Risotto med flaskegresskar

Jeg må bare dele denne oppskriften med dere! Og skrive den ned for evigheten. Det er lenge siden jeg har laget en så god risotto, og som jeg atpåtill har funnet på selv! Nigellas risottoer pleier å være en hit hjemme hos meg, men med denne fabelaktige flaskegresskarrisottoen føler jeg at jeg har innersvingen på kokebokdronningen.

La meg starte med å beskrive duften - aromatisk rosmarin som minner meg om pinjeskog i Italia. Smørstekt vårløk - en følelse av å gå forbi et fortausrestaurant og få lyst til å gå inn og smake på det som lukter så godt. Den hjemmekoselige duften av bakt flaskegresskar. Fargen er gyllen som høsten, og selv om det er vinter begynner jeg å drømme om lysere tider. Dessverre ble ikke fargen like flott på fotografiet, og mangelen på naturlig dagslys er så åpenlys når det gjelder fotograferingen denne typen retter. Den kunne trengt litt blåfarger for å duse ut det gule, men på tallerkenen i levende lys så det flott ut. Og så smaken. Min første innskytelse var at det smakte som på restaurant. Den ubestemmelige kvaliteten som gjør at man tenker at kokker har noen hemmeligheter i ermet som vi vanlige dødlige hjemmekokker ikke kjenner til. Vel, jeg tror hemmeligheten er store mengder med smør. Og salt.

 Alle smakene passer så godt sammen i denne risottoen, den kremete mascarponen, den skarpe rosmarinen, og det milde og søtlige flaskegresskaret. Samtidig får risen spille nøkkelrollen som den alltid har vært tiltenkt når det gjelder risotto. Kremete, med tyggemotstand og herlig full av karbohydrater. Britene kaller det "comfort food", og jeg er definitivt "comforted". Jeg liker ikke risottoer som er overlesset med smakskomponenter som helt overdøver den aromatiske smaken av risen. Dette skjer ikke her. Det er rett og slett en veldig harmonisk risotto, og derfor deler jeg den med dere selv om jeg ikke har stylet bildet, selv om jeg ikke kan photoshop og selv om det ikke er det lekreste fotografiet i universet. Men må det være det for at maten skal smake godt?

Risotto med flaskegresskar

300 g ris (arborio/vialone nano/carnaroli)
2 ss nøytral olje
1 ss smør
3 tykke vårløk
1 ts sennep (Dijon eller engelsk sennepspulver)
1 liter varm grønnsaksbuljong (jeg bruker to terninger og vann fra vannkoker)
2 ss mascarpone (kan erstattes med kremfløte)
800 g flaskegresskar
1 ts rosmarin
salt og pepper
parmesan

Begynn med flaskegresskaret. Sett ovnen på 200 grader. Ta frem et stekebrett og dekk med bakepapir. Skjær det i to, for å skille "flaskehalsen" fra resten. Skær så den runde biten i to og ta ut frøene med en skje. Skrell og skær i små biter, på størrelse med små spilleterninger (ca 1 cm). Skrell resten av gresskaret og skjær i like store biter. Jeg syns dette er den enkleste måten å håndtere flaskegresskar på. Ha gresskarbitene i en stor bolle og ha i 1 ss av oljen, rosmarin og salt og pepper. Bland godt og spre ut over bakeplaten, med litt mellomrom, slik at de blir bakt, ikke dampet. Stek i ovnen i 30-40 minutter til gresskarbitene er helt møre. Ta ut og legg til siden.

Så til risottoen.Varm opp olje og smør på middels varme i en stor gryte med tykk bunn. Finhakk vårløken og ta med litt av de grønne bladene som ser friske ut. Ha vårløken i gryten og la den frese i et minutt. Sett opp varmen og ha i risen og sennepen. La risen frese i et minutt, rør godt og pass på at det ikke brenner seg. Ha så i to øser med den varme buljongen og rør godt til all væsken er absorbert. Ha i en og en øse med buljong og rør godt hele tiden. Ha i mer buljong når væsken er absorbert. Etter et kvarters tid kan du begynne å smake på risen om den begynner å få en ønsket konsistens, som er myk men med litt motstand, altså al dente. Dette vil sannsynligvis ta fem-ti minutter til. Ta risen av varmen når den har nådd riktig konsistens. Ha i mascarpone, de bakte gresskarbitene, et generøst dryss parmesan og en liten klikk smør. Rør kraftig i risottoen så alt blander seg godt.

Servér med et generøst dryss med ferskrevet parmesan.