lørdag 25. februar 2012

Chocolate chip cookies

Chocolate chip cookies er visst en egen kunst. Jeg har lest flere steder at å finne den perfekte oppskriften, og å finne balansen mellom sprø og myk er litt av et detektivarbeid. Blant annet Signe Johansen som har skrevet den nydelige boken Scandilicious har påtatt seg dette oppdraget. Men jeg tror jeg har funnet min favoritt hos min gamle venninne Nigella Lawson. I hennes bok Kitchen skriver hun om sin egen oppdagelsesferd etter den perfekte cookie, og hun beskriver flere forsøk og eksperimenter som må til. Jeg bestemte meg derfor for å gå for Nigellas metode, som så mange ganger før, og hun har ikke sviktet meg denne gangen heller.

Cookiene er sprø og myk, herlig varm som kald. De burde holde seg i et par dager i en lufttett boks, eller du kan fryse de ustekte cookiene og steke dem fra dypfryst tilstand. Bare beregn et par minutter ekstra på steketiden.

Bare noen små kommentarer til oppskriften: Nigella får færre cookies enn meg (14), hennes er til gjengjeld større. Disse er fortsatt kjempestore, så jeg tror de passer bedre for norske forhold. Nigella er også fan av usaltet smør, mens jeg syns disse blir best med saltet smør. Salt fremhever som kjent de andre smakene, og Sverre Sætre bruker alltid saltet smør, skriver han, så da stoler jeg på mine instinkter og på Sætre. Til sist vil jeg bare nevne at Nigella spesifiserer lyst brunt sukker (Tate & Lyle selger slikt i Norge), men jeg syns ikke man skal streve så mye for å finne ingredienser til noe så enkelt som disse kjeksene, så jeg bruker det kjedelige, sirupsfargede brune sukkeret fra dagligvareforretningen. Men hvis du finner ekte lyst brunt sukker, bruk for all del det.


Chocolate Chip Cookies
fra Nigella Lawson: Kitchen
ca 20 stykker

150 g  saltet smør
125 mykt brunt sukker
100 sukker
2 ts vaniljeekstrakt (ikke essens)
1 egg, kjøleskapskaldt
1 eggeplomme, kjøleskapskald
300 g mel
1/2 ts natron
200 g lys kokesjokolade, finhakket

1. Sett ovnen på 170C. Smelt smøret og la det avkjøles litt. Bland de to typene sukker og pisk med det avkjølte smøret.

2. Tilsett det kalde egget og eggeplommen og pisk godt (gjerne med elektrisk visp) til blandingen er lett og luftig.

3. Bland inn melet og sjokoladebitene forsiktig til det så vidt er blandet sammen.

4. Bruk gjerne en isskje for å lage like store cookies. Legg kulene på et stekebrett dekket med bakepapir med stort mellomrom. Du kommer til å måtte lage disse i to omganger, med deigen i kjøleskapet mellom omgangene.

5. Bak i 15 min, eller til kantene er gyldne, og la dem avkjøles på stekebrettet i 5 min før de overføres til en rist. Ikke bli bekymret hvis de ser litt myke ut når du tar dem ut, de stivner når de kjøles ned.






torsdag 23. februar 2012

[kjøkkentjeneste] har også klart utfordringen!

Den fine bloggen [kjøkkentjeneste] skrevet av Ina Shelby har også klart utfordringen min!

Bli inspirert av herlig rødbetcurry, både spennende og full av antioksidanter og sunnhet, eller en nydelig og enkel pastarett med tomatsaus. I tillegg kan man også prøve hennes ananas med chilli, eller potetsuppe , også kalt Vichysoisse (men uten kyllingkraft da, vær så snill).

I andre utfordringsnyheter har Fru Lou som skriver den praktiske og lekre bloggen restemat.no bestemt seg for en hel måned uten kjøtt på bloggen! Der snakker vi om forpliktelse!

Håper dere føler dere mer inspirert til å spise vegetarisk og til å unngå den idiotiske kjøttkrisen. Noen flere som slenger seg på?

onsdag 22. februar 2012

Kokoscurry med reker

Jeg leter alltid etter gode hverdagsoppskrifter på mat man kan lage i en fei, med enkle ingredienser fra den lokale matbutikken og som ikke krever for mye tankevirkomhet. Denne retten er en slik en. Jeg var inspirert av Sophie Dahl og hennes Coconut curry with prawns i boken "Miss Dahl's Voloptuous Delights". Den står under kapittelet sommermiddager, men jeg liker asiatisk mat best om vinteren av en eller annen grunn. Oppskriften endte opp såpass annerledes fra inspirasjonskilden at jeg like gjerne påberoper meg store deler av opphavet her.

