Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Det er ikke ofte jeg lager vegansk mat, men denne gryten har kalt på meg siden jeg først så oppskriften i Nigella Lawsons bok Kitchen. Kjæresten min er derimot ikke så glad i denne typen mat, så da han ikke skulle spise sammen med meg grep jeg sjansen og laget den. Den syrlige og søte tomatsmaken harmonerer med de nesten sukkertøyaktige selskapsertene og den kremete kokosrisen. Hvis du vil ha et litt mer kremet versjon er det bare å tilsette et par spiseskjeer med kokosmelk i curryen, eller man kan gjøre retten omvendt uten kokosmelk i risen, men med i curryen. Uansett vil jeg oppfordre dere til å lage den. Jeg har skalert ned retten til to porsjoner. Gurkemeie som gir den fine gulfargen inneholder et stoff som kan virke mot kreft, ifølge forskning.no, så det er ingen grunn til å spare på krydderet. Et lite tips: Bruk forkle når du lager denne maten, og unngå hvite klær når du spiser den...

Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Tilpasset fra Nigella Kitchen av Nigella Lawson

Til 2 personer som hovedrett

2 ss nøytral olje

2 esker cherrytomater (500 g)

1 løk, grovhakket

2 hvitløksfedd

100 g grønne dypfryste selskapserter

1/2 ts engelsk sennepspulver (for eksempel Coleman's)

1/2 ts chilipulver

1 ts gurmeie

1 ts garam masala-krydder

salt til smak

1 dl ris

1 ss nøytral olje

2 ss kokosmelk

2 dl vann

1 ts sorte cuminfrø (også kjent som Nigellafrø eller Kalonji på indisk)

1 ts flaksalt eller 1/2 ts vanlig salt

Surr den grovhakkede løken i oljen i en middels stor gryte med lokk, på lav til middels varme i ca 10 minutter, eller til løken er helt myk og gjennomsiktig. Rør med jevne mellomrom. Del cherrytomatene i to og tilsett dem sammen med finhakket hvitløk og krydderene. Rør rundt, legg på lokket og la putre på svak varme i ca 20 minutter.

Så til risen. Varm opp oljen og cuminfrøene i en gryte, og hell i risen. Rør rundt og la risen steke litt i oljen og bli helt dekket med den. Tilsett så vann og kokosmelk. La risen få et oppkok på sterk varme. Ta så risen av platen. Når platen har blitt litt nedkølt, etter kanskje fem-seks minutter kan du sette risen tilbake på platen uten varme. La den stå der og ikke ta av lokket. Hvis du har induksjonsovn så setter du den bare ned på den laveste settingen. Ikke rør risen før curryen er ferdig.

Hell de frosne selskapsertene i en skål som tåler kokende vann. Kok opp vann i vannkokeren, og hell over. La ertene stå i 5 minutter før du heller av vannet. Etter 20 minutter kan du sjekke curryen, smak til med salt og ha i ertene, og eventuelt kokosmelk hvis du vil ha det i. Et par spiseskjeer bør duge. Åpne lokket på risen og rør med en gaffel. Husk at hvis du rører med skje blir risen ødelagt og klebrig, gaffelen vil holde den fin og fluffy.

Servér med god samvittighet! 

Pai med paprika, cherrytomat og gruyère

Mer pai! Jeg blir bare ikke lei. Det fine med pai er at man kan putte hva enn man vil oppi den, og det blir godt nesten uansett. Jeg har nettopp vært på et marked og kjøpt med meg fantastisk ost. To nederlandske, en gouda lagret i 3 år og en Prima Donna, og en fransk, nemlig gruyèren. Så tenkte jeg at vi bare er to i husholdningen og hvordan i all verden skal vi klare å spise opp halvannen kilo med ost, men jeg tror egentlig ikke det skal bli noe problem. Den kan jo også brukes i matlaging. For eksempel pai. Så var grønnsaksutvalget litt begrenset på nærbutikken på en søndag, men kombinasjonen av den søte paprikaen, de syrligsøte tomatene og osten ble kjempegod.

Paien vil nok passe perfekt til en koldtbordlunsj, en enkel og lett middag, eller på piknik.


Pai med paprika, cherrytomat og gruyère
2-3 porsjoner eller flere som del av et koldtbord

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 liten rød paprika, vasket, renset og skåret i striper
6 cherrytomater, delt i to 
1 sjalottløk i tynne skiver
50 gram gruyèr, revet (du kan erstatte med en annen vellagret ost hvis du ikke finner gruyère)
3 egg
2 dl matfløte
salt og nykvernet sort pepper

Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i minst 30 min. Sett ovnen på 200 grader.

Klem eller kjevle ut deigen i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen. Ikke skru av ovnen!

Fyllet: 

Visp egg og matfløte med en gaffel og smak til med salt og pepper. Legg tomatene med snittsiden opp (dette er viktig for å ikke få vassen paibunn) og paprikaen på den forstekte bunnen. Fyll på med sjalottløken. Hell over eggestanden og dryss over revet gruyère. Husk at paiformen er veldig varm!

Stek i 20 minutter, eller til paien er gyllen på toppen og ikke lenger flytende. La den avkjøles litt før du spiser den, gjerne med en frisk grønn salat med en skarp vinaigrette.

Øverst på menyen

 Siden jeg aldri har blitt intervjuet eller kontaktet av noen aviser eller matblader (hint hint) tenkte jeg at jeg kunne intervjue meg selv. Jeg tar utgangspunkt i den siste siden i bladet Maison Mat og Vin. Jeg oppfordrer alle som føler seg kallet (og/eller oversett) til å ta samme enquete i kommentarfeltet, eller kopiere til sin egen blogg. Enten hele eller bare det dere syns er gøy/relevant å svare på. (P.S: Jeg er ikke bitter altså. Ikke i det hele tatt.)

Kilde

REISE:
Dit jeg drar for å spise: Italia Etnisk favorittkjøkken: Japansk, Thailandsk, Italiensk Hotell jeg gjerne bor på: Sheraton Warszawa Godt marked: Borough Market i London Kjøper jeg med hjem fra reise: Oster Mest eksotiske matminne: En perfekt modnet fersken på en strand på Kypros




DRIKKE: 

Kilde

Favoritt tørstedrikk: Vann Favorittøl: Kozlak fra Amber bryggeri Favorittdrink: White Lady og Journalist Bar jeg gjerne besøker: Gaasa Favorittkombinasjonen av mat og drikke: Hvitvin og sushi











MAT:
Livrett: Fersk, grillet havabbor Beste matminne: Min første middag på Brasserie France Favorittkrydder: Chili Beste hverdagsmat: Laks med fancy kompost Skeier jeg ut med: Gjærbakst Min matfilosofi: Enkel, sunn og miljøvennlig mat Spiser jeg aldri: Agurk i noen form, kjøtt Lager jeg oftest: Pai Rareste jeg har spist: Risotto med eple, karri og egg Favorittrestaurant: Brasserie France





BORD:
Står alltid på mitt bord: Salt Setter jeg stemningen med: Stearinlys og fine servietter Prikken over i'en på bordet: Duk! Drømmegjester: Nigella Lawson og Heston Blumenthal, de kunne laget maten

KJØKKENUTSTYR:

Kilde

Favorittredskap: Food processoren min Klarer meg ikke uten: Teskjeer. Jeg elsker å bruke dem til alt, spesielt til frokostspising. Beste utstyrstips: Ha så lite du klarer, ønsk deg så mye du kan. På ønskelisten: En jerngryte, en mandolin, en fancy kakeform formet som et slott Siste loppisfunn til kjøkkenet: Tallerkner Favorittkokebok: Står mellom Nigella Bites og  River CottageVeg Every Day!

Kilde

Ovnsbakt ratatouille

Ratatouille er den klassiske sørfranske grønnsaksblandingen som kan spises både til hovedrett og som siderett, både varm og romtemperert, både samme dag som den er laget og dagen derpå når alle smakene får smelte sammen. Det er rett og slett en veldig anvendelig rett. Den kan skilte med konsentrert smak og sødme fra de langtidsstekte grønnsakene. Dessverre er tradisjonell ratatouille litt mye arbeid. Man skal egentlig steke hver av grønnsakene for seg, for så å kombinere dem til slutt. Dette betyr at man må stå ved komfyren og røre i x antall timer, for å få den perfekte ratatouille. Dessuten har den en lei tendens til å bli stygg og gusten i fargen på grunn av det intense auberginskallet som farger av på alle de andre grønnsakene.

Hugh Fearnley Whittingstall har løsningen, han baker hele ratatouillen i ovnen. Det er kanskje ikke den tradisjonelle måten å gjøre det på, men det funker og det sparer kokken for mye kjedelig røring. Grønnsakene skal være i ovnen lenge, men du slipper å gjøre noe som helst, så du kan for eksempel gå og se på Hughs tv-serie om vegetarmat på youtube. Eller noe mer nyttig. Oppskriften er inspirert av HFW og boken Veg Every Day, men den er modifisert og er nå også min.

Jeg vil tro at hvis man skal servere ratatouillen som en hovedrett så vil det passe med skikkelig godt brød ved siden av. Bak en herlig foccacia, eller kjøp den på et artisanbakeri. Er du litt lat kan du servere hvitløksbaguetter, eller kanskje couscous. Den passer utmerket til hvit fisk som lettsaltet torsk. Eller som momsemat for seg selv. Du bestemmer.


Ratatouille
4 porsjoner

1 aubergin
1 squash
1 stor løk
2 røde paprikaer
3 ss olivenolje
salt og pepper

Tomatsaus:

1 boks (400 g) flådde tomater
3 hvitløksfedd, finhakkede
2 ss olivenolje
1 ts oregano
1 ts sukker
salt og pepper
 

Varm ovnen opp til 180 grader på varmluft, eller 220 uten varmluft. Kutt grønnsakene opp i ca like store biter. Løken kutter du i båter, papirkaen i passe tynne skiver, squashen i rundinger eller halvmåner (alt ettersom hvor tykk den er), aubegrinen i terninger på ca 3-4 cm. Vend så alt godt i olivenolje og krydre med salt og pepper. Pass på å ha en stor form eller langpanne - vi er ute etter en bruningseffekt på slutten og da hjelper det ikke hvis grønnsakene har dampet i sitt eget vann i 1 time. Stek i 1-1 1/2 time, eller til grønnakene er reduserte og nydelig brune og aromatiske. Vend et par ganger i løpet av steketiden. Imens lager du tomatsausen.

Grønnsaker vendt i olivenolje venter på å bli bakt

Varm opp oljen i en gryte. Tilsett finhakket hvitløk og la det frese en liten stund, men ikke la dem bli brune. Tilsett så de flådde tomatene fra boks, og la sausen få et oppkok før du lar den putre i 45 minutter eller til du får en tykk, velduftende saus. Ikke smak til med salt, pepper og sukker før på slutten. Jeg leste nemlig i Heston Blumenthal at home at sausen får en sterkere smak når den reduseres, og at man derfor står i fare for å oversalte hvis man salter før alt vannet har fordampet. Derfor: Salt, sukre og pepre helt på slutten og tilsett oreganoen.

Ta grønnsaksblandingen ut av ovnen og vend med tomatsausen. Putt den tilbake i ovnen i 10 minutter eller til det hele bobler og dufter.

Servér!

Pastasalat med persillepesto og månetørkede tomater

I dag passet det bra med pastasalat til middag, men jeg hadde lyst til å gjøre noe litt annerledes. For det første har jeg laget persillepesto, som har en litt skarpere smak enn vanlig basilikumspesto. Persille er dessuten kjempesunt fordi den er en god kilde til mineraler, og setter en frisk spiss på salaten. Det som blir til overs av pestoen kan man putte i kjøleskapet i et rent glass, gjerne med et lite lag olivenolje på toppen for å øke holdbarheten. Den smaker ypperlig til fisk, særlig laks og torsk, men man kan også bruke den som vanlig pesto for eksempel på brødskiven eller til å dyppe grønnsaker i. Den er veldig grei å lage av persille som man har slengende til overs i kjøleskapsskuffen.

For det andre har jeg valgt å tørke cherrytomatene i ovnen i noen timer før jeg hadde dem i salaten. Sett ovnen på 250 grader, vent til den har varmet seg opp, sett inn et brett med halve cherrytomater som du strør litt salt, sukker, olje og urter over, og skru av ovnen. La stå så lenge du har tålmodighet til det - gjerne over natten, men minimum 4 timer.


Pastasalat med persillepesto og månetørkede tomater
4 porsjoner

400 g pasta (helst fusili eller penne)
1 pakke ruccola
2 vårløk
200g cherrytomater
2 ss kapers
200 g fetaost

Til pestoen:

1 bunt persille
2 ss revet parmesan
2 ss ristede pinjekjerner
2 fedd revet eller presset hvitløk
1/2-1 dl olivenolje etter smak
1 ts salt
2 ts sitronsaft

Kok opp pastavann. Husk at per 100 g pasta trenger man 1 liter vann og 10 gram salt.

