom kakerøra smaker godt, blir også kaken god.

Denne oppskriften er hentet fra boken "Godt å gi bort". Fyllet har jeg funnet på selv, fordi jeg hadde rabarbrakompott og kirsebærsyltetøy slengende i kjøleskapet. Det ble en veldig god kombinasjon, fordi den syrlige rabarbraen bryter med det søte kirsebærsyltetøyet og gir en friskere smak til en kake som lett kan bli for søt.

Rullekake med rabarbra og kirsebær

3 egg
1 1/2 dl sukker
1 1/2 dl mel
1/2 ts bakepulver

3 ss kirsebærsyltetøy
4 ss rabarbrakompott (500 g rabarbra gis et raskt oppkok med 1 dl sukker)
(Du kan selvsagt bruke syltetøy helt etter eget ønske. Dette var det jeg brukte og det funket veldig bra.)

Sett ovnen på 225 grader. Kle en langpanne med bakepapir. Visp sukker og egg til stiv eggedosis. Sikt inn melet og bakepulveret og vend forsiktig til alt er godt blandet. Smør utover bakepapiret, helt ut i kantene. Pass på at det blir et jevnt lag. Stek i 5-6 minutter til toppen er gyllen.

Legg et bakepair på kjøkkenbenken og strø over litt sukker. Når kaken kommer ut av ovnen hvelver du den rask over på det sukrede bakepapiret. Det er viktig å jobbe raskt her, så kaken ikke rekker å bli kald, da blir den vanskeligere å forme uten at den revner. Riv forsiktig av bakepapiret som kaken ble stekt på. Smør overflaten med syltetøyet, helt ut i kantene. Rull kaken fra kanten nærmest deg og utover. Legg den med skjøten ned. La den avkjøles helt.

Server med en god kopp kaffe eller te, pent oppskåret på det fineste fatet du har.