Solhatt, echinacea - slik den virkelig ser ut
Det var en blek dag på Blindern, med duskregn og lavt skydekke. Men fontenen plasket i vei i midten av sansehagen, og det er benker der, og ingen folk. Det var en merkelig, men fin opplevelse.
torsdag 28. august 2008
Blinderns skjulte skatter
Se hva jeg fant en dag jeg snoket rundt på Blindern! En sansehage, med medisinplanter, urter, og andre flotte greier.
Solhatt, echinacea - slik den virkelig ser ut
Det var en blek dag på Blindern, med duskregn og lavt skydekke. Men fontenen plasket i vei i midten av sansehagen, og det er benker der, og ingen folk. Det var en merkelig, men fin opplevelse.
Solhatt, echinacea - slik den virkelig ser utDet var en blek dag på Blindern, med duskregn og lavt skydekke. Men fontenen plasket i vei i midten av sansehagen, og det er benker der, og ingen folk. Det var en merkelig, men fin opplevelse.
Evas rant om røyk
Jeg har tenkt lenge på at det er mange ting jeg kunne rantet om på denne bloggen. På toppen av listen er røyking. Jeg kjenner mange snille, flotte, hyggelige mennesker som røyker - det er ikke det. Men jeg syns aktiviteten er uforståelig og særs ubehagelig.
Det verste med røyking er jo selvsagt at man ødelegger hele kroppen sin ved å gjøre det. I tillegg ødelegger man kroppen til dem som passivt opplever røyking. Disse effektene er viden kjent, og alle vet om dem.
Det som irriterer meg er selve sigaretten, og røyken. For det første lukter det helt forferdelig. Dette er et enormt problem for meg, særlig siden jeg lett kan få migrene av vond lukt - særlig røyklukt. Jeg liker å stå utendørs med venner og bekjente og prate, og greit de røyker... men å kjenne stanken som umiddelbart fester seg i hår og klær er vanvittig ubehagelig. Særlig hvis man har helt rent hår og nyvaskede klær.
To eksempler til på røykingens ubehag:
1) Jeg bor ekstremt fint til. Jeg liker området, jeg liker naboene, jeg liker leiligheten (med visse forbehold, men det er ikke så farlig). Dessverre er jeg belemret med en nabo som røyker. Denne naboen bor i leilighetensom ligger direkte under min leilighet.Vedkomne røyker noe helt vannvittig mye, helstvom natten, hele natten. Jeg vet ikke om denne personen sover om natten i det hele tatt. Nesten hver kveld i sommerhalvåret* siver det enorme mengder sigarettrøyk inn i leligheten vår. Verst er det på soverommet. I blant forestiller meg (i halvsøvne) at vår nabo sitter med bena i kors på toppen av klesskapet og blåser ut store, stinkede røykskyer. Så intens er lukten. Morgenen etter sitter den igjen i klærne i skapet, i sengetøyet, i håret, i huden. Den er ikke til å komme unna. Hvis dette ikke legitimerer min misliking av sigarettrøyk så vet ikke jeg. Og jeg kan jo ikke akkurat be naboen slutte å røyke i sin egen lelighet.
2) Folk som røyker på gaten. Som går foran deg og røyker, sigarettglørne og røyken blåser rett inn på meg og klærne mine. En som går raskt forbi meg, med sigaretten i hånden, bare millimeter unna å brenne den bare huden på hendene mine, eller sette fyr på vesken min. Blæh.
Jeg finner ingen reel løsning på mine problemer med røyking. Men fantasiløsningene kommer her:
- Forby sigaretter. Hurra, ikke mer unødvendig kols, lungekreft, annen kreft og store samfunnsbelastninger, i tillegg til min ego-grunn, min intense misliking av fenomenet.
- Lage en lukt- og røykfri sigarett, hvor man bare inhalerer nikotinet, uten tjæren og all skiten som finnes oppi kreftpinnene.
