fredag 24. desember 2010

God jul!

God jul til nye og gamle lesere!

I dag står polsk julemat på menyen. I Polen er det "faste" på julaften, altså, det er ikke lov til å spise kjøtt. Det er derimot lov til å spise fisk. Perfekt for meg! Man mesker seg derimot med kjøtt første juledag, og hele resten av året...

For å lese mer om polske mattradisjoner er svensk-polske Dagmar fra A cat in the kitchen flink til å legge ut tradisjonelle oppskrifter med og uten kjøtt.

Da er det bare å la julefreden senke seg.

tirsdag 14. desember 2010

Matrelatert ønskeliste


En støpejernsgryte. Gjerne i en nydelig farge som denne fra Le Creuset. I den kan man lage all verdens ting, blant annet brødet som ikke trenger knaing. Her er oppskriften og en snasen video.
En stekepanne med avtagbart håndtak som man kan putte i ovnen. Veldig nyttig til omeletter, frittataer og andre oppskrifter der slikt er nødvendig.

En stor paiform med løs bunn, slik at den lekkert kan legges på et fat uten formen. Særlig bra ser søte paier og terter ut når de er bakt i en slik form.

En kulevisp. Jeg har sett at de henger på Nigellas kjøkken og den ser bare så søt og praktisk ut. Med silikonkuler kan den også brukes i stekepannen til deglasering eller andre morsomme ting.  


Kitchen Aid, min store drøm. Jeg har ønsket meg en Kitchen Aid i fire år, men den er så dyr at jeg tror det må en stooooor anledning til før jeg får denne i noen slags gave. Ellers må jeg få meg ordentlig jobb og bli voksen, og det skal jeg jo en gang. Men det får bli med drømmen til da.

Bilder: Produsentene

lørdag 11. desember 2010

Linsesuppe


Jeg lagde en utrolig god og lekker linsesuppe forleden dag. Oppskriften er fra Middelhavsmat av Cornelia Schinharl, men jeg har modifisert litt. Dessverre spiste jeg opp all suppen før jeg rakk å ta bilder, men jeg skal definitivt lage den igjen så da kommer det bilder etter hvert.

Denne linsesuppen er elegant, avstemt, har en god balanse mellom salt og syre og er i det hele tatt en ideel forrett, skulle jeg tro. Den er enkel å lage, tar ikke lang tid, og er mer enn summen av delene. En fin balanse mellom syre fra yoghurten, sødme fra gulrot og løk, og en kremet konsistens fra linsene.



Bilde fra 2012: Linsesuppe




Linsesuppe
Nok til 2 personer som hovedrett eller 4 som forrett.

3 ss smør
1 løk
1 gulrot
100 g røde linser
5 dl grønnsaksbuljong
100 g yoghurt naturell
1 ss sitronsaft
salt
hvitt pepper
1 ts paprikapulver


Hakk løk og gulrot i terninger og fres dem i 1 ss av smøret i en kjele til løken har blitt myk. Dette bør ta omtrent 3-5 minutter. Ha i linsene og fres dem i ett minutt sammen med løken. Hell over buljongen og la det koke opp. Småkok under lokk på middels varme i 20 minutter, eller til linsene har blitt møre.

Kjør suppen til en jevn "mos" i gryten med en stavmixer. (Du kan også bruke blender, men dette er en mer risky affære og man må være litt erfaren og kjempeforsiktig). Tilsett sitron og yogurt og rør godt. Smak til med salt og hvitt pepper.

Smelt det resterende smøret sammen med paprikapulveret. Servér suppen i store tallerkner og dander med litt paprikasmør.

 Oppdatering: Her har jeg kjørt et par blader med koriander med i suppen, og så har jeg pyntet med frisk koriander.

lørdag 4. desember 2010

Skamløst



Oppskrifter på nettet er ikke copyrightet. Vel, selve ingredienselisten er ikke underlagt copyright, men fremgangsmåten og friskriving er det. Allikevel syns jeg det er et minstekrav å si hvor man har fått oppskriften fra, hvis ikke ideen er helt ens egen. Enten å linke til den originale oppskriften, eller nevne den i en bisetning. Jeg pleier til og med å si ifra når oppskriften min bare er løst basert på en annens idé. Det er det minste man kan gjøre.

Så hva ser jeg? Peppernet, som nå heter Inkognito har stjålet Nigella Lawsons klementinkakeoppskrift og ikke sagt noe om hvor den kommer fra. De har heldigvis ikke oversatt nøyaktig det Nigella skriver i instruksjonene, men ingrediensene er helt like, ned til grammet. Jeg syns dette er ganske skamløst. Oppskriften kommer fra boken How to Eat som er et gigantisk verk uten bilder, og Nigellas første bok. Den har ikke noen forførende bilder av hverken maten eller Nigella, og den inneholder mye klassisk britisk mat, så forlaget regner vel med at den ikke er noe for det norske markedet. Da blir det med en gang lettere å stjele oppskrifter. Hvem vil noen gang finne ut?

Bare se selv: Peppernet (ingkognito) og her er Nigella sin.

Boken ble for øvrig gitt ut i 1999, så jeg tror Nigella var ført ute. I'm just sayin'.

Lurer på om de har stjålet andre oppskrifter fra andre steder...

lørdag 20. november 2010

Curly Whirly

 Curly Whirly er en kjempeelegant og veldig god kake som garantert kommer til å falle i smak. Mørke sjokoladelag, og en nydelig hvit kremostglasur. Glasuren er himmelsk som den er (kremost, smør, vanilje og melis), men det er enda bedre om man reduserer sukkermengden litt. Selve kakelagene er saftig og nesten karamellaktig, og løfter hele kaken til uante høyder.

Oppskriften fulgte jeg til punkt og prikke. Den finner du her: Curly Whirly. Konditor & Cook er et britisk konditori som jeg vet Nigella er fan av, og denne kaken har blitt veldig populær på ulike internettfora.

Jeg har hørt rykter om at den smaker enda bedre dagen etter at den lages.

For å få til de fine snurremønstrene på originalen er det best å bruke sjokoladesaus til is (den med masse tilsetningsstoffer fra Freia), for ekte sjokolade stivner og knekker og gjør det vanskelig å skjære i kaken. Jeg har bare drysset på litt bakekakao, som gir et lite hint bitterhet midt oppi alt det søte.

Siste slag for kaken: Den er ikke så fryktelig stor, så det går an å lage den til selskaper der dere ikke skal være så mange, eller som elegant dessert etter middag til 6-8 personer. Eller så kan man lage den til 4 og gi bort restene.
Lag denne kaken, jeg lover at den er kjempegod!

fredag 19. november 2010

Sushi Number One

Litt dårlig bilde men men
Sushi Number One - Waldemar Thranes gate 87

Kjempegod veldig billig ny sushisjappe rett i nærheten av meg. Virkelig god kvalitet, deilig fersk fisk, kjempegod ris og masse mat for pengene! Gå hit og hold sjappa i live! Betjeningen er superhyggelig, lokalene er søte - det eneste de mangler er ølservering. Men man kan jo bare kjøpe seg take away og øl på Rema og spise sushi på oldemors gamle trebord på kjøkkenet.

Yum!

tirsdag 2. november 2010

Brokkolisuppe med stilton

Dette er en herlig og enkel suppe inspirert av en oppskrift i Nigella Express. Men jeg har gjort den til min egen med noen små grep. Suppen er mettende og pikant, men samtidig fyldig og kremet. Helt perfekt i hustrig novembervær. Man kan selvsagt erstatte stilton med en annen type blåmuggost. Gorgonzola eller roquefort tror jeg kan bli bra.

Brokkolisuppe med stilton
Til 2-3 personer

1 stor brokkoli
1 purre
1 ss olivenolje
1/2 liter grønnsaksbuljong
100 g stilton
pepper

Rens purren godt og skjær den i biter. Fres den i olivenoljen i en middels stor gryte i et par minutter. Skjær brokkolien i buketter, skrell stilken og skjær den i biter også. Fres sammen med purren i et par minutter til. Hell over grønnsaksbuljongen og kok opp. La suppen småkoke i ti minutter eller til brokkolien er mør. Tilsett stilton og la suppen småkoke under lokk i 5 minutter til. Mix med stavmixer (eller i blender - vær forsiktig!). Smak til med pepper.


Server gjerne med litt brød ved siden av. Nyt.

fredag 29. oktober 2010

Look at me - I'm Sandra Lee!

Et lite Sandra Lee-drops for i dag.



Hun uttaler ord på en merkelig måte.. nesten like merkelig som matlagingen. Jeg var forresten med på en heimkunnskapstime som var helt i stil med Sandra Lee forleden.

torsdag 28. oktober 2010

Svar fra Stabburet

Etter mye om og men og litt ventetid kom svaret i går. Først litt bla bla bla svada jada jada vi skal ikke gi søtstoff til barn under tre år. Og så! Check it out i kursiv!

"Hei

Takk for et engasjerende og godt innspill til Nora Uten Tilsatt Sukker. Vi er opptatt av å tilby gode og trygge valgmuligheter for alle. De aller fleste av Stabburets syltetøyprodukter er uten søtstoff, eks. Nora Naturlig Lett, som du fremhever. Nora Uten Tilsatt Sukker er den eneste varianten fra Stabburet som er søtet med søtstoff fremfor vanlig sukker.  Alle produkter som inneholder søtstoff er merket på fremsiden med Inneholder søtstoff - nettopp for å gjøre det tydeligere for forbrukere og spesielt foreldrene.

Mange foreldre er bekymret over at barna får i seg for mye sukker. Nora Uten Tilsatt Sukker er et alternativ, søtet med sukralose, som er et søtstoff godkjent av Mattilsynet. Mattilsynet anbefaler imidlertid ikke å gi barn under 3 år produkter med søtstoffer ut fra et føre var-prinsipp, men ingen produkter skal merkes med
advarsler som følge av denne anbefalingen.

Barn under 3 år er ikke målgruppen for Nora Uten Tilsatt Sukker. Det er utviklet som et alternativ for dem som er opptatt å redusere inntaket av sukker - både for voksne og litt større barn og ungdom.

Vi tar med oss dine innspill inn i designarbeidet som pågår og kan opplyse om at bildet som er på dagens etiketter ikke skal benyttes videre.


Med vennlig hilsen
Stabburet AS"


Hurra! Takk, Stabburet.

tirsdag 19. oktober 2010

Nora du lyver!

Jeg satt som vanlig og klaget over dette hardkjøret på merkingen "uten tilsatt sukker" på bussen, da en venninne foreslo at jeg skulle sende inn innelgget mitt om Noras syltetøy uten tilsatt sukker med tilsatt bilde av småbarn til Stabburet. Jeg har nå sittet i ti minutter for å finne ut hvor i huleste jeg skal sende henvendelsen min. De er virkelig flinke til å unngå kontakt med forbrukerne sine på mail. Eller - det blir kanskje litt feil å si, for det finnes jo fem forskjellige skjemaer jeg kan fylle ut - fra spørsmål og svar, til reklamasjoner. Men hvor skal min henvendelse? Jeg får prøve meg frem...


Oi! Jeg fant endelig frem! Her kommer henvendelsen min, Stabburet, pass på.






Vent litt, er det noen som skjønner noe av dette? Hva slags filer er det jeg skal laste opp egentlig? Og hvorfor vil de vite telefonnummeret mitt på dagtid? Må jeg liksom skrive klagen min i Word og så legge den opp? Er det ikke 2010 vi lever i? Jeg tror de gjør dette med vilje, for å slippe å måtte svare på dumme forbrukerspørsmål.

Men jeg gir meg ikke! Word skal bli! Flott, nå må jeg skrive et mye mer offisielt dokument. Hvordan åpner man en klagerant? Må jeg ha dato øverst i venstre hjørne? Stedsnavn? Oppgavetekst? Takk, jeg skriver nok formelle oppgaver på Universitetet, jeg skal ikke trenge å måtte forholde meg til dette når jeg vil ha svar fra en produsent.


Ok, nå har jeg brukt uhensiktsmessig mye tid på word-dokumentet mitt, men det er klart til å sendes:


Til Stabburet, vedrørende produktet Nora Uten Tilsatt Sukker

Jeg er kritisk til at dere har valgt å markedsføre et produkt med sukralose som familievennlig, og at det er gjort eksplisitt med bilder av små barn på etiketten. Myndighetenes anbefaling via matportalen.no sier følgende: "Vi anbefaler at foreldre ikke gir små barn produkter som inneholder søtstoffer, og generelt har et kritisk blikk på de produkter de gir sine barn."

Jeg forstår at det i dagens marked virker gunstig å lansere produkter ”uten tilsatt sukker”, både for å få ned kalorimerkingen, og for å få ned karbohydratnivået som ekte sukker bidrar til. Jeg stiller meg allikevel undrende til at nettopp dette produktet er rettet mot barn, i stedet for kvinner som slanker seg – det må da være den egentlige målgruppen for denne typen merking. Det hadde vært mer gunstig om dere merket det suverene produktet Nora naturlig lett med bilder av barn, hvis dere ønsker økt bevissthet rundt sukkerinntak og begrensningen av dette.

Med vennlig hilsen,

Eva, engasjert forbruker og blogger
www.abouteva.blogspot.com

Så får vi se da, om jeg får svar.

En liten godbit

En av mine favoritter: Andreas Viestad om den norske pizzaen:

Her!

Og noe av det morsomste jeg har lest om pizza Grandiosa hittil:

Torgrim Eggen - Smaken alle elsker

Kos dere :)

lørdag 9. oktober 2010

Melanzane alla Parmigiana

Aubergine alla Parmigiana blir ofte feilaktig kalt en Nord-Italiensk spesialitet. På grunn av navnet knyttes den til den Nord-Italienske byen Parma (der hvor parmesan og parmaskinke kommer fra). Det er imidlertid en typisk Sør-Italiensk rett - bruken av tomater og auberginer tydeliggjør dette  (i nord er de mer opptatt av fløte, muggost og kjøtt). Orden "parmigiana" har sannsynligvis blitt forvekslet med orden "parmisana" som henviser til stripene i en persienne - de stripene auberginen får når den blir grillet. Altså en klassisk Sør-Italiensk rett!
Den lages ofte med friterte auberginer, men jeg er litt redd for fritering, og jeg foretrekker en litt lettere variant av retten, uten all frityroljen. Auberginer suger til seg olje!

Oppskriften jeg bruker er en blanding av flere forskjellige. Jeg er inspirert av både Jamie Oliver, Sophie Dahl og den episke italienske kokeboken Sølvskjeen. Retten passer kjempefint for dem som holder seg unna for store mengder karbohydrater, den er vegetarisk og egentlig ganske lettlaget selv om den krever litt fikling.

NB! Skyll auberginene godt! Og da mener jeg godt, for jeg lagde denne retten en gang og måtte kaste alt fordi det var for salt, selv for meg. (Og jeg elsker salt. Da jeg var liten saltet jeg smøret på brødskiva når det ble brukt usaltet smør.)

Melanzane alla Parmigiana

Til 2-3 personer

2 auberginer
olivenolje
2 bokser hermetiske tomater
1 liten løk
1-2 fedd hvitløk
1 klump mozzarella
en god neve revet parmesan
1 egg, lett vispet med gaffel

Skjær auberginene i skiver. Salt dem litt og legg dem i en sil for å renne av seg i 20 min (eller dropp dette hvis du er lat og sulten).

Imens kan du begynne på tomatsausen. Finhakk løken og hvitløken og fres den i litt olivenolje til den blir blank. Tilsett de hermetiske tomatene, kok opp og la det småkoke uten lokk mens du lager resten av maten.

Varm stekeovnen til 200 grader. Skyll auberginene godt. Pensle auberginkivene med litt olivenolje på hver side og legg dem på en rist. Stek i ovnen i 20 minutter, eller til de er helt myke.

Skjær mozzarella i små biter.

Så til monteringen:



Start med litt tomatsaus, legg på aubergineskiver, så mozzarella, så parmesan, drypp over litt av det sammenvispede egget og legg på tomatsaus på toppen. Fortsett sånn til du har brukt opp alle auberginene. På toppen skal det være et lag tomatsaus og mozzarella og gjerne litt parmesan. Jeg hadde på litt ristede pinjekjerner i tillegg, men jeg syns ikke de gjorde så stor forskjell.

Server med en frisk, grønn salat.

torsdag 30. september 2010

Jeg leter etter den perfekte oppskriften på eplekake. Den bør være en vanlig "sukkerbrødbunn" med masse masse masse epler,ikke bare 2-4 epler. Noen tips? Lover å blogge kaken hvis jeg klarer å finne en bra oppskrift!

mandag 20. september 2010

Skyr - nå også med smak uten kunstig søtning


Nye Skyr frukt har så få ingredienser at jeg sliter med å finne listen på pakningen. Jeg snur rundt og rundt på den, til jeg finner med små bokstaver en liste som er betydelig kortere enn noen annen youghurt-liste jeg har sett før (bortsett fra ekte tyrkisk naturell da).

Her er den: Skummet melk, 7% mango, 5% sukker, aroma og syrekultur. Wow! Hvis de bare kunne klare seg uten aromaen så hadde dette vært det perfekte produkt! Mango kommer på annen plass! Ekte sukker, men veldig lite av det. Skyr har virkelig klart å høre på hva forbrukerne vil ha, og jeg bøyer meg i beundring. Kjøp Skyr frukt for å støtte det gode initiativet!

Finnes i smakene vanilje, jordbær og mango.


Og forresten, den smaker kjempegodt! Ikke noe ekkel bismak av aspartam!

lørdag 18. september 2010

Bistro Brocante - noen tanker om restauranter

I går spiste vi på Bistro Brocante. To ganger i året tar vi oss råd til å gå på steder som er dyrere enn den lokale sushisjappa. Trerettern koster 295 kr, og det er vel omtrent det prissjiktet en student kan takle en gang i blant. Dessverre har Bistro Brocante bare en hovedrett i menyen sin, og det er kjøtt, noe som resulterte i at min mat ble mye dyrere. De var ikke akkurat fleksible på å bytte ut kjøttet med en fiskerett fra menyen. Jeg tipper det er fast praksis de fleste steder, men når de bare har kjøtt i hovedretten er det allikevel usympatisk nok til at jeg trekker brownie-points for dette. Veldig kjipt hvis noen i følget må betale nesten dobbelt så mye som de som spiser kjøttet.

Uansett. Jeg liker å se på Hellstrøm rydder opp - Hellstrøm er en grepa kar som vet hvordan man får restauranter til å fungere. Den eneste i Norge med 2 Michelin-stjerner, det må da telle for noe. Jeg syns han er flink til å legge nivået på restauranten. Bagatelle var rådyrt, men jeg leste en gang et intervju hvor Hellstrøm prater om hvor rørende det er at folk sparer i årevis for å få råd til å gå på Bagatell (det er prioritering av gode matopplevelser det!), eller at de feirer de aller største begivenhetene i livet sitt akkurat der. Han ville gi dem value for money. Når folk først sparer så lenge, eller beærer restauranten med besøk i anledning 50-årsdag, forlovelse eller andre viktige ting, skal de få en opplevelse de aldri glemmer. Det kan jeg respektere.

I forrige episode av Hellstrøm rydder opp var han på restauranten Østkantfolk. Der skulle de ha en norsk matprofil med akevitt, men tråkket i ruccolasalaten, og serverte generiske retter som tunfiskbiff (frossen), entrecote og tørrstekt kveite. Han ville forandre stedet til å passe til den norske matprofilen, og tok kokken og daglig leder på tur til Tyrifjorden for å finne ekte norske råvarer, som er vanskelige å oppdrive andre steder (gjedde, sik og andre ferskvannsfisker). Og nå kommer vi til sakens kjerne på Bistro Brocante. De kunne trengt et besøk fra Hellstrøm (selv om nesten alle bordene var reservert og folk ble vist bort i døren). "Dagens" var dårlig komponert, og omtrent 1/4-dels fransk, men mest norsk og litt kjip. Først en ekstremt kremet gulrotsuppe med kamskjell. Den var for øvrig var godt krydret, men det var så full av krem og jevning at den ble en hel middag i seg selv. Kamskjellene var små og for mye stekt, i tillegg til at de etterkokte i suppen, noe som resulterte i at de ble ganske seige. Etter denne suppen var jeg egentlig mett.

Hovedretten i "dagens" var lammeskank med kålrotstappe og en fet saus. Desserten var epleclafoutis med vaniljeis og kanelsirup. Problemet var at alt i hovedretten var fett - en kremet, fet kålrotstappe, en fet kremet smørsaus. Og så clafoutis med generisk vaniljeis og skikkelig kjipe frosne, sure skogsbær. Man blir jo forferdelig tung og mett av å spise så mye fett fløte smør og mer fet saus og mer fløte og smør og herregud hvor var all SITRUSFRUKTEN tenkte jeg. Jeg vil ha sitrus!

Jeg spiste selvsagt fisk til hovedrett - en kveite som var helt tørr i kantene (noe jeg ikke kunne la være å fortelle servitøren da han spurte hvordan det smakte), som svømte i smørsaus. I tillegg var det noen helt nydelige, ferske og knasende aspargesbønner (kveldens høydepunkt), og noen små poteter. All smaken i retten satt i noen kapers, som dessverre havnet i bunnen av smørpølen, og som jeg ikke orket å fiske ut. Sorry BB, men det er bare ikke bra nok, til den prisen.

Og her er poenget mitt: Hvor var Frankrike? Hvor var den franske bistromaten? Jeg tviler sterkt på at man får kålrotstappe på fransk bistro. Dette er jo norsk mat! Den hører til på Østkantfolk, sammen med akevitt! Ikke på bistro med en god Cote du Rohne. Fisken og dens akkompagnement var heller ikke spesielt fransk (bortsett fra de ovennevnte aspargesbønnene). Jeg hadde sett for meg en eller annen middelhavsfisk, enkelt pannestekt med en lett saus. Er det ikke det som er fransk? Eller har jeg misforstått?

tirsdag 14. september 2010

skole - høst

Bloggen er blitt forsømt. Igjen. Livet er fullt av skole, gult klasserom, tung luft, kantinemat. Jeg kommer hjem med verkende kropp, og lager de enkleste matretter - suppe med risottoris, parmesan og erter, minestrone kokt på en boks hakkede tomater, en boks kikerter, litt suppepasta og noen urter.

I morgen skal jeg ha en liten pause. Jeg skal lage en deilig lunsj, jeg skal la den stive ryggen min hvile, jeg skal finne mat jeg kan glede meg ved.

Noen som har tips til superkjapp mat man kan lage når man knapt orker å stå?


Noe godt å kose seg med før bringebærene forsvinner fra butikken. Brownie, crème fraîche med litt hjemmelaget vaniljesukker, bringebær. Bordet, tallerknene og sølvgaflene er arvet.

fredag 20. august 2010

Om Nora, Alf og ekstra ubehagelig mat og lureri

Husker dere hele saken med Skyr? Mailen jeg sendte angående aspartaminnholdet i produktet, ønsket om å få en naturell-variant som vi fikk ( hurra for alle som sendte inn mail og hurra for forbrukermakt!) Husker dere hva Kavli sa om søtningsmiddel?

"Vi vil ellers minne om at det ikke er anbefalt at barn under 3 år inntar søtstoff ut fra et føre-var-prinsipp. Se følgende link fra helsemyndighetene vedrørende dette; matportalen."

På sidene til matportalen står følgende: "Vi anbefaler at foreldre ikke gir små barn produkter som inneholder søtstoffer, og generelt har et kritisk blikk på de produkter de gir sine barn."

Myndighetene er i hvertfall enige i at man ikke bør gi produkter med søtstoffer til barn. Jeg vokste opp med en mor som kanskje var over gjennomsittet opptatt (og paranoid) av hva jeg fikk i meg, og jeg fikk i hvertfall ikke lov til å drikke light-brus (som var voksenbrus). Men på grunn av sukkerhysteriet har vi nå fått syltetøy uten tilsatt sukker. Med tilsatt søtstoff. Sukralose. Et stoff det tydeligvis har vært mye debatt om. Uansett bør man følge rådene til både Kavli og matportalen (som er informasjonsorganet til offentlige myndigheter), og la være å gi søtstoffer til barn.

Foto: Produsenten
Nora uten tilsatt sukker. Hva ser vi på bildet? Smilende barn. Dette gjør meg så sint! Dette er indirekte markedsføring rettet mot barn - barn vil ha produkter det er barn på (gul leverposteiboks anyone?). Ingen av de andre syltetøyproduktene til Nora har smilende barn på etiketten. Ingen av de andre syltetøyproduktene inneholder sukralose. Hvorfor akkurat barn på dette produktet, Nora? Gutten til venstre på pakken er vel ikke eldre enn tre år? Den smilende jenta er vel ikke mer enn syv? Og den glade moren som fórer barna sine med søtningsmidler som ikke er anbefalt for barn? Er det bare jeg som syns dette er helt bakvendt? På nettsidene står det at produktet passer for hele familien. Er det virkelig sant, Stabburet? Jeg finner det vanskelig å begrense agresjonen min på dette temaet.

Det verste er at Nora har et kjempebra produkt - Nora Naturlig Lett, som inneholder  mindre sukker, uten søtstoffer. Ingen barn på dette produktet, selv om det egner seg utrolig mye bedre for familiemarkedet. Personlig syns jeg dette syltetøyet smaker bedre også - det er ikke så søtt og kvalmende som syltetøy med vanlig sukkermengde. Men Nora har skuffet meg. Mest av alt på grunn av den familievennlige markedsføringen av det minst familievennlige produktet deres. Heretter går jeg over til Hervik - et mye bedre alternativ uten villedende kampanjer. De søter produktene sine med naturlig fruktsukker (drue og eple).

Helt til slutt: Mange barn er veldig kresne, og mange av de veldig kresne barna liker syltetøy. Syltetøy blir et enklet valg for frustrerte foreldre som ikke får sine gullunger til å spise makrell i tomat og salami på brødskiva. Derfor er det ekstra betenkelig at Nora markedsfører produktene sine på denne måten. Kan dere se for dere alle de søte Nora-damene drysse hvitt (jeg ser for meg at det er hvitt) sukralosepulver oppi syltetøyet, med Alf Prøyssen i bakgrunnen?

Min filosofi blir som alltid - spis heller mindre syltetøy enn å kjøpe et mindreverdig produkt søtet med søtstoffer. Om de er aldri så godkjent av myndighetene. Det er hva jeg vil klassifisere som sunt.

onsdag 18. august 2010

Chilli sin carne

Nå starter studietilværelsen igjen. For mange betyr dette knapp økonomi, lange dager og liten tid til matlaging. Jeg har endelig blitt mastergradsstudent med noen små privilegier - pauserom, lesesalsplass og tettere oppfølging. Jeg gleder meg! Jeg går inn i et intensivt semester og jeg vet ikke hvor mye kreativ matlaging det blir.

Chilli sin carne - jeg lager en kjempestor gryte og resiruklerer maten i flere dager etterpå. Her er tre varianter man kan lage med akkurat denne oppskriften. Den er basert på Three Bean Chilli fra matmagasinet Cooking Light, og den er ganske fettfattig. Bønner er kjempesunt, godt og billig, og den sterke smaken gjør at man får en liten piff i hverdagen. Jeg vet det ser ut som mange ingredienser, men det er mindre enn det ser ut, og det er en virkelig enkel og rask oppskrift!


Chilli sin carne

Til seks personer, eller til fantasifull gjenbruk i tre dager

2 ts olivenolje
1 løk, finhakket
1 grønn paprika, finhakket
1 fedd finhakket hvitløk
1 stor, rød chilli, finhakket (med eller uten frø - frøene gir ekstra styrkegrad)
2 dl grønnsaksbuljong
2 ss tomatpuré
1 ts chilipulver
2 ts malt spisskarve (cumin på engelsk)
litt nykvernet sort pepper
1 boks røde kidneybønner
1 boks sorte bønner
1 boks kikerter
1 boks hermetiske tomater
litt lettrømme
litt revet gulost til å strø på toppen

Ha olivenoljen i en varm gryte, og fres løk, hvitløk, chili og paprika til de er blanke og begynner å dufte. Altså ca 3 minutter. Rør inn resten av ingrediensene bortsett fra rømmen, kok opp, og la gryten småkoke i 10 minutter. Smak til med salt. Servér med ris og en rømmeklatt. Pynt gjerne med noen blader frisk koriander.




Hvordan koke god basmatiris:


2 dl ris
2 dl vann
1/4 ts salt


Skyll risen godt med kaldt, rennende vann i en sil, til vannet blir klart. Ha risen i en varm gryte og la den steke i ett minutt. Tilsett vannet og la det koke opp. Skru ned varmen til det laveste trinnet på komfyren og sett på et lokk. La risen småkoke under lokk i ca 7 minutter. Ta risen av varmen, ikke løft lokket. La den stå og svelle i fem-seks minutter. Da er den forhåpentligvis kla, luftig og perfekt.

Burritos - redesign av gårsdagens chili sin carne (1 porsjon)


1 porsjon chili sin carne
1 porsjon ris
2 store, myke tortillaer
litt reven gulost

Sett ovnen på 200 grader. Fyll  tortillaene med litt ris, litt reven gulost og chiligryteblandingen. Brett sammen til ruller og legg i et ildfast fat. Dryss over resten av gulosten. Gratinér i ovnen til osten er gyllen. Hvis bønnene kommer rett fra kjøleskapet tar det ca 20-25 min før fyllet er gjennomvarmt. Servér gjerne med avocadoskiver med en limesprut ved siden av.

Chilibønnegryte med quesadilla


1 porsjon chili sin carne
2 myke tortillaer
noen skiver ost
fyll du måtte ønske

Varm opp chili sin carne i en liten kasserolle eller i mikrobølgeovnen. Lag quesadilla med det du liker best. Min inneholdt fire skiver Jarlsberg og litt ferdigkjøpt tacosalsa. Servér!

tirsdag 13. juli 2010

Granny Boyd's Biscuits

Disse deilige kjeksene, eller skal jeg heller si småkakene, bakte jeg for noen dager siden da jeg følte for å bake noe godt, men som ikke tok noe særlig energi. Og som hadde enkle nok ingredienser til at jeg slapp å gå i butikken for å handle noe. De er uten egg, så de egner seg dermed for eggallergikere.

Smaken er sandete og myk og sjokoladeaktig og smørete. Som noen på en annen blogg skrev - myk sjokoladesmørsand. Sand høres kanskje ikke så fristende ut, men tro meg - de er kjempegode. Deilige til te, til kaffe, eller kanskje med litt vaniljeis som Nigella foreslår.

Granny Boyd's Biscuits- How to be a Domestic Goddess
Ca 35 stykker

300 g mel
1/2 ts natron
1/2 ts bakepulver
30 g kakao
250 g mykt smør
125 g sukker

Sett ovnen på 170 grader C. Legg frem to stekebrett med bakepapir. Sikt mel, natron, bakepulver og kakao sammen i en bolle. La den stå.

Rør smør og sukker hvitt. Bland inn de tørre ingrediensene. Det kan se ut til at røren trenger mer væske, men bare rør iherdig så den danner en deig.

Trill kuler på størrelse med valnøtter og legg dem på stekeplaten. Trykk ned hver enkelt kule med en gaffel så den får mønster.

Stek først i 5 min på 170 grader, senk så varmen og stek i 10-15 minutter. Kjeksene er ferdige når de ikke er helt myke på toppen. Overfør raskt til rist og la dem avkjøle seg. De vil fortsette å steke og bli hardere mens de kjøles ned.



torsdag 8. juli 2010

Polsk mat

Etter ferie i Warszawa sitter jeg igjen med mange gode matminner. Pierogi med champignon og persille var det aller beste tror jeg. Og en barszcz (borsjt) som kan måle seg med mamma sin. Her er noen bilder.


Hippe, unge Warszawa-boere vil helst spise italiensk, meksikansk, sushi, spansk og andre internasjonale kjøkken og retter. Vi spiste på en herlig restaurant som het Poezja (Poesi), der jeg fikk hjemmelaget grønn tagliloni med hvit asparges, cherrytomater og scampi. Det var veldig godt! Men vi prøvde å søke opp det polske kjøkken bevisst, for å lære mer. Så det ble ikke så mye mer besøk på Poezja. Jeg vil absolutt anbefale stedet!






Vi spiste på et nydelig konditori. Her med en mini-lemon meringue pie. Den jeg laget til 17. mai var litt bedre, for sitronfyllet var mer syrlig og ikke like sykelig søtt. Men det var veldig godt, og en veldig elegant kake. Uansett - lag lemon meringue pie! Det er så godt!


Pierogi - polsk versjon av ravioli. Disse heter russsiske pierogi og inneholder cottage cheese, stekt løk og pepper. Servert med rømme. Nam!


Coffee Heaven heter Warszawas svar på Kaffebrenneriet. De hadde veldig god kaffe og amerikanske kaker. Her er et brownie tower med peanøtter og karamell.


Jenter får i blant øl med sugerør. Uten å bli spurt først. Guttene får regningen. Polsk øl er utrolig godt - veldig undervurdert i internasjonal sammenheng. Nå er det trendy med upasteurisert øl som kalles "levende". Det har en smaksrikdom som er helt uventet og veldig kompleks. Anbefaler! Dawne er et bra sted å starte.


Sylteagurk og syltet kål på huset. Huff og huff. Det er nesten traumatisk å ha dette bildet på den fine, rene agurkfrie bloggen min. Jeg hører fra sikre kilder at det smaker godt, men jeg vegrer meg.


Ølen ute på byen koster 16-20 kr. Økologisk, upasteurisert øl i en alkoholbutikk: 6 kr. Vanlig øl i vanlig butikk: 6-10 kr.

Skål! Eller skal jeg heller si - Na zdrowie!

onsdag 23. juni 2010

Enkel mandelkake

Hvis du vil ha en enkel dessert som passer etter en tung middag, eller bare en enkel kake å kose deg med til kaffen, er denne en vinner. Myk og fuktig, mild og mandelaktig, passer til litt mer avansert tilbehør, som for eksempel rabarbrakompott eller iskrem.

Enkel mandelkake fra How to be a Domestic Goddess av Nigella Lawson

Til ca 6 personer

125 g mykt smør
125 g myk marsipan (ferdig kjøpt i pølse)
3 egg
75 g sukker
75 g mel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljeekstrakt

1. Sett ovnen på 170 grader. Smør en liten springform, eller en annen liten form.

2. Hakk smør, sukker og marsipan i en food processor med dobbeltsidig kniv til det blir en jevn blanding. Det hjelper å ha marsipanen i mirkoen først - da blir den lettere å blande.

3. Tilsett vaniljeekstrakt og brekk eggene oppi ett etter ett, pulser mellom hvert egg.

4. Tilsett melet og bakepulveret til slutt. Pulser til alt er godt blandet.

5. Stek i 35-45 minutter. Sjekk med kakepinne eller en spaghetti, kaken skal ikke sitte fast på pinnen. La den avkjøles og nyt!


lørdag 22. mai 2010

Lemon Meringue Pie

Til 17. mai lagde jeg Lemon Meringue Pie fra denne oppskriften. Jeg kan nesten ikke skrive den av, for jeg gjorde nøyaktig det som sto i oppskriften, og fulgte den til punkt og prikke. Resultatet var veldig tifredsstillende. Nydelig hvit marengs, syrlig og aromatisk sitronfyll og en luftig bunn. Jeg anbefaler virkelig denne oppskriften hvis man vil imponere!



onsdag 19. mai 2010

onsdag 12. mai 2010

Laks med grønnsaker

Jeg har sett på oppskriftene mine her på bloggen, og sett at jeg har veldig mange oppskrifter med mye karbohydrater. Jeg spiser ikke bare det, altså, selv om jeg er ekstremt glad i pasta, risotto og store mengder med ost.

Når jeg vil ha sunn middag (som er de fleste dagene i uka) spiser jeg ofte fisk, og masse grønnsaker. Her er en god kombinasjon, som man kan gjøre til en lavkarbohydratrett, eller servere med ris eller potet hvis man er karbojunkie som meg.

To porsjoner:

2 porsjonsstykker laks eller annen fisk
en halv squash
2 vårløk
cherrytomater
1 dl yoghurt, tyrkisk eller naturell
1 fedd hvitløk
basilikum (eller andre ferske urter, som du liker best)
salt og pepper

Hakk basilikum og andre urter som du måtte ha. Press hvitløksfeddet. Bland godt i en kopp eller skål med litt salt og pepper. Tilsett yoghurten, rør godt og sett inn i kjøleskapet.

Varm ovnen til 200 grader. Vask laksestykkene og tørk godt av dem med tørkepapir. Gni inn med salt og pepper. Sett inn i ovnen,i ca 10-15 min, avhengig av hvor tykke laksestykkene er og hvor gjennomstekt du liker laksen din.

Varm en stekepanne med olivenolje. Skjær squash i tykke skiver på skrå. Skjær vårløken på skrå i litt større biter. Ha i squash, vårløk og cherrytomater i stekepannen. Det skal være veldig høy varme, så de får en fin farge. Dette skal være lynsteking på høy varme.



Server laksen og grønnsakene med den kalde yoghurtsausen fra kjøleskapet. Som sagt kan litt ris eller potet passe til hvis man vil ha mer karbohydrater i retten.

P.S Ikke gå ut eller på jobb etter å ha spist denne retten. HØY hvitløksfaktor!

søndag 9. mai 2010

Et lite triks

Når man skal steke aubergin i tynne skiver kan det være vanskelig å få jevne auberginskiver. Mange av dere kjenner sikker dette trikset, men jeg var overlykkelig da jeg oppdaget det, og var sur for at jeg ikke hadde funnet det på før.




Først deler du auberginen i to. Så legges den flatt på skjærebrettet, altså med snittflaten ned. Så fører man bare kniven langs auberginen og får fine, jevne skiver. Ta-da!

lørdag 8. mai 2010

Sitronmuffins

Når våren kommer smygende får jeg ekstremt lyst på bakverk med sitron i. Sitronkake, sitronmuffins, jeg har fortsatt til gode å lage tarte au citron, lemon meringue pie, og andre sitrondelikatesser. Sitron betyr sommer og vår for meg!

Her er oppskrift på Nigellas sitronmuffins. Oppskriften er fra Forever Summer og er halvert.

12 muffins:

125 g mykt smør
125 g sukker
125 g mel
2 egg
1 ts bakepulver
skallet fra 1 sitron, revet.
2 ss melk

Sett ovnen på 200 grader. Vask sitronen godt under lunkent vann. Skrubb gjerne med en potetskrubber, eller bruk økologisk, det er best (men ikke alltid like tilgjengelig). Kjør smør, sukker, mel, egg, bakepulver og sitronskall i en food processor. Tilsett melken til slutt og bruk "pulse"-funksjonen.

Hvis du ikke har food processor rører du smør og sukker mykt og hvitt. Så tilsettes eggene, ett av gangen, mens du rører. Så mel og sitronskall, og til slutt melken.

Fyll muffinsformer, ca trekvart vei opp. Jeg har et muffinsbrett med hull, og da kan man bruke vanlige, små muffinsformer. Hvis ikke passer denne røra i  12 av de store, "amerikanske" muffinsformene. Eller mange mange små.

Stekes på 200 grader i 15-20 minutter.





Glasuren kan lages med enten melis og litt sitronsaft for rennende glasur, eller denne her, hvis man vil ha stiv og imponerende glasur.

fredag 7. mai 2010

Ekte vare!

Se hva jeg fant på Rema 1000 på Torshov! Julians hjemmelagede steinbitkaker.

Ingredienser: Renskåret hyse, torsk, lyr, steinbit, melk, potetmel, margarin, salt, krydder, hvitløk.

Veldig høyt fiskeinnhold, altså! Og ikke noe glutamater eller maisstivelse, eller tapiokamel, eller stabilisator, eller maltodextrin eller andre ting jeg helst ikke vil ha i maten min. Jeg håper at betegnelsen "krydder" ikke skjuler noen skumle greier, for hvis den ikke gjør det så er dette nesten det beste man kan få hvis man ikke lager fiskekakene sine selv.





De smakte kjempegodt! Heia Rema 1000 og Julian, hvem enn han er.

Har du noen tips til ekte varer i butikken?

lørdag 1. mai 2010

Statusuppdate

Jeg har så lyst til å blogge! Har noen fine oppskrifter liggende, men jeg må bare bli ferdig med oppgavekjøret først. 15 sider til onsdag kl. 15. Så skal jeg ligge i forsterstilling i et par timer, før nakken min kollapser fullstendig og jeg må få akutt kiropraktorbehandling og akupunktur og sprøyter i fjeset. Ah... Livet som student er herlig, dere!


Imens kan dere kose dere med gamle oppskrifter og alle de fine matbloggene og morosidene jeg har linket til rundt omkring.

fredag 16. april 2010

Om kresenhet

Jeg har lenge tenkt på å skrive et innlegg om det å være kresen i matveien. Det er et tema som gjør at jeg blir ganske oppspilt, mest fordi jeg var veldig kresen som barn og har arbeidet meg ut av kresenheten fra tenårene og til nå og sikkert resten av livet.

Da jeg var liten likte jeg for det meste kun fiskepinner (Findus, ikke Frionor), Jarlsbergost, kokt potet, kokt gulrot og selskapserter. Jeg kunne overbevises til å spise litt brokkoli og blomkål på en god dag, og mamma pleide å blande små entrecotebiter i potetmos for å få meg til å spise litt kjøtt. (Lettelsen var stor da jeg som 14 åring sluttet med kjøtt). Poenget er at jeg var veldig kresen. Hvis jeg trodde at jeg ikke kom til å like noe, så spiste jeg heller tørt brød enn å prøve. Alskens overbevisninger måtte til for at jeg i det hele tatt skulle se på en ny type matvare. Men etterhvert som jeg ble eldre lærte jeg å like flere og flere ting. Det er visst slik med de fleste, og skyldes det at barn har veldig mange flere smaksløker enn voksne, og er derfor veldig sensitive for nye smaker. Det er sikkert en rekke andre grunner i tillegg.

Og nå kommer vi til stridens kjerne: Når jeg hører om voksne som er kresne blir jeg nemlig litt provosert. Jeg syns det er barnslig å ikke ville smake på nye ting, og å være skeptisk til "rar" mat. Så selvrettferdig er jeg blitt, etter at jeg som 10 åring hadde med meg Jarlsberg i bagasjen til Florida, fordi jeg var bekymret for at de ikke skulle ha noe spiselig pålegg (Jarlsbergen smakte annerledes i USA og jeg nektet å spise den også. Et ufordragelig barn vil noen kanskje si). Som sagt har jeg siden omtrent 14 årsalderen prøvd å lære meg å like nye smaker. Og jeg har i stor grad lykkes. De største fremskrittene gjorde jeg fra jeg var 17 til nå.

Jeg lærte å like muggost på ostekveld hos venninnen min. Startet forsiktig med brie og camembert, og gikk gradvis over til Saga og Blå Castello før jeg de siste tre årene har blitt ordentlig glad i både Roquefort og Stilton.

Jeg lærte å like oliven på restauranten Tehketopa (da jeg var 19), som hadde en deilig salat med chevre, honning, sennep og mandler (og deilige, salte, tyrkiske oliven). Egentlig er det rart det tok så lang tid for jeg er veldig glad i alt som er salt.

Jeg lærte å like reker da jeg var 20, på korfest hvor vi hadde bestemt oss for å ha rekeparty. Jeg tenkte at jeg må jo prøve, når jeg endelig er på en ekte rekeaften. Jeg hadde prøvd å like reker før, men ikke fått det til, men den kvelden klaffet alt.

Det jeg prøver å si er at jeg blir provosert når voksne mennesker er veldig kresne og nekter å smake på nye ting. Hvis du ikke liker det er det bare å spytte det diskret ut i en serviett. Eller prøv det ut hjemme, det er kanskje tryggest. Men jeg er såpass selvrettferdig at jeg syns man skal gi nye ting en sjanse. Jeg snakker selvsagt ikke om det man vet at man ikke liker, og som man har gitt mange sjanser. Jeg har oppdaget at det ofte er det jeg visste at jeg ikke likte i barndommen, og som jeg faktisk prøvde, som jeg fortsatt ikke klarer å lære å like. Jeg øver meg på å smake på brunost med jevne mellomrom, men klarer ikke å syns at det er godt. Agurk er min verste fiende (særlig sylteagurk, jeg blir kvalm av å se på sylteagurk). Jeg respekterer at folk er forskjellige og har forskjellig smak. Men å avvise ny mat kategorisk fordi man tror at man ikke vil like det, fordi den virker rar eller annerledes, uten å prøve en gang - det har jeg ikke sansen for.

P.S. Jeg snakker selvsagt ikke om folk med allergier eller intoleranser og/eller religiøse/etiske overbevisninger.

Er du kresen?

Tør du å smake på ny og fremmed mat?

Er det noen matvarer du bare ikke takler?

fredag 9. april 2010

Spaghetti med tunfisk og oliven

En enkel, rask (og billig) pastarett som passer perfekt på en hverdag. Denne oppskrifen har jeg stjålet av min svoger, Witek, men jeg har selvsagt forandret masse så jeg håper at han ikke blir sur.


Et lite "cast of the characters"-bilde, ala Pioneer Woman.


Pasta med tunfisk og oliven (2 porsjoner)

200 gram pasta. Jeg brukte spaghetti. Witek brukte penne. Bruk det du liker best.
1 liten løk, finhakket. Jeg brukte rødløk. Witek brukte kepaløk.
2 fedd med hvitløk, finhakket
1 boks tunfisk, avrent
100 gram stenfrie oliven, hakket
olivenolje
salt og pepper
3-4 ss lettrømme

Sett på pastavannet og kok etter anvisningen på pakken. Finhakk løken og hvitløken og ha den i en panne med olivenolje og bittelitt salt. Surr på middels varme i fem minutter (eller til løken har blitt myk), og pass på at det ikke brenner seg. La tunfisken renne av seg i en sil og flak den opp. Finhakk olivenene og tilsett til løkblandingen. Rør godt rundt og tilsett tunfisk og pepper. Tilsett rømmen til slutt og ta stekepannen av platen. Rør rundt. Hell av pastaen og tilsett den oppi stekepannen eller omvendt, alt ettersom hvor stor gryte/stekepanne du har. Bland godt.
 

mandag 22. mars 2010

Sandra Lee Strikes Again!

Jeg har skrevet om Sandra Lee tidligere. Hun er grusom. Her er en av hennes nye, deilige retter. Enjoy!

 

(Advarsel: Ikke se dette før eller etter måltider.)

søndag 21. mars 2010

Skyr - takk!

For noen måneder siden skrev jeg et langt innlegg om hvor synd det er at det nye produktet Skyr fra Q-meieriene inneholder kunstige søtningsmidler. Jeg sendte mail til firmaet og fikk et svar som indirekte avviste mitt forslag om å lage Skyr uten aspartam. Men etter at mange interesserte seg for emnet, og la press på produsenten måtte de bøye seg etter forbrukerne.

Kavli/Q-meieriene lovet at de skulle lage en naturell variant av Skyr uten kunstig søtning. Og gjett hva! Det har de! Hurra for Q-meieriene og Skyr som hører på kundene sine!

Bilde: http://www.qskyr.no/

Pastagrateng med aubergin

Søndag. Det snør selv om det snart er vår. Været er en viktig faktor når jeg skal finne på noe å lage til middag. Det er ikke uten grunn at vi vil ha gryteretter og ovnsbakt kosemat med mye fett og karbohydrater når vinteren står på som verst. Nå titter både sol og blomster så vidt frem, men vinteren er ikke over. Fortsatt er det godt å trøste seg med en herlig, varm gryterett.

På søndager er det ofte vanskelig å finne på noe å lage, hvis man ikke allerede har planlagt middagen og gjort innkjøp i forveien. I byen er det ofte innvandrerbutikker som er åpne på søndager (i tillegg til en og annen Bunnpris med kø gjennom hele butikken, og 7-eleven som kun selger nødproviant og frossenpizza til astronomiske priser). Så hvorfor ikke unne seg en herlig, vegetarisk grateng hvor du finner alt du trenger på en av byens mange søndagsåpne grønnsakssjapper?

Jeg foreslår pastagrateng med aubergin. Jeg snublet over denne oppskriften og tenkte at den må være god. Bildene var lekre og kommentarene like så. Her ser dere bilde av resulatet mitt. Oppskriften er fra bloggen Coconut and Lime.

Oppskriftslisten står på engelsk med engelske målenheter. Jeg pleier ikke å bry meg om nøyaktige mål i middagsretter, så her følger min omforming, til to-tre personer.

1 aubergin
1 boks (400 g) hakkede tomater
2 hvitløksfedd, finhakket
1 rødløk
1 ts tørket oregano
1 ss hakket frisk basilikum
1 ss olivenolje
 salt og nykvernet, sort pepper

 200-300 g kort pasta, jeg brukte penne
 1 klump fersk mozzarella (125 g)
  revet parmesan etter smak






 Så følger du bare trinnene i oppskriften.

Pastagratengen ble veldig god! Beklager dårlig bilde, men det er litt vanskelig med dagslyls ved middagstider. Jeg vil absolutt anbefale denne oppskriften! Auberginen er kremet og mozarellaen og det øverste laget ble crispy og godt. Og ikke så altfor usunt.

Lykke til!

søndag 14. mars 2010

Una Bella Spaghettata





Mamutsalg betyr kokebøker. Bøker som jeg kanskje ikke ville kjøpt ellers men som stråler mot meg i all sin tilbudsglans. Nå er jeg over gjennomsnittet interessert i både kokebøker, pasta og italiensk mat, så jeg kunne ikke dy meg. Boken tar utgangspunkt i Napoli, en by som er en av de mest interessante jeg har besøkt. Den er både grusom og fantastisk, vakker og stygg, elegant og vulgær. Jeg tror ikke det finnes noe lignende.




Boken inneholder mange små kapitler som tilhører hver sin person eller familie. Her får vi møte rike comtesser, fashion designers, og vanlige, italienske mammaer som deler sine oppskrifter. Mye sjømat, mye aubergin. En kjempefin bok!

søndag 7. februar 2010

Matrelaterte nettsider



Her er noen sider jeg liker å kikke innom for inspirasjon!

Cooking Light - en nyoppdaget side som ser helt fantastisk ut! Jeg bare må prøve denne oppskriften, den ser nydelig ut, både med og uten fisk, og mine evinnelige aubergineksperimenter får nok utløp i denne retten en gang. Takk til @sthanne på Twitter for anbefaling!

Coconut and Lime har masse fine originale oppskrifter, og gode kommentarer.

Krembolle er en kjempefin norsk matblogg, og det samme kan man si om Vaffelhjerte. Kjempefine bilder, godt skrevet og delikate oppskrifter. Anbefales.

Ellers må jeg bare nevne Hobbykokken og Ordentligmat, de er kanskje nevnt tidligere, men dette er flotte blogger som gjør masse for det norske matbloggfellesskapet. Kudos!

Enjoy!

Bloggbursdag!

I dag fyller bloggen min to år! I begynnelsen hadde jeg tenkt til at den skulle være mest om arkitektur og litteratur, men sakte men sikkert har den utviklet seg til å bli mest matblogg. Jeg husker jeg savnet norske matblogger da jeg startet, og jeg hadde ikke helt funnet frem i mylderet av de amerikanske matbloggene. Nå har det kommet en rekke fantastiske norske matblogger som overgår min egen i både fotografi, produktivitet og kvalitet. Men jeg håper at det fortsatt er noe interessant å finne her, og jeg får ganske mange treff på ulike oppskrifter. Jeg håper at folk lager oppskriftene mine, og dere må gjerne kommentere og spørre.

Som de fleste har fått med seg er jeg veldig glad i Nigella Lawsons oppskrifter. Jeg eier nå et utall kokebøker, og jeg må si at jeg liker best kokebøker skrevet av "ekte mennesker", altså helst ikke spektrumkokebøkene som er så masseprodusert at de har de samme oppskriftene om og om igjen i ulike bøker. Nest etter det liker jeg kokebøker som er skrevet av matskribenter, og ikke av kokker. Matskribenter er ekte mennesker uten kokkeutdannelse som gjerne forklarer mer detaljert hva man skal gjøre, og ikke tar for gitt at man kan alle de vanskelige teknikkene, eller at en vanlig hjemmekokk skal klare innviklede oppskrifter med lang "prep"-tid, altså masse forberedelser og unge slavelærlinger som skreller 40 kg med poteter for dem. Matskribenter har dessuten høyere terskel for å bruke ingredienser som er veldig vanskelig å få tak i. Eksotisk fisk, dyre oster osv. Oppskriftene blir dermed mer tilgjengelige.

Jeg liker Andreas Viestad, Yngve Ekern, Nigella Lawson og Anna del Conte, nettopp fordi de ikke er kokker, og dermed taler de mer til meg, som heller ikke er kokk. Ikke det at det er noe i veien med Jamie Oliver eller Gordon Ramsay eller Eivind Hellstrøm eller Tina Nordström, men jeg bruker bare ikke kokebøkene deres i like stor grad. Nigellas oppskrifter funker så og si nesten alltid, og bibelen er Nigella Bites, eller Nigellas Fristelser, der alle oppskriftene overgår enhver forventning.

Og her kommer matbloggeren inn. For matbloggeren er som en matskribent bare enda mer tilgjengelig. Man kan stille spørsmål i kommentarfeltet eller maile hvis noe skulle gå galt, eller være ekstra godt. Man kan være sikker på at matbloggeren har laget all maten selv (og ikke bare slengt med noen oppskrifter for moro skyld). Forresten bør man se etter matblogger hvor man er helt sikker på at bildene er tatt av bloggeren, og ikke bare funnet på google images. De som gjør det (og ikke innrømmer det) bryter både bloggkodeks og nettikette. Dessuten bør oppskrifter akkrediteres til kilden, hvis de ikke er originale. Jeg leste en sak om copyright på oppskrifter, og hovedpoenget var at selve ingredienselisten ikke kan copyrightes, men all kreativ tekst er åndsverk. Copy - paste er en uting.

Så her er mitt lille manifest for i dag.

Kommenter om det er noe dere har lyst til å lese mer om!

fredag 15. januar 2010

Sushi Huset - Adamstuen

Sushisjappene popper opp som paddehatter rundt om i byen, og jeg fortsetter mitt evige arbeid i å teste dem ut. Som dere kanskje har sett har jeg unngått de dyre, fancy sushistedene som Nodee og Alex Sushi. Det er to grunner til dette: 1) Jeg er student. Jeg har ikke råd til å punge ut 900 kr for fancy dyr  sushi. Jeg vil heller spise 9 ganger på Bamboo, eller teste ni nye steder, 2) Alle vet om disse stedene. De står på alle avisers lister og det er åpenbart at det må være forholdsvis høy standard siden de faktisk topper alle disse listene.

Tilbake til Sushi Huset. Det viste seg at dette er en ny filial av en allerede popluær kjenning, nemlig Sushi Huset på Carl Berners plass. Der har jeg ikke vært, men hvis det er like bra som på Adamstuen så kan Carl Berners beboere glede seg.




Sted: Sushi Huset (må kjempe med meg selv for å ikke samskrive dette navnet) ligger rett ved siden av Adamstuen trikkestopp. Det er relativt nyåpnet, tidligere har det vært innvandrerbutikk og Zenzi her.  Det står "lunsjbar" på vinduet i store bokstaver, og det er vel den følelsen man hovedsaklig får av lokalet. Bord oppunder vinduet med høye barkrakker. Ganske trangt, men koselig. Da jeg var der var det en stor gjeng som hadde satt sammen et par bord og fått et hyggelig langbord. (Disse menneskene, viste det seg, jobber i Mattilsynet, som ligger rett over gaten. Det at de spiste her gjør stedet enda mer attraktivt for min del!).



Meny: Sushi Huset har en omfattende meny, med ulike sammensetninger. De ferdigkombinerte menyene heter "Fast meny" ,  og man kan velge mellom større og mindre porsjoner. I tillegg har de noen innteressante varianter som sashimisalat, handroll maki og husets spesielle. Disse ser veldig interessante ut og jeg får lyst til å komme tilbake og prøve meg frem.

Pris: Dette er et typsik billig sushisted. "Fast meny 1" som er 4 nigri og 4 sushi koster 69,- som take away. Ellers er alt annet også billig priset, men ikke så billig at jeg ikke stoler på stedet. Det dyreste på menyen er en kombinasjon av sashimi, nigri og maki til 210,- kr. Det får man 18 forskjellige biter for. Bra pris!




Mat: Jeg merker at jeg blir sulten av å skrive denne anmeldelsen. Klokken er 11.11 og jeg er klar for en dose tempura maki. Jeg bestilte misosuppe (29 kr) som kom med kamskjell (en sjeldenhet!). Den var god og varm og fyllende. I tillegg hadde jeg "Fast meny 1". All fisken var fersk og god, alle sushibitene smakte som de skulle. Det eneste jeg har å utsette er at bitene var litt for kalde, både risen og fisken. Og jeg liker soyasaus av et annet merke litt bedre. Men dette var en veldig god suhsiopplevelse og jeg har lyst til å komme tilbake!



Konklusjon: Hvis Mattilsynet spiser her må det jo være bra!

Sushi Huset
Ullevålsveien 82
22 96 00 96
Man-fre: 11-21
Lør-søn: 13-21
www.sushihuset.no

For mer sushianmeldelser og et kult sushikart se sushiordeath.com

tirsdag 12. januar 2010

Matvalg - Januar




På den finfine bloggen ordentligmat.no leste jeg om dette spennende prosjektet. Alle som skriver om mat utfordres månedlig til å ta opp et definert tema om matvalgene vi gjør. Denne måneden handler det om kasting av mat. Hvordan kan vi redusere mengden mat som kastes? Du kan lese mer om bakgrunnen for prosjektet på ordentligmat.no Jeg tenkte jeg skulle bidra med mine tanker om temaet.

Først av alt vil jeg bare si at jeg ikke er så flink som jeg skulle ønske til å la være å kaste mat. Dette handler ikke om manglende kunnskaper, men om manglende konsentrasjon. Derfor følte jeg meg litt truffet da jeg så dette prosjektet, og tenkte jeg kunne bevisstgjøre meg selv mer i hverdagen, og med det også kanskje hjelpe andre.

Det første spørsmålet jeg stiller meg selv er: Hvofor kaster jeg mat? Svaret er todelt. Den maten jeg oftest kaster er restemat som blir liggende i kjøleskapet, og mat som har blitt ødelagt av å ligge for lenge uten å bli brukt (og som dermed blir grobunn for alskens interessante muggarter og den slags). I dette innlegget skal jeg ta for meg restematproblematikken. Jeg har ikke funnet noen god løsning på muggen kremost bakerst i kjøleskapet ennå.

Jeg har heldigvis lest en god del artikler om matkasting, og vet at det er uhensiktsmessig å kaste for eksempel egg som har gått ut på dato. Egg holder seg i flere måneder etter datomerkingen er gått ut. Jeg vil allikevel ikke bruke utgåtte egg til retter der de skal spises rå (selv om dette sikkert også er trygt). Disse eggene er ypperlige i kakedeiger og pannekakerører og andre situasjoner hvor de ikke behøver å være så ferske som overhode mulig.

Men tilbake til mine egne kastevaner (som forhåpentligvis noen kjenner seg igjen i). Hvorfor kaster jeg restemat? Jo, fordi jeg av og til lager for mye mat til middag. Så pakker jeg den pent ned i tupperwarebokser eller dekker pent med plastfolie (selvsagt etter at restene har blitt avkjølt). Og jeg tenker - dette kan jeg spise til lunsj i morgen! (Kjæresten min er nemlig svært svært skeptisk til rester fra gårsdagsens middag, så ansvaret for å spise opp faller som regel på meg). Som oftest er jeg flink til å spise opp disse restene til lunsj neste dag. Lasagne og noen gryteretter smaker ofte bedre dagen derpå (når smakene har fått satt seg), leg lager stekte risottoballer av risottorestene, eller slenger restene i ovnen og spiser dem med en brødskive til.

Så er det de restene som ikke blir spist. Fordi jeg ikke var hjemme til lunsj den dagen. Eller fordi jeg ikke hadde lyst på den slappe woken. Eller tusen andre grunner. Så hva kan man gjøre? Jeg har et tips som er like genialt som det er enkelt: Mål og vei opp middagsmaten.

Når jeg veier opp 100 gram tørr pasta per person er det nesten aldri rester. Når jeg tar det på øyemål kan jeg banne på at det blir noe igjen. Man må rett og slett eksperimentere og måle og lese seg frem til hvor mye man egentlig spiser, og om dette er rester som kommer til å dø en sakte død i kjøleskapet eller om de kommer til å bli omgjort til den mest misunnelsesverdige lunsjen i kantinen. Dette er mitt beste tips, og jeg skal prøve å holde meg til det selv, så godt jeg overhode klarer.

Og forresten: Neste gang du lager noe som bare krever eggeplommer - lag marengs/makroner/pavlova eller noe annet godt med eggehvitene. Neste gang du har eggeplommer til overs - sleng en ekstra inn i paideigen, lag spahgetti carbonara, creme brulee, eller rør dem sammen med noen hele egg og lag eggerøre eller omelett.

Hvis dere har noen tips eller egne tanker - bruk kommentarfeltet eller lag egne blogginnlegg! Dette er viktige temaer som berører alle - man kan tro på menneskeskapte klimaforandringer eller ikke - men det forandrer ikke det faktum at søppelbergene og overforbruket vokser for hvert år. Det er godt vi endelig får litt bevissthet rundt dette.