Vask persillen godt i en salatslynge. Ha alle ingrediensene (untatt olje, salt og sitronsaft) til pestoen i en food processor eller blender og kjør til det er finhakket. Hell så i olje gjennom helletuten til du oppnår en kremet men ikke for vassen konsistens. Smak på pestoen, tilsett så salt og sitronsaft, pulsér til de er blandet inn og smak igjen. Tilsett salt og sitronsaft etter smak.

Mens pastaen koker finhakker du vårløken, vasker ruccola og tilsetter kapers i en stor bolle. Hell av pastavannet og ha pastaen tilbake i gryten. Rør ut med 4 ss av pestoen, eller til den dekker pastaen helt. Bland godt. Ha pastaen med pesto over i den store salatbollen med ruccolaen, vårløken og kapersen. Bland godt. Tilsett fetaost og tomater og bland veldig forsiktig. Smak til med litt sitronsaft.

Servér!

Mathallen på Vulkan

 Nå har jeg vært på matbloggertreff som Ina og Ina fra Matbloggsentralen arrangerte for å vise frem Norges største og første mathall. Det var veldig hyggelig å møte så mange flinke bloggere, og få fjes på alle navnene jeg har sett på Twitter og på bloggene. Og det var helt fantastisk å høre om det nye konseptet til mathallen. Dette stedet drives virkelig av mennesker som har en stor forkjærlighet og lidenskap for mat.

Mathallen kommer til å bestå av 31 ulike utsalgssteder - 28 butikker og 2 restauranter (hva er den siste? Hvem vet?). De får boltre seg på 3500 m2 på Vulkantomten. Det interessante med denne mathallen er at hver av aktørene er håndplukket for å sette sammen en velfungerende helhet som skal lokke til seg kunder av ulike slag - både hverdagshandlerne og dem som er ute etter mer spesielle ting. En liste over samtlige aktører blir etterhvert å finne på nettsidene deres, men intill videre kan man like Mathallen Oslo på Facebook for oppdateringer.

Det var mange interessante stands, og veldig mye informasjon og god mat å ta inn over seg (og smake på). Det kommer et lite bildebonanza, men jeg regner med at det kommer nærmere oppdateringer på de enkelte aktørene som er mest interessante for meg etter hvert, når hallen har åpnet.

Mathallen i Oslo ligger i Maridalsveien 17A og åpner 2. oktober! Husk det!

(For redelighetens skyld: Jeg har ikke mottatt penger for å skrive om Mathallen. Men jeg har spist noen smaksprøver. Og møtt mange kjempehyggelige bloggere).

Standen til Kulinarisk akademi, der jeg fikk et lite knivbrukskurs! Og ost! Nam!

Pai fra Hello Good Pie. Jeg elsker pai!

Nydelig brød fra Baker Nikolaisen

Og en kjempesøt eplemuffin fra Baker Nikolaisen, holdt av den flinke bloggersken fra Kjøkkenet

Makroner fra Baker Nikolaisen

En nydelig dessert som jeg ikke smakte på fordi jeg ble så mett, men nå angrer jeg. Også fra Baker Nikolaisen.

Jeg smakte rakfisk for første gang! Noe å legge til listen. Her er det varmrøkt fjellrøye fra Seterstad gård.

Fra TINEs stand. Kremost pisket med sukker og vanilje på kjeksbunn med bringebær og eplemos (tror jeg). 

Stand med fair trade-sjokolade, fairtrade-kaffe og andre herlige ting.

Isaac - en italiensk weissbier servert med ølgravet laks

Ølgravet laks

 Kamskjell fra Frøya.
 

En skummel breiflabb fisket i går. Jeg gleder meg nesten mest til Vulkan Fisk, og alle den herlige sjømaten de skal selge.

 

Så som dere ser er det bare å glede seg masse til Mathallen Oslo åpner dørene! Be there or be a breiflabb.

Gyllen omelett med fetaost

Omelett er en av mine favoritter når det gjelder lunsjmat. Enkel og kjapp å lage, vegetarisk og mettende. Jeg ville også spist denne til middag hvis jeg hadde dårlig tid og var sulten. Rødløken gir sødme, mens fetaosten gir syrlighet og saltsmak til de milde eggene. Fetaosten er svært salt, så vær forsiktig med saltet. Husk å bruke økologiske egg.

Gyllen omelett med fetaost 
Til 1 person

1 ts nøytral olje + 1 ts smør
1/2 rødløk
3 egg
2 ss matfløte eller melk
50 g fetaost
salt og pepper

Sett på grillelementet i stekeovnen på 200 grader. Skjær rødløken i tynne halvmåner. Varm oljen og smøret i en liten stekepanne. Tilsett løken og stek til den er myk, ca 5-6 minutter. Visp sammen egg og matfløte og tilsett pepper. Hell over løken og stek på middels varme til eggeblandingen begynner å stivne. Smuldre over fetaosten. Gratinér i ovnen i ca 3 minutter, eller til eggestanden har stivnet. Du må ha en stekepanne med jernhåndtak eller avtagbart håndtak for å gjøre dette. Hvis du ikke har det så bare dekker du stekepannen med en stor tallerken eller lokk til eggene har stivnet.
 

Spises med en salat eller som den er. Dryss gjerne over med en frisk urt som persille eller basilikum dersom du er så heldig å ha det for hånden.

Pasta alla puttanesca

I anledning mitt prosjekt om å bli mindre kresen har jeg utvidet horisonten til ansjos. I denne retten kommer hovedsmakene fra matvarer jeg ville snudd meg vekk fra i vemmelse for ti år siden. Her har vi nemlig både oliven, kapers og ansjos som setter en kraftig, salt smak på denne gode pastaretten. Men et lite tips - ansjosen er kanskje den største kneiken for visse personer - retten smaker ikke av ansjos - den gir bare en herlig, dyp salthet til pastasausen. (Så du trenger ikke nødvendigvis å fortelle folk at den inneholder ansjos).

Det finnes (som alltid med italienske pastaretter) utallige teorier om hvorfor den heter puttanesca, altså på horens vis. Den ene er at retten kun inneholder matvarer som man kan oppbevare i skapet, som passet ypperlig for en arbeidende kvinne som ikke hadde tid til å gå på markedet og kjøpe ferske ingredienser. Den andre er at tomatsausen ble satt til å dufte i vinduet slik at  mannlige kunder kom strømmende til, og bidro til penger i kassa. Den tredje er at pastaretten har en, ehm, sterk og fyldig lukt og smak... Et temperament som en gledespike verdig. Uansett hva som er opprinnelsen så smaker det godt, er enkelt å lage, og er perfekt når du ikke orker å handle, men bare vil bruke det du allerede har i skapet.


Pasta alla puttanesca
Til 2 personer

2 ss olivenolje
3 ansjosfileter (viktig at disse er italienske/greske/spanske - ikke de norske! Den norske ansjos er egentlig brisling. Ekte ansjos er en annen fisketype.)
3 hvitløksfedd, i tynne skiver
1/2 ts chiliflak
50 g eller en håndfull sorte oliven (uten sten)
2 ss kapers
400 g (en boks) flådde/hakkede tomater

200 g linguine eller spaghetti eller penne

Varm opp vann til pastaen. Husk regelen - 1 liter vann per 100 g pasta og 10 g salt. Ikke tilsett saltet før pastavannet koker, det koker nemlig opp fortere uten salt. Har jeg hørt. Mens vannet varmer seg opp kan du lage sausen.

Varm olivenolje i en stor stekepanne som får plass til pastaen senere. Ha i ansjosfiletene og hvitløksskivene og chiliflakene og stek på middels varme til ansjosen har smeltet inn i oljen. Du kan godt hjelpe den litt ved å mose den sammen med hvitløken med en stekespade. Tilsett så tomatene og skyll ut boksen med litt vann som du også har i stekepannen, for å få ut all tomatsausen. La det hele putre på litt under middels varme til sausen er kraftig redusert, og mesteparten av vannet har fordampet. Da tilsetter du kapers og oliven.

Kok pasta etter anvisningen på pakken. Helst al dente - hell den av innen den er helt klar. Spar på en kopp med kokevannet mot slutten av koketiden.

Tilsett pastaen i stekepannen, og vend godt, gjerne i et minutt. Hvis du syns sausen ser tørr ut så spe på med kokevannet fra pastaen - den inneholder stivelse som binder sausen sammen, samtidig som den gir fuktighet. Bland til all pastaen er godt dekket av saus.

Servér i store skåler, gjerne med et persilledryss. Men jeg glemte å kjøpe persille igjen.

Om kresenhet II

Jeg har skrevet om kresenhet, eller picky eating før. At jeg blir provosert av at voksne mennesker rynker på nesen av noe som de ikke har smakt før, fordi de tror at de ikke kommer til å like det. Men jeg har også innrømmet min egen kresenhet, som var ganske heftig da jeg var liten, men som jeg prøver å jobbe med hele tiden. Hvert år prøver jeg å lære meg å like noe nytt. Listen ser omtrent slik ut:

2004: Brie og blåmuggost av forskjellig slag
2005: Fersk koriander
2006: Oliven
2007: Reker og sushi og kamskjell
2008: Tunfisk på boks
2009: Blåskjell og blekksprut
2010: Lodderogn og sennep
2011: Kapers
2012: Sardiner og ansjos

For å lære å like alle disse tingene har jeg måttet smake på dem mange ganger. Første gang jeg smakte reker likte jeg det ikke i det hele tatt. Jeg prøve og prøvde og til slutt fikk jeg det til - i riktige omstendigheter. Det samme med lodderogn - de første to-tre gangene kjempet jeg med å få i meg noen biter, men så plutselig en dag var det kjempegodt og jeg hadde lyst på mer! Nå er jo selvsagt jeg veldig selvrettferdig fordi jeg er så fornøyd med meg selv som har lært å like ting med sterk smak. Men jeg håper også at jeg kan inspirere andre til at man må smake på ting flere ganger for å like dem. Hvis ikke maten forårsaker brekninger og total vemmelse, men bare smaker rart eller sterkt eller har rar konsistens, så kan man faktisk lære seg å like den. Det er noe av moroa med å være voksen. Og tenk så morsomt det er når et helt landskap av smaker åpner seg! Så mye mer man kan kjøpe i butikken. Så mange flere godsaker å bestille på restaurant.

Har du begynt å like noen nye matvarer i det siste?

Pai med myk chevre og rødløk

Mer pai! Denne fant jeg gjennom hipsternettstedet Pinterest. Hvis dere vil se oppskriftssamlingen min er dette linken. Oppskriften er inspirert av denne franske varianten, men siden jeg ikke er helt ajour med franskkunnskapene mine har jeg improvisert. Paien ble veldig vellyket og jeg skal definitivt lage den igjen. Når jeg legger ut oppskrifter på bloggen her har jeg en policy om at det må være eksepsjonelt godt, og noe som jeg har lyst til å fortsette å lage. Det har kanskje ført til at bloggen ikke oppdateres så ofte som den kanskje burde. Men jeg må innrømme at de rettene jeg har lagt ut de siste to-tre årene er klassikere i mitt hjem, og at jeg veldig ofte lager dem. Så tenker jeg "Wow, dette var kjempegodt, dette kunne jeg blogget om", før jeg kommer på at jeg allerede har gjort det. Så da vet dere det.

Grunnen til at denne paien er spesielt god er at chevren er myk og syrlig, rødløken er søt og saftig, mens rosépepperen gir et krydret sting. I den franske oppskriften er det også brukt kruspersille, og det tror jeg ville passet veldig godt, men jeg glemte å kjøpe persille da jeg skulle handle, og det blir godt uten også, selv om de grønne flekkene gir en nydelig kontrast på paien.

Så til oppskriften:

Pai med myk chevre og rødløk
2-3 personer som hovedrett, 4-6 som del av et koldtbord

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 liten rødløk, skåret i tynne skiver
100 g chevre i skiver
finhakket persille (kan sløyfes)
1 ss hele rosépepperkorn
3 egg
2 dl matfløte
salt og pepper

Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i 30 min. Sett ovnen på 200 grader.


Klem eller kjevle deigen ut i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen.


Legg chevreskivene i bunnen av formen, og så de tynne rødløkskivene. Visp sammen egg og matfløte med en gaffel, smak til med salt og rosépepperkornene (og eventuelt den finhakkede persillen). Hell eggestanden over chevren og rødløken.


Stek paien i ca 30 minutter, eller til eggestanden er fast og osten skinner gyllent igjennom løkringene.


Servér med en frisk salat med syrlig vinaigrette.