- Lage egne røykeområder utenfor allfarsvei, gjerne på en øy, hvor man kan ta båten og røyke over alt! Inne, ute, ved middagsbordet og på kafé. En egen fornøyelsesøy for røykerne, der de kan forlyste seg i vilden sky med sigarettene sine, og ikke plage andre enn seg selv. Så kunne de dratt tilbake neste helg, eller la være hvis de ville. De bruker jo uansett avsindige summer på sigaretter i året, så hvorfor ikke betale litt ekstra for å dra til Prince-øya, eller Marlboro-øya, eller Camel-øya (hvor man kan røyke mens man rir på en kamel?)
* Strengt tatt i sommerens tre-fire måneder
P.S. Som sagt i innledningen -det finnes så mange mennesker jeg virkelig setter pris på og som jeg er veldig glad i, som røyker. Dette er ikke en hets mot røykere, jeg skjønner at de er avhengige, eller at de rett og slett liker sigaretter. Jeg bare liker ikke selve effekten av det de er avhengige av, og jeg liker ikke at det går ut over meg, mot min vilje.
Det verste med røyking er jo selvsagt at man ødelegger hele kroppen sin ved å gjøre det. I tillegg ødelegger man kroppen til dem som passivt opplever røyking. Disse effektene er viden kjent, og alle vet om dem.
Det som irriterer meg er selve sigaretten, og røyken. For det første lukter det helt forferdelig. Dette er et enormt problem for meg, særlig siden jeg lett kan få migrene av vond lukt - særlig røyklukt. Jeg liker å stå utendørs med venner og bekjente og prate, og greit de røyker... men å kjenne stanken som umiddelbart fester seg i hår og klær er vanvittig ubehagelig. Særlig hvis man har helt rent hår og nyvaskede klær.
To eksempler til på røykingens ubehag:
1) Jeg bor ekstremt fint til. Jeg liker området, jeg liker naboene, jeg liker leiligheten (med visse forbehold, men det er ikke så farlig). Dessverre er jeg belemret med en nabo som røyker. Denne naboen bor i leilighetensom ligger direkte under min leilighet.Vedkomne røyker noe helt vannvittig mye, helstvom natten, hele natten. Jeg vet ikke om denne personen sover om natten i det hele tatt. Nesten hver kveld i sommerhalvåret* siver det enorme mengder sigarettrøyk inn i leligheten vår. Verst er det på soverommet. I blant forestiller meg (i halvsøvne) at vår nabo sitter med bena i kors på toppen av klesskapet og blåser ut store, stinkede røykskyer. Så intens er lukten. Morgenen etter sitter den igjen i klærne i skapet, i sengetøyet, i håret, i huden. Den er ikke til å komme unna. Hvis dette ikke legitimerer min misliking av sigarettrøyk så vet ikke jeg. Og jeg kan jo ikke akkurat be naboen slutte å røyke i sin egen lelighet.
2) Folk som røyker på gaten. Som går foran deg og røyker, sigarettglørne og røyken blåser rett inn på meg og klærne mine. En som går raskt forbi meg, med sigaretten i hånden, bare millimeter unna å brenne den bare huden på hendene mine, eller sette fyr på vesken min. Blæh.
Jeg finner ingen reel løsning på mine problemer med røyking. Men fantasiløsningene kommer her:
- Forby sigaretter. Hurra, ikke mer unødvendig kols, lungekreft, annen kreft og store samfunnsbelastninger, i tillegg til min ego-grunn, min intense misliking av fenomenet.
- Lage en lukt- og røykfri sigarett, hvor man bare inhalerer nikotinet, uten tjæren og all skiten som finnes oppi kreftpinnene.
- Lage egne røykeområder utenfor allfarsvei, gjerne på en øy, hvor man kan ta båten og røyke over alt! Inne, ute, ved middagsbordet og på kafé. En egen fornøyelsesøy for røykerne, der de kan forlyste seg i vilden sky med sigarettene sine, og ikke plage andre enn seg selv. Så kunne de dratt tilbake neste helg, eller la være hvis de ville. De bruker jo uansett avsindige summer på sigaretter i året, så hvorfor ikke betale litt ekstra for å dra til Prince-øya, eller Marlboro-øya, eller Camel-øya (hvor man kan røyke mens man rir på en kamel?)
* Strengt tatt i sommerens tre-fire måneder
P.S. Som sagt i innledningen -det finnes så mange mennesker jeg virkelig setter pris på og som jeg er veldig glad i, som røyker. Dette er ikke en hets mot røykere, jeg skjønner at de er avhengige, eller at de rett og slett liker sigaretter. Jeg bare liker ikke selve effekten av det de er avhengige av, og jeg liker ikke at det går ut over meg, mot min vilje.
fredag 22. august 2008
Sushi Tokyo
Sted: Sushi Tokyo ligger i Kirkeveien 51, veldig sentralt på Majorstuen. Lokalet er delt opp i to etasjer, der den nedre etasjen huser sushibaren. Stilen er uformell, de har grønne plastduker på bordene, og alt tilbehøret til sushien og de andre rettene står fremme. Helt ok stemning, selv om det var litt rotete der i går.
Meny: Dette er et sted som tar sushi på alvor. Her får man sashimi-menyer, sushi-menyer, maki og futomaki. I tillegg har de et utvalg suppper og varmretter. Gjestene spiser både sushi og varmretter her.
Pris: Rettene er forholdsvis billige, og det er god valuta for pengene. Liten sushimeny (nedre bilde) koster 85 kr, medium sushimeny koster 115 kr (øvre bilde).
Mat: Jeg bestilte liten sushimeny, som slettes ikke var så veldig liten. Sushibitene var på størrelse med pekefingeren min (!), og jeg måtte spise hver bit i to tygg (helst tre, men det er enda vanskeligere å få til). Risen i min sushimeny hadde varierende kvalitet. I noen biter var den veldig god, i andre var den middels (litt klumpete og tørr). Fisken hadde også noe varierende kvalitet. Overraskende nok var det laksen som føltes litt senete, særlig i makibitene. Tunfisken var virkelig utsøkt, det samme var kveiten (som er favorittfisken min, både i sushi og ellers!). Scampien var også god. Som bonus var en av makibitene en tempuraroll (kanskje noe de hadde til overs?). Jeg syns de var litt knipne på ingefæren (som jeg elsker å spise mye av), men når de hadde så mye av det andre kunne jeg tilgi dem dette.
Konklusjon: Gå på Sushi Tokyo hvis dere vil bli mette av et sushimåltid! Det ble i allefall jeg! Det er god mat, fantastisk mye av den for prisen, det ligger sentralt (og jeg syns jeg leste noe om en studentrabatt, men den blir kanskje ikke så hardt annonsert?) Jeg sier ja! Dette innbyr til gjentagelse. Kanskje i helgen, når de har stor kunderulering er best.
Info:
Sushi Tokyo
Kirkeveien 58
Bestilling: 22 60 09 09
Åpent man-lør 12-23, søn 12-21
torsdag 21. august 2008
Mine kulinariske planer
I går gikk jeg til innkjøp av uhorvelige mengder med frossen fisk. Det føltes slik i allefall. Jeg skaffet meg steinbitt, torsk og laks som havnet rett i fryseren. Men juvelen jeg kom drassende hjem med var kamskjell! Selv om alle disse fantastiske fiskene er frysediskfisker skal man ikke se bort ifra at de kan bli til noen ganske så gode retter. Jeg vet bare ikke helt hvilke ennå.
I'll keep you posted!
I'll keep you posted!
onsdag 20. august 2008
Vandring i Oslo I
Aftenvandring fra Sagene til Grünerløkka.
Detalj
Jeg assosierte denne bygården med bydelen Trastevere i Roma. Vår egen lille Roma-bit i Oslo!
Merkverdige detaljer på vindusutstilling
Jeg får lyst til å sitte på den øverste balkongen og se ut over folkelivet på gaten. Drikke iste og ha på seg en fargesterk sommerkjole som de som ser opp får et glimt av.
Sagveien: Gamle fabrikkbygninger
Detalj
Tenk å bo her, med eføyen bankende på vinduet. Svalende fra sommervarme og beskyttende mot vinterkulden. Våkne en høstmorgen med gnistrende røde blader som dekker hele vinduet. Filtrerer lyset, gjør det rødt og varmt.
Her vil jeg bo, og anlegge rosehave, med store gule te-roser som klatrer langs veggen og dufter ubeskrivelig godt!
Det merkelige antikvariatet/dødsboutsalget. Reklameplakaten deres er en gravsten. Litt morbid spør du meg.
Jeg assosierte denne bygården med bydelen Trastevere i Roma. Vår egen lille Roma-bit i Oslo!
Merkverdige detaljer på vindusutstilling
Jeg får lyst til å sitte på den øverste balkongen og se ut over folkelivet på gaten. Drikke iste og ha på seg en fargesterk sommerkjole som de som ser opp får et glimt av.
tirsdag 19. august 2008
Kantarellsuppe
Dette er en kantarellsuppe som smaker helt himmelsk, og som er grei mot lommeboken.
3-4 porsjoner
1 liten løk
1 liten purre (mest det hvite)
1 vårløk (kan sløyfes)
200 g champignon
150 g kantareller (spar 5-6 fine kantareller til pynt)
ca 5 dl buljong/kraft
salt og pepper
2 ss Snøfrisk kantarell (kan erstattes av annen kremost eller rømme)
1 klunk sprit (1-2 ss)***
Krutonger og persille til pynt
Skjær opp løken og purren og vårløken og fres dem i olje i en gryte på middels varme. De skal bli blanke. Rens soppen.* Skjær den i middels store biter og fres i gryten. Soppen kommer til å avgi en del væske, dette er bra!
Fres til alt har falt sammen og begynt å koke i sin egen kraft. Hell så i kraften** til den dekker grønnsakene og soppen så vidt. La det koke i 7 minutter.
Skjær opp løken og purren og vårløken og fres dem i olje i en gryte på middels varme. De skal bli blanke. Rens soppen.* Skjær den i middels store biter og fres i gryten. Soppen kommer til å avgi en del væske, dette er bra!
Fres til alt har falt sammen og begynt å koke i sin egen kraft. Hell så i kraften** til den dekker grønnsakene og soppen så vidt. La det koke i 7 minutter.
Ta suppen av varmen og lag puré av den i blender eller med stavmikser. Hell den tilbake i gryten. Legg i de siste kantarellene og la dem trekke i noen minutter.
Nå kan du krydre i vei. Snøfrisk, salt, pepper, sprit, persille. Prøv deg frem, og smak.
Voilà! Dekorer etter hjertets lyst!
* Skyll kantarellene i et dørslag. Ha dem så oppi en bolle med kaldt vann, og skrubb vekk resten av skogen med hendene. Skyll så av i et dørslag igjen. Husk at sand i suppa er skikkelig ekkelt!
**Jeg hadde steinsoppbuljong, spesialimportert fra Italia, men grønnsaksbuljong skal gjøre susen
*** Se kommentarfelt
søndag 10. august 2008
Forandring i planene
Jeg lovte at jeg skulle blogge en deilig matrett, men dessverre... PCen min sa godnatt i går. Jeg begynte ikke å gråte over alle bildene og filene som ligger der, som jeg kanskje ikke kan få ut... Mest fordi jeg satser på at jeg kan få dem ut. Oppdatering følger.
I stedet kan jeg fortelle om noe jeg liker, nemlig te. Jeg er ingen te-ekspert, men jeg har drukket en stor porsjon te i mitt liv. Jeg har vokst opp i et hjem hvor kaffetrakteren var omgjort til tetrakter. Og traktet te er veldig, veldig godt! Absolutt å anbefale - men det fortutsetter at man har separate filter - til te og kaffe. Te med kaffebismak er virkelig ekkelt.
Min befatning med te startet så tidlig at jeg ikke kan huske det. Jeg hadde med meg te på termos i barnehagen (de andre barna hadde toddy eller kakao, tror jeg). Det var som oftest kamomillete med honning, men min kjære oppfinnsomme mamma lagde også kombinasjonen svak te med solbærsaft rett som det var. Ikke rart jeg ikke hadde noen venner. Termosen var forresten rosa med Barbie på. Ah.. minner...
Jeg kan ikke riktig huske hvor gammel jeg var da jeg begynte å drikke ordentlig te, med sukker. Min bestemor hadde en sukkerdispenser, av den typen som har blitt trendy igjen i kaffesjapper for tiden. Jeg satte den opp ned flere ganger så sukkeret samlet seg tykt i bunnen på tekoppen. Og fikk lettere sjokkerte kommentarer og tilsnakk av diverse voksne. Earl Grey-smaken med sukkerbunn intatt i en blomstrete tekopp på Ullevål, er ett av mine fine barndomsminner.
Det var ceylon-te i en liten treeske som fikk meg til å slutte å sukre teen min. Jeg kan ha vært åtte år, og jeg oppdaget den milde, rene smaken på denne teen, og fant ut at den ble forkludret med sukker. Jeg drakk forresten en stor kopp med te til frokost hver morgen fra omtrent denne alderen. Pappa lagde alltid frokost til meg (havregrøt) og han drakk teen sin av en kopp på størrelse med hodet mitt.
I det siste har jeg begynt å kjøpe forskjellige rare teer - på helsekostbutikker, tebutikker og andre butikker som selger te. I vinter oppdaget jeg Celestial Seasonings, som har mange gode teer i alle mulige varianter. Akkurat nå drikker jeg Sleepytime, en urtete som inneholder kamomille og mynte og rosenknopper. Jeg vet ikke helt om jeg blir trøtt av den, men den inneholder ikke koffein, så man kan sikkert drikke litervis på kvelden, uten å bli hypervåken. (Bortsett fra at det ikke er så lurt å drikke litervis med noe som helst før man legger seg). Celestial Seasonings har mange spennende smaker og typer te, og de har søte og miljøvennlige (?) esker.
Andre teer jeg liker er London Fruit and Herb Teas. Mange misliker teer fra dette merket fordi de som oftest inneholder hibiskus. Det er grunnen til at teen blir rød/rosa. Mange liker ikke røde teer, men det gjør jeg (til et visst punkt). Favoritten i denne serien er Apple and Cinnamon. Den er virkelig god.
Ellers er det bare å prøve seg frem. Mange vet mye mer om te enn meg, jeg skriver bare om mine preferanser. Prøv Virrvarr eller andre blogger eller andre internettsider. Wikipedia er alltid interessant.
Har dere noen favoritteer å anbefale?
I stedet kan jeg fortelle om noe jeg liker, nemlig te. Jeg er ingen te-ekspert, men jeg har drukket en stor porsjon te i mitt liv. Jeg har vokst opp i et hjem hvor kaffetrakteren var omgjort til tetrakter. Og traktet te er veldig, veldig godt! Absolutt å anbefale - men det fortutsetter at man har separate filter - til te og kaffe. Te med kaffebismak er virkelig ekkelt.
Min befatning med te startet så tidlig at jeg ikke kan huske det. Jeg hadde med meg te på termos i barnehagen (de andre barna hadde toddy eller kakao, tror jeg). Det var som oftest kamomillete med honning, men min kjære oppfinnsomme mamma lagde også kombinasjonen svak te med solbærsaft rett som det var. Ikke rart jeg ikke hadde noen venner. Termosen var forresten rosa med Barbie på. Ah.. minner...
Jeg kan ikke riktig huske hvor gammel jeg var da jeg begynte å drikke ordentlig te, med sukker. Min bestemor hadde en sukkerdispenser, av den typen som har blitt trendy igjen i kaffesjapper for tiden. Jeg satte den opp ned flere ganger så sukkeret samlet seg tykt i bunnen på tekoppen. Og fikk lettere sjokkerte kommentarer og tilsnakk av diverse voksne. Earl Grey-smaken med sukkerbunn intatt i en blomstrete tekopp på Ullevål, er ett av mine fine barndomsminner.
