Chips

Jeg liker chips litt for godt til at det er sunt. Favorittene er Sørlandschips med havsalt (som for øvrig ikke inneholder noe av MSG eller transfett eller annen smaksforsterker! go SC) og alle av Tyrells smaker.

Har dere sett de nye Sørlandschipsene som er sånn fancy håndlaget og har gourmetsmaker? Jeg har smakt to typer, den med Maldon-salt (alltid på plass her i huset) og den med balsamico og mozzarella. De var begge gode. Men så snakket jeg med min kjære forleden dag, og han minnet meg på den nye sørlandschipsen med balsamico og gorgonzola. Gorgonzola? Oi det hørtes godt ut. Men det var jo feil. Og den chipsen var litt skuffende. Det er i hvertfall ikke rart min kjære syntes den var skuffende hvis han trodde den var med gorgonzola (eller Zola som den går som her i huset. Littvittnørder ahoi). Det var jo mozzarella.

Så derfor har jeg sendt mail til sørlandschips og foreslått at de skal lage en smak med zola. Eller med parmesan. Nam. Håper de hører på meg.

Hva er deres beste forslag til chipssmaker?

Bildet er fra www.formaggiokitchen.com

Bevar Nasjonalgalleriet!

Vel, det er ikke tvil om hvor jeg står i denne saken! Bli med i Facebook-gruppen, skriv under på opprop, inviter alle vennene deres! Her er det som står på FB-gruppens forside. Jeg syns det var så bra, så her kommer det:

"Regjeringen har vedtatt at Nasjonalgalleriet skal legges ned og samlingen inkluderes i et felles museum for, kunst, kunsthåndverk og design på Vestbanen. Å flytte samlingen fra det huset den var bygget for er både tragisk og historieløst!

Nasjonalgalleriet har sin opprinnelse i et stortingsvedtak fra 1836 om å bygge opp en statlig kunstsamling. Det tok 63 år før samlingen ble huset i «egne faste lokaler». Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgaten er en del av den demokratiske oppbyggingen av nasjonalstatene, og gjennom det en del av den europeiske kulturtradisjonen. Første del av bygget sto ferdig 1881, og hele bygget slik vi kjenner det i dag, med en sørfløy og en nordfløy, sto ferdig 1924. Det tok altså 43 år å få ferdig bygget i det da fattige Norge. Bygningen ble tegnet av den tyske arkitekten Heinrich Ernst Schirmer (headhuntet av maleren J.C.Dahl) og sønnen Adolf Schirmer. Forbildene var de nybygde kunstmuseene i Tyskland og England, f.eks. Alte Pinakothek fra 1830 i München, der H.E. Schirmer også hadde studert ved kunstakademiet.

Det er i denne sammenheng man må se Nasjonalgalleriet – i forhold til den første arkitektur for museet som institusjon. Og der ligger historien synlig i hvordan bygningen var tenkt brukt og fortsatt blir brukt. Et sted med en kunstsamling åpen for et allment publikum, midt i byen ikke langt fra de andre viktige nasjonale dannelsesinstitusjonene, som Universitetet og Nasjonalteatret.

Det er først og fremst arkitekter og kulturskribenter som nå har gått ut og forsvart Nasjonalgalleriet mot flytting. Men det er på tide at kunstnere og andre innenfor kunstområdet kommer på banen. Å flytte de gamle arbeidene til et fleksibelt fellesmuseum betyr i virkeligheten å dekontekstualisere kunstverkene, å løsrive dem fra sin sammenheng. Nå skal de igjen etter 85 år bli ”hjemløse”. Når husets innhold bokstavelig talt forsvinner fra det gamle museet, vil de samme verkene i det nye museet bare bli til stjerneskudd, fordi de er tatt ut av konteksten. Bygget gir sammenheng i historien. Når alt blir gjort utbyttbart, vil vi ikke kunne skape en ny kunst, da vi vil mangle noe å stille den opp imot – mangle historien.

For kulturministeren er dette blitt en hastesak, med utlysing av internasjonal arkitekturkonkurranse før påske. Og en prinsippsak – det er derfor det nå må komme noe annet enn argumenter på banen.