Jeg har brukt grønn chilli, men du kan bruke rød chilli for å få mer futt i retten. Den milde, grønne chillien gir mer smak enn hete til denne curryen. Og dere ser sikkert at jeg har brukt scampi. Det er ikke ideelt av miljømessige hensyn, og hvis man vil være mer miljøvennlig kan man bruke sei eller norske atlanterhavsreker. Hvis man bruker kokte, norske reker må de bare trekke i et par sekunder for ellers blir de seige.

Og gjør meg en tjeneste - bruk ordentlig kokosmelk og ikke sånn med lav fettprosent, det er bare ikke verdt det.



Kokoscurry med reker
2 personer

200 g scampi (eller 350 g sei i små terninger/rensede reker)
1 boks kokosmelk
2 ss nøytral olje
3 vårløk
2 grønne chilli
2 fedd hvitløk
1 ts nam plah, thailandsk fiskesaus
1 ss karri
1 pakke sukkererter
1 ss kokosmasse
frisk koriander


1. Fres vårløk, hvitøk og grønn chili i en panne i et par minutter. Tilsett karripulveret og fres videre i et halvt minutt.

2. Tilsett kokosmelken og sukkerertene. Kok opp og la småputre i noen minutter til sukkerertene er litt kokt. Tilsett fiskesausen og kokosmassen.

3. Ha i rekene/fisken og la trekke på svak varme i 3-5 minutter, eller til de er gjennomkokt. Hvis du bruker kokte reker skal de bare være i kokosmelken i noen sekunder før servering.

4. Server med kokt ris og et generøst dryss av koriander og litt kokosmasse til pynt

Håper det smaker




tirsdag 14. februar 2012

Matmisjonen har klart utfordringen!

Matmisjonen, en nydelig blogg av flinke Hanne Stensvold, har postet tre vegetarretter i februar, og en av dem har til og med vært med i Lesernes VG! Hurra for denne flotte bloggen, og de deilige oppskriftene!

La deg friste av Spicy nudelsalat med peanøtter, eller kos deg med en herlig varmende tomatsuppe med ostekrutong, eller en forfriskende linse- og granateplesalat. Tre nydelige retter, helt uten kjøtt.

Det er bare å gratulerer og takke og neie. Og prøve ut disse oppskriftene.

Er det fler som kan klare det?

fredag 10. februar 2012

Hvorfor denne utfordringen?

Jeg fikk en interessant kommentar på noe som kanskje ikke var helt reflektert skrevet av meg, fra den flotte bloggen [kjøkkentjeneste].



Hei Eva. Jeg tar gjerne utfordringen. Likevel mistenker jeg deg litt for å ikke ha fulgt så veldig nøye med på hva budskapet mitt er på [kjøkkentjeneste]. Jeg skriver mye om å spise bærekraftig; økologisk eller vilt - og iallefall mye mindre kjøtt enn det de aller fleste gjør i dag. (At jeg ikke er vegetarianer og synes det er ok å spise kjøtt er en helt annen diskusjon.) Jeg kan ikke gis ansvaret for at de som eventuelt lager den maten jeg gir oppskrifter på ikke kjøper de ingrediensene jeg anbefaler. Selv har vi for eksempel høner i hagen og spiser stort sett bare egenproduserte egg. Økologiske egg er mitt alternativ. Om noen skulle velge andre typer egg (frittgående er for eksempel ikke et alternativ - noe som de som har satt seg litt inn i moderne hønsehold vet - siden det ikke bidrar til økt velferd før hønene) kan jeg ikke lastes for det. Jeg har også alltid hatt stort fokus på tilbehør til middagen - og da særskilt med tanke på å redusere kjøttforbruket.

Men, jeg tar gjerne utfordringen, jeg!


Kjære [kjøkkentjeneste],

Jeg syns at det er fantastisk at du fremmer bærekraftig utviklig og at du er for dyreveldferd. Jeg har sett på bloggen din, og jeg syns du har kjempeinspirerende oppskrifter, ikke minst komposisjoner av måltider. Og jeg forstår at du ikke kan lastes for at de som lager maten ikke skaffer til veie de ingrediensene du anbefaler.

Dessverre er det slik i Norge i dag at kjøtt "hører til" i alle måltider, og følgelig blir oppskrifter som er helt uten kjøtt mindre populære og mindre laget, enn de med kjøtt. Opplysningskontoret for frukt og grønt får en brøkdel av sponsingen til Opplysningskontoret for kjøtt og egg. Mange tror at Matprat.no er en uavhengig matside, men den er drevet av Opplysningskontoret for kjøtt og egg, og jobber derfor med å promotere sine produkter og sine produkters fortreffelighet. Kjøttforbruket har økt med 20% siden 1999, mens kjøttprisene stuper. Det som en gang var en luksusvare, noe man spiste med andakt og glede er nå et element i kostholdet mange ikke kan tenke seg å leve uten.

Jeg har intrykk av at mange syns det "mangler" noe i måltidet når det ikke er noe kjøtt eller fisk involvert. Ferdigretter i butikken uten kjøtt (Stabburets pai, frossenpizza osv.) fases ut, restauranter har ofte ingen kjøttfrie alternativer, eventuelt en slapp salat eller wok med grønnsaker. Jeg sier ikke at man skal spise ferdigmat, og mener ikke å sutre for at jeg ikke har all verdens valg på restauranter, dette er bare tegn i tiden, tegn i det norske samfunnet. I andre land er det ikke et like stort behov for kjøtt i alt og ett man spiser. For eksempel elsker italienerne kjøtt, og spiser masse av det, men det er likevel enkelt for meg å finne noe å spise i Italia. Pastaretter uten kjøtt, pizzaer uten kjøtt (de eneste to pizzaene godkjent av den nasjonale pizzaforeningen, Marinara og Margherita, er uten kjøtt), fokus på gode grønnsaker og ferske råvarer gjør at det er lekende lett å slippe unna kjøttet. I Norge er dette ikke spesielt vanlig. Nordmenn vil helst ha pizza med pepperoni og skinke og taco på middagsbordet. Å mene at vegetarianere spiser kaninfôr er omtrent like vanlig som å høre på Plumbo, vil jeg tro. Det er slike holdninger jeg ønsker å rikke litt på. Og det klarer jeg ikke alene.

Når jeg leser om "kjøttkrisen", om disse regelbruddene i norsk kyllingproduksjon, om fattigdom og sult i andre land, får jeg lyst til å utgjøre en forskjell. Kanskje man ikke har så mye makt eller mulighet når man er en lite lest matblogger, derfor håpet jeg på å engasjere dere som virkelig er populære og mye lest, som får anbefalinger fra Magne på lesernes VG, og kanskje også noen av matbloggerne som skriver for matprat.no. (Får dere penger for å skrive om kjøtt? Jeg er nysgjerrig!). Å bevisstgjøre ikke bare om økologi og dyrevelferd, men også om at det går an å lage måltider der man ikke "savner kjøttet". At vegetarmat kan være noe inspirerende og spennende, at det ikke behøver å være den evinnelige nøttesteken og kjedelige brune linser uten smak, ei heller pasta dynket i ost og fløte (må ta noe av skylden der selv.) Hugh Fearnley Whittingstall, som jeg har nevnt i tidligere innlegg er også svært opptatt av dyrevelferd, av å hindre overfiske og av å bevare de naturlige ressursene samtidig som man koser seg med kjøtt og fisk. Allikevel turde han å begi seg ut på 4 måneder helt uten kjøtt, og lagde en bok og et TVprogram om dette, begge er svært vellykede og kan være til stor inspirasjon for andre som ønsker mer vegetarmat i hverdagen. I tillegg har vi kampanjer som kjøttfri mandag, startet av Paul McCartney, og en generell bønn fra organisasjoner som er opptatt av dyrevelferd og miljøvern om å kutte ned på kjøttforbruket. Derfor stiller jeg meg undrende når bloggere merker retter med kjøtt som vegetarmat, fordi man kan sløyfe kjøttet. Hvorfor ikke prøve å komponere et fullverdig måltid uten kjøtt? Det er en utfordring, men som Hugh selv oppdaget var det en veldig givende og utviklende utfordring. Derfor er jeg veldig glad for de matbloggerne som har tatt utfordringen min. Jeg håper på å bli inspirert, og at vi sammen kan inspirere andre til å spise litt mindre kjøtt i hverdagen.

torsdag 9. februar 2012

Vannmelon- og fetasalat

Denne retten er egentlig en renspikket sommerrett, herlig tilbehør til en grillaften, eller til en sommerlig pai. Aldelses ikke i sesong nå, men det må være lov til å drømme seg bort til en gresk strand i kalde, håpløse januar, mens man egentlig burde skrive på masteroppgaven. Den beste greske salaten får man selvsagt i Hellas. Det er noe med grønnsakene, de har en sødme som ikke kan sammenlignes med de norske grønnsakene, selv om de er aldri så gode i sesong. Dette er ikke en ren, gresk salat, og den inneholder ikke tomat eller agurk. Det er en herlig vri, som overrasker og smaker himmelsk.

Det var en tilfeldighet at jeg oppdaget at min mor har benyttet seg av samme konsept som Nigella Lawson, og kombinert søt vannmelon med salt feta og oliven. Men Nigella har som vanlig et lite triks i ermet. Hun legger rødløken i limesaft, slik at den mister sitt løksting. Her er originalen


Vannmelonsalat med feta og oliven fra Forever Summer
Til 4 personer

1/2 rødløk
2 lime
600 gram moden vannmelon
150 g fetaost (helst ekte gresk feta)
1 håndfull bladpersille
2 ss extra virgin olivenolje
75 g sorte oliven, gjerne uten sten
sort pepper


1. Skjær rødløken i tynne skiver, og legg den i en liten skål med limesaften, mens du lager resten av salaten
2. Skjær fetaosten og vannmelonen i terninger etter eget ønske og anrett på et fat eller i en bolle
3. Riv opp bladpersillen og bland den med vannmelonen og fetaosten
4. Strø over oliven, og så olivenoljen
5. Hell over løken og limesaften, og bland.


onsdag 8. februar 2012

Utfordring, oppdatering

Jeg la ut utfordringen på twitter, og det er flere som er med!

[kjøkkentjeneste]  er med!

Matmisjonen er med!

Hobbykokken er med!

Krembolle er med!

Christopher Sjuve er med!


Er du med?


Poenget er da altså ikke desserter eller tilbehør, men ordentlig middagsmat som kan erstatte kjøttet, kyllingen og gjerne også fisken. Mettende, spennende, fristende vegetarmat!

For inspirasjon, sjekk Hugh Fearnley Whittingstalls tv-serie her.

Håper flere blir med!

Kjøttkrise, kylling og en utfordring

Smørkrisen er snart over, og resultatet er at vi har fått smake et utall utenlandske smørvarianter uten å blakke oss. Jeg har smakt svensk, dansk, fransk og belgisk smør og jeg har nytt hvert øyeblikk. Kunne gjerne tenke meg litt mer variasjon til vanlig også. Men nå kommer visst kjøttkrisen. Kuene har blitt holdt tilbake fra slakting for å produsere melk til smør, og nå blir det visstnok snart mangel på kjøtt i hyllene. Det er oppdaget regelbrudd ved 132 av 152 norske kyllingfarmer.

Norske matbloggere, jeg utfordrer dere til å skrive mer om vegetarmat og mindre om kjøtt. La oss prøve å unngå en kjøttkrise, la oss spare miljøet, la oss forsøke å spare lidelsen til millioner av norske kyllinger. Jeg utfordrer dere til å poste minst tre vegetarmatretter i løpet av februar.

Hugh Fearnley Whittingstall har gjort det! 

Tre vegetaroppskrifter er ikke mye, men da sparer man tre dyreliv. Det er i hvertfall noe, og det sender et signal om hvaslags samfunn vi ønsker å leve i.

Tar dere utfordringen?

mandag 6. februar 2012

Nye matvarer og markedsstrategier

1. februar kom det nye varer i butikkhyllene, samtidig som årets "flopper" fases ut. Blant nyhetene finner vi enda flere varer med smak av taco, noe som forundrer meg. Hvis man liker smaken av taco kan man jo krydre den hjemmelagde maten sin med den klassiske kombinasjonen av spisskummen og malt koriander, som i essens er tacosmakens hovedbestanddeler.

Her er VGs smakstest av de nye matvarene og en kommentar på de som floppet i fjor.