Det var ceylon-te i en liten treeske som fikk meg til å slutte å sukre teen min. Jeg kan ha vært åtte år, og jeg oppdaget den milde, rene smaken på denne teen, og fant ut at den ble forkludret med sukker. Jeg drakk forresten en stor kopp med te til frokost hver morgen fra omtrent denne alderen. Pappa lagde alltid frokost til meg (havregrøt) og han drakk teen sin av en kopp på størrelse med hodet mitt.
I det siste har jeg begynt å kjøpe forskjellige rare teer - på helsekostbutikker, tebutikker og andre butikker som selger te. I vinter oppdaget jeg Celestial Seasonings, som har mange gode teer i alle mulige varianter. Akkurat nå drikker jeg Sleepytime, en urtete som inneholder kamomille og mynte og rosenknopper. Jeg vet ikke helt om jeg blir trøtt av den, men den inneholder ikke koffein, så man kan sikkert drikke litervis på kvelden, uten å bli hypervåken. (Bortsett fra at det ikke er så lurt å drikke litervis med noe som helst før man legger seg). Celestial Seasonings har mange spennende smaker og typer te, og de har søte og miljøvennlige (?) esker.
Andre teer jeg liker er London Fruit and Herb Teas. Mange misliker teer fra dette merket fordi de som oftest inneholder hibiskus. Det er grunnen til at teen blir rød/rosa. Mange liker ikke røde teer, men det gjør jeg (til et visst punkt). Favoritten i denne serien er Apple and Cinnamon. Den er virkelig god.
Ellers er det bare å prøve seg frem. Mange vet mye mer om te enn meg, jeg skriver bare om mine preferanser. Prøv Virrvarr eller andre blogger eller andre internettsider. Wikipedia er alltid interessant.
Har dere noen favoritteer å anbefale?
tirsdag 5. august 2008
En liten oppsummering
Nå er jeg tilbake fra ferien min. Den overgikk alle forventninger, og var solfylt og fin med famlien. Den overgikk mine forventinger. Det føltes godt å være regnet som voksen. På ordentlig denne gangen.
I går var jeg på sushitokt, og valget falt på Helt Rått, igjen. (Bamboo har stengt på mandager). Jeg ble ikke skuffet! De har pusset opp lokalet og fått en knakende flott sushibarbenk, nye farger og en hel meny med varmretter. Jeg bestilte makirull med softshellkrabbe og avokado, min første test av denne varianten (kr 59). Den var helt fantastisk god! Jeg anbefaler den på det varmeste. Det er dessuten hyggelig å ha et sted der betjeningen kjenner deg igjen! Og vinker når man går forbi. Jeg føler meg nesten skyldig når jeg ikke går innom der oftere, men det er jo bare av økonomiske grunner. (Og fordi det er litt hyggeligere å sitte på Bamboo.) Men nå er det virkelig blitt fint der.
Jeg merker at jeg burde bli sponset, men jeg er det ikke :D
Av kulinariske eksperimenter skal jeg snart poste det siste jeg laget før jeg dro på ferie: Gratinerte pannekaker med spinat og ricottafyll. Gled dere!
I går var jeg på sushitokt, og valget falt på Helt Rått, igjen. (Bamboo har stengt på mandager). Jeg ble ikke skuffet! De har pusset opp lokalet og fått en knakende flott sushibarbenk, nye farger og en hel meny med varmretter. Jeg bestilte makirull med softshellkrabbe og avokado, min første test av denne varianten (kr 59). Den var helt fantastisk god! Jeg anbefaler den på det varmeste. Det er dessuten hyggelig å ha et sted der betjeningen kjenner deg igjen! Og vinker når man går forbi. Jeg føler meg nesten skyldig når jeg ikke går innom der oftere, men det er jo bare av økonomiske grunner. (Og fordi det er litt hyggeligere å sitte på Bamboo.) Men nå er det virkelig blitt fint der.
Jeg merker at jeg burde bli sponset, men jeg er det ikke :D
Av kulinariske eksperimenter skal jeg snart poste det siste jeg laget før jeg dro på ferie: Gratinerte pannekaker med spinat og ricottafyll. Gled dere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)