God jul!
Merry Christmas!
Wesołych świąt!
Joyeux noël!
Frohe Weihnachten!
Buon natale!
Feliz natal!
Feliz Navidad!
С Рождеством!
onsdag 24. desember 2008
fredag 19. desember 2008
torsdag 18. desember 2008
Bekjennelser
Jeg er enebarn. There, I said it. Og dette betyr at alle tror at jeg er bortskjemt. Det er jeg forsåvidt sannsynligvis også, jeg kjenner det. På oppmerksomhet og på ting. Jeg kunne sikkert fått alt jeg pekte på, da jeg var liten. Men jeg pekte sjelden på noe. Dessuten tror jeg at foreldrene mine var litt bevisste på å ikke skjemme meg bort alt for mye med materielle goder.
Jeg husker tydelig følelsen av å ønske meg noe, og gå og vente på å kanskje få det. Det jeg ikke husker er om jeg ytret mine ønsker i noen stor grad. Det er jo viktig at barn lærer seg at de ikke kan få alt de vil ha i livet, og jeg tror jeg lærte det.
Men det er en ting jeg syns er merkelig, og det er min følelse av skyld når jeg ønsker meg noe. Jeg føler at jeg ikke fortjener å ønske meg noe. Jeg skrev ønskeliste på Facebook fordi jeg har bursdag dagen før julaften, og jeg skal ha selskap. Jeg vet at folk har lyst til å gi meg en liten gave når det både er bursdag og jul samtidig. Og det er jo greit å ha noe å rette seg etter. Men jeg følte meg skikkelig dårlig etterpå. Som en dårlig person. Hvorfor skal liksom jeg ha rett til å ønske meg noe? Jeg føler meg krevende, sutrete, og ja, som et bortskjemt enebarn. Jeg vet ikke hvor denne følelsen kommer fra, men den er overveldende og etterlater meg med en gnagende og nervøs følelse.
Jeg liker å ha penger og kjøpe meg ting jeg virkelig trenger, selv. Av og til skeier jeg ut og kjøper noe jeg føler at jeg ikke trenger, som en fin kjole (veldig svak for kjoler) eller en ny genser. Men jeg liker nesten ikke å bruke penger på ting til meg selv heller. Resultatet blir at det eneste jeg egentlig ikke nekter meg selv er matinnkjøp. Jeg er nok gjerrig der også, men siden mat strengt tatt er en livsnødvendighet er det noe jeg føler at jeg kan unne meg selv. Komme med en unnskyldning. Dessuten er det hobbyen min, som jeg liker å brette ut her på bloggen.
Jeg har aldri vært blakk. Jeg har aldri brukt opp alle pengene mine på noe jeg har ønsket meg. Bare knuget dem til meg og ventet på bedre dager. Men jeg kjenner gleden av å kjøpe gaver til andre! Jeg elsker å se at noen får det de ønsker seg, eller noe de blir glade for. Jeg går rundt og pønsker i lange tider på julegaveinnkjøpene mine. I år er de riktig så fine, jeg håper de er fulltreffere. Og jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet for å skrive ønskeliste. Hvis noen er glad i meg kjenner de vel det samme ønsket om å glede meg, lage noe, kjøpe noe som jeg kan glede meg over. Følelsen jeg nærer for mine kjære.
Jeg husker tydelig følelsen av å ønske meg noe, og gå og vente på å kanskje få det. Det jeg ikke husker er om jeg ytret mine ønsker i noen stor grad. Det er jo viktig at barn lærer seg at de ikke kan få alt de vil ha i livet, og jeg tror jeg lærte det.
Men det er en ting jeg syns er merkelig, og det er min følelse av skyld når jeg ønsker meg noe. Jeg føler at jeg ikke fortjener å ønske meg noe. Jeg skrev ønskeliste på Facebook fordi jeg har bursdag dagen før julaften, og jeg skal ha selskap. Jeg vet at folk har lyst til å gi meg en liten gave når det både er bursdag og jul samtidig. Og det er jo greit å ha noe å rette seg etter. Men jeg følte meg skikkelig dårlig etterpå. Som en dårlig person. Hvorfor skal liksom jeg ha rett til å ønske meg noe? Jeg føler meg krevende, sutrete, og ja, som et bortskjemt enebarn. Jeg vet ikke hvor denne følelsen kommer fra, men den er overveldende og etterlater meg med en gnagende og nervøs følelse.
Jeg liker å ha penger og kjøpe meg ting jeg virkelig trenger, selv. Av og til skeier jeg ut og kjøper noe jeg føler at jeg ikke trenger, som en fin kjole (veldig svak for kjoler) eller en ny genser. Men jeg liker nesten ikke å bruke penger på ting til meg selv heller. Resultatet blir at det eneste jeg egentlig ikke nekter meg selv er matinnkjøp. Jeg er nok gjerrig der også, men siden mat strengt tatt er en livsnødvendighet er det noe jeg føler at jeg kan unne meg selv. Komme med en unnskyldning. Dessuten er det hobbyen min, som jeg liker å brette ut her på bloggen.
Jeg har aldri vært blakk. Jeg har aldri brukt opp alle pengene mine på noe jeg har ønsket meg. Bare knuget dem til meg og ventet på bedre dager. Men jeg kjenner gleden av å kjøpe gaver til andre! Jeg elsker å se at noen får det de ønsker seg, eller noe de blir glade for. Jeg går rundt og pønsker i lange tider på julegaveinnkjøpene mine. I år er de riktig så fine, jeg håper de er fulltreffere. Og jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet for å skrive ønskeliste. Hvis noen er glad i meg kjenner de vel det samme ønsket om å glede meg, lage noe, kjøpe noe som jeg kan glede meg over. Følelsen jeg nærer for mine kjære.
onsdag 17. desember 2008
søndag 14. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
En liten påminnelse!
Ikke glem julekonserten med Bærum Vokalensemble!
Det blir en stemningsfull, tradisjonsrik og vakker konsert.
Det blir en stemningsfull, tradisjonsrik og vakker konsert.
fredag 5. desember 2008
Inspirert
av The Pioneer Woman tenkte jeg at jeg kunne gjøre en liten enquete for dere som leser bloggen min. Jeg er ikke sponset av kule firmaer, egentlig ikke av noen firmaer i det hele tatt, så jeg har ikke noe premie å gi dere.
Men! Hva er din favoritti pastarettenes forunderlige verden?
Min er ..... trommevirvel..... linguine med mascarpone og sitron, og .... trommevirvel ..... min kjæres tagliatelle med gorgonzolasaus og valnøtter.
Men! Hva er din favoritti pastarettenes forunderlige verden?
Min er ..... trommevirvel..... linguine med mascarpone og sitron, og .... trommevirvel ..... min kjæres tagliatelle med gorgonzolasaus og valnøtter.
tirsdag 2. desember 2008
Mmm... farlig
For å veie opp for all sutringen: En fantastisk og farlig blogg å lese.
Bildet er tatt fra www.bakerella.blogspot.com
Hun er flink!
Abonner på:
Innlegg (Atom)