Unge stemmer møter gammel musikk

Søndag 6. april klokken 17:00 i Margaretakyrkan


Jeg synger som kjent i Bærum Vokalensemble, og jeg vil gjerne anbefale konserten vi skal ha neste søndag med vokalkvintetten Hangar. Vi skal synge musikk fra middelalderen, stort sett komponert av anonyme komponister. Det blir utrolig stemningsfullt og vakkert, og om jeg får si det selv så passer de lette stemmene våre til denne svevende og gudsnære musikken.

Vi skal blant annet synge Missa de Tournai, som er veldig spesiell og veldig vakker. Det er rart med middelaldermusikk.. den kan kanskje fortone seg som monoton hvis man ikke lytter, men når man gir seg hen til den er den helt unik, utrolig nyanserik og meditativ. På en ikke-kjedelig måte. Akkordene er enkle kvinter og kvarter, men i vår dur-treklangdominerte verden lyder kirketoneartene fremmed og kjent på samme tid.

Utover 1100-tallet kom gotikken inn i byggestilen, med sin kronglete ornamentikk og de høye spirene, og utrolige kirkerommet som liksom strekker seg opp mot Gud. Veggene er dominert av utsmykkede vinduer og glassmalerier, og den mørke stenen. Middelaldermenneskene bygget disse kirkene som et bilde på det himmelske Jerusalem, og satset på fremmedgjøring og prakt. Musikken vi skal synge er skapt for å resonnere i disse kirkerommene og bringe lytterne inn i komponistens bilde av Gud.

Håper alle kan komme! Jeg anbefaler denne konserten på det varmeste!
(Og billettene er ganske billige! 100/50 kr, kjøpes i døren) Dette er en opplevelse det er synd å gå glipp av, og vi har arbeidet mye for å få det til.

Norsk maki

Jeg er helt hekta på sushi. Det er noe av det aller beste jeg vet, og jeg nyter den lette, fantastiske metthetsfølelsen man får når man er ferdig (og lengtingen etter enda en bit...). Jeg har prøvd å eksperimentere litt med å lage min egen lille variant som er helt helt annerledes, og kan vel strengt tatt ikke kalles maki engang. Poenget er at det er en rull.

Norsk maki

Man tager

lompe eller lefse

kremost med smak (helst gressløk, hvitløk, ol.)

en liten moden avocado

røkelaks (eller ørret, eller hva man måtte ha for hånden. Her er det rom for eksperimenter).

Så smører man lompen med kremost, legger på fisken, legger avocado over det igjen og ruller sammen. Så kan den skjæres i maki-lignende biter, eller på skrå for eksempel. Poenget er at man skal se snittet med den saftigrosa laksen og den nydelige jadegrønne avocadoen. Jeg har laget dette og tatt bilde, men det ble ikke så fint, så jeg lar dere tenke dere hvor nydelig dette ser ut og smaker.

Tips: Bruk så fersk lompe som overhode mulig.

Dette er herlig som lunch, eller som en forrett i en større sammenheng. Kanskje kan det være et innslag på et tapasfat?

Lykke til!

P.S. Jeg ser det finnes mange lignende oppskrifter der ute. Det er bare å la seg inspirere.

God påske!

I min første del av påskeferien har jeg vært i Tromsø, en herlig by med fantastiske omgivelser!

Jeg ønsker alle en riktig god påske med masse sjokolade og fine opplevelser!

Knut Nystedt

Knut Nystedt er kanskje Norges fremste korkomponist. Han har komponert veldig mange vakre verker, som elskes av både store og små, de som fremfører og de som lytter. Dette med store og små høres kanskje litt dumt ut, men det er faktisk sant. Selv har jeg sunget i kor i over ti år, og da jeg var liten var noen av yndlingsstykkene for kor Knut Nystedt sine - blandt annet "Din Ungdom", som var et fast innslag i Vestre Bærum Pikekors repertoar. Men her vil jeg skrive litt om denne platen (som jeg faktisk selv er med og synger på, i Bærum Vokalensemble). Det er en plate gitt ut delvis i annledning Knut Nystedts 90 årsdag for tre år siden, og den ble faktisk nominert til Grammy-prisen i 2007.

Jeg vil fremheve mitt yndlingsstykke av Nystedt, som faktisk er innspilt på denne platen, og som jeg var så heldig å få vært med på. Det heter "Immortal Bach", derav tittelen på platen - Immortal Nystedt. Her har komponisten tatt en koral av Bach - "Komm, süsser Tod" og latt koret først synge koralen i sin helhet. Så har koret blitt delt inn i grupper, som synger koralen i ulikt tempo. Da må man som korist forholde seg til sekundene som dirigenten viser, man må stole på seg selv og sin egen tidsgruppe. Jeg var i den sakteste gruppen, der en fjerdedelstone varte i 12 sekunder - veldig lenge, med andre ord. Effekten av denne teknikken er fantastisk. De klare klangene til Bach forvandler seg til fantastiske cluster-klanger (som for øvrig ble gjort kjent blant annet av Krzysztof Penderecki) som fyller hele rommet og nesten vibrerer i kroppen. En utrolig opplevelse. Det at CDen er den første i verden som benytter seg av surround-innspilling (eller noe sånt) hjelper veldig når man hører dette stykket i sitt eget hjem.

Første gang jeg hørte "Immortal Bach" var i Trefoldighetskirken i Oslo. Koret sto spredd rundt hele kirkerommet, og det forsterket den utrolige effekten dette stykket har. Jeg ønsket at det aldri skulle ende. Da jeg selv fikk være med på innspillingen ble jeg og flere andre rørt til tårer av stykket. Jeg vil på det varmeste anbefale denne CDen og det å kunne høre dette stykket "live", fremført av et fantastisk kor.

Oslo nye antikvariat

Oslo nye antikvariat er byens beste antikvariat! Det er virkelig et skattekammer for alle som har nytte og glede av bøker. Jeg tror jeg aldri har vært i et så velassortert antikvariat. Det er to etasjer med så mange bøker at man må åle seg mellom hyllene, og bøker ligger stablet på gulvet - i alfabetisk rekkefølge.

Oslo nye har et enormt utvalg av nye og gamle romaner, oversatt litteratur, filosofi, kunstbøker, resie, hobby, fritid, poesi, ja alt man kan tenke seg. Og Even Fen som driver stedet er en hyggelig mann, som er klar til å hjelpe. Han hater visst data, alle bøkene er oppført i notatbøker, eller aller helst i Fens eget hode. Husk kontanter! Prisene er upåklagelige, og man får alltid en god pris hvis man kjøper mer enn en bok. Og det gjør man gjerne!

Dette antikvariatet er som tatt ut av en roman eller en film! Når jeg går mellom de ryddige og organiserte hyllene på Damms eller lignende, savner jeg alltid følelsen av å undersøke og flytte og lete, som man kan på Oslo nye (men man bør sette tilbake på plass, vel å merke). Det er ikke det at det er så rotete (jo, ok litt da), men det er en fullstendig overflod av bøker! Og jeg har hørt at det finnes mer på ulike lagre. Jeg anbefaler alle å stikke innom Oslo nye antikvariat i Majorstuveien 15, i krysset med Industrigata. Det er lettest å bare gå langs Bogstadveien fra Majorstuen t-banestopp, og svinge inn Industrigata ved Volt. Da kommer man også forbi Meny, hvor man kan kjøpe seg en flaske vann og ta ut penger, (hver gang jeg har vært på Oslo nye har jeg blitt der i over en halv time så det er verdt å ha proviant ;))

Her er en annen som også har likt dette antikvariatet:
http://aroundbooks.blogspot.com/2006/12/blog-post_21.html

Gatelangs

Gatelangs i Oslo en strålende onsdag.

Akersveien har et knippe nydelige, små gamle hus med sjarmerende små kunstsjapper og søte bakgårder.

Den eksentriske arkitekten von Hanno tegnet denne bygården, og bodde selv i den. Den har masse interessante, merkelige detaljer og er virkelig en av Oslos mest spesielle og vakre bygninger. St. Olavsgate.

Detalj fra inngangspartiet.

Og så - til det ekstremt kontrasterende, og i mine øyne grusomt stygge bygget i naturbetong, som dominerer det en gang så vakre St.Olavs Plass. Den naturbetongstatuen bare tar kaka fullstendig, og gjør monstrøsiteten enda verre. Selv ikke i strålende solskinn har denne betongklossen noen sjarm.

Detalj fra bedriftsbygget til Posten på St. Olavs Plass. Det eneste som mangler nå er lysfontenen.

Risotto alla Milanese

Dette er vegetarvarianten av den tradisjonelle Risotto alla Milanese, den originale inneholder visst unevnlige deler av dyr. Nok om det. I risottoen er det risen som er hovedingrediensen, så det er viktig å ikke dynge den ned med masse sterke smaker. Her har jeg bare hatt i safran, som er den opprinnelige ingrediensen til Milanesen, og rørt inn litt persille, sitronskall og hvitløk til slutt. Det er best om man får tak i Arborioris, som er en av de vanligste risottoristypene. Den kan man finne i velassorterte matbutikker (som ICA og Ultra), innvandrerforretninger og delikatessebutikker. Jeg har hørt om folk som har brukt grøtris, men dette har jeg aldri testet selv.

Dette er en utrolig takknemmelig rett å lage, og den ultimate kosematen når man er kald, trist eller bare vil kose seg med noe mykt og varmt. Cluet med risotto er at det er viktig å passe på den og røre (nesten) hele tiden, men dette kan faktisk være avslappende - stadig gjentatte bevegelser i ca 20 minutter og så er den ferdig. Jeg tror mange anser risotto for fancy restaurantmat, men jeg syns den blir aller best hjemmelaget rett som den er, uten at det er gjort noen heftige greier med den.

Grunnoppskriften på risotto (for to) er:

1 løk, finhakket

ca. 250-300 gram Arborioris

ca. 1 liter grønnsaksbuljong (holdes varm)

1 dl tørr hvitvin eller vermouth (kan sløyfes)

smør/olivenolje

Milanese-ingredienser:

5 ml safran rørt ut i 3 ss kokende vann

skallet av en halv sitron

bladpersille, finhakket

1 fedd hvitløk - presset

massevis av parmesan

salt og sort pepper

Surr løken i smøret/olivenolje på middels varme i en stor kjele, til den blir blank. Skru opp til full varme og tilsett risen. Stek den sammen med løken til den er dekket av smør og løk. Det kan gjerne sprake litt, det er bare bra. Tilsett så vinen og safran-blandingen, og rør til det har kokt inn. Hvis du ikke har vin kan du begynne med buljongen med en gang. Tilsett øse etter øse med buljong, og rør godt til hver buljongdose koker inn i risen. Prøvesmak etter hvert, det er ikke sikkert du trenger all buljongen. Når risen er kremet, kokt, men fortsatt gir litt tyggemotstand (al dente) tar du kjelen av platen og rører inn parmesanen, persille, hvitløk og sitronskall. Til slutt krydrer du med sort pepper og litt salt, men vær forsiktig, det er mye salt i buljong.

Voilà! Risotto alla Milanese! Buon appetito!