Det oppfordres til å protestere mot dette på alle mulige måter! "

Aker Brygge

Tja. Åttitallet. Jappetid. Flashy. Hva mer kan man si?

Crimes against humanity II

Food Network bringer amerikanere morsomme, oppfinnsomme og inspirerende matprogrammer. Sånne som vi ikke har her i Norge lenger. Men det finnes et sort får. Hun heter Sandra Lee og propagerer noe hun selv kaller Semi-Homemade Cooking, der hun bruker 70% butikkjøpte, ferdiglagede produkter og 30 % "kreativitet". Yh. Hun er kroneksempelet på hvordan man IKKE bør lage mat. Se bare på dette gyselige makkverket av en kake hun har stelt i stand.



Æsj æsj æsj! Kjøpeglasur med vaniljeessens, kakao og kanel, pie filling? Og kjempestore lys? Acorns hun nevner er forresten Corn Nuts, friterte maiskorn med chips-krydder. Det er mange matbloggere eller "foodies" som er veldig skeptiske til mange av Food Networks programmer. Blant de mest mislikte er Rachael Ray, som vi kan se på TVNorge. Men selv om hun er ennerverende så står hun for en sann matglede, og hun bruker ferske ingredienser selv om hun sper på med så mye kyllingkraft at hun har fått et eget kyllingkraftmerke. Hehe. Sandra Lee derimot, hun kjøper ferdige ingredienser fulle av transfett, konserveringsmidler, sukker og andre uhumskheter. Så blander hun dem sammen og sier at det er hennes egne hjemmelagde produkt.

Hun kunne i det minste lært oss hvordan å piffe opp en kake fra posemiks, men nei. Her skal man virkelig ikke lære noen ting. I tillegg har hun silikonpupper og smaker aldri på maten sin. Så det så. For morsom, men slem, lesing sjekk ut disse linkene:

En saklig artikkel. En sint raljering.


Her er en test av en av Sandras oppskrifter. Jeg kan skjønne trangen til å bruke ferdigkjøpt paibunn, men det er jo virkelig noe av det enkleste man kan lage selv.

Følg meg

Følg meg på Twitter! http://twitter.com/Aeva86

Og mens jeg er her vil jeg bare nevne at det er veldig hyggelig hvis dere legger igjen en kommentar en gang i blant! :)

Matblogger jeg leser II

Ikke alle disse er helt nyoppdagede, men jeg serverer allikevel et lite utvalg, sånn at dere kan kose dere med en fest for øye og fantasi mens jeg prøver og feiler på kjøkkenet mitt. Det har blitt en del av det i det siste. Have I lost my touch? Håper ikke det.

Lottie + Doof - en nydelig, minimalistisk matblogg som har vidunderlig fristende retter. Har ikke laget noe herfra ennå, men jeg er sikker på at alt er deilig!

Smitten Kitchen -vakre bilder, fine oppskrifter og morsom tekst. Jeg liker at denne damen også presenterer oss sine mislykkede matlagingsforsøk, selv om det ikke er så mange av dem, og de ikke er så mislykkede. Kudos til henne!

Lekkermunn - en norsk blogg for gourmeter og lekkermunner. Vakker og minimalistisk med deilige oppskrifter og gode tips.

The Kitchen Sink - søte Kristin fra Chicago driver denne morsomme og fine matbloggen, der hun tar fine bilder (merker at matbloggere er opptatt av foto), lager morsom og helt sikkert god mat, og har en historie som følger med hvert innlegg. Jeg tror dette kanskje er min favoritt av de ovennevnte bloggene, på grunn av retter som denne, denne og denne. Jeg har ikke laget noen av dem, men gosh, det har jeg tenkt til! Jeg lover å rapportere.

The Wednesday Chef - En inspirerende og søt matblogg skrevet av Luisa Weiss fra New York, med mange fine historier og beretninger om rettenes tilblivelse, og oppskrifter som ser herlige ut. Fine bilder har hun også. Fra hennes blogg har jeg laget denne retten, og den ble veldig god. Og den har inspirert meg til å ovnssteke masse masse broccoli i tide og utide. Men seriøst. Så godt!

Så slå dere løs og bli inspirert!

Wow!

Jeg fant denne hos Sushi or Death. Wow. Sånn skal jeg aldri bli, men guriland for et talent!

Soldag

I dag var det strålende vakker sol i Oslo. Folk oppførte seg som i transe. De gikk ut i veien på rødt lys uten å se seg om. De glemte å kjøre når det var grønt. På hvert eneste busstopp var det noen som kom på i siste liten og frustrerte sjåføren. Det føltes som å være i en alternativ virkelighet. Eller som om det var noe i vannet. Jeg vet det jeg har beskrevet er vanlig å se i byen, men ikke slik som i dag, hvor det heller var en norm enn noen unntak. Gamle menn med stokk som traver ut i veien og løper etter bussen, hvorpå de med roser i kinnene opprømt ser på den sure bussjåføren. Det må komme flere soldager for å få stemningen mer normal, ellers skjer det nok en del ulykker.

Fin sang, rar video, som passer til dagens stemning.

Tv

Jeg ser ikke så veldig mye på tv. Det blir i blant litt zapping, men jeg er ikke av typen fom følger med på mange forskjellige serier til mange forskjellige tidspunkter (selv om jeg var det da jeg var tenåring :)). Men i det siste er det to serier som har berørt meg, som er så vanvittig fantastiske at jeg nesten ikke har ord.

Den første er den britiske krimserien Life on Mars, den hadde sesongavslutning for et par uker siden, og det er en sesong igjen. Den ble vist på NRK, og handler om en drapsetterforsker som blir påkjørt av en bil og havner i koma, men i sitt eget hode (?) havner han i året 1973. Han jobber fortsatt i politiet i Manchester, men nå må han forholde seg til maktgale og kvinnediskriminerende politikolleger og sjefer, i tillegg til manglende CSI-metoder med ville tilstander av funnet DNA i svette og lignende. Life on Mars er en nydelig serie med syttitallet skarpt gjenskapt (tror jeg da), med varme, fyldige og dype personer som man virkelig lærer å kjenne, og et fantastisk persongalleri. Jeg anbefaler alle å se serien på DVD, laste ned ulovlig, streame, eller i det minste få med seg neste sesong. Jeg skal poste når den begynner å gå igjen.

Den andre seiren som jeg er helt hekta på er The Wire (som for øvrig går på NRK3 kl 22.25 på søndager. Siste sesong, watch out!) Det var mye skriveri om The Wire i avisene da serien var ny i Norge, men nå ser det ut til å ha dabbet av. Jeg deriomot har fått øyenene opp for denne ubeskrivelig bra serien. Den har blitt kalt den beste tv-serien noensinne av flere store aviser og kritikere, men den har ikke fått de helt store seertallene, i hvertfall ikke i USA. Grunnen til dette, tror jeg, er at den er veldig kompleks, den følger ikke vanlig serieoppbygging, den slutter nesten aldri med en "cliffhanger", og det er ingen som bare er snille eller bare slemme.

The Wire handler om politietterforskere og doplangere på gaten i Baltimore, Maryland (som for øvrig er mest kjent for sine krabbekaker, som jeg veldig gjerne vil smake). Men det er ikke alt. Serien tar for seg de hierarkiske strukturene i politimiljøet og de hierarkiske strukturene på gata. I tillegg tar hver sesogn for seg et aspekt ved byen Baltimore. Vi har gata, havnen, reformer, skolesystemet og pressen. Wikipedia har en veldig veldig bra artikkel om denne serien, og det er vanskelig å si noe de ikke har sagt før meg. Men det jeg kan si er at serien har et persongalleri uten like, den tar opp temaer som rører ved meg selv om de er veldig langt unna min egen hverdag og verden, den engasjerer og irriterer på best mulig måte. Den er helt uten sammenligning. Jeg anbefaler den på det varmeste!

Dagens album

Neko Case - Middle Cyclone

Et nydelig album med sanger som vokser på deg, med sin mystiske mytologiog vakre toner. Neko synger vanvittig bra, stemmen hennes er som en Ferrari, den durer helt opp til de øverste tonene uten antydning til vanskeligheter. Arrangementene er veldig fine, med varierte instrumenter og uventede akkorder og vendinger.





Fra det forrige albumet, Fox Confessor Brings the Flood. Jeg hørte ikke på annet enn dette albumet i tre måneder, det er fantastisk! Jeg håper å bli like glad i Middle Cyclone.

Mine kokebøker

Flere glimt fra min kjøkkenhverdag

Jeg elsker mezzalunaen min. Den er perfekt til hakking av urter!


På søndag lagde jeg en suppe av 1,5 kg søtpotet og minigresskar, oppskriften var fra Nigella Express, så jeg tror jeg dropper å poste den, i tilfelle copyright osv. Den var himmelsk.




Sjekk dette store hvitløksefeddet! Jeg syns det var litt morsomt.

Vegetarlasagne med ricotta og spinat

Himmelen er så vakker i slutten av februar. Jeg bare måtte fotografere skyene og lyset som jeg så fra stuevinduet mitt. Senere lagde jeg denne retten, vegetarlasagne med to fyll - ricotta og spinat i ett lag, og tomatsaus og mozarella i det andre laget.


Jeg startet med litt deilig ricotta, en pakke av den du får kjøpt i butikken.


Så moste jeg inn ett egg, en neve parmesan og godt med salt og pepper. Ricotta kan ofte bli litt mild og kjedelig i pastaretter, syns jeg, og da er det godt å gi den en liten piff. Oppskriften følger.


Lasagne med ricotta og spinat (til to)

Tomatsaus:

1 ss olivenolje
1 liten løk, finhakket
1 fedd hvitløk i tynne skiver
1 boks hermetiske solmodne, italienske tomater
2 ss tomatpuré (kan sløyfes)
salt, pepper og sukker etter smak

Ricottasaus:

1 pakke ricotta
1 egg
en neve parmesan
salt og pepper etter smak

300 g frossen spinat, tint (gjerne i panne og gjerne med en klikk smør)

1 klump mozarella, i skiver

ca. 1/2 pakke lasagneplater, men dette avhenger av formen din.


Fremgangsmåte:

Start med tomatsausen. Fres finhakket løk og hvitløk i en kjele til de blir myke og dekket med olivenolje. Tilsett så de hermetiske tomatene og 1 ss tomatpuré og skru ned varmen. La tomatsausen putre mens du gjør alle de andre forberedelsene.

Mos ricotta og egget og parmesanen med en gaffel, som vist ovenfor. Smak til med salt og pepper.

Avhengig av din lasagneform og dine lasagneplater, bløtlegg eventuelt lasagneplatene.

Når du har alle forberedelsene klare kan du ta tomatsausen av varmen, og eventuelt kjøre den jevn i blender eller med stavmikser. Jeg elsker stavmikser! Smak så til sausen med salt, pepper, sukker hvis den er litt sur, og tomatpure for fyldens skyld.

Nå er du klar til lagarbeidet! Hell litt olje i bunnen av pannen din og legg på lasagneplater. Ha over et passelig lag tomatsaus, og fordel en tredjedel av mozarellabitene oppå sausen. Neste lag blir spinat og ricottablanding. Her finnes det to alternative måter å lage dette fyllet. Du kan enten ha spinat og ricotta hver for seg i lagene, eller du kan blande dem i en skål. Hvis du velger å blande bør det være en ganske ujevn og klumpete blanding, ellers kjenner man ikke de ulike teksturene og smakene og det blir bare en mos.

Så fortsetter du med lasagneplater, tomat og mozarella, lasagneplater, så spinat og ricotta, og til slutt har jeg over siste rest av tomatsausen, og fordeler de siste mozarellabitene på toppen. Du kan eventuelt spe på med jarlsberg, norvegia, pizzaost, parmesan eller hva du måtte ønske, for å få et gyllent ostelag på toppen.

Bak i ovnen på midterste rille på 200 grader i ca 20-30 minutter, eller til osten er gyllen. La lasagnen hvile i 10 minutter før du serverer den. Den smaker om mulig enda bedre neste dag.

Voilà!





Nom nom nom.