Vannmelon- og fetasalat

Denne retten er egentlig en renspikket sommerrett, herlig tilbehør til en grillaften, eller til en sommerlig pai. Aldelses ikke i sesong nå, men det må være lov til å drømme seg bort til en gresk strand i kalde, håpløse januar, mens man egentlig burde skrive på masteroppgaven. Den beste greske salaten får man selvsagt i Hellas. Det er noe med grønnsakene, de har en sødme som ikke kan sammenlignes med de norske grønnsakene, selv om de er aldri så gode i sesong. Dette er ikke en ren, gresk salat, og den inneholder ikke tomat eller agurk. Det er en herlig vri, som overrasker og smaker himmelsk.

Det var en tilfeldighet at jeg oppdaget at min mor har benyttet seg av samme konsept som Nigella Lawson, og kombinert søt vannmelon med salt feta og oliven. Men Nigella har som vanlig et lite triks i ermet. Hun legger rødløken i limesaft, slik at den mister sitt løksting. Her er originalen

Vannmelonsalat med feta og oliven fra Forever Summer
Til 4 personer

1/2 rødløk
2 lime
600 gram moden vannmelon
150 g fetaost (helst ekte gresk feta)
1 håndfull bladpersille
2 ss extra virgin olivenolje
75 g sorte oliven, gjerne uten sten
sort pepper


1. Skjær rødløken i tynne skiver, og legg den i en liten skål med limesaften, mens du lager resten av salaten
2. Skjær fetaosten og vannmelonen i terninger etter eget ønske og anrett på et fat eller i en bolle
3. Riv opp bladpersillen og bland den med vannmelonen og fetaosten
4. Strø over oliven, og så olivenoljen
5. Hell over løken og limesaften, og bland.

Utfordring, oppdatering

Jeg la ut utfordringen på twitter, og det er flere som er med!

[kjøkkentjeneste]  er med!

Matmisjonen er med!

Hobbykokken er med!

Krembolle er med!

Christopher Sjuve er med!


Er du med?


Poenget er da altså ikke desserter eller tilbehør, men ordentlig middagsmat som kan erstatte kjøttet, kyllingen og gjerne også fisken. Mettende, spennende, fristende vegetarmat!

For inspirasjon, sjekk Hugh Fearnley Whittingstalls tv-serie her.

Håper flere blir med!

Kjøttkrise, kylling og en utfordring

Smørkrisen er snart over, og resultatet er at vi har fått smake et utall utenlandske smørvarianter uten å blakke oss. Jeg har smakt svensk, dansk, fransk og belgisk smør og jeg har nytt hvert øyeblikk. Kunne gjerne tenke meg litt mer variasjon til vanlig også. Men nå kommer visst kjøttkrisen. Kuene har blitt holdt tilbake fra slakting for å produsere melk til smør, og nå blir det visstnok snart mangel på kjøtt i hyllene. Det er oppdaget regelbrudd ved 132 av 152 norske kyllingfarmer.

Norske matbloggere, jeg utfordrer dere til å skrive mer om vegetarmat og mindre om kjøtt. La oss prøve å unngå en kjøttkrise, la oss spare miljøet, la oss forsøke å spare lidelsen til millioner av norske kyllinger. Jeg utfordrer dere til å poste minst tre vegetarmatretter i løpet av februar.

Hugh Fearnley Whittingstall har gjort det! 

Tre vegetaroppskrifter er ikke mye, men da sparer man tre dyreliv. Det er i hvertfall noe, og det sender et signal om hvaslags samfunn vi ønsker å leve i.

Tar dere utfordringen?

Nye matvarer og markedsstrategier

1. februar kom det nye varer i butikkhyllene, samtidig som årets "flopper" fases ut. Blant nyhetene finner vi enda flere varer med smak av taco, noe som forundrer meg. Hvis man liker smaken av taco kan man jo krydre den hjemmelagde maten sin med den klassiske kombinasjonen av spisskummen og malt koriander, som i essens er tacosmakens hovedbestanddeler.

Her er VGs smakstest av de nye matvarene og en kommentar på de som floppet i fjor.

Jeg ble spesielt lei meg på vegne av God Morgen Yoghurt med cappucino og nøtter, som jeg likte selv om den var litt for søt. Jeg begynte å tenke på hvorfor visse matvarer lanseres, og hvorfor en stor del av dem ikke overlever de norske forbrukernes dom. Jeg tror nemlig at produsentene lener seg for mye på tidligere suksesser. Norske forbrukere er svært tradisjonelle i sine valg. De vil ha kjøttdeig og karbonadedeig, taco på fredagskvelden, norvegia på kneippen, Freia melkesjokolade og smøreost på knekkebrødet. Derfor utvikler produsentene stadig nye varianter av de samme varene i stedet for å finne på noe nytt. Når de derimot en sjelden gang finner på noe nytt, blir det ofte suksess.

Walthers mandler-sjokoladen til Freia var en kjempesuksess, og siden har Freia forsøkt seg med både Kvikklunsj og havsalt, pekannøtter og chili, og nå toppris-biter i melkesjokoladen. Men kundene har sviktet den nye Walthers no 156. Jeg tror den er for lik Walthers mandler, den tilfører ikke noe nytt. Walthers mandler er en genistrek. Why fix it if it ain't broke, sier nå jeg. Det samme kan ha skjedd med cappucinoyoghurten. Da Tine lanserte nøtter i God Morgen-yoghurten ble den veldig poplær. Det smaker godt, gir mer langvarig energi enn frøene og passet i den glutenhysteriske norske offentligheten (og selvsagt for dem som faktisk ikke tåler hvete eller müsli). Cappucinoyoghurten ble en etterligning. Den ble for lik, litt for søt, og kaffesmak appelerer ikke nødvendigvis i like stor grad som den tradisjonelle vaniljesmaken.

Derfor tror jeg at produsentene er best tjent med å finne på nye matvarer, ikke bare varianter over samme tema, over tidligere suksesser. De lever stort sett ikke opp til originalen, og ender opp med å bli faset ut. Jeg ser ikke for meg at smøreost med tacosmak kommer til å leve lenge.

Hvilke produkter savner du?

Makrell i svindel

Jeg var på Bunnpris i går. Ikke noe stor nyhet, Bunnpris ligger i kvartalet der jeg bor, og det er ganske lettvint å stikke ned dit hvis man skal ha en liten lunsj, eller av ymse grunner ikke orker å gå helt ned til Rema som ligger 500 meter lenger ned i dumpa (= oppoverbakke med handleposene).

Uansett skulle ikke dette handle om Bunnpris og Rema, men hva jeg fant der. I dag er det 1. februar og tusenvis av nye produkter kommer i hyllene på dagligvarebutikkene. Dessverre er de fleste av disse produktene ferdigmat (Tacopizza) eller halvfabrikata (ferdigstekt tacokjøttdeig i frysedisken, anyone? Hva er det forresten med nordmenn og taco? Denne diskusjonen får vi ta en annen gang).

Bilde: Produsenten

Jeg pleier stort sett ikke å kjøpe hverken ferdigprodukter eller halvfabrikata så jeg nyter sjelden av gledene ved nye produkter. Men i går så jeg en ny makrell i tomat-boks i påleggshyllen. Som student er jeg storkonsument av dette produktet, og har til en hver tid en pakke knekkebrød og en boks makrell i tomat liggende i skapet på Blindern. De små boksene er perfekte for en person, og det er forholdsvis billig. Jeg er derimot ikke spesielt glad i den grovhakkede varianten, fordi Stabburet da kan blande inn mye mer av den billige tomatsausen heller enn å ha ren (og dyrere) fiskefilet. Det som sjokkerte meg på Bunnpris i går er at de nå har lansert grovhakket filet på stor boks, og den koster 21,90 eller noe lignende. Den "rene" fileten koster 14,90. Og jeg syns det er en skam at de kan ta seg så godt betalt for et produkt de tjener mer på. Jeg syns det er helt fullstendig uholdbart! Skal man betale mer for at Stabburet har grovhakket fileten slik at de kan spe på med maltodekstrin og billig tomatsaus og hvitløkspulver og jeg vet ikke hva? Slik fortynning av ekte vare har vært kjent i uminnelige tider, men at det skal være lov i dag, og at de i tillegg skal ta seg grovt betalt for det? Det er et ran. Eller svindel.

Dessverre kommer jeg ikke til å boikotte Stabburet makrell i tomat (originalen) fordi de får meg gjennom studieløpet mitt. Men dette syns jeg er vanskelig å tilgi dem. Ærlig talt.

Kan ellers linke til et lignende problem, der man betaler i dyre dommer for "krydder" på fisken: Joachim Lund

Les også Den hemmelige kokken av Mats-Eric Nilsson