Middagsplanlegging

Dette innlegget har jeg tenkt på lenge. Mange som kjenner meg har bedt meg om å skrive det, og likevel har det drøyd og vart og rukket før jeg har kommet så langt. Jeg er nemlig en middagsplanlegger. Altså: Med fare for å fremstå som en overambisiøs superkvinne... Jeg planlegger middager for en hel måned av gangen. Ja, du leste riktig. En hel måned. Dette har jeg holdt på med i nærmere 5 år. Noe som også betyr at jeg har en liste over middager jeg har laget de siste 5 årene. Sprøtt.

Planleggingsprosjektet oppsto som følge av to forhold. Det ene er det jeg kaller Rema-syken. Det er den følelsen man får når man kommer inn i en matbutikk etter jobb, man er sulten og sliten og lei. Det er masse mat i butikken men man glemmer helt hva man egentlig pleier å lage, og alle ideene man hadde tidligere på dagen er som forduftet. For min egen del endte jeg ofte opp med å kjøpe og lage usunn og/eller kjedelig mat etter disse tilfellene av akutt Rema-syke. Som oftets falt vi bare tilbake på taco, pasta eller frossenpizza. Ikke spesielt bra for hverken vekten, lommeboken eller inspirasjonen. Det andre forholdet er direkte relatert til det første. Jeg er jo matnerd! Jeg eier over 100 kokebøker, jeg nileser matblogger, matspalter i avisene, hører på matpodcaster og ser på matlagingsprogrammer. Jeg bokmerker sirlig de oppskriftene jeg har lyst til å lage med lapper og i en (genial) app som heter Pocket, og kan kose meg med å lese kokebøker på sengen. Men jeg lagde jo ikke så mange av disse oppskriftene. Det ble liksom av og til i helgen. Jeg hadde lyst til å lage spennede mat oftere, og jeg endte med kjedelig ferdigmat eller usunn taco. Så ja, jeg vet at jeg høres ut som en tv-shop-reklame, men dette er nå min historie. Jeg vil ikke gå så langt som å si at dette har forandret livet mitt, men det har gjort hverdagsmiddagene til en hyggelig stund.

En siste kommentar før jeg begynner å dele måten jeg tenker når jeg lager matplan, og viser dere noen oppskrifter - mannen min jobber hjemmefra og han handler mat i butikken hver dag. Dette er kanskje ikke aktuelt for alle, og derfor vil man måtte tilpasse sin matplan etter sitt eget liv og sine egne muligheter. Dette er også grunnen til at jeg skriver opp ingrediensene som må handles inn på planen hver dag.



Jeg har en fin kalender fra Coop. Den har ruter med perfekt størrelse. Dette er femte året jeg bruker en sånn kalender. Kalenderen henger på kjøkkenet, godt synlig.




Jeg lager gjerne middagsplanen siste eller første søndag i måneden. Jeg setter av litt god tid for å kunne kose meg litt med det. Det tar ca 1 time, men det kommer litt an på om jeg plutselig fordyper meg i kokebøkene jeg sitter og blar i, eller går meg vill i en blogg. Jeg planlegger ikke helgen, fordi vi ofte skal bort eller får uventede gjester og lignende.

Jeg spiser jo ikke kjøtt, så middagene består av vegetarmat og sjømat, slik som bloggen.

Jeg prøver å balanser med nye retter som jeg har bokmerket og gamle favoritter. Jeg setter nesten aldri opp samme rett to ganger på en måned, for å ikke bli lei. Jeg prøver å unngå to "flytende" retter etter hverandre, så ikke suppe en dag, og currygryte neste dag. Fisk er satt opp to ganger i uken, stort sett. Ikke for mange retter med kokosmelk, pasta, taco og pai er kun satt opp på fredager. Jeg skriver ofte inn hvis jeg vet at jeg eller mannen min skal være borte.

Til slutt må jeg si at vi ikke alltid følger planen. Dette kan vi også tillate oss siden vi ikke handler inn for hele uka. Mange føler seg bundet til middagsplaner hvis de har råvarer til hele uken i kjøleskapet. Så skjer det plutselig en endring i planene, og man ender med å kaste mat eller å sitte igjen med et fullt kjøleskap uten plass til neste uke. Dette unngår vi ved å handle hver dag, som selvfølgelig vil være uaktuelt for mange. Hvis vi har handlet inn til en rett, og så blir planene endret, tar vi den gjerne neste dag. Så velger vi om vi vil ha neste rett på planen eller om vi bare hopper til neste. Planen er til for å gjøre hverdagen enklere, ikke vanskeligere, derfor er vi ikke slavisk bundet til den.

Jeg tenkte til slutt at jeg kunne gjennomgå middagsplanen for september. Den ble laget i går, 3. september og har derfor ikke med 1. og 2.

Uke 36:
Currygryte med spinat
Laks med blomkålsalat fra Jerusalem av Yotam Ottolenghi
Mexikansk tomatsuppe fra Hugh Fearnley-Whittingstall/ River Cottage
Fiskekaker fra Midtøsten fra Jerusalem av Ottolenghi
Tagliatelle med squash og sjømat fra Lise Finckenhagen, Fredag hele uka

Uke 37:
Sopp stroganoff, også kjent som Soppanoff
Torskekaker i tomatsaus fra Jerusalem av Ottolenghi
Daal fra en gammel artikkel fra A-magasinet
Pannekaker, med ost eller syltetøy
Kantarellpai med chevre

Uke 38:
Minestrone fra Simply Nigella av Nigella Lawson
Torsk i sterk tomatsaus
Channa Masala
Chachouka
Taco

Uke 39:
Fisk florentine
Best ever chili
Laks med ertepure og salat av gulrot og appelsin
Valgfri middag - ikke planlagt
Høstpai - pai med flaskegresskar, valnøtter og gorgonzola - oppskrift under utarbeidelse!


Håper dette var interessant.

GRØNN ERTESUPPE MED FETAKRUTONGER

Moren min er kjempeflink til å lage mat. Hun har en helt annerledes matlagingsstil enn meg. Jeg er mer glad i å følge oppskrifter, lage samme rett flere ganger og videreutvikle den til den er min egen. Hun planlegger konseptet på retten, kjøper inn passende ingredienser og setter i gang. Dette er kanskje også en av grunnene til at den maten jeg lager nå ikke er den maten jeg vokste opp med. Først var jeg jo så kresen at jeg bare spiste fiskepinner. Senere fikk jeg også glede meg over mammas eksperimentelle matlaging. Men det er få klassikere i familien vår, ut over mat til jul og påske. Mammas absolutte spesialitet er likevel supper. Hun lager fantastiske, kremete grønnsakssupper i alle farger og med mange spennende grønnsaker og smaker. Hun står og rører i gryta, smaker til, og justerer.

Ting jeg har lært av mamma om suppemaking:
- Det er lurt å ha litt suppe over i en liten kopp for å teste om en smak kommer til å passe med resten.
- Litt (eller mye...) smør gjør underverker med smaken.
- Hvit pepper er ofte en mer passende type pepper til delikate grønnsakssupper enn sort pepper.
- Og ingen andre krydder gjør susen på samme måte som en klunk med vodka i suppen.

Denne suppen har jeg ikke lært å lage av mamma. Den er en variant av en nydelig suppe jeg fikk servert hos venner for mange år siden. Det ryktes at det var en Jamie Oliver-oppskrift som lå til grunn. Og på en måte har jeg brukt mammas metode. Prøvd meg frem, smakt meg til, ikke fulgt oppskriften, men brukt den som et forslag. Suppen er grønn og skjønn, med en salt syrlighet fra fetaosten og deilig krønsj fra krutongene. Lag den!

P.S. Selskapserter gir en søtere smak og en glattere suppe enn vanlige erter. Det blir ikke det samme med gule erter!


Grønn og frisk ertesuppe med fetakrutonger
2 porsjoner

olivenolje
1 gul løk
4-5 stilker stangselleri
1 fedd hvitløk, finhakket
1 pakke frosne selskapserter
1 terning grønnsaksbuljong
5 dl vann
0,5 dl matfløte
salt
hvit pepper
1 ss vodka (kan sløyfes)

100 g fetaost
2 skiver brød eller 1 rundstykke
1 ss smør
10 blader frisk mynte, finhakket

Hakk løk og stangselleri i grove biter. Ha dem i en kjele med olivenolje og stek på middels høy varme til de får litt farge og blir litt myke. Ha i det finhakkede hvitløksfeddet. Rør godt rundt. Ha i buljongterningen og vannet, og kok opp. La suppen koke i 7-10 minutter, eller til grønnsakene har blitt myke. Ha i selskapsertene og la dem putre med i et par minutter. I mens lager du toppingen.

Skjær brødet i terninger, smelt smøret i en stekepanne over middels varme. Ha i brødterningene, skru opp varmen, og stek krutongene til de er gyldenbrune. Ta stekepannen av varmen. Skjær fetaost i terninger og ha i pannen, sammen med mynten. Sett til side.

Tilbake til suppen. Når ertene er myke men fortsatt har en fin grønnfarge tar du gryten av varmen og kjører suppen til en slikemyk krem med stavmikser, eller i blender (vær kjempeforsiktig!). Ha i matfløte, smak til med salt og hvit pepper, og avslutt med en klunk vodka.

Server suppen med fetakrutongene.

Pizza med ost og spinat

Pizza! Hvem liker vel ikke pizza? Folk er så glad i pizza at det finnes årlige pizzakonkurranser. Det ekstisterer et pizzalaug i Italia (I kid you not, de heter Associazione Verace Pizza Napoletana) som godkjenner hva som får kalle seg ekte neapolitansk pizza. Folk skriver detaljerte kokebøker om pizza og hva som er korrekt og galt. Visste du for eksempel at det egentlig bare er to typer pizza som får kalle seg ekte pizza i Napoli? Det er Margherita, den mest kjente pizzaen av alle, med Italias nasjonalfarger rødt (tomat) grønt (basilikum) og hvitt (mozzarella), samt den mindre kjente Marinara, (som ikke har noe med fisk å gjøre), som ikke har ost på, kun tomatsaus tilsatt hvitløk. Tomatene skal være av typen San Marzano, mozarellaen skal være av bøffelmelk og ja.., you name it.

Det er full pizzakrig på gang. Hvor mye fyll skal man ha på? På Sicilia har man mye fyll, i Napoli har man lite fyll, og pizzabunnen skal få skinne. Så har vi også den amerikanske pizzaen som vi alle kjenner. Vi har den norske lørdagspizzaen fra 80- og 90-tallet, med tjukk bunn, tomatpuré, kjøttdeig og revet Norvegia (med mer, her skjønner jeg at det er store variasjoner i hvor eventyrlystne mødre man hadde). Og selvfølgelig frossenpizza... La oss ikke snakke om det i dag.

Jeg stopper her i min entusiastiske oppsummering av alt jeg vet om pizza. Fordi jeg skal nemlig bryte alle foodie-kutymer, alle pålegg og forbud, og alt jeg har lært i Jan Vardøens bok om pizzaen på Villa Paradiso. Jeg skal vise dere pizza som en resterett, rett og slett. Vi snakker riktig nok om noen eksklusive rester her, men dog. Pizza egner seg perfekt for å putte rester på. De bør bare være i riktig kategori. Osterester. Rester av grillede grønnsaker (grillet aubergin på pizza er himmelsk!). Kanskje noen soltørkede tomater eller oliven fra bunnen av et glass i kjøleskapet, eller en halv pose spinat som ble igjen etter middagen i går.

Her er min restepizza som ble himmelsk god, og definitivt en vinner, uansett om man handler spesifikt inn til den, eller om man går for restetilnærmingen. Jeg er litt rund i formuleringene i oppskriften, det blir nesten mer en beskrivelse av hva jeg selv syntes passet, så kan du jo velge og vrake ingredienser selv, etter hva du har tilgjengelig. Takk til Green Bonanza for inspirasjon til denne pizzaen.

* OBS! Når man lager en så enkel tomatsaus kan det lønne seg å kjøpe den dyreste boksen med tomater du kan finne i butikken. Finner du bare First Price eller lignende anbefaler jeg å kjøpe hele tomater, og kjøre dem til mos i en blender eller med håndmikser.

Pizza med ost og spinat
Til 1 stor pizza med tynn bunn (vi var to personer som slukte den uten problemer)

Pizzadeig
250 g hvetemel
1 ts tørrgjær
1/2 ts salt
1 ts olivenolje
lunkent vann

Rør sammen hvetemel, gjær, salt og olivenolje. Ha i lunkent vann litt etter litt mens du elter deigen godt (gjerne i kjøkkenmaskin). Deigen er fuktig nok når alt melet er rørt inn, og deigen slipper bollen men føles litt klissete. Ha på litt mer olivenolje, dekk til med plastfolie og sett til heving på et lunt sted i ca. 1 time.

Verdens enkleste tomatsaus (* les OBS over)
1/2 boks tomater (jeg bruker det som heter polpa fra det italienske merket Mutti, altså knuste tomater)
1 lite fedd hvitløk, finhakket/knust
1 ts provenceurter eller pizzaurter (eller tørket oregano, hvis du kun har det for hånden)
salt og nykvernet pepper

Bland alle ingrediensene til tomatsausen i en skål eller blender.

Pizzafyll
Enten 100-200 gram assorterte osterester fra kjøleskapet (jeg hadde noe lagret jarlsberg, en goudaskalk, litt parmesan og en halv klump med feta)
eller: 1 mozzarellakule og 50 g parmesan
1 pose babyspinat (eller ruccola eller grønnkålrester eller lignende)
Eventuelt annet interessant og passende fyll

Varm opp ovnen til så varmt som den kan gå, 250-300 grader. Ha gjerne på varmluftsfunksjon hvis du har det. Kjevle ut pizzabunnen. Av ren og skjær latskap gjør jeg det rett på bakepapiret. Fordel tomatsaus og pizzafyll jevnt over pizzaen. Jeg har osten på toppen. Det kan være lurt å styre seg en smule med tykkelsen på fyllet for at bunnen skal bli gjennomstekt, men jeg kan ikke si at jeg har tatt mitt eget råd i dette tilfellet.

Stekes på full varme i ca 10 minutter, eller til bunnen er gjennomstekt og osten er gyllen og boblende. Server gjerne med chiliolje til (fordi det ikke er nok fett i all osten som allerede er på pizzaen. Neida. Joda.)

Voila! Lørdagspizza 2016!

Squashpletter med feta

Squashpletter har lenge vært en favoritt hjemme hos meg. Første gangen jeg så en oppskrift på disse lette små grønnsakspannekakene var i Nigellas kokebok "Forever Summer". I ettertid har jeg også oppdaget squashpletter eller -boller på ferie i Hellas, der de heter "Kolokithokeftedes", et ord som er så langt at jeg aldri klarer å lære meg det. Jeg spiste dem på Kreta, på en uterestaurant i Syden-mørket, og de var fritert. Herlig sprø på utsiden og myke og ostete på innsiden. Selv har jeg gått for pannesteking i en liten mengde med rapsolje. Man kan også bake dem i ovnen for en mer fettfri versjon.

Jeg har sett (og prøvd) utallige oppskrifter på disse plettene eller lappene, de bindes med forskjellige typer mel (kikertmel, potetmel, hvetemel, maizenna), de har forskjellige krydder tilsatt i røra, de er med og uten fetaost. Dette er min versjon, løst basert på de utgavene jeg har prøvd.

Plettene er lette og mettende, syrlige og salte og litt søte, med en herlig piff fra sitronskall og vårløk. De passer til lunsj, til middag med en god salat til, eller som en del av et tapasbord (eller altså den greske varianten av tapas, meze), eller til grillmat. Og de er like gode om vinteren, for å minne om sommeren som uunngåelig kommer, til tross for at det ikke føles som om man noen gang kommer til å se et grønt tre igjen.



Squashpletter med feta
ca 12 lapper

2 middels store squash
2 tynne vårløk
2 egg
1 ts paprika
sitronskall fra 1/2 sitron
50 g fetaost, kuttet i små terninger
2 toppede ss hvetemel (eller mer etter behov)
salt og pepper til smak
1 ss nøytral olje

Riv squashen på et grovt rivjern. Ha den revne squashen over i et dørslag og dryss over litt salt. La squashen renne av seg i ca 30 minutter. Klem squashen godt slik at så mye grønn væske som mulig renner ut. Jeg pleier å bruke kjøkkenpapir og virkelig klemme i vei.

Knekk eggene i en middels stor bakebolle, og visp dem godt sammen. Ha i squashen og rør godt. Finhakk vårløk og bland oppi bollen. Tilsett så paprika, sitronskall og fetaost og rør forsiktig. Til slutt har du i hvetemel, salt og pepper, Rør forsiktig til alt er blandet, men pass på å ikke mose fetaosten for mye. Se an røren, den skal være litt tykk, ikke for vandig. Hvis du syns den blir litt for tynn kan du tilsette litt mer mel.

Varm opp en stekepanne til middels varme, og ha i litt av oljen. Du kan også bruke et kjøkkenpapir for å smøre den tynt utover i pannen. Jeg bruker en iskremskje for å få noenlunde like store pletter, og har i ca 4 iskremskjeer i panna av gangen. Jeg er dessverre veldig utålmodig og hadde pannen på litt for høy temperatur, så plettene mine ble litt *kremt* brunere enn jeg hadde planlagt, men hvis du er et bedre menneske enn meg så er det lurt å ta seg god tid og vente. Stek plettene i ca 4-5 minutter på hver side, eller til de blir faste å ta på. Jeg pleier å klemme dem litt ned med en stekespade så de blir mer flate, og sånn at de forhåpentligvis blir litt fortere gjennomstekt.

Fortsett til du har brukt opp all røren.

Spis av hjertens lyst!

Sommersalat med halloumi

Salat er deilig sommermat, og ofte liker jeg å spise salat til middag ute på balkongen. Da er deilig når salaten inneholder ulike elementer, som gir litt konsistensvariasjon. I denne salaten har vi frisk, knasende grønn salat, søte ovnsbakte grønnsaker, mettende linser, og stjernen i showet, salt og hvitløksdryppende halloumi. Oppskriften er inspirert av denne fra happyfoodstories.

Sommersalat med halloumi

Til 2-3 personer

1 rødløk

1 aubergine

1 middels stor søtpotet

1 pakke ferdig kokte linser

1 pose babyleaf salatmix (eller annen salat som faller i smak)

1 pakke halloumi

1 hvitløksfedd, knust eller finhakket eller revet på finmasket rivjern (hva enn du foretrekker, men bitene skal være bittesmå!)

2 ss olivenolje

2 ts rødvinseddik

salt og pepper

Varm opp ovnen til 200 grader celcius. Skrell og skjær rødløk i båter. Skrell søtpoten og skjær den i tykke staver (som ordentlig tjukke pommes frites). Skjær auberginen i skiver. Legg grønnsakene i en langpanne eller stor form, drypp litt olivenolje over, ha i salt og pepper og bland godt så grønnsakene er godt dekket av oljen. Stek grønnsakene i ovnen i ca 20 minutter, eller til de har blitt myke og gjennomstekte (og løken kan gjerne bli litt svidd i tuppene, det er bare godt!).

Mens grønnsakene er i ovnen kan du begynne med resten av opplegget! Vask salaten godt og legg den på et stort fat. Skyll linsene fra boksen godt under rennende vann. La dem renne fra seg og legg dem forholdsvis jevnt over salaten. 

Skjær halloumi i skiver, ca en halv cm tykke. Det er ikke så nøye, men det er best når de ikke blir for tynne, slik at de beholder noe saftighet etter steking. Ha halloumi i en tørr slipp-lett-stekepanne på litt over middels varme. La dem bli ordentlig brune på en side før du snur dem. Følg godt med. Når du snur dem, har du i 1 ss olivenolje, og har i hvitløken. Bruk stekespade og gni hvitløksoljen godt inn i halloumien.

Når de ovnsbakte grønnsakene er ferdige legger du dem forsiktig over linsene. Så har du den brunede, hvitløksduftende halloumien over på toppen, jevnt fordelt. Drypp over litt mer olivenolje og rødvinseddik, og smak til med salt og pepper. 

Til pynt har jeg hatt på litt basilikum.

Smaker himmelsk med hvitløksbrød.

Velbekomme!