Jeg ble spesielt lei meg på vegne av God Morgen Yoghurt med cappucino og nøtter, som jeg likte selv om den var litt for søt. Jeg begynte å tenke på hvorfor visse matvarer lanseres, og hvorfor en stor del av dem ikke overlever de norske forbrukernes dom. Jeg tror nemlig at produsentene lener seg for mye på tidligere suksesser. Norske forbrukere er svært tradisjonelle i sine valg. De vil ha kjøttdeig og karbonadedeig, taco på fredagskvelden, norvegia på kneippen, Freia melkesjokolade og smøreost på knekkebrødet. Derfor utvikler produsentene stadig nye varianter av de samme varene i stedet for å finne på noe nytt. Når de derimot en sjelden gang finner på noe nytt, blir det ofte suksess.

Walthers mandler-sjokoladen til Freia var en kjempesuksess, og siden har Freia forsøkt seg med både Kvikklunsj og havsalt, pekannøtter og chili, og nå toppris-biter i melkesjokoladen. Men kundene har sviktet den nye Walthers no 156. Jeg tror den er for lik Walthers mandler, den tilfører ikke noe nytt. Walthers mandler er en genistrek. Why fix it if it ain't broke, sier nå jeg. Det samme kan ha skjedd med cappucinoyoghurten. Da Tine lanserte nøtter i God Morgen-yoghurten ble den veldig poplær. Det smaker godt, gir mer langvarig energi enn frøene og passet i den glutenhysteriske norske offentligheten (og selvsagt for dem som faktisk ikke tåler hvete eller müsli). Cappucinoyoghurten ble en etterligning. Den ble for lik, litt for søt, og kaffesmak appelerer ikke nødvendigvis i like stor grad som den tradisjonelle vaniljesmaken.

Derfor tror jeg at produsentene er best tjent med å finne på nye matvarer, ikke bare varianter over samme tema, over tidligere suksesser. De lever stort sett ikke opp til originalen, og ender opp med å bli faset ut. Jeg ser ikke for meg at smøreost med tacosmak kommer til å leve lenge.

Hvilke produkter savner du?

onsdag 1. februar 2012

Makrell i svindel

Jeg var på Bunnpris i går. Ikke noe stor nyhet, Bunnpris ligger i kvartalet der jeg bor, og det er ganske lettvint å stikke ned dit hvis man skal ha en liten lunsj, eller av ymse grunner ikke orker å gå helt ned til Rema som ligger 500 meter lenger ned i dumpa (= oppoverbakke med handleposene).

Uansett skulle ikke dette handle om Bunnpris og Rema, men hva jeg fant der. I dag er det 1. februar og tusenvis av nye produkter kommer i hyllene på dagligvarebutikkene. Dessverre er de fleste av disse produktene ferdigmat (Tacopizza) eller halvfabrikata (ferdigstekt tacokjøttdeig i frysedisken, anyone? Hva er det forresten med nordmenn og taco? Denne diskusjonen får vi ta en annen gang).

Bilde: Produsenten
Jeg pleier stort sett ikke å kjøpe hverken ferdigprodukter eller halvfabrikata så jeg nyter sjelden av gledene ved nye produkter. Men i går så jeg en ny makrell i tomat-boks i påleggshyllen. Som student er jeg storkonsument av dette produktet, og har til en hver tid en pakke knekkebrød og en boks makrell i tomat liggende i skapet på Blindern. De små boksene er perfekte for en person, og det er forholdsvis billig. Jeg er derimot ikke spesielt glad i den grovhakkede varianten, fordi Stabburet da kan blande inn mye mer av den billige tomatsausen heller enn å ha ren (og dyrere) fiskefilet. Det som sjokkerte meg på Bunnpris i går er at de nå har lansert grovhakket filet på stor boks, og den koster 21,90 eller noe lignende. Den "rene" fileten koster 14,90. Og jeg syns det er en skam at de kan ta seg så godt betalt for et produkt de tjener mer på. Jeg syns det er helt fullstendig uholdbart! Skal man betale mer for at Stabburet har grovhakket fileten slik at de kan spe på med maltodekstrin og billig tomatsaus og hvitløkspulver og jeg vet ikke hva? Slik fortynning av ekte vare har vært kjent i uminnelige tider, men at det skal være lov i dag, og at de i tillegg skal ta seg grovt betalt for det? Det er et ran. Eller svindel.

Dessverre kommer jeg ikke til å boikotte Stabburet makrell i tomat (originalen) fordi de får meg gjennom studieløpet mitt. Men dette syns jeg er vanskelig å tilgi dem. Ærlig talt.

Kan ellers linke til et lignende problem, der man betaler i dyre dommer for "krydder" på fisken: Joachim Lund

Les også Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson