Jeg klarer ikke å gi slipp på dette med gnocchi. Kanskje jeg skal døpe om bloggen til gnocchi-bloggen?
Det er så spennende å lage - se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Jeg brukte en kjøttkvern til å male potetene slik at de ble fullstendig klumpfrie men fortsatt lette og gode (det er forresten veldig vanskelig å få tak i melne poteter om sommeren, har jeg funnet ut, så jeg brukte bakepotet.). Jeg lagde deigen veldig lett og ledig, uten for mye mel. Det blir et sabla kliss, men resultatet var upåklagelig (særlig med 4 oster og deilige cherrytomater ved siden av). Men jeg hadde altså litt deig igjen, og etter en natt i kjøleskapet var den blitt mer klissen enn tidligere. Jeg bestemte meg for å teste ut hvor mye mel man kan ha i før gnocchiene blir så klumpete og tunge at de ikke er noe gode lenger.
Svaret er: Deigen må alltid være litt klissete. Ganske klissete. Den skal så vidt slippe bakebordet og fingrene, men hvis den er så god og uklissete som en bolledeig er vi ute på dypt vann. Resultatet var heller dårlig. Så da vet dere det. Hepp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar