Min sommerlektyre - en liten guide

Siden jeg ble ferdig med semesteret for i år har jeg lest en del koselitteratur. For det meste nyere bøker som har fristet meg i bokhandelen. Jeg kan skrive ned en liten liste og guide til hyggelig sommerlektyre i Eva-stil:

Tilbake til Riverton av Kate Morton

Denne har jeg allerede nevnt. Jeg fikk den av min kjæres far som jobber i et stort forlag. Dette er en roman som ligger på bestselgerlistene i bokhandlene, og som ble viet stor oppmerksomhet i media. Det er en fantastisk tykk bok om familiemysterier, kjærlighet, vennskap og en tid som glipper og snart er forbi. Veldig flott leseopplevelse. Passer til sommerlige regnværsdager med en varm kopp te og kanskje et pledd.

The Forgotten Garden av Kate Morton

Da jeg så denne ligge forlatt i bokhandelen bare måtte jeg ha den. Det er Mortons andre bok, og den er vel så god som Riverton, om ikke bedre. En fascinerende roman, med en godbit til alle og enhver. Mysterier på den engelske landsbygda i Cornwall, med flotte naturskildringer. Hverdagsliv for immigranter i Australia, som søker etter sin opprinnelse. Dickenske skildringer av London ved århundreskiftet. Fantastisk vakre og mystiske eventyrhistorier. Denne boken har alt. I tillegg inneholder den en liten referanse for alle de som elsket den i barndommen til F.H. Burnetts The Secret Garden. Mulig hun virkelig ble inspirert av en slik historie. Jeg leste denne mens det verste tordenværet i manns minne sveipet over Oslo (og resten av Østlandet). Det gjorde inntrykk!


Sepulchre av Kate Mosse

Og så til den litt mer hjernedøde enden av skalaen. Spøkelser. Vakre, tynne rødhårete damer i grønne kjoler fra århundreskiftet. Tarotkort. Visigothere og den franske landsbygda. Og en ung og smart og tynn og pen nåtidsheltinne. Litt mer laber enn Labyrinten, men jeg tipper denne er ypperlig strandlektyre. Man trenger ikke å konsentrere seg nevneverdig, og plottet er spennende nok. Perfekt for 30 C i skyggen under et tre med en kald iste med sitronbit.


The Lollipop Shoes av Joanne Harris

Oppfølgeren til Chocolat. For dere visste jo at filmen var basert på en bok? Ikke det, nei? Det er den. Og etter å ha lest oppfølgeren må jeg konkludere med at den sikkert er hundre ganger bedre enn filmen. Her er det nydelige skildringer av sjokoladedufter og krydder, fantastiske sko (noe for Sjokoladepiken?), hekseri og aztekerkunster, og den mystiske beskjeftigelsen som er identitetstyveri. Jeg hadde aldri sett for meg at en slik blanding skulle være såpass vellykket! Men den var svært engasjerende, og da min kjære prøvde å få meg til å rive meg løs fra den, gryntet jeg bare fraværende og knasket på en twist, som var det nærmeste sjokolade jeg fant. Denne passer i grunnen til enhver anledning. Og årstid. Det er nemlig en julebok, men spiller virkelig ingen rolle.


Så er det to romaner jeg plukket opp på Norli, forleden dag, etter å ha blitt tiltrukket av forsidene og vaskeseddelen og den mystiske tingen som er blurb.

The Historian av Elizabeth Kostova


En spennende bok om vampyrer og mysterier, som ikke romantiserer hele greia, men faktisk problematiserer de voldelige handlingene som foregikk i løpet av den Ottomanske innvasjonen av Øst-Europa og Balkan. En ung kvinne oppdager en bunke papirer i sin fars bokskap, som fører henne på en reise gjennom Europeiske storbyer. Hurra! Mange fine skildringer. Romanen spenner seg over tid - historien til Vlad Tepes (Dracula) fra 1400-tallet, til hovedpersonenes tid - 1930-tallet, 1950-tallet, og 1970-tallet. Verdig en historiker. Jeg har lest litt over 200 av 800 sider (og nå har jeg glemt den hos min kjæres foreldre) og den er interessant og engasjerende. Jeg får lese den ferdig om noen uker. Rapport følger.


The Observations av Jane Harris


Forbausende likt navn som en tidligere på lista. Jeg begynte å lese den i går kveld. Jeg er på side 34, men har allerede blitt dratt inn og sitter og flirer mens jeg leser. En knallmorsom hovedperson med et skarpt øye for detaljer, beskrevet på en morsom måte. Historien foregår i Skottland i 1863, og det er nok noen mysterier her også skal dere se. Men det må jeg finne ut etter hvert. Rapport følger her også.

Noen som har andre bøker å anbefale til sommeren?

Gnocchi - igjen

Jeg klarer ikke å gi slipp på dette med gnocchi. Kanskje jeg skal døpe om bloggen til gnocchi-bloggen?

Det er så spennende å lage - se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Jeg brukte en kjøttkvern til å male potetene slik at de ble fullstendig klumpfrie men fortsatt lette og gode (det er forresten veldig vanskelig å få tak i melne poteter om sommeren, har jeg funnet ut, så jeg brukte bakepotet.). Jeg lagde deigen veldig lett og ledig, uten for mye mel. Det blir et sabla kliss, men resultatet var upåklagelig (særlig med 4 oster og deilige cherrytomater ved siden av). Men jeg hadde altså litt deig igjen, og etter en natt i kjøleskapet var den blitt mer klissen enn tidligere. Jeg bestemte meg for å teste ut hvor mye mel man kan ha i før gnocchiene blir så klumpete og tunge at de ikke er noe gode lenger.

Svaret er: Deigen må alltid være litt klissete. Ganske klissete. Den skal så vidt slippe bakebordet og fingrene, men hvis den er så god og uklissete som en bolledeig er vi ute på dypt vann. Resultatet var heller dårlig. Så da vet dere det. Hepp!

Hvordan bli en Nigella

Jeg har observert at bloggen min har fått flere treff på søket "hvordan bli en Nigella". Dette emnet har jeg ikke tatt opp her, og det får meg til å lure litt på hva søkeren mener. Det første spørsmålet som dukker opp er hva er en Nigella? Jeg skjønner at det dreier seg om Nigella Lawson, hvis verk jeg har lovprist tidligere her i bloggen. Nå antar jeg at vedkomne ikke har lyst til å bli selve Nigella Lawson (selv om, hvem vet?), så da antar jeg at det er noen egenskaper ved henne som er tiltalende og som man ønsker å dyrke frem i seg selv. Så, hva er disse egenskapene?

Nigella er vakker. Og har store pupper. Er det dette som er ønsket til søkerne mine? For å være vakker som Nigella er ikke så lett hvis ikke man har hennes gener. Men noen ting kan hjelpe. Nigella er en ekte kvinne, som lager mat med masse smør, ost og fløte. Dessuten er hun over gjennomsnittet opptatt av alle slags desserter, så vidt jeg har forstått. Hun lager søt, fet og helt vidunderlig mat, og skammer seg ikke! Det er kanskje hemmeligheten bak puppene og den fyldige, kvinnelige figuren. Men der må nok også en del tilsies genene. Dessuten er hun opptatt av utseendet sitt. Jeg tror ikke bare det er til tv-programmene og til promobildene. Hun er en dame som ruller opp håret sitt svært ofte, for å få de myke bølgene, hun er alltid veldig bevisst på hva hun har på seg av farver og fasonger, og hun går i flatterende klær som får henne til å se fresh ut.

Nigella er en "domestic goddess", en som tryller frem fantastiske oppskrifter av ofte hverdagslige ingredieneser. Det er vel kanskje sakens kjerne. For å bli like flink som Nigella til å lage god, spennende og vakker mat må man rett og slett være interessert i mat. Veldig interessert. Nigella bytter oppskrifter, hun låner fra andre bøker og modifiserer dem til sin egen smak. Hun spør folk hun kjenner om oppskrifter, og hun spiser bevisst når hun spiser på restaurant. Så kan hun bære på minnet av en rett til hun bestemmer seg for å gjenskape den. Og da gjør hun den samtidig til sin egen.

