God jul!
Merry Christmas!
Wesołych świąt!
Joyeux noël!
Frohe Weihnachten!
Buon natale!
Feliz natal!
Feliz Navidad!
С Рождеством!
onsdag 24. desember 2008
fredag 19. desember 2008
torsdag 18. desember 2008
Bekjennelser
Jeg er enebarn. There, I said it. Og dette betyr at alle tror at jeg er bortskjemt. Det er jeg forsåvidt sannsynligvis også, jeg kjenner det. På oppmerksomhet og på ting. Jeg kunne sikkert fått alt jeg pekte på, da jeg var liten. Men jeg pekte sjelden på noe. Dessuten tror jeg at foreldrene mine var litt bevisste på å ikke skjemme meg bort alt for mye med materielle goder.
Jeg husker tydelig følelsen av å ønske meg noe, og gå og vente på å kanskje få det. Det jeg ikke husker er om jeg ytret mine ønsker i noen stor grad. Det er jo viktig at barn lærer seg at de ikke kan få alt de vil ha i livet, og jeg tror jeg lærte det.
Men det er en ting jeg syns er merkelig, og det er min følelse av skyld når jeg ønsker meg noe. Jeg føler at jeg ikke fortjener å ønske meg noe. Jeg skrev ønskeliste på Facebook fordi jeg har bursdag dagen før julaften, og jeg skal ha selskap. Jeg vet at folk har lyst til å gi meg en liten gave når det både er bursdag og jul samtidig. Og det er jo greit å ha noe å rette seg etter. Men jeg følte meg skikkelig dårlig etterpå. Som en dårlig person. Hvorfor skal liksom jeg ha rett til å ønske meg noe? Jeg føler meg krevende, sutrete, og ja, som et bortskjemt enebarn. Jeg vet ikke hvor denne følelsen kommer fra, men den er overveldende og etterlater meg med en gnagende og nervøs følelse.
Jeg liker å ha penger og kjøpe meg ting jeg virkelig trenger, selv. Av og til skeier jeg ut og kjøper noe jeg føler at jeg ikke trenger, som en fin kjole (veldig svak for kjoler) eller en ny genser. Men jeg liker nesten ikke å bruke penger på ting til meg selv heller. Resultatet blir at det eneste jeg egentlig ikke nekter meg selv er matinnkjøp. Jeg er nok gjerrig der også, men siden mat strengt tatt er en livsnødvendighet er det noe jeg føler at jeg kan unne meg selv. Komme med en unnskyldning. Dessuten er det hobbyen min, som jeg liker å brette ut her på bloggen.
Jeg har aldri vært blakk. Jeg har aldri brukt opp alle pengene mine på noe jeg har ønsket meg. Bare knuget dem til meg og ventet på bedre dager. Men jeg kjenner gleden av å kjøpe gaver til andre! Jeg elsker å se at noen får det de ønsker seg, eller noe de blir glade for. Jeg går rundt og pønsker i lange tider på julegaveinnkjøpene mine. I år er de riktig så fine, jeg håper de er fulltreffere. Og jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet for å skrive ønskeliste. Hvis noen er glad i meg kjenner de vel det samme ønsket om å glede meg, lage noe, kjøpe noe som jeg kan glede meg over. Følelsen jeg nærer for mine kjære.
Jeg husker tydelig følelsen av å ønske meg noe, og gå og vente på å kanskje få det. Det jeg ikke husker er om jeg ytret mine ønsker i noen stor grad. Det er jo viktig at barn lærer seg at de ikke kan få alt de vil ha i livet, og jeg tror jeg lærte det.
Men det er en ting jeg syns er merkelig, og det er min følelse av skyld når jeg ønsker meg noe. Jeg føler at jeg ikke fortjener å ønske meg noe. Jeg skrev ønskeliste på Facebook fordi jeg har bursdag dagen før julaften, og jeg skal ha selskap. Jeg vet at folk har lyst til å gi meg en liten gave når det både er bursdag og jul samtidig. Og det er jo greit å ha noe å rette seg etter. Men jeg følte meg skikkelig dårlig etterpå. Som en dårlig person. Hvorfor skal liksom jeg ha rett til å ønske meg noe? Jeg føler meg krevende, sutrete, og ja, som et bortskjemt enebarn. Jeg vet ikke hvor denne følelsen kommer fra, men den er overveldende og etterlater meg med en gnagende og nervøs følelse.
Jeg liker å ha penger og kjøpe meg ting jeg virkelig trenger, selv. Av og til skeier jeg ut og kjøper noe jeg føler at jeg ikke trenger, som en fin kjole (veldig svak for kjoler) eller en ny genser. Men jeg liker nesten ikke å bruke penger på ting til meg selv heller. Resultatet blir at det eneste jeg egentlig ikke nekter meg selv er matinnkjøp. Jeg er nok gjerrig der også, men siden mat strengt tatt er en livsnødvendighet er det noe jeg føler at jeg kan unne meg selv. Komme med en unnskyldning. Dessuten er det hobbyen min, som jeg liker å brette ut her på bloggen.
Jeg har aldri vært blakk. Jeg har aldri brukt opp alle pengene mine på noe jeg har ønsket meg. Bare knuget dem til meg og ventet på bedre dager. Men jeg kjenner gleden av å kjøpe gaver til andre! Jeg elsker å se at noen får det de ønsker seg, eller noe de blir glade for. Jeg går rundt og pønsker i lange tider på julegaveinnkjøpene mine. I år er de riktig så fine, jeg håper de er fulltreffere. Og jeg skal prøve å ikke ha dårlig samvittighet for å skrive ønskeliste. Hvis noen er glad i meg kjenner de vel det samme ønsket om å glede meg, lage noe, kjøpe noe som jeg kan glede meg over. Følelsen jeg nærer for mine kjære.
onsdag 17. desember 2008
søndag 14. desember 2008
tirsdag 9. desember 2008
En liten påminnelse!
Ikke glem julekonserten med Bærum Vokalensemble!
Det blir en stemningsfull, tradisjonsrik og vakker konsert.
Det blir en stemningsfull, tradisjonsrik og vakker konsert.
fredag 5. desember 2008
Inspirert
av The Pioneer Woman tenkte jeg at jeg kunne gjøre en liten enquete for dere som leser bloggen min. Jeg er ikke sponset av kule firmaer, egentlig ikke av noen firmaer i det hele tatt, så jeg har ikke noe premie å gi dere.
Men! Hva er din favoritti pastarettenes forunderlige verden?
Min er ..... trommevirvel..... linguine med mascarpone og sitron, og .... trommevirvel ..... min kjæres tagliatelle med gorgonzolasaus og valnøtter.
Men! Hva er din favoritti pastarettenes forunderlige verden?
Min er ..... trommevirvel..... linguine med mascarpone og sitron, og .... trommevirvel ..... min kjæres tagliatelle med gorgonzolasaus og valnøtter.
tirsdag 2. desember 2008
Mmm... farlig
For å veie opp for all sutringen: En fantastisk og farlig blogg å lese.
Bildet er tatt fra www.bakerella.blogspot.com
Hun er flink!
torsdag 20. november 2008
Bamboo på Sagene
Bamboo har vært min stamrestaurant siden jeg flyttet til Sagene. Den er liten og trang, men veldig trivelig, og titter ut over Stockflethsgate og Rivertzkvartalet.
Her har jeg sneket meg til å ta noen bilder inne.
Dette er min rett - Sushi medium meny - 6 biter sushi og 4 maki til den nette sum av kroner 95,-
Dette er min kjæres rett, Futo Special - som er softshell crab, avocado, chilimix og noen andre godsaker jeg ikke helt kommer på. Til den nette sum av kroner 98,-
Jeg har vært på Bamboo så mange ganger at jeg nesten ikke kan anmelde den. Maten er veldig god, betjeningen er hyggelig og prisnivået er tipp topp for en slunken studentlommebok. Av og til får man maten på null komma niks, andre ganger må man vente i 40 minutter (dette har ikke skjedd så veldig ofte). De spiller trivelig asiatisk popmusikk (beklager at jeg er upresis her altså, men bedre å være litt uspesifikk enn å ta feil, sant?) og har en generelt rolig stemning. Pluss for at de har sake og japansk øl!
Bamboo har 4 asiatiske kjøkken, altså kinesisk, vietnamesisk, japansk og thailandsk. Prisene ligger mellom 72,- og 110,-
Info:
Stockfleths gate 53 b
0461 Oslo
Tlf: 22 71 42 20
Åpent tirsdag-lørdag 12-22, søndag 13-22, mandag stengt (ulempe!)
Her har jeg sneket meg til å ta noen bilder inne.
Dette er min rett - Sushi medium meny - 6 biter sushi og 4 maki til den nette sum av kroner 95,-
Dette er min kjæres rett, Futo Special - som er softshell crab, avocado, chilimix og noen andre godsaker jeg ikke helt kommer på. Til den nette sum av kroner 98,-
Jeg har vært på Bamboo så mange ganger at jeg nesten ikke kan anmelde den. Maten er veldig god, betjeningen er hyggelig og prisnivået er tipp topp for en slunken studentlommebok. Av og til får man maten på null komma niks, andre ganger må man vente i 40 minutter (dette har ikke skjedd så veldig ofte). De spiller trivelig asiatisk popmusikk (beklager at jeg er upresis her altså, men bedre å være litt uspesifikk enn å ta feil, sant?) og har en generelt rolig stemning. Pluss for at de har sake og japansk øl!
Bamboo har 4 asiatiske kjøkken, altså kinesisk, vietnamesisk, japansk og thailandsk. Prisene ligger mellom 72,- og 110,-
Info:
Stockfleths gate 53 b
0461 Oslo
Tlf: 22 71 42 20
Åpent tirsdag-lørdag 12-22, søndag 13-22, mandag stengt (ulempe!)
Skumle ting på internett
Internett har mange skumle sider. Amerikanere har mange skumle sider. Fundamentalister har mange skumle sider. Her er en av dem.
Jeg syns det er sykt og føler meg hensatt til middelalderen, til hekseprosesser og til jeg vet ikke hva. Legg merke til hvor onde de slemme ser ut, blant annet lærerinnen.
Jeg syns det er sykt og føler meg hensatt til middelalderen, til hekseprosesser og til jeg vet ikke hva. Legg merke til hvor onde de slemme ser ut, blant annet lærerinnen.
lørdag 15. november 2008
Salg på Ringstrøms antikvariat
Ringstrøms antikvariat flytter, så de holder salg i november. Jeg vet ikke hvor lenge det varer men i dag var det 10 kr per bok, og posesalg med 50 kr per pose. Jeg kjøpte de ovenviste bøkene.
Ib Michael - Kilroy Kilroy. Jeg liker Ib Michael. Jeg har tidligere lest Atkinsons kino og Prins.
Maria Gripe - Agnes Cecilia - en selsom historie. Åh, en favoritt fra barndommen. Som jeg elsket denne romanen, den er virkeling helt vidunderlig, slik jeg husker den. Det føles godt å ha en slik trofast venn. I tillegg er det gammel innbinding. Jeg har ikke alltid sansen for nyutgivelser med fryktelig moderne forsider.
Comenius - Verdens labyrint og hjartans paradis. Comenius var en grepa kar. Han hadde gode ideer om det meste, og han er en foregangsmann i pedagogikken. Jeg tenkte den ville være nyttig.
Hroar Dege - fra mitt blå kjøkken. Jeg falt for denne boken fordi den så morsom ut. Jeg gjorde noe jeg ikke pleier - nemlig å bla i den. Jeg prøver å øve opp mine bla-egenskaper. De begynner så smått å utvikles. Det virket som en lyst og anekdotisk kokebok. Kan hende jeg legger ut et lite fragment hvis det er morsomt nok.
Tron Soot-Ryen - Hjelp! -Hva skal jeg spise?! Need I say more? Om tilsetningsstoffer og slikt.
og til slutt, en liten perle
Gayelord Hauser - Friskere - gladere. Hiii! Fra 1953! Gayelord!
Det er to navn som dukker opp i nye bøker om jorda, om mat og im helse, og det er irlenderen Robert McCasrrisons og den pakistanske Hunzastammens. Ja, og så hunzarottene. La oss se litt på hva disse meget omtalte emnene har å si for dem personlig, og særlig hvordan hunzarottene kan hjelpe dem med å bli friskere.
Hunzarottene!
De friske rottene var gomodige, de underernærte ble onskapsfulle.
Ja. Da var det bare å ikke være underernært da.
Hunzarottene!
De friske rottene var gomodige, de underernærte ble onskapsfulle.
Ja. Da var det bare å ikke være underernært da.
Meme
Jeg oppfordrer alle til å delta i denne selvangivelsen som jeg har rappet fra Glamourbibliotekaren.
*Dagens leppestift/lipgloss:
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av):
*Dagens sko:
*Dagens smykker:
*Dagens bok (altså den du leser nå):
*Dagens leppestift/lipgloss:
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av):
*Dagens sko:
*Dagens smykker:
*Dagens bok (altså den du leser nå):
*Siste avis du leste:
*Siste cd du hørte på:
*Siste film du så:
*Siste reise du var på (innenlands/utenlands):
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen:
*Siste te/kaffe du drakk:
*Siste setning du sa:
*List opp tre ting fra veska di:
*Dagens leppestift/lipgloss: Rosebud salve
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Luktet på Notorious fra Ralph Lauren i butikken i dag, så den henger igjen.
*Dagens sko: Mine nesten nye, behagelige Rieker-skoletter
*Dagens smykker: Små grå/sorte dingle-blinke-øredobber fra Accesorize + mine to faste ringer
*Dagens bok (altså den du leser nå): Det går for det meste i pensum, men jeg prøver å lese Leo Afrikaneren av Naguib Mahfouz
*Siste cd du hørte på:
*Siste film du så:
*Siste reise du var på (innenlands/utenlands):
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen:
*Siste te/kaffe du drakk:
*Siste setning du sa:
*List opp tre ting fra veska di:
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Luktet på Notorious fra Ralph Lauren i butikken i dag, så den henger igjen.
*Dagens sko: Mine nesten nye, behagelige Rieker-skoletter
*Dagens smykker: Små grå/sorte dingle-blinke-øredobber fra Accesorize + mine to faste ringer
*Dagens bok (altså den du leser nå): Det går for det meste i pensum, men jeg prøver å lese Leo Afrikaneren av Naguib Mahfouz
*Siste avis du leste: Dagbladets Magasinet
*Siste cd du hørte på: Husker ikke. Men siste sang jeg hørte var Ingrid Olava-versjonen av "Her kommer vintern".
*Siste film du så: I går kveld så jeg halve "En vampysr bekjennelser". Så sovnet jeg. Den er lang!
*Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Innenlands: Hmmm... Teller hjem til foreldrene mine i Bærum? Utenlands: Polen i sommerferien
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen: Glamourbibliotekaren.com
*Siste te/kaffe du drakk: Jeg drikker en nyinnkjøpt appelsinte fra Celestial Seasonings akkurat nå.
*Siste setning du sa: "Jeg tar internett". Livet uten trådløst modem...
*List opp tre ting fra veska di: Kosmetikkveska som dobler som pennal, fotokamera og en stor rød lommebok. Fra Gucci.
*Siste cd du hørte på: Husker ikke. Men siste sang jeg hørte var Ingrid Olava-versjonen av "Her kommer vintern".
*Siste film du så: I går kveld så jeg halve "En vampysr bekjennelser". Så sovnet jeg. Den er lang!
*Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Innenlands: Hmmm... Teller hjem til foreldrene mine i Bærum? Utenlands: Polen i sommerferien
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen: Glamourbibliotekaren.com
*Siste te/kaffe du drakk: Jeg drikker en nyinnkjøpt appelsinte fra Celestial Seasonings akkurat nå.
*Siste setning du sa: "Jeg tar internett". Livet uten trådløst modem...
*List opp tre ting fra veska di: Kosmetikkveska som dobler som pennal, fotokamera og en stor rød lommebok. Fra Gucci.
torsdag 13. november 2008
Mias sjokoladekake
En rask, god og enkel sjokoladekake som ble spist opp før jeg rakk å fotografere. Men nå ser jo sjokoladekaker stort sett like ut, og jeg har ikke akkurat et kurs i fotografering og speilreflekskamera.
Mias sjokoladekake (Fra Den nye rutete kokeboken)
100 g mørk sjokolade
70 g smør
3 egg
2 dl sukker
1 1/2 dl hvetemel
Lett som en plett, og veldig godt! (Imponerende er det også å slenge sammen en kake på en halv time!)
Mias sjokoladekake (Fra Den nye rutete kokeboken)
100 g mørk sjokolade
70 g smør
3 egg
2 dl sukker
1 1/2 dl hvetemel
- Smelt sjokoladen og smøret i vannbad
- Pisk egg og sukker til eggedosis
- Avkjøl sjokoladeblandingen og tilsett den i eggedosisen. Vend forsiktig.
- Tilsett mel. Vend forsiktig
- Hell blandingen i en smurt form. Jeg brukte en rund springform.
Lett som en plett, og veldig godt! (Imponerende er det også å slenge sammen en kake på en halv time!)
Og her er resultatet!
Jeg justerte ingredienene litt. Jeg har brukt Polpa i stedet for hakkede tomater, og bladpersille i stedet for basilikum. Jeg vet ikke helt hvorfor. Den italienske produsenten Mutti lager den beste tomatpolpaen, spør du meg. Dessuten hadde jeg bare plass til to auberginer, ikke tre, i stekepannen min. Så nå vet jeg hva jeg ønsker meg til jul. En stor stekepanne.Oppskriften finner du her
Her er det ferdige resultatet. Det var kjempegodt! Auberginene var blitt kremete og sausen var søt og god. Det anbefales å tynne den litt ut med kokevann fra pastaen.
onsdag 12. november 2008
Kulinariske krumspring II
søndag 9. november 2008
Matblogger jeg leser
Jeg tenkte jeg kunne vise frem de bloggene jeg liker å lese for matinspirasjon.
101 cookbooks var min første matblogg. Heidi Swanson bor i San Francisco og blogger vegetar - og veganmat. Hun er opptatt av fullkornsprodukter, organiske grønnsaker og sunne alternativer. Det virker som om San Francisco er et perfekt område for å få tak i alle disse råvarene, og jeg blir helt sjalu av å lese beskrivelser og se bilder av markedene hun har tilgjengelig. Bildene er helt nydelige og veldig fristende, og hun har en liten introduksjon til hver rett. Jeg elsker når det er introduksjoner i kokebøker og blogger, da får jeg enda mer lyst til å lage rettene.
Cook (almost) Anything at Least Once er forfattet av australske Haalo. Jeg vet ingenting om henne, men bloggen har fantastiske bilder, og hun har også introduksjoner. Dessuten kommer årstiddforskjellene mellom Norge og Australia tydelig frem - det er merkelig å lese om årets første asparges, og sukkererter i november. Oppskriftene virker veldig profesjonelle, og er veldig fristende. Haalo er veldig opptatt av grønnsaker og ost, men har også kjøtt og fisk på menyen. Jeg syns allikevel at det er søtsakene som frister mest.
Peppernet er en norsk side som inneholder mange gode tips om råvarer og teknikker, selv om jeg må si at Gert Nygårdshaug og Torgrim Eggens restaurantanmeldelser morer meg stort.
Inspirasjon for hobbykokker er en nyfunnet skatt! Maten er veldig lik den jeg liker å lage, men med nye vrier og overraskelser. Dessuten er det en som spiser fisk men ikke kjøtt som skriver den. Perfekt! Jeg håper vedkomne ikke slutter å blogge.
Ellers liker jeg å lese Det beste jeg vet, hvor Andreas Viestad raver om de deilige tingene han lager og spiser; jeg stikker i blant innom Ingvild liker matblogging - hun har gode hverdagsoppskrifter (men kanskje mest for kjøttetere) og søte bilder; Underbaraclara har mange deilige oppskrifter; og dessuten søker jeg støtt og stadig på forskjellige oppskrifter og havner på steder jeg aldri kommer tilbake til.
Kanskje dere kan tipse meg om noen andre bra matblogger og -sider?
101 cookbooks var min første matblogg. Heidi Swanson bor i San Francisco og blogger vegetar - og veganmat. Hun er opptatt av fullkornsprodukter, organiske grønnsaker og sunne alternativer. Det virker som om San Francisco er et perfekt område for å få tak i alle disse råvarene, og jeg blir helt sjalu av å lese beskrivelser og se bilder av markedene hun har tilgjengelig. Bildene er helt nydelige og veldig fristende, og hun har en liten introduksjon til hver rett. Jeg elsker når det er introduksjoner i kokebøker og blogger, da får jeg enda mer lyst til å lage rettene.
Cook (almost) Anything at Least Once er forfattet av australske Haalo. Jeg vet ingenting om henne, men bloggen har fantastiske bilder, og hun har også introduksjoner. Dessuten kommer årstiddforskjellene mellom Norge og Australia tydelig frem - det er merkelig å lese om årets første asparges, og sukkererter i november. Oppskriftene virker veldig profesjonelle, og er veldig fristende. Haalo er veldig opptatt av grønnsaker og ost, men har også kjøtt og fisk på menyen. Jeg syns allikevel at det er søtsakene som frister mest.
Peppernet er en norsk side som inneholder mange gode tips om råvarer og teknikker, selv om jeg må si at Gert Nygårdshaug og Torgrim Eggens restaurantanmeldelser morer meg stort.
Inspirasjon for hobbykokker er en nyfunnet skatt! Maten er veldig lik den jeg liker å lage, men med nye vrier og overraskelser. Dessuten er det en som spiser fisk men ikke kjøtt som skriver den. Perfekt! Jeg håper vedkomne ikke slutter å blogge.
Ellers liker jeg å lese Det beste jeg vet, hvor Andreas Viestad raver om de deilige tingene han lager og spiser; jeg stikker i blant innom Ingvild liker matblogging - hun har gode hverdagsoppskrifter (men kanskje mest for kjøttetere) og søte bilder; Underbaraclara har mange deilige oppskrifter; og dessuten søker jeg støtt og stadig på forskjellige oppskrifter og havner på steder jeg aldri kommer tilbake til.
Kanskje dere kan tipse meg om noen andre bra matblogger og -sider?
lørdag 8. november 2008
Bærum Vokalensembles julekonsert
Jeg vil gjerne invitere alle til Bærum Vokalensembles julekonsert i år. Den finner sted i Gamlebyen kirke den 12. desember klokken 20.00.
Vi skal synge gamle og nye, kjente og ukjente julesanger i Oslos tredje eldste kirke, visstnok fra 1796. Det blir garantert vakkert og stemningsfullt, og jeg håper flest mulig kommer for dette er vår første konsert uten vårt lillesøsterkor, Bærum Pikekor.
Adressen er Ekebergveien 1, og man kan ta trikk 18 & 19 til Oslo Hospital.
Velkommen!
onsdag 29. oktober 2008
fredag 24. oktober 2008
Rask potetpizza
Dette er en oppskrift på noe jeg har valgt å kalle pizza. Det minner om pizza bianca med poteter, som man får kjøpt på små utsalgssteder (Pizza al taglio/trancio) i Toscanske byer. Pizzaene der er gigantiske, firkantede saker som skjæres i ønsket størrelse og selges per vekt eller per stykke.
Min versjon er laget med et arabisk Libabrød, som er flatt og stort og kan minne om myk hvetetortilla eller lompe. Det fåes kjøpt i innvandrerforretninger. Man kan også lage sin egen deig, eller til nøds bruke disse myke hvetetortillaene.
Til fire:
4 libabrød
1 boks Creme fraîche
12 små eller 8 mellomstore poteter (jeg brukte min favoritt - amandine)
en salatløk
rosmarin
salt
hvit pepper
Varm opp ovnen til 225 C. Skjær potetene i tynne skiver og kok opp. La småkoke i fem minutter, eller til de blir møre. Slå ut vannet. Skjær løken i papirtynne skiver, så tynne du klarer. Smør libabrødet med creme fraîche. Legg på potetene i ønsket mønster. Strø over de tynne skivene med løk, og krydre godt med salt og hvit pepper. Strø på noen rosmarinkvaster til slutt.
Stekes til potetene blir gylde, og kantene på libabrødet blirr lett brune (5-7 min).
Spises umiddelbart!
P.S.
Finnes også i andre byer i Italia, blant annet Roma.
søndag 19. oktober 2008
Pai: Soltørket tomat og chèvre
Jeg er faktisk litt kjent blant mine venner for middagspaier. Dette er paien jeg lagde som lørdagsmiddag i går. Den er veldig god, chevren har en syrlighet som balanserer den milde bunnen og den runde smaken av soltørket tomat. I tillegg har jeg tilsatt litt vårløk før sødme.
Paibunn:
3,5 dl mel (det blir aller best med siktet, hvitt hvetemel)
60 g smør
1,5 dl kesam (mager eller original)
1 ts salt
2 ss kaldt vann
Paibunn lages best i foodprocessor. Tilsett alle ingrediensene og kjør på høy hastighet til det blir en smidig deig.
Hvis du ikke har foodprocessor er det tid for å bli klissete på hendene. Bland ingrediensene og rør iherdig til du får en deig du orker å kna. Kna til den blir smidig.
Forstek deigen i 10 minutter.
Paifyll:
3 egg
1/2 dl matfløte
1/2 dl melk
salt
pepper
Chevre, smuldret
soltørket tomat i olje - skyll tomatene så de ikke er så fulle av olje. Skjær i skiver.
1 finhakket vårløk
Bland sammen alle ingrediensene. Hell fyllet i paiskallet. Stek til den blir gyllen. Jeg tror det tar 25 minutter på 200 grader.
Nam!
Paibunn:3,5 dl mel (det blir aller best med siktet, hvitt hvetemel)
60 g smør
1,5 dl kesam (mager eller original)
1 ts salt
2 ss kaldt vann
Paibunn lages best i foodprocessor. Tilsett alle ingrediensene og kjør på høy hastighet til det blir en smidig deig.
Hvis du ikke har foodprocessor er det tid for å bli klissete på hendene. Bland ingrediensene og rør iherdig til du får en deig du orker å kna. Kna til den blir smidig.
Forstek deigen i 10 minutter.
Paifyll:
3 egg
1/2 dl matfløte
1/2 dl melk
salt
pepper
Chevre, smuldret
soltørket tomat i olje - skyll tomatene så de ikke er så fulle av olje. Skjær i skiver.
1 finhakket vårløk
Bland sammen alle ingrediensene. Hell fyllet i paiskallet. Stek til den blir gyllen. Jeg tror det tar 25 minutter på 200 grader.
Nam!
søndag 12. oktober 2008
lørdag 11. oktober 2008
Høst i byen
Kom i den dødserklærte park og se:
Det smil som skimrer fra de fjerne strender,
Det uforventet blå som lyser ned
På dam og fargeglade bed og render.
Det smil som skimrer fra de fjerne strender,
Det uforventet blå som lyser ned
På dam og fargeglade bed og render.
Ta der det mørke gull, det myke grå,
Fra bjørk og buksom - lun er vinden nå...
De sene roser har fremdeles glans,
Så plukk dem, kyss dem, bind dem til en krans.
De aller siste asters ikke glem!
Bland purpurrøde ville vinstokkranker
Med grønne kvister som du ennå sanker:
Flett inn i høstens ansikt også dem.
Med grønne kvister som du ennå sanker:
Flett inn i høstens ansikt også dem.
Stefan Georgegjendiktet av Ellinor lervik
onsdag 8. oktober 2008
Nytt design
Burde skrive oppgave - designer blogg i stedet. Var ikke dette litt finere og mer personlig?
mandag 6. oktober 2008
Byvandring - Gamlebyen
Mitt fantastiske kor, Bærum Vokalensemble, øver i Gamlebyen kirke. Dette fører meg til en del av byen jeg ikke kjenner fra før. Her er noen blinkskudd fra lørdag:
Pasta al aglio, olio e peperoncino
Den beste pastaretten for forkjølede og syke:
Hakk en chili, ett fedd hvitløk og eventuelt ingefær i bittesmå biter. Ikke riv ingefæren eller press hvitløken, her må det hakkes. (Av en eller annen grunn blir smaken hundre ganger bedre da).
Surr de tre ingrediensene forsiktig i noen spiseskjeer olivenolje.
Bland med pasta.
Servér med frikse urter. Helst persille, men basilikum går greit.
Før skålen til munnen og spis og vær glad!
Hakk en chili, ett fedd hvitløk og eventuelt ingefær i bittesmå biter. Ikke riv ingefæren eller press hvitløken, her må det hakkes. (Av en eller annen grunn blir smaken hundre ganger bedre da).
Surr de tre ingrediensene forsiktig i noen spiseskjeer olivenolje.
Bland med pasta.
Servér med frikse urter. Helst persille, men basilikum går greit.
Før skålen til munnen og spis og vær glad!
torsdag 2. oktober 2008
mandag 29. september 2008
Blabla?
Jeg liker ikke å bla i bøker. Romaner altså, eller sakprosa, pensum eller lærebøker. (Jeg gjør et lite unntak for kokebøker). Når jeg skal se på en bok, ja da ser jeg på boken. Jeg studere innbindingen, forsiden, vaskeseddelen og kanskje innsiden av omslaget, for å lese litt om forfatteren. Jeg liker ikke å bla. Det finnes allikevel mange som blar! Min kjære eier veldig mange bøker, og mang en gang har jeg vært med ham i bokhandler og antikvariat og blitt stående og vente i uforholdsmessig mange minutter. Jeg gjør meg ferdig i bokhandel raskt. Ser på tittel, forfatter, forside. Min kjære gjør det også, men han blar og kikker, leser fragmenter. Mamma gjør det samme. "Har du kjøpt en ny bok? Få se?" Så åpner hun boken (av og til brekker hun opp bokryggen, mest på sine egne bøker, for jeg roper nei!) og blar. Leser.
På samme grunnlag liker jeg ikke å lese fragmenter av bøker, for eksempel i artikler, anmeldelser eller blogger. Mange bokbloggere jeg leser og liker, siterer ofte passasjer fra romaner eller annen prosa. Jeg hopper glatt over, og leser heller omtalen. Jeg føler meg ikke rent lite rar.
Liker du å bla i bøker?
På samme grunnlag liker jeg ikke å lese fragmenter av bøker, for eksempel i artikler, anmeldelser eller blogger. Mange bokbloggere jeg leser og liker, siterer ofte passasjer fra romaner eller annen prosa. Jeg hopper glatt over, og leser heller omtalen. Jeg føler meg ikke rent lite rar.
Liker du å bla i bøker?
torsdag 25. september 2008
Lunsjmuffins
Inspirert av Nigellas "Muffins à la Welsh Rarebit", men allikevel ganske annerledes.
Evas lunsjmuffins
220 g mel
50 g havregryn (eller en annen type gryn eller grovt mel)
2 ss linfrø eller andre frø
2 ts bakepulver
1 ts salt
6 ss vegetabilsk olje (jeg brukte raps + oliven)
2 dl melk
150 g rømme/tyrkisk yogurt/matyogurt
1 egg
Tilsetninger: 1/2 løk i tynne skiver, soltørkede tomater (i olje) i bittesmå biter, oliven i skiver, vellagret ost (jeg brukte gouda, men det blir herlig med parmesan, sveitser, cheddar o.l.) Bruk så mye du har lyst til og det du finner i kjøleskapet. Ost og løk ville jeg satset på uansett.
Bland de tørre ingrediensene med hverandre. Bland så de fuktige ingrediensene og pisk egget inn i blandingen så alt blir jevnt. Bland så det våte med det tørre og putt oppi tilsetningene. Det er ikke så farlig om deigen er litt klumpete og ganske tyktflytende.
Fyll muffinsformene. Jeg fikk ni store. Spar litt ost til å drysse på toppen.
Stekes på 200 grader i 20-30 minutter. Dette avhenger av størrelsen og hvor mye du har fylt formene.
Ble de ikke fine? De smaker kjempegodt lukne, de kan fryses ned og varmes i ovnen eller i mikroen hvis man vil ha varme muffins til lunsj. Man kan ha dem med på universitet eller jobb osv.
Evas lunsjmuffins
220 g mel
50 g havregryn (eller en annen type gryn eller grovt mel)
2 ss linfrø eller andre frø
2 ts bakepulver
1 ts salt
6 ss vegetabilsk olje (jeg brukte raps + oliven)
2 dl melk
150 g rømme/tyrkisk yogurt/matyogurt
1 egg
Tilsetninger: 1/2 løk i tynne skiver, soltørkede tomater (i olje) i bittesmå biter, oliven i skiver, vellagret ost (jeg brukte gouda, men det blir herlig med parmesan, sveitser, cheddar o.l.) Bruk så mye du har lyst til og det du finner i kjøleskapet. Ost og løk ville jeg satset på uansett.
Bland de tørre ingrediensene med hverandre. Bland så de fuktige ingrediensene og pisk egget inn i blandingen så alt blir jevnt. Bland så det våte med det tørre og putt oppi tilsetningene. Det er ikke så farlig om deigen er litt klumpete og ganske tyktflytende.
Fyll muffinsformene. Jeg fikk ni store. Spar litt ost til å drysse på toppen.
Stekes på 200 grader i 20-30 minutter. Dette avhenger av størrelsen og hvor mye du har fylt formene.
Ble de ikke fine? De smaker kjempegodt lukne, de kan fryses ned og varmes i ovnen eller i mikroen hvis man vil ha varme muffins til lunsj. Man kan ha dem med på universitet eller jobb osv.
lørdag 20. september 2008
Fin morgen
I dag sto jeg opp om morgenen og solen skinte inn gjennom stuevinduet på den fine orkideen som nå har tre åpne blomster. Så spiste jeg frokost med min kjære - egg og frokostmuffins og granateplejuice og herlig, nytraktet kaffe som fylte hele leiligheten med god duft. Plan for dagen er å spise lunsj på den lille franske ostebutikken på Grünerløkka, og gå i 30årsbursdagselskapsfest på Herregaardskroen. Jeg gleder meg!
(Og litt pensumlesing da, men det snakker vi ikke så høyt om)
(Og litt pensumlesing da, men det snakker vi ikke så høyt om)
lørdag 13. september 2008
Curry og Ketchup
Jeg lovte at jeg skulle dele noen restauranterfaringer, dog fortsatt uten egne bilder.
Curry og Ketchup - Majorstuen - Kirkeveien -Indisk/pakistansk
Vi gikk en runde på Majorstuen forrige lørdag, og som vanlig ble jeg veldig sulten på denne runden. Den foregikk nemlig i min sulten-tid som er mellom tolv og to. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Curry & Ketchup - de har billig mat og det virket som et hyggelig lokale.
Det første som slo meg var lukten. Lokalet er dekorert med all slags krydder som står på hyller oppunder taket, og masse rissekker som ligger som flomvern mellom bordene. Alt dette gamle krydderet avgav en lettere ubehagelig eim. Jeg klarte heldigvis å ignorere den etter hvert, men for meg var den ikke særlig appetittvekkende.
Stedet spiller på en slags rustikk sjarme som kan minne om en blanding av Peppes Pizza-innredningen og et lagerhus i Delhi (ikke det at jeg noensinne har vært på et lagerhus i Delhi, men slik forestiller jeg meg det). Hver tallerken er forskjellig, og menyen er et stort, laminert ark.
Jeg valgte min all-time-favourite-rett, Saag Paneer - indisk/pakistansk ost kokt i spinat og fløte (89,-). Min kjære prøvde sin første biryanirett med lam (85,-). Og nanbrød. Nå skjønte vi hvorfor maten var så billig - det var rett og slett små porsjoner. Nok til lunsj, men man ville kanskje ikke blitt helt mett til middag, i allefall ikke av min rett. Osten var god den, men spinatsausen var litt tam, den inneholdt ikke nok fløte, og det virket som om den ikke var kokt lenge nok. Jeg er vel bare bortskjemt med andre restauranter. Maten smakte rustikt og hjemmelaget, og det var jo godt, men det manglet futt. Min kjæres lammerett var visst god og mør og smaksrik. Nanbrødet kom dessverre på bordet litt for tidlig, vi måtte vente i ti minutter mellom nanbrødet og selve rettene. Vi var kjempesultne, og det var ikke noe trivelig å sitte og se på at brødet stadig ble kaldere og seigere, mens vi fortsatt ventet på resten av maten.
Alt i alt er Curry & Ketchup et godt valg for en uformell, billig lunsj på Majorstuen, uten de helt store høydepunktene. Personlig syns jeg halve moroa på indisk/pakistansk restaurant er å få servert papadum, chutneyer, en deilig stor porsjon middag (som man blir overmett av) og anisfrø til regningen*. Dette fikk vi ikke på C&K. Og vi betalte heller ikke for det.
P.S. Pass på å ta ut penger. De tar ikke kort. Steinalder? Ja!
* Anekdote fra pakistansk restaurant: En gang vi var på Tandoori Hut på Sagene var det en mann som fikk servert anisfrø etter middagen, som seg hør og bør. Jeg vet ikke om han ikke skjønte poenget eller om han bare var rar, men han satt og spiste anisfrøene med skje ut av skålen (som om det skulle være dessert?). Lenge. Det så ikke bra ut. Ikke gjør det!
Curry og Ketchup - Majorstuen - Kirkeveien -Indisk/pakistansk
Vi gikk en runde på Majorstuen forrige lørdag, og som vanlig ble jeg veldig sulten på denne runden. Den foregikk nemlig i min sulten-tid som er mellom tolv og to. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Curry & Ketchup - de har billig mat og det virket som et hyggelig lokale.
Det første som slo meg var lukten. Lokalet er dekorert med all slags krydder som står på hyller oppunder taket, og masse rissekker som ligger som flomvern mellom bordene. Alt dette gamle krydderet avgav en lettere ubehagelig eim. Jeg klarte heldigvis å ignorere den etter hvert, men for meg var den ikke særlig appetittvekkende.
Stedet spiller på en slags rustikk sjarme som kan minne om en blanding av Peppes Pizza-innredningen og et lagerhus i Delhi (ikke det at jeg noensinne har vært på et lagerhus i Delhi, men slik forestiller jeg meg det). Hver tallerken er forskjellig, og menyen er et stort, laminert ark.
Jeg valgte min all-time-favourite-rett, Saag Paneer - indisk/pakistansk ost kokt i spinat og fløte (89,-). Min kjære prøvde sin første biryanirett med lam (85,-). Og nanbrød. Nå skjønte vi hvorfor maten var så billig - det var rett og slett små porsjoner. Nok til lunsj, men man ville kanskje ikke blitt helt mett til middag, i allefall ikke av min rett. Osten var god den, men spinatsausen var litt tam, den inneholdt ikke nok fløte, og det virket som om den ikke var kokt lenge nok. Jeg er vel bare bortskjemt med andre restauranter. Maten smakte rustikt og hjemmelaget, og det var jo godt, men det manglet futt. Min kjæres lammerett var visst god og mør og smaksrik. Nanbrødet kom dessverre på bordet litt for tidlig, vi måtte vente i ti minutter mellom nanbrødet og selve rettene. Vi var kjempesultne, og det var ikke noe trivelig å sitte og se på at brødet stadig ble kaldere og seigere, mens vi fortsatt ventet på resten av maten.
Alt i alt er Curry & Ketchup et godt valg for en uformell, billig lunsj på Majorstuen, uten de helt store høydepunktene. Personlig syns jeg halve moroa på indisk/pakistansk restaurant er å få servert papadum, chutneyer, en deilig stor porsjon middag (som man blir overmett av) og anisfrø til regningen*. Dette fikk vi ikke på C&K. Og vi betalte heller ikke for det.
P.S. Pass på å ta ut penger. De tar ikke kort. Steinalder? Ja!
* Anekdote fra pakistansk restaurant: En gang vi var på Tandoori Hut på Sagene var det en mann som fikk servert anisfrø etter middagen, som seg hør og bør. Jeg vet ikke om han ikke skjønte poenget eller om han bare var rar, men han satt og spiste anisfrøene med skje ut av skålen (som om det skulle være dessert?). Lenge. Det så ikke bra ut. Ikke gjør det!
onsdag 10. september 2008
Pastagrateng
Dessverre har jeg veldig kaldt lys på spisebordet mitt. Denne pastagratengen fortjener matpornolys av det varme slaget, så man ser de gyldne sjatteringene i den smeltede osten, og den lyse, herlig boblende tomatsausen! Dig in!Til to:
150 gr kort fullkornspasta (kokes etter anvisningen på pakken)
1 ss olivenolje
1 liten klatt smør (kan sløyfes)
1 mellomstor løk (hakket)
2 fedd hvitløk, skåret i tynne skiver eller presset
1 stor gulrot (revet)
1 boks hermetiserte tomater (hele)
urter (oregano, basilikum)
1 klump mozarella (i skiver)
1 neve revet ost (parmesan, jarlsberg, hva enn du har i kjøleskapet)
Varm opp olje og smør i en passe stor gryte. Når smøret har smeltet steker du løk og hvitløk på middels varme. Når løken blir blank, ha i gulroten og fortsett surringen i et par minutter. Hvis du bruker tørkede urter tilsettes de nå! Tilsett tomatene og la hele sausen småputre i 20 minutter.
Kok pasta!
For en jevn konsistens tar du gryten av platen og mixer med en håndmixer (eller heller over i blender). Varm opp sausen igjen og tilsett ferske urter (basilikum). Hold igjen en øse av sausen.
Ha den kokte pastaen over i gryten med saus og bland godt. Hell over halvparten av blandingen i en ildfast form, og legg noen mozarellaskiver på toppen. Ha resten av pastaen i formen og hell over den igjenholdte øsen med tomatsaus. Legg mozarellaskiver på toppen, og strø osten over til slutt.
Gratinér i ovnen på 210C til osten blir gylden. (Bruk gjerne grillelementet de siste par minuttene).
Voilà! Billig og god pastagrateng for to!
mandag 8. september 2008
New Anarkali
I de siste ukene har jeg vært mye ute og spist. Men siden det ikke var sushi har jeg ikke surret meg til å anmelde og poste bilder. Jeg tenkte jeg allikevel kunne gi et lite referat fra mine restaurantopplevelser i Oslo, så kan dere tilgi meg mangelen på bilder.
New Anarkali - Indisk - Grünerløkka
Min kjære og jeg var sultne. Vi ville ut og spise for en billig penge - og vil ville gå (fra Sagene). Etter en rask titt på internett konstaterte vi at New Anarkali virket som et godt forslag. Vi trasket oss nedover løkka, alle de snobbete hipsterne som satt og så og ble sett på alle utestedene (det er visst yrende folkeliv på løkka uansett hvilken dag og tid på døgnet det er snakk om). Så kom vi omsider frem - stedet ligger nesten helt nederst i Thorvald Meyers gate. Vi kom inn i et lokale som var så eksotisk at det nesten var ekstremt. Mørkerødt, gull, bronse, store vannpiper og jegvetikkehva. Jeg syns det skapte stemning! Servicen var litt treg, men vi fikk deilig pappadum med to sauser, som vi knasket i oss mens vi ventet. Jeg bestilte kongereker i spinatsaus (189,-), og min kjære gikk som vanlig for lam (185,-)(dette gjør han alltid på indisk/pakistansk restaurant). Maten var god, det er alltid så gøy med chutney og andre deilige sauser. Og så til kronjuvelen på dette stedet - nanbrødet var så ferskt og mykt som overhode mulig. Helt fantastisk - rett fra ovnen! Nam!
God mat, akseptabelt prisnivå, trivelig stemning - og så nanbrødet da!
New Anarkali - Indisk - Grünerløkka
Min kjære og jeg var sultne. Vi ville ut og spise for en billig penge - og vil ville gå (fra Sagene). Etter en rask titt på internett konstaterte vi at New Anarkali virket som et godt forslag. Vi trasket oss nedover løkka, alle de snobbete hipsterne som satt og så og ble sett på alle utestedene (det er visst yrende folkeliv på løkka uansett hvilken dag og tid på døgnet det er snakk om). Så kom vi omsider frem - stedet ligger nesten helt nederst i Thorvald Meyers gate. Vi kom inn i et lokale som var så eksotisk at det nesten var ekstremt. Mørkerødt, gull, bronse, store vannpiper og jegvetikkehva. Jeg syns det skapte stemning! Servicen var litt treg, men vi fikk deilig pappadum med to sauser, som vi knasket i oss mens vi ventet. Jeg bestilte kongereker i spinatsaus (189,-), og min kjære gikk som vanlig for lam (185,-)(dette gjør han alltid på indisk/pakistansk restaurant). Maten var god, det er alltid så gøy med chutney og andre deilige sauser. Og så til kronjuvelen på dette stedet - nanbrødet var så ferskt og mykt som overhode mulig. Helt fantastisk - rett fra ovnen! Nam!
God mat, akseptabelt prisnivå, trivelig stemning - og så nanbrødet da!
lørdag 6. september 2008
Fangst
Min fangst fra Pax' bakgårdsalg:
Haruki Murakami - Dans dans dans
Haruki Murakami - Sauejakten
Simonetta Agnello Hornby - Mandelplukkersken
Olaug Nilssen - Få meg på, for faen
Sum: 120 kr.
Nå er jeg svært spent på disse bøkene!
Haruki Murakami - Dans dans dans
Haruki Murakami - Sauejakten
Simonetta Agnello Hornby - Mandelplukkersken
Olaug Nilssen - Få meg på, for faen
Sum: 120 kr.
Nå er jeg svært spent på disse bøkene!
fredag 5. september 2008
Vinduskarmen
Orkideen har en helt ny stilk, med store knopper. Og to nye blader. Jeg blir stolt av mine planteprestasjoner!
tirsdag 2. september 2008
Ting jeg er flink til
Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge gårsdagens middag, men så glemte jeg å ta bilder før alt ble spist opp. Det var i alle fall pasta med røkelaks, krepsehaler og sukkererter.
I stedet kan jeg liste opp noen mer eller mindre skjulte talenter.
Jeg er flink til å synge. Ikke sånn rågod, men jeg har et godt øre og en fin klang.
Jeg er flink til å spise med pinner. Nyttig når man spiser sushi.
Jeg er flink til å lage pai. Selv om jeg ikke har blogget en eneste pai.
Jeg er flink til å gi gode, varme klemmer. Det har jeg hørt. Jeg tror det stemmer.
Jeg er flink til å huske datoer og årstall for ting som skjer med meg og menneskene rundt meg. Ikke like flink til å huske fødselsåret til Ibsen eller når Franz Ferdinand ble skutt.
Jeg er flink til å finne på rare navn til folk og ting. Så bare pass på!
I stedet kan jeg liste opp noen mer eller mindre skjulte talenter.
Jeg er flink til å synge. Ikke sånn rågod, men jeg har et godt øre og en fin klang.
Jeg er flink til å spise med pinner. Nyttig når man spiser sushi.
Jeg er flink til å lage pai. Selv om jeg ikke har blogget en eneste pai.
Jeg er flink til å gi gode, varme klemmer. Det har jeg hørt. Jeg tror det stemmer.
Jeg er flink til å huske datoer og årstall for ting som skjer med meg og menneskene rundt meg. Ikke like flink til å huske fødselsåret til Ibsen eller når Franz Ferdinand ble skutt.
Jeg er flink til å finne på rare navn til folk og ting. Så bare pass på!
torsdag 28. august 2008
Blinderns skjulte skatter
Se hva jeg fant en dag jeg snoket rundt på Blindern! En sansehage, med medisinplanter, urter, og andre flotte greier.
Solhatt, echinacea - slik den virkelig ser ut
Det var en blek dag på Blindern, med duskregn og lavt skydekke. Men fontenen plasket i vei i midten av sansehagen, og det er benker der, og ingen folk. Det var en merkelig, men fin opplevelse.
Solhatt, echinacea - slik den virkelig ser ut
Det var en blek dag på Blindern, med duskregn og lavt skydekke. Men fontenen plasket i vei i midten av sansehagen, og det er benker der, og ingen folk. Det var en merkelig, men fin opplevelse.
Evas rant om røyk
Jeg har tenkt lenge på at det er mange ting jeg kunne rantet om på denne bloggen. På toppen av listen er røyking. Jeg kjenner mange snille, flotte, hyggelige mennesker som røyker - det er ikke det. Men jeg syns aktiviteten er uforståelig og særs ubehagelig.
Det verste med røyking er jo selvsagt at man ødelegger hele kroppen sin ved å gjøre det. I tillegg ødelegger man kroppen til dem som passivt opplever røyking. Disse effektene er viden kjent, og alle vet om dem.
Det som irriterer meg er selve sigaretten, og røyken. For det første lukter det helt forferdelig. Dette er et enormt problem for meg, særlig siden jeg lett kan få migrene av vond lukt - særlig røyklukt. Jeg liker å stå utendørs med venner og bekjente og prate, og greit de røyker... men å kjenne stanken som umiddelbart fester seg i hår og klær er vanvittig ubehagelig. Særlig hvis man har helt rent hår og nyvaskede klær.
To eksempler til på røykingens ubehag:
1) Jeg bor ekstremt fint til. Jeg liker området, jeg liker naboene, jeg liker leiligheten (med visse forbehold, men det er ikke så farlig). Dessverre er jeg belemret med en nabo som røyker. Denne naboen bor i leilighetensom ligger direkte under min leilighet.Vedkomne røyker noe helt vannvittig mye, helstvom natten, hele natten. Jeg vet ikke om denne personen sover om natten i det hele tatt. Nesten hver kveld i sommerhalvåret* siver det enorme mengder sigarettrøyk inn i leligheten vår. Verst er det på soverommet. I blant forestiller meg (i halvsøvne) at vår nabo sitter med bena i kors på toppen av klesskapet og blåser ut store, stinkede røykskyer. Så intens er lukten. Morgenen etter sitter den igjen i klærne i skapet, i sengetøyet, i håret, i huden. Den er ikke til å komme unna. Hvis dette ikke legitimerer min misliking av sigarettrøyk så vet ikke jeg. Og jeg kan jo ikke akkurat be naboen slutte å røyke i sin egen lelighet.
2) Folk som røyker på gaten. Som går foran deg og røyker, sigarettglørne og røyken blåser rett inn på meg og klærne mine. En som går raskt forbi meg, med sigaretten i hånden, bare millimeter unna å brenne den bare huden på hendene mine, eller sette fyr på vesken min. Blæh.
Jeg finner ingen reel løsning på mine problemer med røyking. Men fantasiløsningene kommer her:
- Forby sigaretter. Hurra, ikke mer unødvendig kols, lungekreft, annen kreft og store samfunnsbelastninger, i tillegg til min ego-grunn, min intense misliking av fenomenet.
- Lage en lukt- og røykfri sigarett, hvor man bare inhalerer nikotinet, uten tjæren og all skiten som finnes oppi kreftpinnene.
- Lage egne røykeområder utenfor allfarsvei, gjerne på en øy, hvor man kan ta båten og røyke over alt! Inne, ute, ved middagsbordet og på kafé. En egen fornøyelsesøy for røykerne, der de kan forlyste seg i vilden sky med sigarettene sine, og ikke plage andre enn seg selv. Så kunne de dratt tilbake neste helg, eller la være hvis de ville. De bruker jo uansett avsindige summer på sigaretter i året, så hvorfor ikke betale litt ekstra for å dra til Prince-øya, eller Marlboro-øya, eller Camel-øya (hvor man kan røyke mens man rir på en kamel?)
* Strengt tatt i sommerens tre-fire måneder
P.S. Som sagt i innledningen -det finnes så mange mennesker jeg virkelig setter pris på og som jeg er veldig glad i, som røyker. Dette er ikke en hets mot røykere, jeg skjønner at de er avhengige, eller at de rett og slett liker sigaretter. Jeg bare liker ikke selve effekten av det de er avhengige av, og jeg liker ikke at det går ut over meg, mot min vilje.
Det verste med røyking er jo selvsagt at man ødelegger hele kroppen sin ved å gjøre det. I tillegg ødelegger man kroppen til dem som passivt opplever røyking. Disse effektene er viden kjent, og alle vet om dem.
Det som irriterer meg er selve sigaretten, og røyken. For det første lukter det helt forferdelig. Dette er et enormt problem for meg, særlig siden jeg lett kan få migrene av vond lukt - særlig røyklukt. Jeg liker å stå utendørs med venner og bekjente og prate, og greit de røyker... men å kjenne stanken som umiddelbart fester seg i hår og klær er vanvittig ubehagelig. Særlig hvis man har helt rent hår og nyvaskede klær.
To eksempler til på røykingens ubehag:
1) Jeg bor ekstremt fint til. Jeg liker området, jeg liker naboene, jeg liker leiligheten (med visse forbehold, men det er ikke så farlig). Dessverre er jeg belemret med en nabo som røyker. Denne naboen bor i leilighetensom ligger direkte under min leilighet.Vedkomne røyker noe helt vannvittig mye, helstvom natten, hele natten. Jeg vet ikke om denne personen sover om natten i det hele tatt. Nesten hver kveld i sommerhalvåret* siver det enorme mengder sigarettrøyk inn i leligheten vår. Verst er det på soverommet. I blant forestiller meg (i halvsøvne) at vår nabo sitter med bena i kors på toppen av klesskapet og blåser ut store, stinkede røykskyer. Så intens er lukten. Morgenen etter sitter den igjen i klærne i skapet, i sengetøyet, i håret, i huden. Den er ikke til å komme unna. Hvis dette ikke legitimerer min misliking av sigarettrøyk så vet ikke jeg. Og jeg kan jo ikke akkurat be naboen slutte å røyke i sin egen lelighet.
2) Folk som røyker på gaten. Som går foran deg og røyker, sigarettglørne og røyken blåser rett inn på meg og klærne mine. En som går raskt forbi meg, med sigaretten i hånden, bare millimeter unna å brenne den bare huden på hendene mine, eller sette fyr på vesken min. Blæh.
Jeg finner ingen reel løsning på mine problemer med røyking. Men fantasiløsningene kommer her:
- Forby sigaretter. Hurra, ikke mer unødvendig kols, lungekreft, annen kreft og store samfunnsbelastninger, i tillegg til min ego-grunn, min intense misliking av fenomenet.
- Lage en lukt- og røykfri sigarett, hvor man bare inhalerer nikotinet, uten tjæren og all skiten som finnes oppi kreftpinnene.
- Lage egne røykeområder utenfor allfarsvei, gjerne på en øy, hvor man kan ta båten og røyke over alt! Inne, ute, ved middagsbordet og på kafé. En egen fornøyelsesøy for røykerne, der de kan forlyste seg i vilden sky med sigarettene sine, og ikke plage andre enn seg selv. Så kunne de dratt tilbake neste helg, eller la være hvis de ville. De bruker jo uansett avsindige summer på sigaretter i året, så hvorfor ikke betale litt ekstra for å dra til Prince-øya, eller Marlboro-øya, eller Camel-øya (hvor man kan røyke mens man rir på en kamel?)
* Strengt tatt i sommerens tre-fire måneder
P.S. Som sagt i innledningen -det finnes så mange mennesker jeg virkelig setter pris på og som jeg er veldig glad i, som røyker. Dette er ikke en hets mot røykere, jeg skjønner at de er avhengige, eller at de rett og slett liker sigaretter. Jeg bare liker ikke selve effekten av det de er avhengige av, og jeg liker ikke at det går ut over meg, mot min vilje.
fredag 22. august 2008
Sushi Tokyo
Sted: Sushi Tokyo ligger i Kirkeveien 51, veldig sentralt på Majorstuen. Lokalet er delt opp i to etasjer, der den nedre etasjen huser sushibaren. Stilen er uformell, de har grønne plastduker på bordene, og alt tilbehøret til sushien og de andre rettene står fremme. Helt ok stemning, selv om det var litt rotete der i går.
Meny: Dette er et sted som tar sushi på alvor. Her får man sashimi-menyer, sushi-menyer, maki og futomaki. I tillegg har de et utvalg suppper og varmretter. Gjestene spiser både sushi og varmretter her.
Pris: Rettene er forholdsvis billige, og det er god valuta for pengene. Liten sushimeny (nedre bilde) koster 85 kr, medium sushimeny koster 115 kr (øvre bilde).
Mat: Jeg bestilte liten sushimeny, som slettes ikke var så veldig liten. Sushibitene var på størrelse med pekefingeren min (!), og jeg måtte spise hver bit i to tygg (helst tre, men det er enda vanskeligere å få til). Risen i min sushimeny hadde varierende kvalitet. I noen biter var den veldig god, i andre var den middels (litt klumpete og tørr). Fisken hadde også noe varierende kvalitet. Overraskende nok var det laksen som føltes litt senete, særlig i makibitene. Tunfisken var virkelig utsøkt, det samme var kveiten (som er favorittfisken min, både i sushi og ellers!). Scampien var også god. Som bonus var en av makibitene en tempuraroll (kanskje noe de hadde til overs?). Jeg syns de var litt knipne på ingefæren (som jeg elsker å spise mye av), men når de hadde så mye av det andre kunne jeg tilgi dem dette.
Konklusjon: Gå på Sushi Tokyo hvis dere vil bli mette av et sushimåltid! Det ble i allefall jeg! Det er god mat, fantastisk mye av den for prisen, det ligger sentralt (og jeg syns jeg leste noe om en studentrabatt, men den blir kanskje ikke så hardt annonsert?) Jeg sier ja! Dette innbyr til gjentagelse. Kanskje i helgen, når de har stor kunderulering er best.
Info:
Sushi Tokyo
Kirkeveien 58
Bestilling: 22 60 09 09
Åpent man-lør 12-23, søn 12-21
torsdag 21. august 2008
Mine kulinariske planer
I går gikk jeg til innkjøp av uhorvelige mengder med frossen fisk. Det føltes slik i allefall. Jeg skaffet meg steinbitt, torsk og laks som havnet rett i fryseren. Men juvelen jeg kom drassende hjem med var kamskjell! Selv om alle disse fantastiske fiskene er frysediskfisker skal man ikke se bort ifra at de kan bli til noen ganske så gode retter. Jeg vet bare ikke helt hvilke ennå.
I'll keep you posted!
I'll keep you posted!
onsdag 20. august 2008
Vandring i Oslo I
Aftenvandring fra Sagene til Grünerløkka.
Detalj
Jeg assosierte denne bygården med bydelen Trastevere i Roma. Vår egen lille Roma-bit i Oslo!
Merkverdige detaljer på vindusutstilling
Jeg får lyst til å sitte på den øverste balkongen og se ut over folkelivet på gaten. Drikke iste og ha på seg en fargesterk sommerkjole som de som ser opp får et glimt av.
Sagveien: Gamle fabrikkbygninger
Detalj
Tenk å bo her, med eføyen bankende på vinduet. Svalende fra sommervarme og beskyttende mot vinterkulden. Våkne en høstmorgen med gnistrende røde blader som dekker hele vinduet. Filtrerer lyset, gjør det rødt og varmt.
Her vil jeg bo, og anlegge rosehave, med store gule te-roser som klatrer langs veggen og dufter ubeskrivelig godt!
Det merkelige antikvariatet/dødsboutsalget. Reklameplakaten deres er en gravsten. Litt morbid spør du meg.
Jeg assosierte denne bygården med bydelen Trastevere i Roma. Vår egen lille Roma-bit i Oslo!
Merkverdige detaljer på vindusutstilling
Jeg får lyst til å sitte på den øverste balkongen og se ut over folkelivet på gaten. Drikke iste og ha på seg en fargesterk sommerkjole som de som ser opp får et glimt av.
tirsdag 19. august 2008
Kantarellsuppe
Dette er en kantarellsuppe som smaker helt himmelsk, og som er grei mot lommeboken.
3-4 porsjoner
1 liten løk
1 liten purre (mest det hvite)
1 vårløk (kan sløyfes)
200 g champignon
150 g kantareller (spar 5-6 fine kantareller til pynt)
ca 5 dl buljong/kraft
salt og pepper
2 ss Snøfrisk kantarell (kan erstattes av annen kremost eller rømme)
1 klunk sprit (1-2 ss)***
Krutonger og persille til pynt
Skjær opp løken og purren og vårløken og fres dem i olje i en gryte på middels varme. De skal bli blanke. Rens soppen.* Skjær den i middels store biter og fres i gryten. Soppen kommer til å avgi en del væske, dette er bra!
Fres til alt har falt sammen og begynt å koke i sin egen kraft. Hell så i kraften** til den dekker grønnsakene og soppen så vidt. La det koke i 7 minutter.
Skjær opp løken og purren og vårløken og fres dem i olje i en gryte på middels varme. De skal bli blanke. Rens soppen.* Skjær den i middels store biter og fres i gryten. Soppen kommer til å avgi en del væske, dette er bra!
Fres til alt har falt sammen og begynt å koke i sin egen kraft. Hell så i kraften** til den dekker grønnsakene og soppen så vidt. La det koke i 7 minutter.
Ta suppen av varmen og lag puré av den i blender eller med stavmikser. Hell den tilbake i gryten. Legg i de siste kantarellene og la dem trekke i noen minutter.
Nå kan du krydre i vei. Snøfrisk, salt, pepper, sprit, persille. Prøv deg frem, og smak.
Voilà! Dekorer etter hjertets lyst!
* Skyll kantarellene i et dørslag. Ha dem så oppi en bolle med kaldt vann, og skrubb vekk resten av skogen med hendene. Skyll så av i et dørslag igjen. Husk at sand i suppa er skikkelig ekkelt!
**Jeg hadde steinsoppbuljong, spesialimportert fra Italia, men grønnsaksbuljong skal gjøre susen
*** Se kommentarfelt
søndag 10. august 2008
Forandring i planene
Jeg lovte at jeg skulle blogge en deilig matrett, men dessverre... PCen min sa godnatt i går. Jeg begynte ikke å gråte over alle bildene og filene som ligger der, som jeg kanskje ikke kan få ut... Mest fordi jeg satser på at jeg kan få dem ut. Oppdatering følger.
I stedet kan jeg fortelle om noe jeg liker, nemlig te. Jeg er ingen te-ekspert, men jeg har drukket en stor porsjon te i mitt liv. Jeg har vokst opp i et hjem hvor kaffetrakteren var omgjort til tetrakter. Og traktet te er veldig, veldig godt! Absolutt å anbefale - men det fortutsetter at man har separate filter - til te og kaffe. Te med kaffebismak er virkelig ekkelt.
Min befatning med te startet så tidlig at jeg ikke kan huske det. Jeg hadde med meg te på termos i barnehagen (de andre barna hadde toddy eller kakao, tror jeg). Det var som oftest kamomillete med honning, men min kjære oppfinnsomme mamma lagde også kombinasjonen svak te med solbærsaft rett som det var. Ikke rart jeg ikke hadde noen venner. Termosen var forresten rosa med Barbie på. Ah.. minner...
Jeg kan ikke riktig huske hvor gammel jeg var da jeg begynte å drikke ordentlig te, med sukker. Min bestemor hadde en sukkerdispenser, av den typen som har blitt trendy igjen i kaffesjapper for tiden. Jeg satte den opp ned flere ganger så sukkeret samlet seg tykt i bunnen på tekoppen. Og fikk lettere sjokkerte kommentarer og tilsnakk av diverse voksne. Earl Grey-smaken med sukkerbunn intatt i en blomstrete tekopp på Ullevål, er ett av mine fine barndomsminner.
Det var ceylon-te i en liten treeske som fikk meg til å slutte å sukre teen min. Jeg kan ha vært åtte år, og jeg oppdaget den milde, rene smaken på denne teen, og fant ut at den ble forkludret med sukker. Jeg drakk forresten en stor kopp med te til frokost hver morgen fra omtrent denne alderen. Pappa lagde alltid frokost til meg (havregrøt) og han drakk teen sin av en kopp på størrelse med hodet mitt.
I det siste har jeg begynt å kjøpe forskjellige rare teer - på helsekostbutikker, tebutikker og andre butikker som selger te. I vinter oppdaget jeg Celestial Seasonings, som har mange gode teer i alle mulige varianter. Akkurat nå drikker jeg Sleepytime, en urtete som inneholder kamomille og mynte og rosenknopper. Jeg vet ikke helt om jeg blir trøtt av den, men den inneholder ikke koffein, så man kan sikkert drikke litervis på kvelden, uten å bli hypervåken. (Bortsett fra at det ikke er så lurt å drikke litervis med noe som helst før man legger seg). Celestial Seasonings har mange spennende smaker og typer te, og de har søte og miljøvennlige (?) esker.
Andre teer jeg liker er London Fruit and Herb Teas. Mange misliker teer fra dette merket fordi de som oftest inneholder hibiskus. Det er grunnen til at teen blir rød/rosa. Mange liker ikke røde teer, men det gjør jeg (til et visst punkt). Favoritten i denne serien er Apple and Cinnamon. Den er virkelig god.
Ellers er det bare å prøve seg frem. Mange vet mye mer om te enn meg, jeg skriver bare om mine preferanser. Prøv Virrvarr eller andre blogger eller andre internettsider. Wikipedia er alltid interessant.
Har dere noen favoritteer å anbefale?
I stedet kan jeg fortelle om noe jeg liker, nemlig te. Jeg er ingen te-ekspert, men jeg har drukket en stor porsjon te i mitt liv. Jeg har vokst opp i et hjem hvor kaffetrakteren var omgjort til tetrakter. Og traktet te er veldig, veldig godt! Absolutt å anbefale - men det fortutsetter at man har separate filter - til te og kaffe. Te med kaffebismak er virkelig ekkelt.
Min befatning med te startet så tidlig at jeg ikke kan huske det. Jeg hadde med meg te på termos i barnehagen (de andre barna hadde toddy eller kakao, tror jeg). Det var som oftest kamomillete med honning, men min kjære oppfinnsomme mamma lagde også kombinasjonen svak te med solbærsaft rett som det var. Ikke rart jeg ikke hadde noen venner. Termosen var forresten rosa med Barbie på. Ah.. minner...
Jeg kan ikke riktig huske hvor gammel jeg var da jeg begynte å drikke ordentlig te, med sukker. Min bestemor hadde en sukkerdispenser, av den typen som har blitt trendy igjen i kaffesjapper for tiden. Jeg satte den opp ned flere ganger så sukkeret samlet seg tykt i bunnen på tekoppen. Og fikk lettere sjokkerte kommentarer og tilsnakk av diverse voksne. Earl Grey-smaken med sukkerbunn intatt i en blomstrete tekopp på Ullevål, er ett av mine fine barndomsminner.
Det var ceylon-te i en liten treeske som fikk meg til å slutte å sukre teen min. Jeg kan ha vært åtte år, og jeg oppdaget den milde, rene smaken på denne teen, og fant ut at den ble forkludret med sukker. Jeg drakk forresten en stor kopp med te til frokost hver morgen fra omtrent denne alderen. Pappa lagde alltid frokost til meg (havregrøt) og han drakk teen sin av en kopp på størrelse med hodet mitt.
I det siste har jeg begynt å kjøpe forskjellige rare teer - på helsekostbutikker, tebutikker og andre butikker som selger te. I vinter oppdaget jeg Celestial Seasonings, som har mange gode teer i alle mulige varianter. Akkurat nå drikker jeg Sleepytime, en urtete som inneholder kamomille og mynte og rosenknopper. Jeg vet ikke helt om jeg blir trøtt av den, men den inneholder ikke koffein, så man kan sikkert drikke litervis på kvelden, uten å bli hypervåken. (Bortsett fra at det ikke er så lurt å drikke litervis med noe som helst før man legger seg). Celestial Seasonings har mange spennende smaker og typer te, og de har søte og miljøvennlige (?) esker.
Andre teer jeg liker er London Fruit and Herb Teas. Mange misliker teer fra dette merket fordi de som oftest inneholder hibiskus. Det er grunnen til at teen blir rød/rosa. Mange liker ikke røde teer, men det gjør jeg (til et visst punkt). Favoritten i denne serien er Apple and Cinnamon. Den er virkelig god.
Ellers er det bare å prøve seg frem. Mange vet mye mer om te enn meg, jeg skriver bare om mine preferanser. Prøv Virrvarr eller andre blogger eller andre internettsider. Wikipedia er alltid interessant.
Har dere noen favoritteer å anbefale?
tirsdag 5. august 2008
En liten oppsummering
Nå er jeg tilbake fra ferien min. Den overgikk alle forventninger, og var solfylt og fin med famlien. Den overgikk mine forventinger. Det føltes godt å være regnet som voksen. På ordentlig denne gangen.
I går var jeg på sushitokt, og valget falt på Helt Rått, igjen. (Bamboo har stengt på mandager). Jeg ble ikke skuffet! De har pusset opp lokalet og fått en knakende flott sushibarbenk, nye farger og en hel meny med varmretter. Jeg bestilte makirull med softshellkrabbe og avokado, min første test av denne varianten (kr 59). Den var helt fantastisk god! Jeg anbefaler den på det varmeste. Det er dessuten hyggelig å ha et sted der betjeningen kjenner deg igjen! Og vinker når man går forbi. Jeg føler meg nesten skyldig når jeg ikke går innom der oftere, men det er jo bare av økonomiske grunner. (Og fordi det er litt hyggeligere å sitte på Bamboo.) Men nå er det virkelig blitt fint der.
Jeg merker at jeg burde bli sponset, men jeg er det ikke :D
Av kulinariske eksperimenter skal jeg snart poste det siste jeg laget før jeg dro på ferie: Gratinerte pannekaker med spinat og ricottafyll. Gled dere!
I går var jeg på sushitokt, og valget falt på Helt Rått, igjen. (Bamboo har stengt på mandager). Jeg ble ikke skuffet! De har pusset opp lokalet og fått en knakende flott sushibarbenk, nye farger og en hel meny med varmretter. Jeg bestilte makirull med softshellkrabbe og avokado, min første test av denne varianten (kr 59). Den var helt fantastisk god! Jeg anbefaler den på det varmeste. Det er dessuten hyggelig å ha et sted der betjeningen kjenner deg igjen! Og vinker når man går forbi. Jeg føler meg nesten skyldig når jeg ikke går innom der oftere, men det er jo bare av økonomiske grunner. (Og fordi det er litt hyggeligere å sitte på Bamboo.) Men nå er det virkelig blitt fint der.
Jeg merker at jeg burde bli sponset, men jeg er det ikke :D
Av kulinariske eksperimenter skal jeg snart poste det siste jeg laget før jeg dro på ferie: Gratinerte pannekaker med spinat og ricottafyll. Gled dere!
mandag 21. juli 2008
Min sommerlektyre - en liten guide
Siden jeg ble ferdig med semesteret for i år har jeg lest en del koselitteratur. For det meste nyere bøker som har fristet meg i bokhandelen. Jeg kan skrive ned en liten liste og guide til hyggelig sommerlektyre i Eva-stil:
The Forgotten Garden av Kate Morton
Da jeg så denne ligge forlatt i bokhandelen bare måtte jeg ha den. Det er Mortons andre bok, og den er vel så god som Riverton, om ikke bedre. En fascinerende roman, med en godbit til alle og enhver. Mysterier på den engelske landsbygda i Cornwall, med flotte naturskildringer. Hverdagsliv for immigranter i Australia, som søker etter sin opprinnelse. Dickenske skildringer av London ved århundreskiftet. Fantastisk vakre og mystiske eventyrhistorier. Denne boken har alt. I tillegg inneholder den en liten referanse for alle de som elsket den i barndommen til F.H. Burnetts The Secret Garden. Mulig hun virkelig ble inspirert av en slik historie. Jeg leste denne mens det verste tordenværet i manns minne sveipet over Oslo (og resten av Østlandet). Det gjorde inntrykk!
Sepulchre av Kate Mosse
Og så til den litt mer hjernedøde enden av skalaen. Spøkelser. Vakre, tynne rødhårete damer i grønne kjoler fra århundreskiftet. Tarotkort. Visigothere og den franske landsbygda. Og en ung og smart og tynn og pen nåtidsheltinne. Litt mer laber enn Labyrinten, men jeg tipper denne er ypperlig strandlektyre. Man trenger ikke å konsentrere seg nevneverdig, og plottet er spennende nok. Perfekt for 30 C i skyggen under et tre med en kald iste med sitronbit.
The Lollipop Shoes av Joanne Harris
Oppfølgeren til Chocolat. For dere visste jo at filmen var basert på en bok? Ikke det, nei? Det er den. Og etter å ha lest oppfølgeren må jeg konkludere med at den sikkert er hundre ganger bedre enn filmen. Her er det nydelige skildringer av sjokoladedufter og krydder, fantastiske sko (noe for Sjokoladepiken?), hekseri og aztekerkunster, og den mystiske beskjeftigelsen som er identitetstyveri. Jeg hadde aldri sett for meg at en slik blanding skulle være såpass vellykket! Men den var svært engasjerende, og da min kjære prøvde å få meg til å rive meg løs fra den, gryntet jeg bare fraværende og knasket på en twist, som var det nærmeste sjokolade jeg fant. Denne passer i grunnen til enhver anledning. Og årstid. Det er nemlig en julebok, men spiller virkelig ingen rolle.
Så er det to romaner jeg plukket opp på Norli, forleden dag, etter å ha blitt tiltrukket av forsidene og vaskeseddelen og den mystiske tingen som er blurb.
The Historian av Elizabeth Kostova
En spennende bok om vampyrer og mysterier, som ikke romantiserer hele greia, men faktisk problematiserer de voldelige handlingene som foregikk i løpet av den Ottomanske innvasjonen av Øst-Europa og Balkan. En ung kvinne oppdager en bunke papirer i sin fars bokskap, som fører henne på en reise gjennom Europeiske storbyer. Hurra! Mange fine skildringer. Romanen spenner seg over tid - historien til Vlad Tepes (Dracula) fra 1400-tallet, til hovedpersonenes tid - 1930-tallet, 1950-tallet, og 1970-tallet. Verdig en historiker. Jeg har lest litt over 200 av 800 sider (og nå har jeg glemt den hos min kjæres foreldre) og den er interessant og engasjerende. Jeg får lese den ferdig om noen uker. Rapport følger.
The Observations av Jane Harris
Forbausende likt navn som en tidligere på lista. Jeg begynte å lese den i går kveld. Jeg er på side 34, men har allerede blitt dratt inn og sitter og flirer mens jeg leser. En knallmorsom hovedperson med et skarpt øye for detaljer, beskrevet på en morsom måte. Historien foregår i Skottland i 1863, og det er nok noen mysterier her også skal dere se. Men det må jeg finne ut etter hvert. Rapport følger her også.
Noen som har andre bøker å anbefale til sommeren?
Tilbake til Riverton av Kate Morton
Denne har jeg allerede nevnt. Jeg fikk den av min kjæres far som jobber i et stort forlag. Dette er en roman som ligger på bestselgerlistene i bokhandlene, og som ble viet stor oppmerksomhet i media. Det er en fantastisk tykk bok om familiemysterier, kjærlighet, vennskap og en tid som glipper og snart er forbi. Veldig flott leseopplevelse. Passer til sommerlige regnværsdager med en varm kopp te og kanskje et pledd.
The Forgotten Garden av Kate Morton
Sepulchre av Kate Mosse
The Lollipop Shoes av Joanne Harris
Oppfølgeren til Chocolat. For dere visste jo at filmen var basert på en bok? Ikke det, nei? Det er den. Og etter å ha lest oppfølgeren må jeg konkludere med at den sikkert er hundre ganger bedre enn filmen. Her er det nydelige skildringer av sjokoladedufter og krydder, fantastiske sko (noe for Sjokoladepiken?), hekseri og aztekerkunster, og den mystiske beskjeftigelsen som er identitetstyveri. Jeg hadde aldri sett for meg at en slik blanding skulle være såpass vellykket! Men den var svært engasjerende, og da min kjære prøvde å få meg til å rive meg løs fra den, gryntet jeg bare fraværende og knasket på en twist, som var det nærmeste sjokolade jeg fant. Denne passer i grunnen til enhver anledning. Og årstid. Det er nemlig en julebok, men spiller virkelig ingen rolle.
Så er det to romaner jeg plukket opp på Norli, forleden dag, etter å ha blitt tiltrukket av forsidene og vaskeseddelen og den mystiske tingen som er blurb.
The Historian av Elizabeth Kostova
En spennende bok om vampyrer og mysterier, som ikke romantiserer hele greia, men faktisk problematiserer de voldelige handlingene som foregikk i løpet av den Ottomanske innvasjonen av Øst-Europa og Balkan. En ung kvinne oppdager en bunke papirer i sin fars bokskap, som fører henne på en reise gjennom Europeiske storbyer. Hurra! Mange fine skildringer. Romanen spenner seg over tid - historien til Vlad Tepes (Dracula) fra 1400-tallet, til hovedpersonenes tid - 1930-tallet, 1950-tallet, og 1970-tallet. Verdig en historiker. Jeg har lest litt over 200 av 800 sider (og nå har jeg glemt den hos min kjæres foreldre) og den er interessant og engasjerende. Jeg får lese den ferdig om noen uker. Rapport følger.
The Observations av Jane Harris
Forbausende likt navn som en tidligere på lista. Jeg begynte å lese den i går kveld. Jeg er på side 34, men har allerede blitt dratt inn og sitter og flirer mens jeg leser. En knallmorsom hovedperson med et skarpt øye for detaljer, beskrevet på en morsom måte. Historien foregår i Skottland i 1863, og det er nok noen mysterier her også skal dere se. Men det må jeg finne ut etter hvert. Rapport følger her også.
Noen som har andre bøker å anbefale til sommeren?
fredag 18. juli 2008
Gnocchi - igjen
Jeg klarer ikke å gi slipp på dette med gnocchi. Kanskje jeg skal døpe om bloggen til gnocchi-bloggen?
Det er så spennende å lage - se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Jeg brukte en kjøttkvern til å male potetene slik at de ble fullstendig klumpfrie men fortsatt lette og gode (det er forresten veldig vanskelig å få tak i melne poteter om sommeren, har jeg funnet ut, så jeg brukte bakepotet.). Jeg lagde deigen veldig lett og ledig, uten for mye mel. Det blir et sabla kliss, men resultatet var upåklagelig (særlig med 4 oster og deilige cherrytomater ved siden av). Men jeg hadde altså litt deig igjen, og etter en natt i kjøleskapet var den blitt mer klissen enn tidligere. Jeg bestemte meg for å teste ut hvor mye mel man kan ha i før gnocchiene blir så klumpete og tunge at de ikke er noe gode lenger.
Svaret er: Deigen må alltid være litt klissete. Ganske klissete. Den skal så vidt slippe bakebordet og fingrene, men hvis den er så god og uklissete som en bolledeig er vi ute på dypt vann. Resultatet var heller dårlig. Så da vet dere det. Hepp!
lørdag 5. juli 2008
Hvordan bli en Nigella
Jeg har observert at bloggen min har fått flere treff på søket "hvordan bli en Nigella". Dette emnet har jeg ikke tatt opp her, og det får meg til å lure litt på hva søkeren mener. Det første spørsmålet som dukker opp er hva er en Nigella? Jeg skjønner at det dreier seg om Nigella Lawson, hvis verk jeg har lovprist tidligere her i bloggen. Nå antar jeg at vedkomne ikke har lyst til å bli selve Nigella Lawson (selv om, hvem vet?), så da antar jeg at det er noen egenskaper ved henne som er tiltalende og som man ønsker å dyrke frem i seg selv. Så, hva er disse egenskapene?
Nigella er vakker. Og har store pupper. Er det dette som er ønsket til søkerne mine? For å være vakker som Nigella er ikke så lett hvis ikke man har hennes gener. Men noen ting kan hjelpe. Nigella er en ekte kvinne, som lager mat med masse smør, ost og fløte. Dessuten er hun over gjennomsnittet opptatt av alle slags desserter, så vidt jeg har forstått. Hun lager søt, fet og helt vidunderlig mat, og skammer seg ikke! Det er kanskje hemmeligheten bak puppene og den fyldige, kvinnelige figuren. Men der må nok også en del tilsies genene. Dessuten er hun opptatt av utseendet sitt. Jeg tror ikke bare det er til tv-programmene og til promobildene. Hun er en dame som ruller opp håret sitt svært ofte, for å få de myke bølgene, hun er alltid veldig bevisst på hva hun har på seg av farver og fasonger, og hun går i flatterende klær som får henne til å se fresh ut.
Nigella er en "domestic goddess", en som tryller frem fantastiske oppskrifter av ofte hverdagslige ingredieneser. Det er vel kanskje sakens kjerne. For å bli like flink som Nigella til å lage god, spennende og vakker mat må man rett og slett være interessert i mat. Veldig interessert. Nigella bytter oppskrifter, hun låner fra andre bøker og modifiserer dem til sin egen smak. Hun spør folk hun kjenner om oppskrifter, og hun spiser bevisst når hun spiser på restaurant. Så kan hun bære på minnet av en rett til hun bestemmer seg for å gjenskape den. Og da gjør hun den samtidig til sin egen.
Nigella er ikke redd for å bli oppfattet som harry. Dette er en del av hennes suksess som kokebokforfatter. Hun henvender seg til vanlige folk. Hun er ikke en superkokk som kan hakke grønnsaker med sylskarp presisjon, og hun kløner og søler i blant. Kanksje det bare er et spill fra hennes side, men det funker. Hun har et kapittel om kitsch i en av sine kokebøker - hvem kan vel glemme skine kokt i Coca Cola, eller friterte Bounty-sjokolader... Men guriland så godt Elvis' "Peanutbutter & 'nanner" sandwich er... Og den har hun hentet fra noe så harry som kokeboken Are You Hungry Tonight, en kokebok som gir oppskrifter på retter for den som vil spise blodårene sine ihjel. Men en gang i blant må det være lov til å kose seg. Eller hva?
En annen ting jeg har lagt merke til med ikke bare Nigella, men andre som er veldig flinke til å lage spennende og god mat er at de ikke er redde for å eksperimentere. De går i delikatessebutikker eller i innvandrerforretninger og kjøper rare ingredienser og sauser som de ikke kjenner fra før. Dessuten er de flinke til å finne ut av hva disse ulike ingrediensene kan passe til. Ta for eksempel en av Nigellas favoritter, den salte, kypriotiske osten Halloumi. Jeg tror ikke det er så mange som har hørt om den, annet enn i hennes kokebøker, eller hvis man har vært på ferie på Kypros, og fått den servert. Det er en vidunderlig god ingrediens som fortjener all mulig oppmerksomhet. Det er nemlig en ost som tåler å bli grillet eller stekt, og som ikke flyter ut og mister fasongen. Den er nesten litt gummiaktig og piper i tennene når den er rå, det går ikke an å beskrive den på en annen måte, men den er utrolig god! Og den er fantastisk som forrett, stekt med litt chilisaus, eller som topping på ovnsstekte grønnsaker. Så ikke vær redd for å eksperimentere og prøve deg frem! Bare slik kan du finne ut om spennende ingredienser som gjør hele forskjellen, eller om uvanlige smakskombinasjoner som vil gjøre deg til en mesterkokk eller fullstendig avhengig.
Er det noen andre egenskaper en Nigella bør ha? Det siste jeg kommer på i farten er at man ikke bør være redd for tidkrevende matlaging. I hverdagens stress kan det virke som et enormt tiltak å prøve å lage mat med mange ingredienser, eller en uvanlig oppskrift. Av og til ender man bare opp med fiskekaker eller frossenpizza fra supermarkedet. Og dette skjer veldig veldig ofte med meg. Men når jeg først setter i gang blir jeg alltid forbauset over hvor lite tiltak det egentlig var. Man må komme seg over dørstokkmila, som det så fint heter. Da vil en verden av smaker og kulinariske suksesser vente. Dessuten må man ikke være redd for å gjøre feil. Av alle de katastrofale oppskriftene jeg har laget, eller fått servert husker jeg lite. Men alle de deilige rettene som har kommet frem av eksperimentering og tilegning har ofte havnet rett på mitt kulinariske repertoar.
Lykke til!
Nigella er vakker. Og har store pupper. Er det dette som er ønsket til søkerne mine? For å være vakker som Nigella er ikke så lett hvis ikke man har hennes gener. Men noen ting kan hjelpe. Nigella er en ekte kvinne, som lager mat med masse smør, ost og fløte. Dessuten er hun over gjennomsnittet opptatt av alle slags desserter, så vidt jeg har forstått. Hun lager søt, fet og helt vidunderlig mat, og skammer seg ikke! Det er kanskje hemmeligheten bak puppene og den fyldige, kvinnelige figuren. Men der må nok også en del tilsies genene. Dessuten er hun opptatt av utseendet sitt. Jeg tror ikke bare det er til tv-programmene og til promobildene. Hun er en dame som ruller opp håret sitt svært ofte, for å få de myke bølgene, hun er alltid veldig bevisst på hva hun har på seg av farver og fasonger, og hun går i flatterende klær som får henne til å se fresh ut.
Nigella er en "domestic goddess", en som tryller frem fantastiske oppskrifter av ofte hverdagslige ingredieneser. Det er vel kanskje sakens kjerne. For å bli like flink som Nigella til å lage god, spennende og vakker mat må man rett og slett være interessert i mat. Veldig interessert. Nigella bytter oppskrifter, hun låner fra andre bøker og modifiserer dem til sin egen smak. Hun spør folk hun kjenner om oppskrifter, og hun spiser bevisst når hun spiser på restaurant. Så kan hun bære på minnet av en rett til hun bestemmer seg for å gjenskape den. Og da gjør hun den samtidig til sin egen.
Nigella er ikke redd for å bli oppfattet som harry. Dette er en del av hennes suksess som kokebokforfatter. Hun henvender seg til vanlige folk. Hun er ikke en superkokk som kan hakke grønnsaker med sylskarp presisjon, og hun kløner og søler i blant. Kanksje det bare er et spill fra hennes side, men det funker. Hun har et kapittel om kitsch i en av sine kokebøker - hvem kan vel glemme skine kokt i Coca Cola, eller friterte Bounty-sjokolader... Men guriland så godt Elvis' "Peanutbutter & 'nanner" sandwich er... Og den har hun hentet fra noe så harry som kokeboken Are You Hungry Tonight, en kokebok som gir oppskrifter på retter for den som vil spise blodårene sine ihjel. Men en gang i blant må det være lov til å kose seg. Eller hva?
En annen ting jeg har lagt merke til med ikke bare Nigella, men andre som er veldig flinke til å lage spennende og god mat er at de ikke er redde for å eksperimentere. De går i delikatessebutikker eller i innvandrerforretninger og kjøper rare ingredienser og sauser som de ikke kjenner fra før. Dessuten er de flinke til å finne ut av hva disse ulike ingrediensene kan passe til. Ta for eksempel en av Nigellas favoritter, den salte, kypriotiske osten Halloumi. Jeg tror ikke det er så mange som har hørt om den, annet enn i hennes kokebøker, eller hvis man har vært på ferie på Kypros, og fått den servert. Det er en vidunderlig god ingrediens som fortjener all mulig oppmerksomhet. Det er nemlig en ost som tåler å bli grillet eller stekt, og som ikke flyter ut og mister fasongen. Den er nesten litt gummiaktig og piper i tennene når den er rå, det går ikke an å beskrive den på en annen måte, men den er utrolig god! Og den er fantastisk som forrett, stekt med litt chilisaus, eller som topping på ovnsstekte grønnsaker. Så ikke vær redd for å eksperimentere og prøve deg frem! Bare slik kan du finne ut om spennende ingredienser som gjør hele forskjellen, eller om uvanlige smakskombinasjoner som vil gjøre deg til en mesterkokk eller fullstendig avhengig.
Er det noen andre egenskaper en Nigella bør ha? Det siste jeg kommer på i farten er at man ikke bør være redd for tidkrevende matlaging. I hverdagens stress kan det virke som et enormt tiltak å prøve å lage mat med mange ingredienser, eller en uvanlig oppskrift. Av og til ender man bare opp med fiskekaker eller frossenpizza fra supermarkedet. Og dette skjer veldig veldig ofte med meg. Men når jeg først setter i gang blir jeg alltid forbauset over hvor lite tiltak det egentlig var. Man må komme seg over dørstokkmila, som det så fint heter. Da vil en verden av smaker og kulinariske suksesser vente. Dessuten må man ikke være redd for å gjøre feil. Av alle de katastrofale oppskriftene jeg har laget, eller fått servert husker jeg lite. Men alle de deilige rettene som har kommet frem av eksperimentering og tilegning har ofte havnet rett på mitt kulinariske repertoar.
Lykke til!
Muffins
Nigellas royal icing:
2 large eggwhites
3 cups of icing sugar
1 tbsp of lemon juice
Mix in a mix master. Smear onto the muffins/cupcakes. Yum!
Gnocchi med safransmør og spinat
Jeg tenkte jeg kunne poste et bilde av det fine gnocchiresultatet mitt. Fordi jeg (som nevnt) ikke er helt dreven ennå, er de ikke akkurat perfekt formet. Men de smakte skikkelig godt! Inspirasjonen til retten kommer fra Middelhavsmat, av Cornelia Schinaharl, en bok som er nesten umulig å bruke fordi den er fullstendig feiltrykket. Moro er det lell.
Til 2:
Gnocchi - grunnoppskrift (halvparten av den er mer enn nok til to)
Safransmør:
50 g smør (eller en passelig stor klump)
50 g frisk spinat
en klype safrantråder, eller en knivsodd malt safran
salt og pepper
masse parmesan til å strø på
Smelt smøret i en liten kjele. Smøret bør ikke koke/steke, bare bli flytende. Sett til side og tilsett safranen.
Skyll spinaten godt og riv av store stilker. Ha den i en stor kjele med bare det vannet den har igjen fra skyllingen. La den dampe i 2 min (eller til den har falt sammen). Ha spinaten oppi smøret og varm forsiktig opp. Det skal ikke koke. Så koker du gnocchi og slipper dem oppi sausen med en gang. Rør forsiktig. Serveres med masse parmesandryss!
Abonner på:
Innlegg (Atom)