Hummus

Da jeg først sluttet å spise kjøtt ble jeg oppmerksom på kikerter. Det var min "go-to" mat, noe enkelt jeg som 14 åring kunne lage til meg selv etter skolen. Venninnen min lærte meg en av de enkleste rettene som jeg fortsatt lager i blant når jeg skal spise middag alene. Ta en boks med kikerter, skyll dem godt og ha dem i en gryte med et par spiseskjeer rømme. Varm opp på middels varme og rør til kikertene er gjennomvarme. Krydre godt med salt, pepper og alskens festlige krydder du måtte finne på å ha i skapet. Server med couscous.

Selvsagt forspiste jeg meg på dette, og dessuten er ikke kjæresten min spesielt begeistret for kikerter, så det har ikke blitt så mye av denne retten de siste årene. Det jeg derimot har oppdaget er å lage hummus selv. Det går også an å kjøpe ferdig hummus på glass eller boks, men den er ikke på langt nær like god som hjemmelaget.

Hummus kan brukes som dip til rå grønnsaker (bra å ha i matpakken), man kan smøre det på brød eller knekkebrød som et pålegg, kan brukes som en herlig dip til pitachips, eller på libabrød, passer i selskap og til å maule rett fra kjøleskapet.

Det er vanskelig å beregne hvor mye en porsjon hummus er. Kommer an på hvordan du vil bruke den. Lag i allefall en stor porsjon, og oppbevar i kjøleskap til utidig mauling. Dessuten er det ikke lett å oppgi mengdeforhold. Det kommer an på hvor syrlig du liker at den er, hvor begeistret du er for tahini og om du liker den tykk eller tynn. Her er oppskriften jeg bruker som utgangspunkt.

Hummus
stor porsjon

2 bokser kikerter a 240 g (400 g med væske)
saften av en halv sitron
2-3 ss tahini
3 ss extra virgin olivenolje
en klype havsalt
1 fedd hvitløk

Skyll godt av kikertene og ha dem i en blender, eller bruk stavmikser i et sylindrisk beger. Tilsett alle de andre ingrediensene. Pulsér til du får en jevn blanding og skrap stadig ned fra sidene. Hvis hummusen er for tykk kan du også tilsette litt vann. Smak til med ekstra tahini, salt og sitronsaft etter eget humør og ønske.