Om kresenhet II

Jeg har skrevet om kresenhet, eller picky eating før. At jeg blir provosert av at voksne mennesker rynker på nesen av noe som de ikke har smakt før, fordi de tror at de ikke kommer til å like det. Men jeg har også innrømmet min egen kresenhet, som var ganske heftig da jeg var liten, men som jeg prøver å jobbe med hele tiden. Hvert år prøver jeg å lære meg å like noe nytt. Listen ser omtrent slik ut:

2004: Brie og blåmuggost av forskjellig slag
2005: Fersk koriander
2006: Oliven
2007: Reker og sushi og kamskjell
2008: Tunfisk på boks
2009: Blåskjell og blekksprut
2010: Lodderogn og sennep
2011: Kapers
2012: Sardiner og ansjos

For å lære å like alle disse tingene har jeg måttet smake på dem mange ganger. Første gang jeg smakte reker likte jeg det ikke i det hele tatt. Jeg prøve og prøvde og til slutt fikk jeg det til - i riktige omstendigheter. Det samme med lodderogn - de første to-tre gangene kjempet jeg med å få i meg noen biter, men så plutselig en dag var det kjempegodt og jeg hadde lyst på mer! Nå er jo selvsagt jeg veldig selvrettferdig fordi jeg er så fornøyd med meg selv som har lært å like ting med sterk smak. Men jeg håper også at jeg kan inspirere andre til at man må smake på ting flere ganger for å like dem. Hvis ikke maten forårsaker brekninger og total vemmelse, men bare smaker rart eller sterkt eller har rar konsistens, så kan man faktisk lære seg å like den. Det er noe av moroa med å være voksen. Og tenk så morsomt det er når et helt landskap av smaker åpner seg! Så mye mer man kan kjøpe i butikken. Så mange flere godsaker å bestille på restaurant.

Har du begynt å like noen nye matvarer i det siste?