Fin fredag

I dag har jeg gjort ferdig italienskoppgaven min, og da følte jeg at jeg kunne slappe litt mer av, og være litt glamorøs på en office-måte. Så i dag har jeg sorte dressbukser og hvit wrap-skjorte, alt håret stramt bakover i en hestehale og knallrøde negler.

I tillegg har jeg vært i to blomsterbutikker, og jeg får med en gang så lyst til å pynte opp tilværelsen med friske blomster når jeg tar en titt!

Håper alle lesere får en nydelig fredag de også!

Bildet er Manet - Flowers in a crystal vase

Mammutsalg!

I dag har jeg vært en liten tur innom Mammutsalget på Norli og har kommet ut med to bøker. Labyrinten av Kate Mosse (ikke crack-modellen altså) som virker kjempespennende, og en søt morsom liten bok som heter Betydningen av Tingo av Adam Jacot de Boinod. Sjekk ut http://www.themeaningoftingo.com/
Jeg gleder meg!

Det ferske

Ferskt! Det er et uttrykk jeg har fått fra min kjære venninne Kristin, som jeg dessverre ser altfor lite til. I hennes bruk har det antatt en helt spesiell betydning, og jeg har forsøkt å forstå "det ferske". I den prosessen tror jeg jeg kan ha tillagt ordet min egen betydning. For å forklare det som er ferskt må jeg gi noen eksempler. Kristin syns for eksempel det er ferskt å ha en helt ny, fin skrivebok med blanke ark - det å åpne den og skrive på den første siden. Det er nesten selveste definisjonen av ferskt. Andre ting, som er ferske for meg er lekre innpakninger på produkter, blomster i hjemmet, følelsen av å glede seg veldig til noe, første dagen det er så varmt at man kan gå i t-skjorte og skjørt uten strømper uten å fryse, å spise lekkert tilbredt mat, å kjøpe ny parfyme, fine kubbelys i delikate farger. Ferskt er liksom en følelse som opplevelser og ting kan gi deg. Første snødag! Å starte på en ny bok som man liker med en gang! Listen for meg er lang. Har jeg skjønt det, Kristin?

Middagstips

Jeg er veldig opptatt av mat og matlaging. Både det sunne og det usunne, jeg er ikke en ernæringsfreak, men jeg er stort sett opptatt av at maten jeg spiser skal være bra for meg. Jeg prøver å lage så mye mat som mulig fra bunnen av, men jeg er ikke husmor eller kokk. Og det er noen ganger man bare ikke har krefter eller ork til å stå på kjøkkenet i mer enn et kvarter. Det finnes noen ting jeg aldri gidder å lage selv, som for eksempel grønnsakskraft, jeg bruker alltid buljong. Selv om det er litt skummelt med transfett i buljongterninger. Heldigvis finnes det sunne buljonterninger i helsekostbutikkene, hvis man bekymrer seg for slikt.

Jeg tenkte jeg kunne komme med et lite tips, som sikkert mange har oppdaget. Det er den billige pizza margherita som finnes i ICA-butikkene og på Rimi. Jeg lager ikke pizza så ofte, og jeg lager min egen bunn ca. 50 prosent av gangene. Men gjærdeig kan være noe ordentlig herk, og man trenger tid til elting og heving og det kan bli litt mye mas en tirsdagskveld etter jobben. Derfor er disse pizzaene gangske smarte. De er helt enkle, laget med bare litt tomatsaus og minimalt med mozarella. Da kan man tilsette alle mulige deilige ingredienser som man har lyst på, eller har for hånden, og det er veldig billig og veldig godt. Pizzaen koster 12 kr.

Her er mine tips:

Pizza med mascarpone og parmesan, og oregano. I tillegg kan man strø over litt ferske basilikumblader eller ruccola.
Pizza med gorgonzola og parmesan. Også her er det godt med litt grønt på toppen.

Pizza med pecorino og parmesan. Og grønt på toppen!

Oppdatering:

Jeg lagde en himmelsk Pizza Vegetariana med denne ferdigpizzaen forleden dag:

Nok til to

1 liten, fast squash skjæres i tynne strimler og stekes på begge sider på middles varme i en stekepanne med litt olivenolje. Krydres med oregano og salt og pepper. Legges utover pizzaen. Fire champignoner skjæres i tynne skiver og stekes (gjerne i samme panne uten å rense den først, da får de med seg resten av krydderet). Fordeles utover pizzaen. I tillegg kan man legge på noen stenløse oliven og strø over litt ekstra ost (parmesan, mozarella, gulost).

Stekes i ovnen på 225 grader i syv minutter.

Forresten nevnte jeg kanskje ikke at jeg er (semi)vegetarianer, jeg spiser fisk, men ikke pattedyr eller fjærkre.

Vika i solnedgang

Victoria terrasse var opprinnelig leiegårder, anlagt i 1880-årene, men det viste seg vanskelig å finne leieboere. Staten overtok komplekset i 1913. Leiglighetene ble omgjort til departamentskontorer.

Utenriksdepartamentet klint oppi Victoria terrasse. Ikke helt vellyket.

Jeg vet ikke helt med denne. Den er jo nesten fin i forhold til den under.

Ah. femtitallets byplanleggingspolitikk. Veldig arbeidervennlig
midt i næringslivsgettoen.

Victoria terrasse, Oslos bløtkakebygg. Men jeg liker det! Vikas

arkitektoniske lyspunkt!

Kilde: Oslo før og nå. Hansen og Reisegg. 1992. Kunnskapsforlaget.

Stabat Mater

"Stabat mater dolorosa" er latin og betyr "den sørgende mor (stod der)". Dette er en hymne som omhandler den sørgende Jomfru Maria ved korset, ved Jesu døde kropp. Det har blitt komponert flere versjoner av sangsykluser til denne teksten. De to mest kjente musikkstykkene med denne teksten er Antonio Vivaldis , og Giovanni Battista Pergolesis. Den unge Pergolesi ble ansatt til å komponere en ny versjon etter Alessandro Scarlatti, som ble regnet som umoderne allerede i begynnelsen av 1700-tallet.

Pergolesis Stabat Mater er mitt yndlingsstykke klassisk musikk. Det er nesten overjordisk vakkert, blant annet på grunn av bruken av dissonanser i åpningssekvensen og de nydelig harmonerende temaene som flettes sammen. Stykket er skrevet for sopran og alt (men altdelen synges ofte av kontratenorer), og stilen er senbarokk, galant. Min favorittinnspilling er fra ASTRÉE, med sopran Isabelle Poulenard, og alt Jean-Louis Comoretto. Dirigenten er Jean Claude Malgoire, med La Grande Écuire & la Chambre du Roy. Det som er så spesiselt med denne innspillingen er at de har forsøkt å gjenskape fremførelsen slik den var tenkt av Pergolesi, og slik det kunne høres i Roma eller Napoli i 1750. Instrumentene er stemt til samme tonehøyde som de hadde på denne tiden(som er litt lavere enn den tonehøyden som man stemmer etter nå, selv om tonene noteres likt på papiret), det er et lite orkester, og spilleteknikken er så lik som mulig den fra 1700-tallet (dvs, lite eller ikke noe vibrato i strykere, forsøk på å ivareta terassedynamikken, osv.). Denne innspillingen er mye "råere" og mer gripende og hjerteskjærende enn mer "polerte" innspillinger som fremfører stykket med dagens spillestil. Den er absolutt å anbefale! Jeg har fått min fra Musikkforlaget i Oslo for fem år siden, men jeg skulle tro den er å få tak i andre steder.

Himmeltårnet av Vetle Lid Larsen

1999, Tiden Norsk Forlag

Byråkraten med det merkelige navnet Kamante (ligner på amante, italiensk for elsker...) reiser rundt og skriver rapporter. På en av sine rundreiser havner han i den lille, mystiske vestlandsbygden Aur, med den idylliske Amandeldalen i nærheten. Han blir fascinert og klarer ikke å rive seg løs, og dra videre fra dette stedet. Her møter han den gamle fru Gemmer som eier pensjonatet han bor på, og hennes merkelige hjelper Kinko. Han blir fascinert og forelsket iden skjønne sangerinnen Margareta Kil som bor hos den kalde og følelsesløse Ordføreren, og som er grunnen til hans opphold i Aur.

Romanen har to hovedmotiver som den veklser mellom: Den ene er fortellingen om Ordførerens plan om å bygge et tårn som skal nå opp til himmelen og ødelegge dalen, og fru Gemmers desperate forsøk på å stanse tårnbyggingen. Den andre er Kamantes forelskelse i Margareta Kil, hans person og fortid, og filosofiske utredninger om livet, døden og kjærligheten (ikke så mye om havet i denne romanen).

Jeg syns boken lykkes til en viss grad med blandingen mellom fortelling og filosofering, men dessverre gjør denne blandingen at man hverken blir særlig engasjert i historien og karakterene, eller grepet av utredningene om kjærligheten, ensomheten og begjæret. Det virker som om forfatteren ikke helt klarer å gjennomføre det påbegynte prosjektet, noe som også har vært tilfelle i den forrige boken jeg leste av Larsen ("Kjærlighet før øya synker"). Romanen bygger opp en veldig spenning som det ikke blir noe utløp for, og den har en svak avslutning. Kanskje den er for kort? Vetle Lid Larsen skaper nydelige, eventyraktige bilder, og språket er pompøst uten å være ironisk. Det kan bli litt mye å svelge for en moderne leser. Det er en hyggelig roman å lese på sengen, men ikke stort mer enn det.

Ondagsmiddag

Spinatsuppe med kaldrøkt ørret

Kremet spinatsuppe:


1 purre
1 potet
4 små sjalottløk (el. 2 store)
2 fedd hvitløk
grønnsaksbuljong
vann
1 pakke frossen spinat (400 g), tint
2 ss rømme
vodka (eller grappa eller gin)
(hav)salt
hvit pepper
røkt ørret (eller laks, eller reker, eller egg)

Fres purre, potet og sjalottløk og hvitløk i en kjele til de blir gyldne. Hell over vannet og tilsett buljong. Vannet skal akkurat dekke grønnsakene (ca 5-6 dl), da blir suppen ekstra kremete og god, og ikke så utvannet. La suppen småkoke i fem minutter. Tilsett den tinte spinaten og kok opp igjen. La suppen småkoke en liten stund til, men pass på så spinaten ikke mister den fine grønnfargen. Ta suppen av varmen og miks den med stavmikser eller i blender/miksmaster til alle ingrediensene er blitt til en jevn blanding uten biter. Nå kan du begynne å smake til med salt og hvit pepper, men vær forsiktig med saltet, fisken som skal i til slutt er veldig salt, og det er salt i bulkongterningen. Tilsett så rømmen og rør om. Rømmen gir en syrlig smak, og gjør suppen mer interessant. Til slutt er det godt med en dæsj (ca 2 ss) vodka (hvis du har det i huset). Den gir en balansert smak, og er den hemmelige ingrediensen. Alkoholen vil fordampe hvis du ikke serverer den med en gang, men varmer den litt, så ingen fare for sjåfører o.l. Det er uansett ubetydelige mengder. Dekorer med denkaldrøkte ørreten helt til slutt når suppen er fordelt i fine suppeboller eller dype tallerkner, røkt fisk bør nemlig ikke koke. Serveres med godt brød. Jeg har hvitløksbrød på bildet, og det var herlig.

Appelsinsorbet med honning og kanel:

2 gode, store appelsiner (skrelt)
1 ss honning
2 ts kanel

Kjøres i blender til det blir en jevn masse. Den blir ganske flytende. Hell appelsinmassen i en boks med lokk som tåler fryseren, og la den avkjøles til den får ønsket konsistens. Rør om ca. hver halve time for å forhindre dannelsen av iskrystaller.

Bon appetit

Ljubljana

Den vakre broen som går over elven Ljubljanica. Til venstre for broen er den mest kjente og sentrale plassen i Ljubljana, Preserenplassen, og langs elven finner man et vell av hyggelige kafeer, restauranter og utesteder.

Ljubljana er en vakker by, som jeg anbefaler alle å ta en tur innom. Selv var jeg der for tre år siden, på interrail. Menneskene er vennlige og kunne veldig godt engelsk i forhold til mange andre steder jeg har vært. De har veldig god mat til en billig penge, og stemningen er uslåelig.

En pust i bakken på vei oppover slottshøyden, ved siden av et nydelig, lite Maria-kapell og et eldgammelt tre.

Sentralt ligger også slottsøhøyden, som er en stor ås nesten midt i byen. På toppen av denne ligger Ljubljana slott. Veien opp til toppen er verdt turen i seg selv. Man går oppover en bratt sti mellom de grønne løvtrærne, helt til slottet plutselig åpenbarer seg på toppen. Slottet har museum og kafé, og er byens største turistattraksjon. Mange Ljubljanere tar søndagsturen sin opp på slottshøyden, og utsikten fra åsen er helt fantastisk. Man føler at man kan se hele Ljubljana.

Arkitekturen i sentrum strekker seg fra barokk til art nouveau, og det finnes utrolig mange vakre detaljer. Det finnes også overraskende mange bra steder å shoppe, hvis man ikke er opptatt av de aller hotteste designer-merkene, og mange hippe kafeer.

Så reis reis reis før det blir for sent, og byen mister sin outsider-sjarm!

Sagene kirke

Jeg skal ikke bare være negativ og vise stygge hus. Her er noe av det fineste Sagene har å by på:

Den sjarmerende, ny-gotiske Sagene kirke, som dessverre er stengt for oppussing. Skulle gjerne sett innsiden på denne eventyrslott-aktige kirken. Forhåpentligvis blir de ferdige snart, men man vet aldri med tiltak iverksatt av Oslo kommune.

The Urban Jungle

Jeg tenkte jeg kunne starte med mitt eget nærområde. Her presenterer jeg for dere Sagene "sentrum", the urban jungle:

Et typisk eksempel på den manglende helhetstanken. Fint murstenshus klint oppi en av Oslos styggeste blokker.

Asfaltjungel.

Er det rart folk blir deprimerte om vinteren?

Sesampanert, ristet laks med asiatiske grønnsaker

Sesampanert, ristet laks:

2 laksestykker (tint)
4 ss sesamfrø
2 ts havsalt (Maldon)
cayennepepper
1/2 ts mel
olje

Bland sammen sesamfrø, salt og cayennepepper og mel.
Vend laksen i blandingen til den er godt dekket på alle sider.
Stek laksen i en stekepannen på høyeste temperatur til sesamen
blir gylden. Fisken skal ikke bli gjennomstekt, den skal bare få
en delikat skorpe. Putt så laksen i ovnen på 175 grader til du er
ferdig med å lage tilbehøret.

Asiatiske grønnsaker

Grønnsaker av eget valg (vårløk, sukkererter,
vannkastanjer, brokkoli, paprika, hva enn du liker)
Jeg har brukt ICAs Asiatiske Wok-blanding
men det meste duger.
Soyasaus
ev. Fiskesaus

Stek grønnsakene på høy varme (gjerne i samme panne som fisken).
Tilsett resten av sesamblandingen hvis det er noe igjen. Krydre til
med soyasaus og/eller asiatisk fiskesaus. Når disse er ferdige (ca 6-8 min)
er fisken klar.

Serveres med nudler eller ris og en god dæsj asiatisk Sweet Chili Sauce.

Arkitektur

Arkitektur - den omgir oss alle. Bygningene vi ser hver dag, byrommene, plassene. Jeg bor i Oslo, og her er det mye spennende, men også en tendens jeg finner deprimerende. Gamle bygårder og hus blir revet til fordel for modernistiske bygninger som står i grusom kontrast til resten av bygningsmassen. (Dette startet på femtitallet, og har kanskje avtatt litt i det siste, men nå har vi til gjengjeld fått Barcode.) Det blir ikke tatt hensyn til noen form for homogenitet som skaper et mer harmonisk bybilde. Flere vil kanskje mene at dette er spennende, men for meg er den groteske kontrasteringen ikke annet enn frustrerende.

Kanskje jeg er for estetiserende, kanskje jeg er reaksjonær eller kanskje jeg bare er opptatt av å ha det vakkert rundt meg. Jeg vil i hvertfall legge ut bilder av plasser, parker, bygårder, blokker og bygninger, og kanskje kommentere litt.

Først av alt vil jeg presentere en plass jeg anser som et eksempel på Oslos estetiske forfall:

Dette er ved Thorvald Meyersgate, Sagen og Akerselven er bak meg og til høyre. Er det rart det ikke er noen glade, basketballspillende ungdommer på denne plassen?
Mer følger

Velkommen

Velkommen til min nye blogg. Her vil jeg stort sett legge ut bilder og skrive om ting som interesserer meg, og så får vi se hvordan innholdet utvikler seg.