På den finfine bloggen
ordentligmat.no leste jeg om dette spennende prosjektet.
Alle som skriver om mat utfordres månedlig til å ta opp et definert tema om matvalgene vi gjør. Denne måneden handler det om kasting av mat. Hvordan kan vi redusere mengden mat som kastes? Du kan lese mer om bakgrunnen for prosjektet på
ordentligmat.no Jeg tenkte jeg skulle bidra med mine tanker om temaet.
Først av alt vil jeg bare si at jeg ikke er så flink som jeg skulle ønske til å la være å kaste mat. Dette handler ikke om manglende kunnskaper, men om manglende konsentrasjon. Derfor følte jeg meg litt truffet da jeg så dette prosjektet, og tenkte jeg kunne bevisstgjøre meg selv mer i hverdagen, og med det også kanskje hjelpe andre.
Det første spørsmålet jeg stiller meg selv er: Hvofor kaster jeg mat? Svaret er todelt. Den maten jeg oftest kaster er restemat som blir liggende i kjøleskapet, og mat som har blitt ødelagt av å ligge for lenge uten å bli brukt (og som dermed blir grobunn for alskens interessante muggarter og den slags). I dette innlegget skal jeg ta for meg restematproblematikken. Jeg har ikke funnet noen god løsning på muggen kremost bakerst i kjøleskapet ennå.
Jeg har heldigvis lest en god del artikler om matkasting, og vet at det er uhensiktsmessig å kaste for eksempel egg som har gått ut på dato. Egg holder seg i flere måneder etter datomerkingen er gått ut. Jeg vil allikevel ikke bruke utgåtte egg til retter der de skal spises rå (selv om dette sikkert også er trygt). Disse eggene er ypperlige i kakedeiger og pannekakerører og andre situasjoner hvor de ikke behøver å være så ferske som overhode mulig.
Men tilbake til mine egne kastevaner (som forhåpentligvis noen kjenner seg igjen i). Hvorfor kaster jeg restemat? Jo, fordi jeg av og til lager for mye mat til middag. Så pakker jeg den pent ned i tupperwarebokser eller dekker pent med plastfolie (selvsagt etter at restene har blitt avkjølt). Og jeg tenker - dette kan jeg spise til lunsj i morgen! (Kjæresten min er nemlig svært svært skeptisk til rester fra gårsdagsens middag, så ansvaret for å spise opp faller som regel på meg). Som oftest er jeg flink til å spise opp disse restene til lunsj neste dag. Lasagne og noen gryteretter smaker ofte bedre dagen derpå (når smakene har fått satt seg), leg lager stekte risottoballer av risottorestene, eller slenger restene i ovnen og spiser dem med en brødskive til.
Så er det de restene som ikke blir spist. Fordi jeg ikke var hjemme til lunsj den dagen. Eller fordi jeg ikke hadde lyst på den slappe woken. Eller tusen andre grunner. Så hva kan man gjøre? Jeg har et tips som er like genialt som det er enkelt: Mål og vei opp middagsmaten.
Når jeg veier opp 100 gram tørr pasta per person er det nesten aldri rester. Når jeg tar det på øyemål kan jeg banne på at det blir noe igjen. Man må rett og slett eksperimentere og måle og lese seg frem til hvor mye man egentlig spiser, og om dette er rester som kommer til å dø en sakte død i kjøleskapet eller om de kommer til å bli omgjort til den mest misunnelsesverdige lunsjen i kantinen. Dette er mitt beste tips, og jeg skal prøve å holde meg til det selv, så godt jeg overhode klarer.
Og forresten: Neste gang du lager noe som bare krever eggeplommer - lag marengs/makroner/pavlova eller noe annet godt med eggehvitene. Neste gang du har eggeplommer til overs - sleng en ekstra inn i paideigen, lag spahgetti carbonara, creme brulee, eller rør dem sammen med noen hele egg og lag eggerøre eller omelett.
Hvis dere har noen tips eller egne tanker - bruk kommentarfeltet eller lag egne blogginnlegg! Dette er viktige temaer som berører alle - man kan tro på menneskeskapte klimaforandringer eller ikke - men det forandrer ikke det faktum at søppelbergene og overforbruket vokser for hvert år. Det er godt vi endelig får litt bevissthet rundt dette.
