I dag fyller bloggen min to år! I begynnelsen hadde jeg tenkt til at den skulle være mest om arkitektur og litteratur, men sakte men sikkert har den utviklet seg til å bli mest matblogg. Jeg husker jeg savnet norske matblogger da jeg startet, og jeg hadde ikke helt funnet frem i mylderet av de amerikanske matbloggene. Nå har det kommet en rekke fantastiske norske matblogger som overgår min egen i både fotografi, produktivitet og kvalitet. Men jeg håper at det fortsatt er noe interessant å finne her, og jeg får ganske mange treff på ulike oppskrifter. Jeg håper at folk lager oppskriftene mine, og dere må gjerne kommentere og spørre.
Som de fleste har fått med seg er jeg veldig glad i Nigella Lawsons oppskrifter. Jeg eier nå et utall kokebøker, og jeg må si at jeg liker best kokebøker skrevet av "ekte mennesker", altså helst ikke spektrumkokebøkene som er så masseprodusert at de har de samme oppskriftene om og om igjen i ulike bøker. Nest etter det liker jeg kokebøker som er skrevet av matskribenter, og ikke av kokker. Matskribenter er ekte mennesker uten kokkeutdannelse som gjerne forklarer mer detaljert hva man skal gjøre, og ikke tar for gitt at man kan alle de vanskelige teknikkene, eller at en vanlig hjemmekokk skal klare innviklede oppskrifter med lang "prep"-tid, altså masse forberedelser og unge slavelærlinger som skreller 40 kg med poteter for dem. Matskribenter har dessuten høyere terskel for å bruke ingredienser som er veldig vanskelig å få tak i. Eksotisk fisk, dyre oster osv. Oppskriftene blir dermed mer tilgjengelige.
Jeg liker Andreas Viestad, Yngve Ekern, Nigella Lawson og Anna del Conte, nettopp fordi de ikke er kokker, og dermed taler de mer til meg, som heller ikke er kokk. Ikke det at det er noe i veien med Jamie Oliver eller Gordon Ramsay eller Eivind Hellstrøm eller Tina Nordström, men jeg bruker bare ikke kokebøkene deres i like stor grad. Nigellas oppskrifter funker så og si nesten alltid, og bibelen er Nigella Bites, eller Nigellas Fristelser, der alle oppskriftene overgår enhver forventning.
Og her kommer matbloggeren inn. For matbloggeren er som en matskribent bare enda mer tilgjengelig. Man kan stille spørsmål i kommentarfeltet eller maile hvis noe skulle gå galt, eller være ekstra godt. Man kan være sikker på at matbloggeren har laget all maten selv (og ikke bare slengt med noen oppskrifter for moro skyld). Forresten bør man se etter matblogger hvor man er helt sikker på at bildene er tatt av bloggeren, og ikke bare funnet på google images. De som gjør det (og ikke innrømmer det) bryter både bloggkodeks og nettikette. Dessuten bør oppskrifter akkrediteres til kilden, hvis de ikke er originale. Jeg leste en sak om copyright på oppskrifter, og hovedpoenget var at selve ingredienselisten ikke kan copyrightes, men all kreativ tekst er åndsverk. Copy - paste er en uting.
Så her er mitt lille manifest for i dag.
Kommenter om det er noe dere har lyst til å lese mer om!
