Økologisk mat

Jeg så nettopp en artikkel i Aftenposten om hvem som spiser økologisk mat, og en enquete om hvilket forhold "fem i butikken" har til økologisk mat. Forskningen viser altså her at de som spiser økologisk mat er mellom 30-39 år, har små barn som skal være så sunne som mulig, leser Morgenbladet og spiser ost fra ostedisken som Mozzarella og Camembert. De fem spurte i butikken har litt ulikt syn på økologisk mat, men det er flere av dem som klager på at det er dyrt. De som spiser det gjør det for sunnhetens skyld.

Stadig vekk ser vi artikler som påstår at økologisk mat ikke er noe sunnere enn "vanlig dyrket mat", fordi den ikke har mer næringsstoffer. Jeg syns denne diskusjonen er veldig interessant. For det førtse syns jeg det er synd at folk klager over at denne maten er dyr. Det viktigste for meg når jeg kjøper økologisk mat er dyrevelferd, og jeg tenker da spesielt på kylling og egg. Jeg spiser selv ikke kylling, men når jeg kjøper egg passer jeg på at de er økologiske så godt det lar seg gjøre. Når det gjelder annet dyrehold har økologiske bønder helt andre krav på seg til bevegelsesareal for dyrene, hormonbruk, antibiotikabruk og så videre. Det er først i årene etter 2. verdenskrig at det industrielle landbruket skjøt fart, så vi aner ikke konsekvensene på lang sikt av å spise animalske produkter som er proppet fulle av hormoner, antibiotika og lignende.

I tillegg syns jeg at det er et tankekors at vi i Norge bruker mer penger på kjæledyrene våre enn noen gang før, samtidig som vi ikke tenker på velferden til dyrene vi spiser. Når en hund blir angrepet av ulv i skogen blir det oppslag i avisen. Tusenvis av dyr blir mishandlet på vei til slakteriet hver dag, dør under transport og lever under grusomme forhold. I Norge gjelder dette i størst grad fjærkre, men også storfe lever under forhold som til tider er hjerteskjærende. Dyrene kan ikke forsvare seg. Vi skylder dem å behandle dem bra. Jeg må virkelig innrømme at jeg ikke syns noe mer synd på hunder som blir tatt av ulv enn på små kalver som blir slaktet. Sorry. Eieren kunne hold hunden i bånd. Kalven blir kjørt livredd til slakteriet av menneskene. Nå kjenner jeg at jeg blir engasjert og oppbrakt, og dette skulle bare bli en kort kommentar. Man bør koste på seg økologisk kjøtt og heller spise det mer sjelden, og eventuelt nyte det mer når man først spiser det. Hvem var det som bestemte at man skulle ha kjøtt til hvert måltid hver dag?

Når det gjelder økologiske grønnsaker har de kanskje ikke så mye mer næringsstoffer, men de har desidert mindre giftstoffer, sprøytemidler og generelt uhumskheter. Økologiske bønder bruker ofte nytteinsekter til å spise opp skadedyrene, og holder på den måten grønnsakene sine friske og fine. Det som er mest synd med økologiske grønnsaker i Norge er at de ikke blir kjøpt så de ligger der skrukkete og stygge i disken. Det blir en ond sirkel. Når det gjelder hvilke økologiske grønnsaker og frukt man virkelig bør investere i er det alle hvor man spiser skallet. Spesielt sitroner og appelsiner hvis man skal bruke skallet. Det er hardt sprøytet, vokset og fullt av ting man ikke vil ha i seg. I blant smaker rett og slett de økologiske grønnsakene mer og bedre.

Hva syns du?

Kjøttfri mandag

Noen tanker om kjøttfri mandag-konseptet...

For noen uker siden hadde Matbloggsentralen kjøttfri mandag som utfordring. Jeg ble selvsagt veldig glad, fordi jeg syns konseptet er veldig bra. Et lite skritt på veien til forståelse og aksept for at ikke all mat må ha kjøtt i seg. En dag for både dyrene og lommeboka, og kanskje også litt sunnhet og glede i hverdagen. Jeg ble derfor litt overrasket over vinnerbidragene, eller kanskje mest av begrunnelsen for hvorfor de vant. Dette kommer jeg straks tilbake til.

For meg bør en god rett til kjøttfri mandag være enkel å lage. Kjapp. Man kommer hjem fra jobb, har kanskje barn som må hentes fra barnehagen eller sultne skolebarn. Kanskje er man helt utkjørt og sulten selv, og da er det ikke så lett å begynne med et innviklet vegetarmåltid med mange ingredienser, spesielle tilbredningsmetoder og lang koke- eller steketid. Kjøttfri mandag for meg, handler om å vise den ikke-vegetariske delen av befolkningen at det er godt og enkelt å spise vegetarmat, at det er sunt og morsomt, ikke et sabla herk når man står foran en lang uke.

Jeg syns bidragene som vant utfordringen ser veldig gode ut, og de herlige vegetarpølsene til Vegetarbloggen ser unektelig fristende ut, men for meg passer ikke denne typen rett inn i "kjøttfri mandag"-konseptet. Heller mer som et prosjekt for helgen, hvor man har tid til å finne alle ingrediensene og kose seg og eksperimentere. Dette er ikke ment som en kritikk av retten eller Vegetarbloggen, men av juryen. For selv jeg som har spist hovedsaklig vegetarisk mat i over ti år syns at det er et tiltak å dra ut å kjøpe liquid smoke (for 1/2 teskje som du kun skal bruke til denne retten) og næringsgjær (hva er det?) for å lage en enkelt rett (som i tillegg må dampes i 40 minutter). Det hadde vært morsomt å prøve en dag, men det er ikke mitt indre bilde av en enkel mandagsmiddag. I tillegg syns jeg at juryens begrunnelse om at rettene vinner fordi de "... er helt vegetariske, selv om de kanskje ikke ser sånn ut", er et underlig argument. Må mat se ut som om den ikke er vegetarisk for å være fristende? Jeg håper virkelig ikke at Norsk Vegetarforening mener dette.

Derfor velger jeg kjøttfri mandag-bidragene som jeg legger ut på Twitter med omhu. Jeg prøver å velge næringsrike, sunne og enkle middager som ikke er stressende å lage, og hvor du kan finne ingrediensene på den lokale nærbutikken. Jeg håper at de kan være til inspirasjon. Ellers er arkivene til Vegetarbloggen stapfulle av mye enklere retter som etter mitt skjønn passer bedre til kjøttfri mandag-konseptet.

Hva syns du?

Amerikanske pannekaker med kulturmelk

Pannekaker til frokost er kanskje ikke det mest vanlige i Norge. Her skal frokosten være mettende, sunn og fornuftig. Som knekkebrød med gulost og paprika, eller havregrøt. Men i helgene er det hyggelig å unne seg noe ekstra godt. Og det hadde seg slik at det var en hel kartong kulturmelk i kjøleskapet. Hva i all verden gjør man med kulturmelk? I USA har de buttermilk, kjernemelk, som er et biprodukt av smørlaging. Det er syrnet og nærmest fettfri melk, som gjør bakverk lett og luftig og saftig. I Norge selges ikke kjernemelk lenger, TINE mener at det er et produkt som er vanskelig å kvalitetssikre. Men tilbake til pannekakene. Jeg har altså prøvd å erstatte kjernemelk med kulturmelk, og hatt et par runder med mer eller mindre vellykkede forsøk til jeg kom frem til denne oppskriften. Det føles så godt å eksperimentere seg frem til noe som jeg kan kalle mitt eget!

