Supergod eplekake

Jeg vet at høsten har kommet når jeg får utrolig lyst på eplekake. Jeg elsker norske epler, som jeg nevnte i forrige innlegg. Aromaepler er favoritten, og jeg gleder meg sånn til de kommer i butikken. Jeg må definitivt være på utkikk. I eplekake syns jeg det er best med litt syrlige epler, som for eksempel gravenstein. Ikke bruk de italienske eplene i denne kaken, det tror jeg blir ganske kjedelig.

Denne kaken kommer forresten fra oppskriftsboken min som jeg lagde da jeg var 14 år gammel. Sannsynligvis er det mammas oppskrift.

Eplekaker bør inneholde masse epler, og de bør være skikkelig saftige, akkurat som jeg syns gulrotkaker bør være. Derfor inkluderer jeg revne epler i deigen. Jeg håper det smaker!


Supergod eplekake
Til 6 personer

4 store, syrlige epler (ca 500 g)
3 egg
2,5 dl sukker
2 dl mel
1 ts bakepulver
60 g smeltet smør
kanel
2 ss sukker til å strø på toppen

Sett ovnen på 175 grader. Smør en middels stor springform. Skrell og riv ett av eplene. Legg til side. Skjær ett eple i små terninger og de to siste i skiver. Vend i en skål med kanel. Pisk eggedosis av eggene og sukkeret. Pisk godt til eggedosisen er helt lys, tykk og luftig. Sikt i mel og bakepulver. Vend forsiktig. Ha i de revne eplene, og så eplene i små terninger og det smeltede smøret. Vend forsiktig men til alt er godt blandet. Hell røren i den smurte kakeformen. Arranger de to siste eplene i et fint mønster på toppen av kaken. Strø over litt ekstra kanel og sukker. Stek midt i ovnen på 175 grader i 40-60 minutter, eller til en kakepinne kommer ut uten deig. (Grillspyd i tre egner seg ypperlig som kakepinner.) La kaken avkjøles på en rist. Pynt med et dryss melis. Servér med en kule vaniljeis, vaniljesaus, eller bare som den er.

* Steketiden kan variere etter størrelsen på formen, ovnens egne luner og mengden epler. Prøv deg frem.

Cappucinomarengs

Jeg elsker å lage marengs! Av en eller annen grunn har de rykte på seg for å være vanskelig å lage, men jeg tror at det er en mental greie. Som angsten for at en sufflé ikke skal heve, eller at majonesen skal skille seg. Så lenge man ikke vet om de ulike fallgrubene til disse oppskriftene er det ingenting å bekymre seg for. Jeg har i allefall aldri vært redd for å feile når det gjelder marengs. Og jeg har heller ikke gjort det. Bare følg oppskriften og tipsene, så lover jeg at det går bra.

Disse marengsene har fått smak av espressopulver og litt vaniljesukker, som gjør at de smaker mildt av kremet kaffe. De er lette som en fjær, og glir ned på høykant. Forslag til bruksområder er å knuse dem over is med bær, å klemme to og to sammen med litt creme fraîche som makroner, eller til å dekorere kaker med. De er også gode for seg selv til kaffen, og er ypperlige for folk som ikke tåler for eksempel nøtter, mel eller melk.

Oppskriften er inspirert av, men ikke stjålet fra Rose Elliot. Perfekt når man vil bruke opp eggehviter som ligger og slenger i kjøleskapet.

Cappucinomarengs

2 eggehviter
120 g sukker
1 ts vaniljesukker (helst hjemmelaget)
1 ts espressopulverkaffe

Sett stekeovnen på 140 grader. Finn frem en helt ren bakebolle. For sikkerhets skyld ta 1 ts klar eddikk eller 1 ts sitronsaft på et stykke tørkerull, og tørk godt inni hele bollen. Dette forhindrer rester av fett som kan føre til at marengsen ikke blir stiv.

Ha eggehvitene i bollen. Du må være helt sikker på at det ikke har kommet noe plomme i hviten, ellers blir ikke marengsen stiv. Visp med en elektrisk visp eller i kjøkkenmaskinen hvis du er så heldig å ha det. Visp til hvitene begynner å skumme og stivne. Ha så i sukkeret, en teskje av gangen og visp godt mellom hver gang. Når du har brukt opp alt sukkeret skal du ha en blank, tykk, stiv hvit marengs. Ha i vaniljesukker og espressopulver og visp litt til.

Kle et stekebrett med bakepapir. Ha marengsen over i en sprøytepose hvis du har det (det har ikke jeg), eller en ny brød- eller frysepose. For å gjøre livet enkelt for deg selv legger du posen i en stor kopp, og fyller på marengsmassen. (Klipp så hull i brødposen hvis du bruker det). Klem ut fine, like store marengser. Denne mengden dekker et vanlig stekebrett.

Sett brettet i ovnen og stek i 50 minutter, eller til marengsene er gjennomstekte og fjærlette men ikke brune.

La dem avkjøles på en rist.

Spinatsuppe med sellerirot

Egentlig liker jeg ikke høsten så godt. Augusts siste dager gjør meg vemodig for våren og sommeren som har passert. September minner meg om å ikke helt ha tilpasset seg skolelivet. Merkelig hvordan minnene fra barneskolen er de sterkeste om høsten, selv om det har vært mange fler høster i etterkant som jeg har hatt bedre forutsetninger for å huske. Noen ting var stas: Nye skrin med fargeblyanter, lukten av nytt pennal, bøker jeg ennå ikke hadde rukket å bli lei, norske epler i butikkene. Røde roser i kinnene og rim på gresset om morgenen.

Nå som jeg er voksen, og over gjennomsnittlig opptatt av mat er det også mye i grønnsaksdisken som frister. Helt ferske gulrøtter med grønne topper som er snertne og søte. Norske epler begynner å komme i butikken. Plommer og pærer fra nærere himmelstrøk dukker opp, mens nektarinene fortsatt henger i. I dag prøvde jeg sellerirot på mitt eget kjøkken for første gang. Jeg har spist det mange ganger før, mamma har hatt dilla på sellerirotpuré i noen år nå (veldig godt til fisk), men jeg har aldri selv kjøpt denne knudrete knollen med det grønne gresset. Men i dag fikk den bli med i handlekurven. Jeg kombinerte den med frisk, norsk spinat i en sunn og velsmakende suppe.

Alle vet at spinat er sunt, men selleriroten er også forbausende sunn med mengder av kalium, B- og C-vitamin. Den er fattig på kalorier og karbohydrater, og passer derfor som erstatning for potet i et lavkarbokosthold. Den er også fettfattig. Kilde: frukt.no

Her har jeg kombinert suppen med kokt egg. Servér med godt brød.

Spinatsuppe med sellerirot
Til to personer

1 ss nøytral olje
1 løk
1 middels stor sellerirot
500 ml grønnsakskraft 
200 g frisk spinat
2 ss rømme
1 ts limesaft (kan erstattes med sitronsaft)
1 ts vodka (kan sløyfes)
salt
nykvernet sort pepper

2 egg

Varm en middels stor gryte og ha i oljen. Skrell løken og skjær den i to. Skjær så hver bit i fire-fem skiver. Fres i oljen med litt salt på middels varme i ca 5-6 minutter, eller til løken blir myk og gjennomsiktig. Skrell selleriroten, skyll den og skjær den i biter på størrelse med løken. Fres i gryten i et par minutter. Hell over grønnsakskraften, legg på lokk og la det putre i 15 minutter, eller til selleriroten har blitt myk.

Kok eggene til ønsket hardhet. Jeg kokte mine i 10 minutter.

Skyll spinaten godt, gjerne i en salatslynge. Skyll til det ikke er mer jord igjen i vannet på bunnen av slyngen og så litt til. Dette må gjøres i to omganger. Ha spinaten i gryten, også i to omganger. Dytt den ned med en sleiv. Legg på lokket og la suppen få et oppkok, og la den småkoke i to minutter. Ta gryten av varmen og mos suppen med en stavmikser eller blender. (Forsiktig hvis du bruker blender - la suppen avkjøles litt og ta ut "korken" på blenderen hvis du ikke vil være badet i glovarm suppe.) Smak til med rømme, limesaft, vodka, salt og pepper. Smak mellom hver av disse ingrediensene for å se om den passer dine preferanser.

Hell i fine, dype tallerkner og ha i eggene til slutt.

Velbekomme!

Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Det er ikke ofte jeg lager vegansk mat, men denne gryten har kalt på meg siden jeg først så oppskriften i Nigella Lawsons bok Kitchen. Kjæresten min er derimot ikke så glad i denne typen mat, så da han ikke skulle spise sammen med meg grep jeg sjansen og laget den. Den syrlige og søte tomatsmaken harmonerer med de nesten sukkertøyaktige selskapsertene og den kremete kokosrisen. Hvis du vil ha et litt mer kremet versjon er det bare å tilsette et par spiseskjeer med kokosmelk i curryen, eller man kan gjøre retten omvendt uten kokosmelk i risen, men med i curryen. Uansett vil jeg oppfordre dere til å lage den. Jeg har skalert ned retten til to porsjoner. Gurkemeie som gir den fine gulfargen inneholder et stoff som kan virke mot kreft, ifølge forskning.no, så det er ingen grunn til å spare på krydderet. Et lite tips: Bruk forkle når du lager denne maten, og unngå hvite klær når du spiser den...

Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Tilpasset fra Nigella Kitchen av Nigella Lawson

Til 2 personer som hovedrett

2 ss nøytral olje

2 esker cherrytomater (500 g)

1 løk, grovhakket

2 hvitløksfedd

100 g grønne dypfryste selskapserter

1/2 ts engelsk sennepspulver (for eksempel Coleman's)

1/2 ts chilipulver

1 ts gurmeie

1 ts garam masala-krydder

salt til smak

1 dl ris

1 ss nøytral olje

2 ss kokosmelk

2 dl vann

1 ts sorte cuminfrø (også kjent som Nigellafrø eller Kalonji på indisk)

1 ts flaksalt eller 1/2 ts vanlig salt

Surr den grovhakkede løken i oljen i en middels stor gryte med lokk, på lav til middels varme i ca 10 minutter, eller til løken er helt myk og gjennomsiktig. Rør med jevne mellomrom. Del cherrytomatene i to og tilsett dem sammen med finhakket hvitløk og krydderene. Rør rundt, legg på lokket og la putre på svak varme i ca 20 minutter.

Så til risen. Varm opp oljen og cuminfrøene i en gryte, og hell i risen. Rør rundt og la risen steke litt i oljen og bli helt dekket med den. Tilsett så vann og kokosmelk. La risen få et oppkok på sterk varme. Ta så risen av platen. Når platen har blitt litt nedkølt, etter kanskje fem-seks minutter kan du sette risen tilbake på platen uten varme. La den stå der og ikke ta av lokket. Hvis du har induksjonsovn så setter du den bare ned på den laveste settingen. Ikke rør risen før curryen er ferdig.

Hell de frosne selskapsertene i en skål som tåler kokende vann. Kok opp vann i vannkokeren, og hell over. La ertene stå i 5 minutter før du heller av vannet. Etter 20 minutter kan du sjekke curryen, smak til med salt og ha i ertene, og eventuelt kokosmelk hvis du vil ha det i. Et par spiseskjeer bør duge. Åpne lokket på risen og rør med en gaffel. Husk at hvis du rører med skje blir risen ødelagt og klebrig, gaffelen vil holde den fin og fluffy.

Servér med god samvittighet! 

Pai med paprika, cherrytomat og gruyère

Mer pai! Jeg blir bare ikke lei. Det fine med pai er at man kan putte hva enn man vil oppi den, og det blir godt nesten uansett. Jeg har nettopp vært på et marked og kjøpt med meg fantastisk ost. To nederlandske, en gouda lagret i 3 år og en Prima Donna, og en fransk, nemlig gruyèren. Så tenkte jeg at vi bare er to i husholdningen og hvordan i all verden skal vi klare å spise opp halvannen kilo med ost, men jeg tror egentlig ikke det skal bli noe problem. Den kan jo også brukes i matlaging. For eksempel pai. Så var grønnsaksutvalget litt begrenset på nærbutikken på en søndag, men kombinasjonen av den søte paprikaen, de syrligsøte tomatene og osten ble kjempegod.

Paien vil nok passe perfekt til en koldtbordlunsj, en enkel og lett middag, eller på piknik.


Pai med paprika, cherrytomat og gruyère
2-3 porsjoner eller flere som del av et koldtbord

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 liten rød paprika, vasket, renset og skåret i striper
6 cherrytomater, delt i to 
1 sjalottløk i tynne skiver
50 gram gruyèr, revet (du kan erstatte med en annen vellagret ost hvis du ikke finner gruyère)
3 egg
2 dl matfløte
salt og nykvernet sort pepper

Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i minst 30 min. Sett ovnen på 200 grader.

Klem eller kjevle ut deigen i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen. Ikke skru av ovnen!

Fyllet: 

Visp egg og matfløte med en gaffel og smak til med salt og pepper. Legg tomatene med snittsiden opp (dette er viktig for å ikke få vassen paibunn) og paprikaen på den forstekte bunnen. Fyll på med sjalottløken. Hell over eggestanden og dryss over revet gruyère. Husk at paiformen er veldig varm!

Stek i 20 minutter, eller til paien er gyllen på toppen og ikke lenger flytende. La den avkjøles litt før du spiser den, gjerne med en frisk grønn salat med en skarp vinaigrette.