Hvorfor denne utfordringen?

Jeg fikk en interessant kommentar på noe som kanskje ikke var helt reflektert skrevet av meg, fra den flotte bloggen [kjøkkentjeneste].



Hei Eva. Jeg tar gjerne utfordringen. Likevel mistenker jeg deg litt for å ikke ha fulgt så veldig nøye med på hva budskapet mitt er på [kjøkkentjeneste]. Jeg skriver mye om å spise bærekraftig; økologisk eller vilt - og iallefall mye mindre kjøtt enn det de aller fleste gjør i dag. (At jeg ikke er vegetarianer og synes det er ok å spise kjøtt er en helt annen diskusjon.) Jeg kan ikke gis ansvaret for at de som eventuelt lager den maten jeg gir oppskrifter på ikke kjøper de ingrediensene jeg anbefaler. Selv har vi for eksempel høner i hagen og spiser stort sett bare egenproduserte egg. Økologiske egg er mitt alternativ. Om noen skulle velge andre typer egg (frittgående er for eksempel ikke et alternativ - noe som de som har satt seg litt inn i moderne hønsehold vet - siden det ikke bidrar til økt velferd før hønene) kan jeg ikke lastes for det. Jeg har også alltid hatt stort fokus på tilbehør til middagen - og da særskilt med tanke på å redusere kjøttforbruket.

Men, jeg tar gjerne utfordringen, jeg!

Kjære [kjøkkentjeneste],

Jeg syns at det er fantastisk at du fremmer bærekraftig utviklig og at du er for dyreveldferd. Jeg har sett på bloggen din, og jeg syns du har kjempeinspirerende oppskrifter, ikke minst komposisjoner av måltider. Og jeg forstår at du ikke kan lastes for at de som lager maten ikke skaffer til veie de ingrediensene du anbefaler.

Dessverre er det slik i Norge i dag at kjøtt "hører til" i alle måltider, og følgelig blir oppskrifter som er helt uten kjøtt mindre populære og mindre laget, enn de med kjøtt. Opplysningskontoret for frukt og grønt får en brøkdel av sponsingen til Opplysningskontoret for kjøtt og egg. Mange tror at Matprat.no er en uavhengig matside, men den er drevet av Opplysningskontoret for kjøtt og egg, og jobber derfor med å promotere sine produkter og sine produkters fortreffelighet. Kjøttforbruket har økt med 20% siden 1999, mens kjøttprisene stuper. Det som en gang var en luksusvare, noe man spiste med andakt og glede er nå et element i kostholdet mange ikke kan tenke seg å leve uten.

Jeg har intrykk av at mange syns det "mangler" noe i måltidet når det ikke er noe kjøtt eller fisk involvert. Ferdigretter i butikken uten kjøtt (Stabburets pai, frossenpizza osv.) fases ut, restauranter har ofte ingen kjøttfrie alternativer, eventuelt en slapp salat eller wok med grønnsaker. Jeg sier ikke at man skal spise ferdigmat, og mener ikke å sutre for at jeg ikke har all verdens valg på restauranter, dette er bare tegn i tiden, tegn i det norske samfunnet. I andre land er det ikke et like stort behov for kjøtt i alt og ett man spiser. For eksempel elsker italienerne kjøtt, og spiser masse av det, men det er likevel enkelt for meg å finne noe å spise i Italia. Pastaretter uten kjøtt, pizzaer uten kjøtt (de eneste to pizzaene godkjent av den nasjonale pizzaforeningen, Marinara og Margherita, er uten kjøtt), fokus på gode grønnsaker og ferske råvarer gjør at det er lekende lett å slippe unna kjøttet. I Norge er dette ikke spesielt vanlig. Nordmenn vil helst ha pizza med pepperoni og skinke og taco på middagsbordet. Å mene at vegetarianere spiser kaninfôr er omtrent like vanlig som å høre på Plumbo, vil jeg tro. Det er slike holdninger jeg ønsker å rikke litt på. Og det klarer jeg ikke alene.

Når jeg leser om "kjøttkrisen", om disse regelbruddene i norsk kyllingproduksjon, om fattigdom og sult i andre land, får jeg lyst til å utgjøre en forskjell. Kanskje man ikke har så mye makt eller mulighet når man er en lite lest matblogger, derfor håpet jeg på å engasjere dere som virkelig er populære og mye lest, som får anbefalinger fra Magne på lesernes VG, og kanskje også noen av matbloggerne som skriver for matprat.no. (Får dere penger for å skrive om kjøtt? Jeg er nysgjerrig!). Å bevisstgjøre ikke bare om økologi og dyrevelferd, men også om at det går an å lage måltider der man ikke "savner kjøttet". At vegetarmat kan være noe inspirerende og spennende, at det ikke behøver å være den evinnelige nøttesteken og kjedelige brune linser uten smak, ei heller pasta dynket i ost og fløte (må ta noe av skylden der selv.) Hugh Fearnley Whittingstall, som jeg har nevnt i tidligere innlegg er også svært opptatt av dyrevelferd, av å hindre overfiske og av å bevare de naturlige ressursene samtidig som man koser seg med kjøtt og fisk. Allikevel turde han å begi seg ut på 4 måneder helt uten kjøtt, og lagde en bok og et TVprogram om dette, begge er svært vellykede og kan være til stor inspirasjon for andre som ønsker mer vegetarmat i hverdagen. I tillegg har vi kampanjer som kjøttfri mandag, startet av Paul McCartney, og en generell bønn fra organisasjoner som er opptatt av dyrevelferd og miljøvern om å kutte ned på kjøttforbruket. Derfor stiller jeg meg undrende når bloggere merker retter med kjøtt som vegetarmat, fordi man kan sløyfe kjøttet. Hvorfor ikke prøve å komponere et fullverdig måltid uten kjøtt? Det er en utfordring, men som Hugh selv oppdaget var det en veldig givende og utviklende utfordring. Derfor er jeg veldig glad for de matbloggerne som har tatt utfordringen min. Jeg håper på å bli inspirert, og at vi sammen kan inspirere andre til å spise litt mindre kjøtt i hverdagen.