Duftende gryte med sei og safran

Jeg spiser mye fisk til hverdags. I denne gryten har jeg brukt sei, som er en billig og bærekraftig fisk. Jeg syns sei egentlig er en litt kjedelig fisk, men i en himmelsk aromatisk saus med masse grønnsaker og en skvett fløte, kommer den virkelig til sin rett. Duftbasen heller mot det asiatiske, med ingefær, chili og hvitløk, mens sitronskallet og fløten dytter gryten i en mer fransk retning. Dette er lett, friskt og sunt. Mat til å bli glad av. Og den solgule fargen fra safranen med det grønne spinatinnslaget påkaller sommerfølelsen. Ikke bli skremt av alle ingrediensene, bare bruk det du har i kjøleskapet. Men ikke hopp over ingefæren og sitronen. Jeg har oppgitt ganske nøyaktige mål, men bare bruk så mye du selv ønsker av hver ingrediens.

Duftende gryte med sei og safran
3-4 porsjoner

1 ss nøytral olje
2-3 vårløk
1 sjalottløk
1 gulrot 
1/2 paprika
1 rød chili
2 cm ingefær, revet
2 fedd hvitløk, presset
1 potet
1 kryddermål safran
1/2 sitron - skall og saft
300 g sei i blokk eller seifilet
500 ml grønnsaksbuljong
100 ml kremfløte  
100 g spinat
salt og pepper
   

Finhakk alle ingrediensene i små biter til og med hvitløken. Skjær poteten i litt større terninger. Surr dem i stekepannen i et minutt. Tilsett så buljong og kok på lav varme i 10 minutter. Tilsett sei i biter og la fisken trekke til den blir gjennomvarm. Ha i resten av ingrediensene, og smak til med sitronsaft og salt og pepper. Ha i spinaten til slutt og rør om.

Linguine carbonara med laks og spinat

På "Spilled Milk", en podcast jeg liker godt, hadde de en gang en episode som het "Spouseless eating", altså hva man spiser når man er alene uten kjæresten. Hva spiser jeg når kjæresten min ikke er hjemme? Vel, det er forskjellige skoler når det kommer til dette temaet. Nigella mener at når man er alene kan man lage noe ekstravagant til seg selv, noe dyrt eller noe som man elsker men som kjæresten ikke kan fordra lukten av, for eksempel. Dette skjer aldri hos meg, men jeg liker ideen.

 Andre tenker at da kan man virkelig eksperimentere seg frem til smaker og retter som man ikke ville turt å servere - tenk om de ender opp som katastrofer som man må hive i søpla? Hvis man er alene hjemme når man eksperimenterer så går det hvert fall bare utover en selv, og for en matnerd og matblogger er det et mindre nederlag å spise brødskiver til middag selv, enn å i tillegg måtte servere det til noen andre. Og til slutt - sannheten: Jeg personlig spiser som regel noe som er lett og raskt å lage, og som kan lages bare til en person. Gryteretter og stuinger kan være greie å ta med seg på jobb neste dag hvis man har rester, men jeg syns det er enklest å lage noe lite og kjapt.

Her er mitt bidrag til en enkel og velsmakende rett til én person, som er god nok til å servere til mange hvis man føler for det. Ikke noen brødskiver i dag.

Hva spiser du når kjæresten din er borte?

Linguine carbonara med laks og spinat

Til 1 person

100 g linguine (eller spaghetti)

1 egg

3 ss fløte

masse sort, nykvernet pepper

1/2 pakke babyspinat, godt vasket!

100 g røkelaks i små terninger

1 vårløk, finhakket

Kok linguine etter anvisningen på pakken, husk masse salt i vannet. Visp egg og fløte og ha i masse sort pepper. Hell av linguinen når koketiden er over og ha den tilbake oppi gryten. Skru av varmen på platen og sett gryten på ettervarmen. Ha i egg- og fløteblandingen og rør godt til pastaen er dekket med sausen og, sausen har fått litt varme og blitt litt tykkere. Rør i vårløk, røkelaks og babyspinat. Ha over på en pen tallerken og server!

Västerbottenpai med vårlig salat

Hei og velkommen til Evas pai- og risottoblogg. Det kan i hvertfall føles sånn for tiden. Solen går senere ned, og jeg kan endelig begynne å dokumentere de gode hverdagsoppskriftene i et brukbart naturlig lys. Västerbottenpai har jeg lenge hatt lyst til å lage. Den føles skammelig på en måte, nesten feil å spise en pai som kun inneholder egg, ost og fløte. Jeg kunne rett og slett ikke la være å putte oppi litt vårfrisk, lysegrønn vårløk, både for å skjære gjennom den milde ostesmaken, men også for å lette samvittigheten for ostemengden. Akkurat som om det kom til å hjelpe.

Jeg har imidlertid kompensert med en fresh salat, som er litt mer spenstig en salatblad-tomat-kombinasjonen jeg vanligvis går for av ren og skjær latskap. Tynne skiver reddik, pære og squash gjør at perletomatene ikke blir like ensomme i mylderet av ruccola og hjertesalat. Og det smaker friskt også. Oljene og eddikene fra Oliviers og co. har blitt faste innslag i salatene her i heimen, og jeg vil anbefale dem på det varmeste for å piffe opp grønne blader for folk som ikke er så opptatt av salat. De gjør susen. Salaten er også god til lunsj, kanskje med litt fetaost i for mer bitt.

Paibunnen lager jeg slik jeg alltid gjør til den lille formen, så her kommer den ferdi kopiert fra en annen oppskrift. Dere er herved spart fra å surfe mellom to oppskrifter for å få med dere hvordan den lages.

Västerbottenost er en tradisjonell svensk ost, som har en fast, litt kornete tekstur. Den er veldig smakssterk, men lett å like. Smaken er definitivt umamirik. Paien er en vanlig svensk rett, men jeg fant ikke god informasjon om hvordan Västerbottenpaien ble en greie. Den serveres i Sverige i blant med løyrom eller lodderogn. Det er sikkert kjempegodt, men da ville jeg kanskje kuttet ut vårløken likevel. Hvis dere har smakt det så si gjerne ifra!

Västerbottenpai med vårlig salat

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann


Paifyll:

3 egg
2 dl matfløte
3 ss rømme
2-3 vårløk i biter
150 g Västerbottenost , revet 
 
Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i minst 30 min. Sett ovnen på 200 grader.

Klem eller kjevle ut deigen i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen. Ikke skru av ovnen!

Fyllet:

Visp egg og matfløte og rømme med en gaffel og smak til med salt og pepper. Legg vårløkbitene jevnt på den forstekte bunnen. Ha den revne osten i eggestanden. Hell over eggestanden og dryss over revet gruyèrmed osten og fordel eventuell ujevn ost med en gaffel. Husk at paiformen er veldig varm!

Stek i 20 minutter, eller til paien er gyllen på toppen og ikke lenger flytende. 


Vårlig salat 

1/2 pakke ruccolasalt
1 hjertesalat
1/2 pære
4 reddiker
1/3 squash
plommetomater
3 ss frisk extra virigin olivenolje
1 ss oreganoeddik fra Oliviers & co. eller hvitvinseddik

Vask salatene, helst i en salatslynge. Bland i en stor bolle. Bruk gjerne en mandolin for å skjære syltynne skiver av squash, pære og reddik. Del tomatene i to. Ha alt i sammen med salaten. Drypp over olivenoljen og eddiken og bland godt før servering. Husk å ha på dressingen rett før dere skal spise.

Osteelskerens risotto med tre typer løk

Jeg er tydeligvis på risottokjøret for her kommer det en oppskrift til. Har vært på min første harrytur til Sverige, og siden jeg ikke spiser kjøtt så ble ost mitt store må. Så nå har jeg leiligheten full av cheddar, Präst-ost, Västerbottenost, brie og parmesan. Hva skal man gjøre med så mye ost? Jo! Man lager risotto med tre oster og tre typer løk. Her er både cheddar, gruyere og parmesan, og mengdeanvisningene er omtrentelige for å vise mengdeforholdet.

Risottoen smaker som en luftig ostete sky. Høres det rart ut? Men den gjør altså det. Smeltende mild og rund, med litt interessant piff fra sennepen og de ulike løktypene. Konsistensen er myk med et lite bitt fra risen, som igjen spiller hovedrollen. Denne risottoen er den ultimate "comfort food". Har jeg allerede sagt det om noe annet her på bloggen? Vel, det er min favorittype mat om høsten og om vinteren. Nå som mars er på vei kommer det snart mindre karbohydrattunge oppskrifter. Tror jeg.



Osteelskerens risotto med tre typer løk
Til to personer

250 g risottoris
1 ss olje
1 ss smør
1 ts Dijonsennep
2 sjalottløk
2 vårløk
80 g cheddar
50 g gruyere
20 g parmesan
3 ss finhakket gressløk
1 l grønnsaksbuljong


Varm opp olje og smør på middels varme i en stor gryte med tykk bunn. Finhakk sjalottløken, og skjær vårløken i litt større biter. Ha løken gryten og la den frese i et minutt. Tilsett så vårløken. La den surre sammen med sjalottløken en liten stund. Sett opp varmen og ha risen og sennepen oppi gryten. La risen frese i et minutt, rør godt og pass på at det ikke brenner seg. Ha så i to øser med den varme buljongen og rør godt til all væsken er absorbert. Ha i en og en øse med buljong og rør godt med en sleiv ned i bunnen hele tiden. Ha i stadig mer buljong når væsken er absorbert. Etter et kvarters tid kan du begynne å smake på risen (pass på, det er varmt!) om den begynner å få en ønsket konsistens, som er myk men med litt tyggemotstand, altså al dente. Dette vil sannsynligvis ta fem-ti minutter til. Ta risen av varmen når den har nådd ønsket konsistens. Ha i cheddar, gruyere, parmesan og gressløk. Rør kraftig i risottoen så alt blander seg godt.

Server med en frisk salat med en syrlig vinaigrette og noen gode cherrytomater.

Risotto med flaskegresskar

Jeg må bare dele denne oppskriften med dere! Og skrive den ned for evigheten. Det er lenge siden jeg har laget en så god risotto, og som jeg atpåtill har funnet på selv! Nigellas risottoer pleier å være en hit hjemme hos meg, men med denne fabelaktige flaskegresskarrisottoen føler jeg at jeg har innersvingen på kokebokdronningen.

La meg starte med å beskrive duften - aromatisk rosmarin som minner meg om pinjeskog i Italia. Smørstekt vårløk - en følelse av å gå forbi et fortausrestaurant og få lyst til å gå inn og smake på det som lukter så godt. Den hjemmekoselige duften av bakt flaskegresskar. Fargen er gyllen som høsten, og selv om det er vinter begynner jeg å drømme om lysere tider. Dessverre ble ikke fargen like flott på fotografiet, og mangelen på naturlig dagslys er så åpenlys når det gjelder fotograferingen denne typen retter. Den kunne trengt litt blåfarger for å duse ut det gule, men på tallerkenen i levende lys så det flott ut. Og så smaken. Min første innskytelse var at det smakte som på restaurant. Den ubestemmelige kvaliteten som gjør at man tenker at kokker har noen hemmeligheter i ermet som vi vanlige dødlige hjemmekokker ikke kjenner til. Vel, jeg tror hemmeligheten er store mengder med smør. Og salt.

 Alle smakene passer så godt sammen i denne risottoen, den kremete mascarponen, den skarpe rosmarinen, og det milde og søtlige flaskegresskaret. Samtidig får risen spille nøkkelrollen som den alltid har vært tiltenkt når det gjelder risotto. Kremete, med tyggemotstand og herlig full av karbohydrater. Britene kaller det "comfort food", og jeg er definitivt "comforted". Jeg liker ikke risottoer som er overlesset med smakskomponenter som helt overdøver den aromatiske smaken av risen. Dette skjer ikke her. Det er rett og slett en veldig harmonisk risotto, og derfor deler jeg den med dere selv om jeg ikke har stylet bildet, selv om jeg ikke kan photoshop og selv om det ikke er det lekreste fotografiet i universet. Men må det være det for at maten skal smake godt?

Risotto med flaskegresskar

300 g ris (arborio/vialone nano/carnaroli)
2 ss nøytral olje
1 ss smør
3 tykke vårløk
1 ts sennep (Dijon eller engelsk sennepspulver)
1 liter varm grønnsaksbuljong (jeg bruker to terninger og vann fra vannkoker)
2 ss mascarpone (kan erstattes med kremfløte)
800 g flaskegresskar
1 ts rosmarin
salt og pepper
parmesan

Begynn med flaskegresskaret. Sett ovnen på 200 grader. Ta frem et stekebrett og dekk med bakepapir. Skjær det i to, for å skille "flaskehalsen" fra resten. Skær så den runde biten i to og ta ut frøene med en skje. Skrell og skær i små biter, på størrelse med små spilleterninger (ca 1 cm). Skrell resten av gresskaret og skjær i like store biter. Jeg syns dette er den enkleste måten å håndtere flaskegresskar på. Ha gresskarbitene i en stor bolle og ha i 1 ss av oljen, rosmarin og salt og pepper. Bland godt og spre ut over bakeplaten, med litt mellomrom, slik at de blir bakt, ikke dampet. Stek i ovnen i 30-40 minutter til gresskarbitene er helt møre. Ta ut og legg til siden.

Så til risottoen.Varm opp olje og smør på middels varme i en stor gryte med tykk bunn. Finhakk vårløken og ta med litt av de grønne bladene som ser friske ut. Ha vårløken i gryten og la den frese i et minutt. Sett opp varmen og ha i risen og sennepen. La risen frese i et minutt, rør godt og pass på at det ikke brenner seg. Ha så i to øser med den varme buljongen og rør godt til all væsken er absorbert. Ha i en og en øse med buljong og rør godt hele tiden. Ha i mer buljong når væsken er absorbert. Etter et kvarters tid kan du begynne å smake på risen om den begynner å få en ønsket konsistens, som er myk men med litt motstand, altså al dente. Dette vil sannsynligvis ta fem-ti minutter til. Ta risen av varmen når den har nådd riktig konsistens. Ha i mascarpone, de bakte gresskarbitene, et generøst dryss parmesan og en liten klikk smør. Rør kraftig i risottoen så alt blander seg godt.

Servér med et generøst dryss med ferskrevet parmesan.

Sunn granola

De fleste av oss har vel et nyttårsforsett eller to. Mange forsetter handler om kosthold, særlig etter den tunge julematen og de store alkoholmengdene er det mange som har behov for en sunnere januar. Noen har forsett om å begynne å spise frokost hver dag, mens andre har lyst til å ta av noen kilo. Andre kan ønske å spise mer hjemmelaget mat, og distansere seg fra halv- og helfabrikata. Frokostblanding og müsli er vel to av områdene hvor halv- og helfabrikata fortsatt er rådende. Cornflakes, crüsli og Go' Dag müsli kan kanskje virke som et bedre valg enn brødskive med syltetøy, men hvorfor ikke lage frokostblandingen sin selv? Denne oppskriften oppfyller krav til sunnhet. Med fullkorn og nøtter er den spekket med sunne oljer og fiber. Den er søtet med bare et par spiseskjeer honning, og inneholder et minimum av olje. I tillegg smaker den kjempegodt. Prøv den med rismelk eller yoghurt naturell.

 

Sunn granola

200 g firkorn
50 g solsikkekjerner
100 g blandede nøtter*. Jeg har mandler, hasselnøtter, paranøtter og valnøtter.
2 ts kanel
50 g rosiner
2 ss honning
1 dl varmt vann
1 ss solsikkeolje


Varm ovnen til 180 grader. Bland nøtter, solsikkekjerner og firkorn og kanel. Vent med rosinene. Rør honningen ut i det varme vannet, gjerne rett fra vannkokeren og ha i solsikkeoljen. Bland honningvannet i frokostblandingen og rør godt så alt blir dekket. Hell over på en bakeplate dekket med bakepapir. Spre granolaen godt utover platen og stek i 30 minutter. Rør litt rundt med en tresleiv cirka halvveis i steketiden. La blandingen avkjøles på platen, og tilsett rosinene. Ha i en lufttett beholder.

* Du kan selvsagt variere nøttene og frøene du vil ha i. Linfrø, gresskarkjerner, sesamfrø og pekannøtter er gode også!

Fusilli alla Domenica

Det er mange som liker å spise et større måltid på søndag ettermiddag. Som er smarte og kjøper inn det de trenger på lørdagen. Som er flinke til å planlegge. Det er ikke jeg. Søndag er for meg den ultimate kjøkkenskap-middag-dagen. Jeg titter i skap og kjøleskap for å se hva jeg kan fiske frem og lage noe godt av. Og denne gangen var jeg skikkelig heldig. Vi hadde tunfisk på boks, en åpnet kartong med tomatpassata i kjøleskapet, en 1/4 boks med matfløte og fusili. Men jeg øynet en stor mulighet, og jeg kan love at det blir godt! Jeg kunne like gjerne kalt dette "spisskammerspasta", men det har liksom ikke den samme fristende italienske klangen...

 Generelt sett kan jeg med en gang innrømme at jeg har syndet mot italienernes strenge pastaregler, selv om jeg har valgt å gi retten et italiensk navn. Italienerne vil nemlig aldri putte ost i en rett med fisk. Men det bryr jeg meg ikke om, regler er til for å brytes, og ost er godt på alt! Vel, nesten.. Domenica er altså søndag på italiensk. Fusilli er smart å velge fordi den gode sausen setter seg mellom rillene i skruene. Tomatsausen er superkremete og nydelig alene, hvis du ikke spiser kjøtt eller ikke liker tunfisk.

Fusilli alla Domenica
til to personer

200 g fusilli
1 ss olje
1 liten rødløk
1 dl tomatpassata (jevn tomatsaus på boks/kartong)
1/2 dl matfløte
1 boks (185 g) tunfisk
1 ss smør
salt og pepper
parmesan til å drysse over

Kok opp vann i en stor gryte. Finhakk løken og fres den på middels varme i en stor stekepanne i 5 minutter eller til den blir myk og blank. Ha i tomatpassataen og skyll gjerne ut boksen med litt vann (hvis du brukte siste rest av innholdet). La koke på svak varme til sausen har kokt godt inn, og er blitt ganske tyktflytende og konsentrert. Ha i fløten og rør til alt er godt blandet. La den putre på svak varme i noen minutter til. Ha i tunfisken og ta av varmen. Bland godt. Kok pasta etter anvisningen på pakken. Rett før du skal helle av vannet setter til side et krus med pastakokevann. Bland pastaen inn i sausen i stekepannen. Bland godt til alle pastaskruene er godt dekket av saus. Spe på med pastakokevann hvis blandingen er litt tørr. Du trenger sikkert ikke mer enn 1/2 dl. Servér med et godt dryss med nyrevet parmesan.

Lun gresskarlasagne med spinat

Nå er gresskarsesongen over oss! I dag er det faktisk Halloween, og gresskar selges i fleng i norske matbutikker. Gresskar er veldig godt å spise, ikke bare skjære lykter ut av. Dessverre er ikke de kjempestore gresskarene så velegnet til matlaging, selv om kjøttet sikkert kan kjøres sammen med løk til en suppe i blenderen. For et par år siden kjøpte jeg et av de minste gresskaret jeg fant på Rema. Det veide 7 kg, og jeg klarte ikke å bære det. Derfor lånte jeg en slik blå handlekurv med hjul og trillet gresskaret opp bakken hjem. Folk så nok litt rart på meg men jeg var veldig fornøyd. For at du skal slippe å trille gresskar i lånte blå handlevogner fra Rema har jeg anbefalt å bruke flaskegresskar i oppskriften. De har en oppsiktsvekkende vakker farge og en søt og god smak.

 

Inspirasjonen til denne oppskriften har ligget merket i favoritter-mappen min i minst fire år. Det var den første oppskriften jeg fant på bloggen The Kitchen Sink, som har kjempefine bilder og søte historier som følger med hver rett. Hun bruker andre typer oster i lasagnen, og har i tillegg i salvie, som sikkert blir kjempegodt. Jeg har et litt ambivalent forhold til krydderurtene som selges i potte i norske butikker, og bestemte meg derfor for å ikke inkludere salvie. Derimot har jeg inkludert blåmuggost og det ble veldig godt. Du kan selvsagt bruke hvilken ost du vil. Cheddar, asiago, taleggio eller Bleu d'Avregne som jeg har brukt. Jeg har også prøvd med både frisk og frossen spinat, og selv om det er veldig feil blant matsnobber å innrømme dette så foretrakk jeg versjonen med frossen spinat. Den smelter liksom mer inn i lasagnen, og bidrar til å fukte platene. Du bruker selvsagt det du selv foretrekker. Men lag denne lasagnen, den fortjener å bli spist i de tusen hjem fordi den er så god!

Lasagne med karamellisert gresskar, spinat og Bleu d'Avregne
til fire personer

1 flaskegresskar
3 ss olivenolje
500 g frossen spinat (eller 1 kg frisk)
1 pakke lasagneplater, du kommer sikkert ikke til å bruke alle platene men greit å ha noen i bakhånd

40 g smør
40 g hvetemel
750 g melk
150 g bleu d'Avregne eller annen blåmuggost (eller annen ost)
50 g cheddar eller parmesan
salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader på varmluft (230 uten varmluft). Skrell gresskaret og skjær det opp i små kuber. Se her for tips. Legg i en stor bolle og ha i olivenolje og 1 ss havsalt. Bland godt og ha gresskarkubene på en bakeplate dekket med bakepapir. Bak i ovnen i 30 minutter, eller til gresskarkubene har blitt brune og karamelliserte i kantene og silkemyke. Prøv med gaffel.

 Mens gresskaret står i ovnen kan du tine spinaten i en gryte eller stekepanne. Hvis du har frisk spinat kan du skylle den godt og så forvelle den i vannet som er igjen på bladene. Sett til side.

Lag bechamel. Ha smør og hvetemel i en gryte, varm opp og la det steke sammen i ca 5 minutter, mens du rører iherdig og passer på at det ikke brenner seg. Vi skal bare koke bort den melne smaken. Varm melken i mikrobølgeovnen eller i en annen kjele, men ikke la den koke opp. Ha i under halvparten av melken i smør- og melblandingen (roux på fransk), kok opp under omrøring. Pass på å vispe godt og ikke la det brenne seg. Visp også vekk eventuelle klumper. Ha i resten av melken, la sausen koke opp og skru ned varmen. La den småkoke til den tykner under omrøring, ca 3-5 minutter. Sett til side. For å unngå snerk kan du legge plastfolie på overflaten av sausen (slik at folien liksom blir snerken).

Så kan du begynne med å bygge opp lasagnen. I en passende form heller du en stor skje bechamel i bunnen. Legg på lasagneplater så de fyller ut formen. Ha på spinat og smuldre blåmuggost over. Hell en liten øse bechamel over. Ha på lasagneplater så de fyller formen,  legg på gresskarkubene og hell over bechamel. Fortsett slik med annen hvert lag med spinat + ost og gresskar. Når du ikke har mer spinat og gresskar igjen legger du på siste lag med lasagneplater, heller over resten av bechamelen og drysser godt med cheddar/parmesan (eller en blanding).

Bak i ovnen i 35 minutter eller til osten på toppen er gyllen og lasagnen er boblende. Servér med en god hvitvin som helst ikke er for tørr. Italiensk soave tror jeg passer bra her, men ikke ta mitt ord på det.

Velbekomme!

Involtini di melanzane

Disse auberginerullene gjorde stor suksess her i hjemmet. Skikkelig umamismak fra de brunede auberginene med den salte fetaosten, syltede kapers, søte rosiner og knasende nøtter med frisk mynte for å freshe det hele opp. Denne retten er veldig mettende og mektig, og er en typisk vegetarrett der kjøttetere ikke vil merke at det ikke er kjøtt i den. Det er kanskje litt mye fikling for å lage den, men når du kommer inn i auberginestekerytmen så går det overraskende lett. En veldig koselig matrett å pusle litt med på en regnværsdag. Man kan selvsagt rekruttere hjelpere til selve rullingen hvis man syns det er litt slitsomt.

Jeg tror forresten ikke at dette er en ekte italiensk rett, men konseptet minner om de italienske involtini. Oppskriften er en blanding av to Nigella-oppskrifter, med en god dose egen inspirasjon. Ostene kan varierers for å få ulike uttrykk - med ricotta vil den bli mildere mens fetaen som jeg anbefaler her gjør den litt mer interessant og syrlig. 

Involtini di melanzane

Ruller:
2 store auberginer
1 ts salt
2 ss nøytral olje

Fyll:

50 g tørket bulgur
150 g fetaost
50 g rosiner
2 ss kapers, avrent
2 vårløk i tynne skiver
50 hakkede pistasjenøtter eller pinjekjerner
2 ss frisk mynte, finhakket
30 g revet cheddar (kan sløyfes)

Tomatsaus:

1 boks a 400 g hakkede tomater
1 liten løk, finhakket
2 fedd hvitløk
salt og pepper


1) Skjær auberginene i tynne skiver, ca 0,5 cm tykke. Salt dem forsiktig og legg i et dørslag så de kan renne av seg i ca 30 minutter.

2) Lag bulguren: ha den i en liten gryte med 1 dl vann, kok opp, skru av varmen og la trekke på restvarmen.

3) Lag tomatsausen. Ha finhakket løk og hvitløk i en gryte på middels varme med litt olje og salt, og stek til løken er myk, ca 5 minutter. Ha i de hakkede tomatene og skyll ut ca halve boksen med kaldt vann som du også har i gryten, så du får med all tomatsausen. Kok opp og la den småputre på lav varme uten lokk.

4) Skyll auberginene og tørk dem godt. Pass på at det ikke er salt igjen på dem. Pensle med olje, og legg i en kjempevarm stekepanne eller grillpanne. Stek på høyest mulig varme i et par minutter på hver side, eller til de blir myke og brune. Jeg får plass til ca 3 eller fire aubergineskiver av gangen, litt avhengig av hvor store de er. Legg til side etterhvert som de blir stekt.

5) Når alle auberginskivene er stekt setter du ovnen på 200 grader. Så blander du bulguren med resten av ingrediensene til fyllet med en gaffel. Smak til med salt og pepper hvis du syns det er nødvendig. Fetaosten er veldig salt, så det kan hende du ikke trenger mer.

6) Legg en spiseskje med fyll på enden av hver aubergineskive, og rull sammen til fine ruller. Legg ved siden av hverandre i en liten ildfast form. Hell over tomatsausen til slutt. Du kan ha på ost til gratinering hvis du vil. Jeg har ikke gjort det fordi det er så mye ost i fyllet.

7) Bak i ovnen i ca 30 minutter, eller til alt er gjennomvarmt og rykende hett.

Server gjerne med en frisk salat.

Tips: Du kan steke auberginene og lage fyllet dagen før. Så kan du lage tomatsausen og lage rullene før middag og putte i ovnen. Lett som en plett.

Fish pie, luksusfiskegrateng fra England

En fiskepai som kan likes av store og små, med et kjempegodt potetmoslokk. Herlig skarp cheddar, mot den milde, raffinerte fiskesmaken. Og lett er det også, ikke noen hvit saus, ikke noe posjering av fisk, bare bland og bak. Jeg er så svak for denne typen oppskrifter der alt bare slenges i en form, og den godgjør seg i ovnen. Hvis du er fingerferdig kan du putte potetmosen i en sprøytepose og lage et fint mønster. Jeg er dessverre altfor klønete for slikt pyntearbeid. Men det smaker himmelsk likevel. Fisken ble kjøpt på Vulkan fisk på Mathallen. Halleluja for en fantastisk fiskebutikk!

Foto: F. Shah

Fish Pie

til 4 personer

1 kg poteter
2 dl melk
50 g smør
125 g  revet skarp cheddar
1 purre
1 stor gulrot
200 g laks
200 g torsk
200 g røkt kolje
100 g reker
3 ss creme fraiche eller seterrømme
salt og pepper

Skrell potetene og skjær dem i store kuber. Kok i usaltet vann til de er møre, 15 til 20 minutter. Hell av vannet og ha potetene tilbake i kjelen. La dem dampe litt på ettervarmen. Hell melk og smør ned i kjelen, og bland i litt salt. La det varme seg opp med potetene på ettervarmen. Mos så alt med en potetmoser eller gaffel. Ha i 100 gram av den revne osten, spar 25 gram til å ha på toppen til slutt.

Sett ovnen på 200 grader. Skjær fisken i kuber, og pass på at den ikke inneholder noen bein. Legg i en stor bolle. Skjær purren i to, skyll godt og skjær i tynne halvmåner. Skrell gulroten og skjær i tynne skiver. Ha i bollen sammen med fisken og rekene. Bland i salt og pepper og creme fraiche. Legg i en stor ildfast form. Legg potetmosen over fiskeblandingen som et lokk. Strø over resten av cheddaren. Stek i 20 minutter. Sett så ovnen på grillfunksjonen, sett formen høyt i ovnen og gratinér i 5 minutter.

Servér med kokte selskapserter med et lite dryss mynte.