 

Amerikanske pannekaker med kulturmelk

 til 2-3 personer

225 g siktet hvetemel

1 ts bakepulver

1/2 ts natron

1 ss sukker

2 egg

2 dl kulturmelk

1 1/2 dl lettmelk

30 g smeltet smør, avkjølt

Mål opp mel, bakepulver, natron og sukker. Bland i en egen bolle. Mål opp kulturmelk og vanlig melk i en mugge. Bland i eggene og visp godt. Bland det våte i det tørre, rør til det nesten er helt blandet sammen og tilsett til slutt smøret.

Stek på takke eller slipp-lett-stekepanne (kanskje med et tynt lag olje børstet på), middels varme til pannekakene er pent gyldne og gjennomstekte. Snu dem når det kommer små bobler på overflaten.

Spis med maple syrup, eller syltetøy, sukker eller blåbær eller hva enn du liker best.

Deilige vafler

Kjæresten min lager de beste vaflene. I de første dagene etter at vi hadde flyttet sammen hadde vi ikke noe bord, så vi spiste vafler i sofaen, med en møkkete gardintrapp som bord. Det var de beste vaflene jeg noensinne har smakt. De første skrittene inn i voksenverden, uavhengig, med eget vaffeljern. Her er et bilde:




 Dette er Ulriks oldermors jern, helt uten firmalogo eller varmeinnstillinger. Det er preget av å ha blitt godt brukt gjennom mange år. Nå er det vårt, og vi har hatt mye glede av dette vaffeljernet. Det lager små, runde vafler med fem hjerter. Helt klassisk med andre ord.
 
I går prøvde vi oss på Christopher Sjuves oppskrift med kulturmelk, og den var god, men den vanlige vaffeloppskriften er bedre. Det er en bastardisert versjon av en gammel fløtevaffeloppskrift, men spedd på med alle fete meieriprodukter vi har i kjøleskapet. Det betyr at hvis vi har kremfølte så bruker vi det, vi bruker opp rester av rømmebokser, og blander kanskje i litt creme fraiche fra bunnen av boksen, hvis vi har det liggende. Det viktigste er at det er en blanding mellom syrlig, fett og vanlig melk.

Disse vaflene blir myke og fyldige. Det er kanskje ikke så rart når det er så mye fløte og rømme i dem.


Deilige vafler

2 egg
5 dl melk/fløte/rømme (blanding) 
1 ss sukker
1/2 ts salt
3 dl mel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
en klype kardemomme
100 g smeltet smør


Bland sammen i rekkefølge, og la svelle i 1/2 time. Stek! Legg på en rist til avkjøling så de beholder sprøheten.

Knekkebrød

Jeg har observert en knekkebrødtrend på norske matblogger og jeg slenger meg på. Her er noen enkle knekkebrød som smaker kjempegodt med ost og rød pesto, eller med eplemos eller ditt favorittpålegg. Oppskriften er hentet fra Godt å gi bort som jeg kjøpte på Mammutsalget i år til 149 kr. Veldig flott bok. Jeg føler meg litt gjerrig som har lyst til å lage ting fra den og ikke gi dem bort.

Denne oppskriften er helt vegansk og kjempesunn, linfrø er kanonbra for fordøyelsen.

Enkle knekkebrød

4 dl grov sammalt rug
4 dl havregryn
2 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 dl linfrø
1 ts havsalt
7 dl vann

Sett ovnen på 180 grader/ 150 grader varmluft. Bland alle ingrediensene til en tykk deig. La den stå i noen minutter. Dekk to bakeplater med bakepapir. Spre deigen tynt ut over platene og skjær størrelsen du ønsker på knekkebrødene med et pizzahjul eller kniv. Stek i 25 min, bytt plass på stekebrettene og stek i 25 min til. La avkjøles i ovnen med døren på gløtt (jeg stikker en tresleiv i ovnsdøren for å holde den åpen). Ta ut knekkebrødene og del dem opp. Hvis de fortsatt er myke gi dem 5-10 min til på varmluft 150 g.