Pastagrateng med aubergin

Søndag. Det snør selv om det snart er vår. Været er en viktig faktor når jeg skal finne på noe å lage til middag. Det er ikke uten grunn at vi vil ha gryteretter og ovnsbakt kosemat med mye fett og karbohydrater når vinteren står på som verst. Nå titter både sol og blomster så vidt frem, men vinteren er ikke over. Fortsatt er det godt å trøste seg med en herlig, varm gryterett.

På søndager er det ofte vanskelig å finne på noe å lage, hvis man ikke allerede har planlagt middagen og gjort innkjøp i forveien. I byen er det ofte innvandrerbutikker som er åpne på søndager (i tillegg til en og annen Bunnpris med kø gjennom hele butikken, og 7-eleven som kun selger nødproviant og frossenpizza til astronomiske priser). Så hvorfor ikke unne seg en herlig, vegetarisk grateng hvor du finner alt du trenger på en av byens mange søndagsåpne grønnsakssjapper?

Jeg foreslår pastagrateng med aubergin. Jeg snublet over denne oppskriften og tenkte at den må være god. Bildene var lekre og kommentarene like så. Her ser dere bilde av resulatet mitt. Oppskriften er fra bloggen Coconut and Lime.

Oppskriftslisten står på engelsk med engelske målenheter. Jeg pleier ikke å bry meg om nøyaktige mål i middagsretter, så her følger min omforming, til to-tre personer.

1 aubergin
1 boks (400 g) hakkede tomater
2 hvitløksfedd, finhakket
1 rødløk
1 ts tørket oregano
1 ss hakket frisk basilikum
1 ss olivenolje
 salt og nykvernet, sort pepper

 200-300 g kort pasta, jeg brukte penne
 1 klump fersk mozzarella (125 g)
  revet parmesan etter smak






 Så følger du bare trinnene i oppskriften.

Pastagratengen ble veldig god! Beklager dårlig bilde, men det er litt vanskelig med dagslyls ved middagstider. Jeg vil absolutt anbefale denne oppskriften! Auberginen er kremet og mozarellaen og det øverste laget ble crispy og godt. Og ikke så altfor usunt.

Lykke til!

Una Bella Spaghettata

Mamutsalg betyr kokebøker. Bøker som jeg kanskje ikke ville kjøpt ellers men som stråler mot meg i all sin tilbudsglans. Nå er jeg over gjennomsnittet interessert i både kokebøker, pasta og italiensk mat, så jeg kunne ikke dy meg. Boken tar utgangspunkt i Napoli, en by som er en av de mest interessante jeg har besøkt. Den er både grusom og fantastisk, vakker og stygg, elegant og vulgær. Jeg tror ikke det finnes noe lignende.

Boken inneholder mange små kapitler som tilhører hver sin person eller familie. Her får vi møte rike comtesser, fashion designers, og vanlige, italienske mammaer som deler sine oppskrifter. Mye sjømat, mye aubergin. En kjempefin bok!

Matrelaterte nettsider

Her er noen sider jeg liker å kikke innom for inspirasjon!

Cooking Light - en nyoppdaget side som ser helt fantastisk ut! Jeg bare må prøve denne oppskriften, den ser nydelig ut, både med og uten fisk, og mine evinnelige aubergineksperimenter får nok utløp i denne retten en gang. Takk til @sthanne på Twitter for anbefaling!

Coconut and Lime har masse fine originale oppskrifter, og gode kommentarer.

Krembolle er en kjempefin norsk matblogg, og det samme kan man si om Vaffelhjerte. Kjempefine bilder, godt skrevet og delikate oppskrifter. Anbefales.

Ellers må jeg bare nevne Hobbykokken og Ordentligmat, de er kanskje nevnt tidligere, men dette er flotte blogger som gjør masse for det norske matbloggfellesskapet. Kudos!

Enjoy!

Bloggbursdag!

I dag fyller bloggen min to år! I begynnelsen hadde jeg tenkt til at den skulle være mest om arkitektur og litteratur, men sakte men sikkert har den utviklet seg til å bli mest matblogg. Jeg husker jeg savnet norske matblogger da jeg startet, og jeg hadde ikke helt funnet frem i mylderet av de amerikanske matbloggene. Nå har det kommet en rekke fantastiske norske matblogger som overgår min egen i både fotografi, produktivitet og kvalitet. Men jeg håper at det fortsatt er noe interessant å finne her, og jeg får ganske mange treff på ulike oppskrifter. Jeg håper at folk lager oppskriftene mine, og dere må gjerne kommentere og spørre.

Som de fleste har fått med seg er jeg veldig glad i Nigella Lawsons oppskrifter. Jeg eier nå et utall kokebøker, og jeg må si at jeg liker best kokebøker skrevet av "ekte mennesker", altså helst ikke spektrumkokebøkene som er så masseprodusert at de har de samme oppskriftene om og om igjen i ulike bøker. Nest etter det liker jeg kokebøker som er skrevet av matskribenter, og ikke av kokker. Matskribenter er ekte mennesker uten kokkeutdannelse som gjerne forklarer mer detaljert hva man skal gjøre, og ikke tar for gitt at man kan alle de vanskelige teknikkene, eller at en vanlig hjemmekokk skal klare innviklede oppskrifter med lang "prep"-tid, altså masse forberedelser og unge slavelærlinger som skreller 40 kg med poteter for dem. Matskribenter har dessuten høyere terskel for å bruke ingredienser som er veldig vanskelig å få tak i. Eksotisk fisk, dyre oster osv. Oppskriftene blir dermed mer tilgjengelige.

Jeg liker Andreas Viestad, Yngve Ekern, Nigella Lawson og Anna del Conte, nettopp fordi de ikke er kokker, og dermed taler de mer til meg, som heller ikke er kokk. Ikke det at det er noe i veien med Jamie Oliver eller Gordon Ramsay eller Eivind Hellstrøm eller Tina Nordström, men jeg bruker bare ikke kokebøkene deres i like stor grad. Nigellas oppskrifter funker så og si nesten alltid, og bibelen er Nigella Bites, eller Nigellas Fristelser, der alle oppskriftene overgår enhver forventning.

Og her kommer matbloggeren inn. For matbloggeren er som en matskribent bare enda mer tilgjengelig. Man kan stille spørsmål i kommentarfeltet eller maile hvis noe skulle gå galt, eller være ekstra godt. Man kan være sikker på at matbloggeren har laget all maten selv (og ikke bare slengt med noen oppskrifter for moro skyld). Forresten bør man se etter matblogger hvor man er helt sikker på at bildene er tatt av bloggeren, og ikke bare funnet på google images. De som gjør det (og ikke innrømmer det) bryter både bloggkodeks og nettikette. Dessuten bør oppskrifter akkrediteres til kilden, hvis de ikke er originale. Jeg leste en sak om copyright på oppskrifter, og hovedpoenget var at selve ingredienselisten ikke kan copyrightes, men all kreativ tekst er åndsverk. Copy - paste er en uting.

Så her er mitt lille manifest for i dag.

Kommenter om det er noe dere har lyst til å lese mer om!

Sushi Huset - Adamstuen

Sushisjappene popper opp som paddehatter rundt om i byen, og jeg fortsetter mitt evige arbeid i å teste dem ut. Som dere kanskje har sett har jeg unngått de dyre, fancy sushistedene som Nodee og Alex Sushi. Det er to grunner til dette: 1) Jeg er student. Jeg har ikke råd til å punge ut 900 kr for fancy dyr  sushi. Jeg vil heller spise 9 ganger på Bamboo, eller teste ni nye steder, 2) Alle vet om disse stedene. De står på alle avisers lister og det er åpenbart at det må være forholdsvis høy standard siden de faktisk topper alle disse listene.

Tilbake til Sushi Huset. Det viste seg at dette er en ny filial av en allerede popluær kjenning, nemlig Sushi Huset på Carl Berners plass. Der har jeg ikke vært, men hvis det er like bra som på Adamstuen så kan Carl Berners beboere glede seg.

Sted: Sushi Huset (må kjempe med meg selv for å ikke samskrive dette navnet) ligger rett ved siden av Adamstuen trikkestopp. Det er relativt nyåpnet, tidligere har det vært innvandrerbutikk og Zenzi her.  Det står "lunsjbar" på vinduet i store bokstaver, og det er vel den følelsen man hovedsaklig får av lokalet. Bord oppunder vinduet med høye barkrakker. Ganske trangt, men koselig. Da jeg var der var det en stor gjeng som hadde satt sammen et par bord og fått et hyggelig langbord. (Disse menneskene, viste det seg, jobber i Mattilsynet, som ligger rett over gaten. Det at de spiste her gjør stedet enda mer attraktivt for min del!).

Meny: Sushi Huset har en omfattende meny, med ulike sammensetninger. De ferdigkombinerte menyene heter "Fast meny" ,  og man kan velge mellom større og mindre porsjoner. I tillegg har de noen innteressante varianter som sashimisalat, handroll maki og husets spesielle. Disse ser veldig interessante ut og jeg får lyst til å komme tilbake og prøve meg frem.

Pris: Dette er et typsik billig sushisted. "Fast meny 1" som er 4 nigri og 4 sushi koster 69,- som take away. Ellers er alt annet også billig priset, men ikke så billig at jeg ikke stoler på stedet. Det dyreste på menyen er en kombinasjon av sashimi, nigri og maki til 210,- kr. Det får man 18 forskjellige biter for. Bra pris!

Mat: Jeg merker at jeg blir sulten av å skrive denne anmeldelsen. Klokken er 11.11 og jeg er klar for en dose tempura maki. Jeg bestilte misosuppe (29 kr) som kom med kamskjell (en sjeldenhet!). Den var god og varm og fyllende. I tillegg hadde jeg "Fast meny 1". All fisken var fersk og god, alle sushibitene smakte som de skulle. Det eneste jeg har å utsette er at bitene var litt for kalde, både risen og fisken. Og jeg liker soyasaus av et annet merke litt bedre. Men dette var en veldig god suhsiopplevelse og jeg har lyst til å komme tilbake!

Konklusjon: Hvis Mattilsynet spiser her må det jo være bra!

Sushi Huset
Ullevålsveien 82
22 96 00 96
Man-fre: 11-21
Lør-søn: 13-21
www.sushihuset.no

For mer sushianmeldelser og et kult sushikart se sushiordeath.com