fredag 15. februar 2008

Himmeltårnet av Vetle Lid Larsen

1999, Tiden Norsk Forlag

Byråkraten med det merkelige navnet Kamante (ligner på amante, italiensk for elsker...) reiser rundt og skriver rapporter. På en av sine rundreiser havner han i den lille, mystiske vestlandsbygden Aur, med den idylliske Amandeldalen i nærheten. Han blir fascinert og klarer ikke å rive seg løs, og dra videre fra dette stedet. Her møter han den gamle fru Gemmer som eier pensjonatet han bor på, og hennes merkelige hjelper Kinko. Han blir fascinert og forelsket iden skjønne sangerinnen Margareta Kil som bor hos den kalde og følelsesløse Ordføreren, og som er grunnen til hans opphold i Aur.

Romanen har to hovedmotiver som den veklser mellom: Den ene er fortellingen om Ordførerens plan om å bygge et tårn som skal nå opp til himmelen og ødelegge dalen, og fru Gemmers desperate forsøk på å stanse tårnbyggingen. Den andre er Kamantes forelskelse i Margareta Kil, hans person og fortid, og filosofiske utredninger om livet, døden og kjærligheten (ikke så mye om havet i denne romanen).

Jeg syns boken lykkes til en viss grad med blandingen mellom fortelling og filosofering, men dessverre gjør denne blandingen at man hverken blir særlig engasjert i historien og karakterene, eller grepet av utredningene om kjærligheten, ensomheten og begjæret. Det virker som om forfatteren ikke helt klarer å gjennomføre det påbegynte prosjektet, noe som også har vært tilfelle i den forrige boken jeg leste av Larsen ("Kjærlighet før øya synker"). Romanen bygger opp en veldig spenning som det ikke blir noe utløp for, og den har en svak avslutning. Kanskje den er for kort? Vetle Lid Larsen skaper nydelige, eventyraktige bilder, og språket er pompøst uten å være ironisk. Det kan bli litt mye å svelge for en moderne leser. Det er en hyggelig roman å lese på sengen, men ikke stort mer enn det.

Ingen kommentarer: