Høst i byen

Kom i den dødserklærte park og se:
Det smil som skimrer fra de fjerne strender,
Det uforventet blå som lyser ned
På dam og fargeglade bed og render.

Ta der det mørke gull, det myke grå,
Fra bjørk og buksom - lun er vinden nå...
De sene roser har fremdeles glans,
Så plukk dem, kyss dem, bind dem til en krans.

De aller siste asters ikke glem!

Bland purpurrøde ville vinstokkranker
Med grønne kvister som du ennå sanker:
Flett inn i høstens ansikt også dem.

Stefan George

gjendiktet av Ellinor lervik