Evas rant om røyk

Jeg har tenkt lenge på at det er mange ting jeg kunne rantet om på denne bloggen. På toppen av listen er røyking. Jeg kjenner mange snille, flotte, hyggelige mennesker som røyker - det er ikke det. Men jeg syns aktiviteten er uforståelig og særs ubehagelig.

Det verste med røyking er jo selvsagt at man ødelegger hele kroppen sin ved å gjøre det. I tillegg ødelegger man kroppen til dem som passivt opplever røyking. Disse effektene er viden kjent, og alle vet om dem.

Det som irriterer meg er selve sigaretten, og røyken. For det første lukter det helt forferdelig. Dette er et enormt problem for meg, særlig siden jeg lett kan få migrene av vond lukt - særlig røyklukt. Jeg liker å stå utendørs med venner og bekjente og prate, og greit de røyker... men å kjenne stanken som umiddelbart fester seg i hår og klær er vanvittig ubehagelig. Særlig hvis man har helt rent hår og nyvaskede klær.

To eksempler til på røykingens ubehag:

1) Jeg bor ekstremt fint til. Jeg liker området, jeg liker naboene, jeg liker leiligheten (med visse forbehold, men det er ikke så farlig). Dessverre er jeg belemret med en nabo som røyker. Denne naboen bor i leilighetensom ligger direkte under min leilighet.Vedkomne røyker noe helt vannvittig mye, helstvom natten, hele natten. Jeg vet ikke om denne personen sover om natten i det hele tatt. Nesten hver kveld i sommerhalvåret* siver det enorme mengder sigarettrøyk inn i leligheten vår. Verst er det på soverommet. I blant forestiller meg (i halvsøvne) at vår nabo sitter med bena i kors på toppen av klesskapet og blåser ut store, stinkede røykskyer. Så intens er lukten. Morgenen etter sitter den igjen i klærne i skapet, i sengetøyet, i håret, i huden. Den er ikke til å komme unna. Hvis dette ikke legitimerer min misliking av sigarettrøyk så vet ikke jeg. Og jeg kan jo ikke akkurat be naboen slutte å røyke i sin egen lelighet.

2) Folk som røyker på gaten. Som går foran deg og røyker, sigarettglørne og røyken blåser rett inn på meg og klærne mine. En som går raskt forbi meg, med sigaretten i hånden, bare millimeter unna å brenne den bare huden på hendene mine, eller sette fyr på vesken min. Blæh.

Jeg finner ingen reel løsning på mine problemer med røyking. Men fantasiløsningene kommer her:

- Forby sigaretter. Hurra, ikke mer unødvendig kols, lungekreft, annen kreft og store samfunnsbelastninger, i tillegg til min ego-grunn, min intense misliking av fenomenet.
- Lage en lukt- og røykfri sigarett, hvor man bare inhalerer nikotinet, uten tjæren og all skiten som finnes oppi kreftpinnene.
- Lage egne røykeområder utenfor allfarsvei, gjerne på en øy, hvor man kan ta båten og røyke over alt! Inne, ute, ved middagsbordet og på kafé. En egen fornøyelsesøy for røykerne, der de kan forlyste seg i vilden sky med sigarettene sine, og ikke plage andre enn seg selv. Så kunne de dratt tilbake neste helg, eller la være hvis de ville. De bruker jo uansett avsindige summer på sigaretter i året, så hvorfor ikke betale litt ekstra for å dra til Prince-øya, eller Marlboro-øya, eller Camel-øya (hvor man kan røyke mens man rir på en kamel?)


* Strengt tatt i sommerens tre-fire måneder

P.S. Som sagt i innledningen -det finnes så mange mennesker jeg virkelig setter pris på og som jeg er veldig glad i, som røyker. Dette er ikke en hets mot røykere, jeg skjønner at de er avhengige, eller at de rett og slett liker sigaretter. Jeg bare liker ikke selve effekten av det de er avhengige av, og jeg liker ikke at det går ut over meg, mot min vilje.