Nigella er ikke redd for å bli oppfattet som harry. Dette er en del av hennes suksess som kokebokforfatter. Hun henvender seg til vanlige folk. Hun er ikke en superkokk som kan hakke grønnsaker med sylskarp presisjon, og hun kløner og søler i blant. Kanksje det bare er et spill fra hennes side, men det funker. Hun har et kapittel om kitsch i en av sine kokebøker - hvem kan vel glemme skine kokt i Coca Cola, eller friterte Bounty-sjokolader... Men guriland så godt Elvis' "Peanutbutter & 'nanner" sandwich er... Og den har hun hentet fra noe så harry som kokeboken Are You Hungry Tonight, en kokebok som gir oppskrifter på retter for den som vil spise blodårene sine ihjel. Men en gang i blant må det være lov til å kose seg. Eller hva?

En annen ting jeg har lagt merke til med ikke bare Nigella, men andre som er veldig flinke til å lage spennende og god mat er at de ikke er redde for å eksperimentere. De går i delikatessebutikker eller i innvandrerforretninger og kjøper rare ingredienser og sauser som de ikke kjenner fra før. Dessuten er de flinke til å finne ut av hva disse ulike ingrediensene kan passe til. Ta for eksempel en av Nigellas favoritter, den salte, kypriotiske osten Halloumi. Jeg tror ikke det er så mange som har hørt om den, annet enn i hennes kokebøker, eller hvis man har vært på ferie på Kypros, og fått den servert. Det er en vidunderlig god ingrediens som fortjener all mulig oppmerksomhet. Det er nemlig en ost som tåler å bli grillet eller stekt, og som ikke flyter ut og mister fasongen. Den er nesten litt gummiaktig og piper i tennene når den er rå, det går ikke an å beskrive den på en annen måte, men den er utrolig god! Og den er fantastisk som forrett, stekt med litt chilisaus, eller som topping på ovnsstekte grønnsaker. Så ikke vær redd for å eksperimentere og prøve deg frem! Bare slik kan du finne ut om spennende ingredienser som gjør hele forskjellen, eller om uvanlige smakskombinasjoner som vil gjøre deg til en mesterkokk eller fullstendig avhengig.

Er det noen andre egenskaper en Nigella bør ha? Det siste jeg kommer på i farten er at man ikke bør være redd for tidkrevende matlaging. I hverdagens stress kan det virke som et enormt tiltak å prøve å lage mat med mange ingredienser, eller en uvanlig oppskrift. Av og til ender man bare opp med fiskekaker eller frossenpizza fra supermarkedet. Og dette skjer veldig veldig ofte med meg. Men når jeg først setter i gang blir jeg alltid forbauset over hvor lite tiltak det egentlig var. Man må komme seg over dørstokkmila, som det så fint heter. Da vil en verden av smaker og kulinariske suksesser vente. Dessuten må man ikke være redd for å gjøre feil. Av alle de katastrofale oppskriftene jeg har laget, eller fått servert husker jeg lite. Men alle de deilige rettene som har kommet frem av eksperimentering og tilegning har ofte havnet rett på mitt kulinariske repertoar.

Lykke til!

Muffins

Nigellas royal icing:

2 large eggwhites

3 cups of icing sugar

1 tbsp of lemon juice

Mix in a mix master. Smear onto the muffins/cupcakes. Yum!

Gnocchi med safransmør og spinat

Jeg tenkte jeg kunne poste et bilde av det fine gnocchiresultatet mitt. Fordi jeg (som nevnt) ikke er helt dreven ennå, er de ikke akkurat perfekt formet. Men de smakte skikkelig godt! Inspirasjonen til retten kommer fra Middelhavsmat, av Cornelia Schinaharl, en bok som er nesten umulig å bruke fordi den er fullstendig feiltrykket. Moro er det lell.

Til 2:

Gnocchi - grunnoppskrift (halvparten av den er mer enn nok til to)

Safransmør:

50 g smør (eller en passelig stor klump)

50 g frisk spinat

en klype safrantråder, eller en knivsodd malt safran

salt og pepper

masse parmesan til å strø på

Smelt smøret i en liten kjele. Smøret bør ikke koke/steke, bare bli flytende. Sett til side og tilsett safranen.

Skyll spinaten godt og riv av store stilker. Ha den i en stor kjele med bare det vannet den har igjen fra skyllingen. La den dampe i 2 min (eller til den har falt sammen). Ha spinaten oppi smøret og varm forsiktig opp. Det skal ikke koke. Så koker du gnocchi og slipper dem oppi sausen med en gang. Rør forsiktig. Serveres med masse parmesandryss!