Kjøttfri mandag

Noen tanker om kjøttfri mandag-konseptet...

For noen uker siden hadde Matbloggsentralen kjøttfri mandag som utfordring. Jeg ble selvsagt veldig glad, fordi jeg syns konseptet er veldig bra. Et lite skritt på veien til forståelse og aksept for at ikke all mat må ha kjøtt i seg. En dag for både dyrene og lommeboka, og kanskje også litt sunnhet og glede i hverdagen. Jeg ble derfor litt overrasket over vinnerbidragene, eller kanskje mest av begrunnelsen for hvorfor de vant. Dette kommer jeg straks tilbake til.

For meg bør en god rett til kjøttfri mandag være enkel å lage. Kjapp. Man kommer hjem fra jobb, har kanskje barn som må hentes fra barnehagen eller sultne skolebarn. Kanskje er man helt utkjørt og sulten selv, og da er det ikke så lett å begynne med et innviklet vegetarmåltid med mange ingredienser, spesielle tilbredningsmetoder og lang koke- eller steketid. Kjøttfri mandag for meg, handler om å vise den ikke-vegetariske delen av befolkningen at det er godt og enkelt å spise vegetarmat, at det er sunt og morsomt, ikke et sabla herk når man står foran en lang uke.

Jeg syns bidragene som vant utfordringen ser veldig gode ut, og de herlige vegetarpølsene til Vegetarbloggen ser unektelig fristende ut, men for meg passer ikke denne typen rett inn i "kjøttfri mandag"-konseptet. Heller mer som et prosjekt for helgen, hvor man har tid til å finne alle ingrediensene og kose seg og eksperimentere. Dette er ikke ment som en kritikk av retten eller Vegetarbloggen, men av juryen. For selv jeg som har spist hovedsaklig vegetarisk mat i over ti år syns at det er et tiltak å dra ut å kjøpe liquid smoke (for 1/2 teskje som du kun skal bruke til denne retten) og næringsgjær (hva er det?) for å lage en enkelt rett (som i tillegg må dampes i 40 minutter). Det hadde vært morsomt å prøve en dag, men det er ikke mitt indre bilde av en enkel mandagsmiddag. I tillegg syns jeg at juryens begrunnelse om at rettene vinner fordi de "... er helt vegetariske, selv om de kanskje ikke ser sånn ut", er et underlig argument. Må mat se ut som om den ikke er vegetarisk for å være fristende? Jeg håper virkelig ikke at Norsk Vegetarforening mener dette.

Derfor velger jeg kjøttfri mandag-bidragene som jeg legger ut på Twitter med omhu. Jeg prøver å velge næringsrike, sunne og enkle middager som ikke er stressende å lage, og hvor du kan finne ingrediensene på den lokale nærbutikken. Jeg håper at de kan være til inspirasjon. Ellers er arkivene til Vegetarbloggen stapfulle av mye enklere retter som etter mitt skjønn passer bedre til kjøttfri mandag-konseptet.

Hva syns du?

Amerikanske pannekaker med kulturmelk

Pannekaker til frokost er kanskje ikke det mest vanlige i Norge. Her skal frokosten være mettende, sunn og fornuftig. Som knekkebrød med gulost og paprika, eller havregrøt. Men i helgene er det hyggelig å unne seg noe ekstra godt. Og det hadde seg slik at det var en hel kartong kulturmelk i kjøleskapet. Hva i all verden gjør man med kulturmelk? I USA har de buttermilk, kjernemelk, som er et biprodukt av smørlaging. Det er syrnet og nærmest fettfri melk, som gjør bakverk lett og luftig og saftig. I Norge selges ikke kjernemelk lenger, TINE mener at det er et produkt som er vanskelig å kvalitetssikre. Men tilbake til pannekakene. Jeg har altså prøvd å erstatte kjernemelk med kulturmelk, og hatt et par runder med mer eller mindre vellykkede forsøk til jeg kom frem til denne oppskriften. Det føles så godt å eksperimentere seg frem til noe som jeg kan kalle mitt eget!

 

Amerikanske pannekaker med kulturmelk

 til 2-3 personer

225 g siktet hvetemel

1 ts bakepulver

1/2 ts natron

1 ss sukker

2 egg

2 dl kulturmelk

1 1/2 dl lettmelk

30 g smeltet smør, avkjølt

Mål opp mel, bakepulver, natron og sukker. Bland i en egen bolle. Mål opp kulturmelk og vanlig melk i en mugge. Bland i eggene og visp godt. Bland det våte i det tørre, rør til det nesten er helt blandet sammen og tilsett til slutt smøret.

Stek på takke eller slipp-lett-stekepanne (kanskje med et tynt lag olje børstet på), middels varme til pannekakene er pent gyldne og gjennomstekte. Snu dem når det kommer små bobler på overflaten.

Spis med maple syrup, eller syltetøy, sukker eller blåbær eller hva enn du liker best.

Deilige vafler

Kjæresten min lager de beste vaflene. I de første dagene etter at vi hadde flyttet sammen hadde vi ikke noe bord, så vi spiste vafler i sofaen, med en møkkete gardintrapp som bord. Det var de beste vaflene jeg noensinne har smakt. De første skrittene inn i voksenverden, uavhengig, med eget vaffeljern. Her er et bilde:




 Dette er Ulriks oldermors jern, helt uten firmalogo eller varmeinnstillinger. Det er preget av å ha blitt godt brukt gjennom mange år. Nå er det vårt, og vi har hatt mye glede av dette vaffeljernet. Det lager små, runde vafler med fem hjerter. Helt klassisk med andre ord.
 
I går prøvde vi oss på Christopher Sjuves oppskrift med kulturmelk, og den var god, men den vanlige vaffeloppskriften er bedre. Det er en bastardisert versjon av en gammel fløtevaffeloppskrift, men spedd på med alle fete meieriprodukter vi har i kjøleskapet. Det betyr at hvis vi har kremfølte så bruker vi det, vi bruker opp rester av rømmebokser, og blander kanskje i litt creme fraiche fra bunnen av boksen, hvis vi har det liggende. Det viktigste er at det er en blanding mellom syrlig, fett og vanlig melk.

Disse vaflene blir myke og fyldige. Det er kanskje ikke så rart når det er så mye fløte og rømme i dem.


Deilige vafler

2 egg
5 dl melk/fløte/rømme (blanding) 
1 ss sukker
1/2 ts salt
3 dl mel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
en klype kardemomme
100 g smeltet smør


Bland sammen i rekkefølge, og la svelle i 1/2 time. Stek! Legg på en rist til avkjøling så de beholder sprøheten.

Knekkebrød

Jeg har observert en knekkebrødtrend på norske matblogger og jeg slenger meg på. Her er noen enkle knekkebrød som smaker kjempegodt med ost og rød pesto, eller med eplemos eller ditt favorittpålegg. Oppskriften er hentet fra Godt å gi bort som jeg kjøpte på Mammutsalget i år til 149 kr. Veldig flott bok. Jeg føler meg litt gjerrig som har lyst til å lage ting fra den og ikke gi dem bort.

Denne oppskriften er helt vegansk og kjempesunn, linfrø er kanonbra for fordøyelsen.

Enkle knekkebrød

4 dl grov sammalt rug
4 dl havregryn
2 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 dl linfrø
1 ts havsalt
7 dl vann

Sett ovnen på 180 grader/ 150 grader varmluft. Bland alle ingrediensene til en tykk deig. La den stå i noen minutter. Dekk to bakeplater med bakepapir. Spre deigen tynt ut over platene og skjær størrelsen du ønsker på knekkebrødene med et pizzahjul eller kniv. Stek i 25 min, bytt plass på stekebrettene og stek i 25 min til. La avkjøles i ovnen med døren på gløtt (jeg stikker en tresleiv i ovnsdøren for å holde den åpen). Ta ut knekkebrødene og del dem opp. Hvis de fortsatt er myke gi dem 5-10 min til på varmluft 150 g.

Chocolate chip cookies

Chocolate chip cookies er visst en egen kunst. Jeg har lest flere steder at å finne den perfekte oppskriften, og å finne balansen mellom sprø og myk er litt av et detektivarbeid. Blant annet Signe Johansen som har skrevet den nydelige boken Scandilicious har påtatt seg dette oppdraget. Men jeg tror jeg har funnet min favoritt hos min gamle venninne Nigella Lawson. I hennes bok Kitchen skriver hun om sin egen oppdagelsesferd etter den perfekte cookie, og hun beskriver flere forsøk og eksperimenter som må til. Jeg bestemte meg derfor for å gå for Nigellas metode, som så mange ganger før, og hun har ikke sviktet meg denne gangen heller.

Cookiene er sprø og myk, herlig varm som kald. De burde holde seg i et par dager i en lufttett boks, eller du kan fryse de ustekte cookiene og steke dem fra dypfryst tilstand. Bare beregn et par minutter ekstra på steketiden.

Bare noen små kommentarer til oppskriften: Nigella får færre cookies enn meg (14), hennes er til gjengjeld større. Disse er fortsatt kjempestore, så jeg tror de passer bedre for norske forhold. Nigella er også fan av usaltet smør, mens jeg syns disse blir best med saltet smør. Salt fremhever som kjent de andre smakene, og Sverre Sætre bruker alltid saltet smør, skriver han, så da stoler jeg på mine instinkter og på Sætre. Til sist vil jeg bare nevne at Nigella spesifiserer lyst brunt sukker (Tate & Lyle selger slikt i Norge), men jeg syns ikke man skal streve så mye for å finne ingredienser til noe så enkelt som disse kjeksene, så jeg bruker det kjedelige, sirupsfargede brune sukkeret fra dagligvareforretningen. Men hvis du finner ekte lyst brunt sukker, bruk for all del det.

Chocolate Chip Cookies
fra Nigella Lawson: Kitchen
ca 20 stykker

150 g  saltet smør
125 mykt brunt sukker
100 sukker
2 ts vaniljeekstrakt (ikke essens)
1 egg, kjøleskapskaldt
1 eggeplomme, kjøleskapskald
300 g mel
1/2 ts natron
200 g lys kokesjokolade, finhakket

1. Sett ovnen på 170C. Smelt smøret og la det avkjøles litt. Bland de to typene sukker og pisk med det avkjølte smøret.

2. Tilsett det kalde egget og eggeplommen og pisk godt (gjerne med elektrisk visp) til blandingen er lett og luftig.

3. Bland inn melet og sjokoladebitene forsiktig til det så vidt er blandet sammen.

4. Bruk gjerne en isskje for å lage like store cookies. Legg kulene på et stekebrett dekket med bakepapir med stort mellomrom. Du kommer til å måtte lage disse i to omganger, med deigen i kjøleskapet mellom omgangene.

5. Bak i 15 min, eller til kantene er gyldne, og la dem avkjøles på stekebrettet i 5 min før de overføres til en rist. Ikke bli bekymret hvis de ser litt myke ut når du tar dem ut, de stivner når de kjøles ned.