Kjæresten min lager de beste vaflene. I de første dagene etter at vi hadde flyttet sammen hadde vi ikke noe bord, så vi spiste vafler i sofaen, med en møkkete gardintrapp som bord. Det var de beste vaflene jeg noensinne har smakt. De første skrittene inn i voksenverden, uavhengig, med eget vaffeljern. Her er et bilde:
Dette er Ulriks oldermors jern, helt uten firmalogo eller varmeinnstillinger. Det er preget av å ha blitt godt brukt gjennom mange år. Nå er det vårt, og vi har hatt mye glede av dette vaffeljernet. Det lager små, runde vafler med fem hjerter. Helt klassisk med andre ord.
I går prøvde vi oss på Christopher Sjuves oppskrift med kulturmelk, og den var god, men den vanlige vaffeloppskriften er bedre. Det er en bastardisert versjon av en gammel fløtevaffeloppskrift, men spedd på med alle fete meieriprodukter vi har i kjøleskapet. Det betyr at hvis vi har kremfølte så bruker vi det, vi bruker opp rester av rømmebokser, og blander kanskje i litt creme fraiche fra bunnen av boksen, hvis vi har det liggende. Det viktigste er at det er en blanding mellom syrlig, fett og vanlig melk.
Disse vaflene blir myke og fyldige. Det er kanskje ikke så rart når det er så mye fløte og rømme i dem.
Deilige vafler
2 egg
5 dl melk/fløte/rømme (blanding)
1 ss sukker
1/2 ts salt
3 dl mel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
en klype kardemomme
100 g smeltet smør
Bland sammen i rekkefølge, og la svelle i 1/2 time. Stek! Legg på en rist til avkjøling så de beholder sprøheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar