For everyone who does not understand Norwegian

My blog is in the language I speak every day. Most of my friends blog in English, but I don't. I think it might be easier for them to express themselves in English because it's a language people encounter every day, and it doesn't seem as personal and "real" as Norwegian, if you get what I mean. It's easier to say "I love you" than "jeg elsker deg". Maybe you have other reasons (for example that you get a lot more possible readers).

I watch tv series in English, I read magazines and blogs in English, I listen to podcasts in English, I read books in English, a lot of the syllabus at University is in English, hell - even the title of my here blawg is in English (as you may have noticed)... So this is my little space where I can escape from all the English and try to write about the things I'm interested in, in Norwegian. If there is something you want to know, you can leave a comment. If not, I have some photos which I hope you will like.

Yours sincirely,

Eva

Nigella frister i allefall meg!

Jeg har mange kokebøker. Det har jeg nevnt før. Men Nigella Lawsons kokebøker er nok mine favoritter, (selv om hun har mange kjøttoppskrifter som jeg ikke lager).

Jeg sitter og blar i hennes bok "Forever Summer" og lar meg friste av hjemmelaget iskrem, sjokoladepavlova, karamelliserte appelsiner med gresk yoghurt, sitronriskrem med ferske bær... Åh, jeg får lyst til å lage alle disse deilige sommerdessertene med en gang!

Men det får bli en annen gang. Jeg kan forresten legge til at alt jeg noen sinne har laget fra Nigellas kokebøker har vært helt fantastisk godt og havnet på repertoaret mitt på et blunk. Selv om jeg syns hun kan bli litt over-the-top i tv-programmene sine. Litt mye fingerslikking, stønning og bruk av ordet voluptuous. Men ... jeg må jo innrømme at oppskriftene hennes er så gode at hun fortjener det.

Musikkpoll fra Glamourbibliotekaren/Bach & Beegees

Hva slags musikk liker du å høre...

1...når du våkner om morgenen på hverdager, før du skal på jobb?
Jeg liker egentlig ikke så godt lyd i det hele tatt om morgenen. Da er hørselen min veldig sensitiv.

2...på lørdags morgen med avisen og en kopp kaffe/te?

Music of the Spanish Renaissance fra Naxos fremført av Shirley Ramsey er en favoritt.

3...på søndags formiddag om høsten når det regner ute?

The National er bra til søndagsformiddager. Det er også en favorittid til å lytte til mer krevende klassiske komponister (altså ikke sviskefluff). Mahler er fin når det regner. Og Leonard Cohen!

4...en sommerdag når du sitter ute på balkongen?

Nå har ikke jeg balkong, men hvis jeg hadde hatt det hadde festlig 60-tallsmusikk passet perfekt. Beatles og Nancy Sinatra for eksempel. Summer Wine!

5...når du kjører bil?

Da må jeg ha pop, så lenge den har en fengende rytme og ikke er for innviklet passer det perfekt. Leonard Cohens synthsanger er bra! Og egentlig kan til og med radioen funke her.

6...når du vasker huset?

Da blir det litt det samme som joggemusikk - det må være funky og upbeat så jeg blir glad og får lyst til å kontinuere ryddearbeidet. Jeg liker My Morning Jacket, Regina Spector og masse enkeltsanger til dette formålet. Selv om Nick Cave også kan funke. Jeg vet ikke helt. Alt med futt!

7...når du har middagsselskap?

Av en eller annen grunn er jeg veldig fan av latinamerikanske rytmer når jeg har middagsselskap. Det virker som om gjestene blir glade av litt vakker musikk fra Buena Vista Social Club, for eksempel (de er også bra i bilen, når jeg tenker meg om). Ellers er det greit med taffelsvisker - Blå favoriter: Musik for natten for eksempel.

8...når du og gode venner sitter og prater til langt på natt?

Oi, jeg vet ikke. Poeten er egentlig DJ her i gården. Dylan og Cohen er jo klassikere.

9...når du trasker gjennom byens gater en ettermiddag med iPod e.l.?

I det siste har jeg blitt veldig glad i radio når jeg trasker eller tar bussen. Det er fint å høre på andre mennesker prate. Jeg liker Dagsnytt 18, Hallo i uken og Språkteigen, og dessuten er jeg en aktiv podcastlytter - da går det mest i den geniale filmanmelderen Mark Kermode, og den morsomme men litt gale komikeren Russell Brand. Begge er fra BBC.

10..når det er jul?

Da er det så klart noen julefavoritter man må gjennom. Polsk julemusikk er vakker. Missa Criolla er helt fantastisk. Jeg er faktisk glad i sviskete amerikanske klassikere, så Christmas with the Stars er et must. Norske klassikere og barnejulesanger må til. Jeg har en CD med en helt fantastisk horribel innspilling av Deilig er den himmel blå. Og artisten vil ikke vedkjenne seg denne - ingen navn står i innleten eller på coveret.

11..når du trener?

Jeg har en utvalgt liste med pop-sanger som heter jogging på spilleren min. Spunky pop-rock og hjernedøde sanger er best. Og ikkeminst glamrockerne i Lipstick Liontigers. Jeg får alltid ekstra futt i oppoverbakken når When Love is Loose kommer!

12..når du jobber?

Da har jeg ikke musikk. Vanskelig å høre telefonen hvis musikken er på.

13..når du gjør deg klar til en big night out?

Tori Amos er fantastisk til dette formålet. Både upbeat og rolig her. Rytme og tempo har mye å si for stemningen.

14..når du danser med en person du er glad i?

Det er hemmelig.

15..når det er fredagskveld og arbeidsuka er ferdig, og helgen ligger åpen foran deg

Jeg vet virkelig ikke. Jeg tenker ikke sånn, fordi jeg må lese til eksamen i helgene også.

Alle er velkommen til å svare!

For fem år siden gikk jeg i 1. klasse på gymnaset og hadde lettere kjærlighetssorg. Men ellers var jeg glad og nøt livet som musikklinjeelev uten forpliktelser og uten eksamen.

For tre år siden var jeg en slaskete russejente som egentlig nesten ikke var russ i det hele tatt. Jeg angrer ikke. Og jeg var nok skrekkelig nervøs for eksamen, og for det nye og spennende livet jeg skulle få som studine.

For ett år siden var jeg forlover i min kusines brullup. Det var moro skal dere tro! Og jeg var fersk Osloboer sammen med min kjære poet.

I går måtte jeg og poeten gå til innkjøp av ting til leiligheten vår som sakte men sikkert faller fra hverandre. Og så var det (litt tilfeldigvis) Melodi Grand Prix som endte opp på skjermen.

Om ett år er jeg en flittig pedagogikkstudent og trives med det jeg driver med! (Håper jeg).

Om tre år har jeg forkastet mitt gamle liv og blitt operasangerinne!

Om inspirasjon

Da jeg var liten var jeg av den overbevisning at kunst ikke kunne oppstå uten inspirasjon. Jeg elsket å tegne, men det var ofte jeg ble sittende med blyanten i hånden og stirre ut i luften. Jeg klarte aldri å komme opp med et motiv med mindre jeg ble inspirert. Derfor hendte det svært ofte at jeg tegnet det samme motivet om og om igjen. Jeg klarte ikke å komme på noe annet, noe bedre og mer kreativt.

Man vil jo kanskje tro at jeg ikke er en særlig kreativ person, som ikke klarer å finne på noe uten denne inspirerte ideen, (som så ofte blir fremstilt som en lysende lyspære i tegneserier). Hele min kreative prosess avhenger av denne lyspæren. Men når den først kommer kan jeg være så kreativ som bare det! Mens jeg skriver dette innelgget tenker jeg: Så klart er det slik! Hva annet er alternativet? Men når jeg tenker meg nøye om kommer jeg på disse menneskene som stadig har ideer til motiver (enten det er litteratur, malekunst eller musikk det er snakk om). Som kanskje klarer å skape noe nytt og eget ved å studere sine eller andres gamle ideer, som på kommando kan sette seg ned og skrive et stykke, male et bilde, skrive et leilighetsdikt.

Hvordan får de det til? Jeg er så full av beundring for skalder som skrev kvad på bestilling fra sine konger og høvdinger, på hoffpoeter og hoffkomponister, for kunstmalere som malte på bestilling. Så klart hadde mange av deres samtidige kunstnere det slik som jeg har det. Det kan diskuteres om de som måtte vente på den blanke gnisten av en idé var bedre kunstnere, med mer av sitt eget uttrykk. Jeg tror dette er sant til en viss grad, særlig etter borgerskapets fremvekst på 1800-tallet. Men kan man bestride Haydns vakre strykerkvartetter? Han måtte jo skrive noe nytt til enhver anledning, om ikke til en hver ettermiddag for fyrst Esterhazy? Hva med Mozarts Requiem? Hva med Michelangelos utsmykning av taket på det Sikstinske Kapell? Hva med Vermeers bestillingsverker som han måtte male for å brødfø familien sin? Alle disse (og mange fler med dem) blir regnet som geniale, og alle måtte de utøve sin kunst på kommando. De kunne ikke sitte og vente på at inspirasjonen skulle treffe dem, de bare skrev. Kanskje de ikke hadde en slik inspiratorisk tørke som det jeg stort sett har? Kanskje alle ideene deres hadde godt av å velte frem når de ble bedt om det. Kanskje trusslen om sult og nød, om en avskjedigelse var det som drev dem fremover? Hva vet vel jeg.

Det jeg tror er at når en av disse menneskene fikk skrivesperre, inspirasjons - eller idèmangel så ,å det ha rammet dem mer enn det rammer meg. For jeg er vant til det. Jeg presser ut oppgaver for universitetet i siste sekund. Jeg sitter over PCen og gråter, fordi jeg skriver en oppgave som skal få meg gjennom studiene men jeg vet ikke hva jeg skal skrive eller hvordan jeg skal bygge opp teksten min. Selv om jeg har vært igjenomm det et tyvetalls ganger før. Jeg vet ikke hva det er med meg. Kanskje jeg er unormal, kanskje det er flere som har det slik.

Selv om jeg venter i spenning på fortsettelsen av Beretninger om beskyttelse til Erik Fosnes Hansen, har jeg en viss forståelse av hva skrivesperre kan være. Hvordan mangelen på inspirasjon kan utarte seg. Og hvordan man kan drøye det meste til man har altfor mye å miste hvis man ikke fullfører.

Jeg kunne spunnet på dette ressonementet lenge og lengere enn langt. Og det demrer for meg hvor viktig musen er for kunstneren, og hvorfor de ble klassifisert og tilbedt i det gamle Grekenland. Men nå har jeg ikke inspirasjon nok til å skrive om muser, og deres betydning. Det vet jeg altfor lite om. Man kan jo ta en titt på det andre forfattere har skrevet om dette temaet. Det finnes nok av dem.

Jeg har blitt tagget

Jeg ble tagget av Theme Melck.

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Den nærmeste boken er en pensumbok jeg leser. Jonathan Culler - Structuralist Poetics

Femte setning på side 123:

'Marcel, waiting to be introduced to the "jeune filles en fleurs", perpares to display "the kind of questioning glance which reveala not surprise but the desire to look surprised - such bad actors are we, or such accopmlished physiognomist". So it is with many signifying acts.'

Kapittelet heter "Structuralism and linguistic models".

Jeg orket ikke å skrive inn den tredje og siste setningen. Det er et kjempelangt sitat. Blæh. Wish me luck på eksamen.

Jeg tagger Sjokoladepiken, Julie, Martinemonster, 45Hasle, Mirazandar

Sommersalat

Om sommeren har jeg ikke så veldig lyst på tung mat, det er det vel ikke så mange som har i grunnen. Så da spiser jeg mye salater, med masse deilige, fargerike grønnsaker. Forleden dag var det salattid igjen, men fordu det ikke var ekstremt varmt og jeg var ganske sulten ble det en pastasalat. Jeg brukte fullkornspastaskruer, og masse nydelige grønnsaker kjøpt hos den lokale grønnsakshandleren. I tillegg kjøpte jeg litt salte, svarte, stenfrie oliven, og marinert hvitløk som gir en syrlig, interessant og veldig god smak og effekt i salaten. Det ble himmelsk. Passer også med en klatt grønn pesto på toppen.

Jeg har brukt søte cherrytomater delt i to, oliven, marinert hviløk (som ikke er noe sterkt i det hele tatt, bare veldig godt!) og fersk mozarella, som jeg har krydret med grønne flekker av hakket gressløk og basilikum, som gir en nydelig aroma. Til slutt har jeg tilsatt fullkornspasta kokt i sterkt saltet vann.

Bruk grønnsaker som du liker, og som er ferske og modne, og bland ut med marinerte og syltede grønnsaker for kontrastens skyld.

Sandvika i full blomst

Min hjemby, Sandvika, er i dag kjent som stedet med nordens største kjøpesenter. Det er store annonser i aviser og på plakater der det står "Mitt Sandvika", som skal referere til storsenteret. Men her er noen bilder av mitt Sandvika.

Ved rådhuset fra 1927 i hvitkalket mur finnes det fortsatt noen små og hyggelige butikker. Der er også Sverre Rønning kaffe og te, en liten kaffesjappe med verdens hyggeligste betjening og den beste kaffen i mils omkrets. Jeg lurer faktisk på om de har den beste kaffen jeg har smakt i Norge. Sverre Rønning har eksistert i over femti år.

Jeg syns det er så hyggelig med tradisjoner og uavhengige butikker. Hvis man tar seg en kaffe på Sverre Rønning, kan man sitte ute i skyggen av disse praktfulle blomstertrærne. Bildene er tatt torsdag. Jeg anbefaler alle som er innom Sandvika å ta seg en tur utenfor senteret, og jeg tror også Sandvika er et hyggelig mål hvis man vil ut av Oslo by, men ikke for lang.

Et steinkast unna rådhuset ligger Kadettangen, og veien mot Kalvøya. Der er det en ganske fin sandstrand, selv om den er tett befolket av Bærumsberter i sesongen. Der er det egentlig ganske bra å bade, hvis man ikke hater store menneskemengder. På Kalvøya kan man finne seg en liten skrent for seg selv, og slippe maset, men her er det mudder på fjordbunnen, og det er ikke allverdens.

Jøss, jeg høres jo ut som en turistbrosjyre. Men jeg må bare si at selv om Sandvika ligger i Bærum, og selv om det er lite, så er jeg veldig glad i min hjembygd. :)

Jeg baker brownies

På søndag hadde vi våre hyggelige naboer på besøk, og jeg bestemte meg for å lage brownies i den anledning. Jeg pleier nemlig ikke å bake kaker bare for meg selv og poeten. Men med et glimrende påskudd satte jeg i gang med Doble Sjokoladebrownies fra Den lille store kokeboken, som har voldsomt mange dessertoppskrifter. Jeg syns resultatet ble litt vel sukrete, men det kan ha noe med min modifisering av oppskriften å gjøre. Derfor skal jeg ikke gjengi den her.

Jeg måler opp smør og sjokolade. 130 g av hver. Mmmm..

Og jeg hadde på meg en av mine yndlingskjoler, som jeg føler meg bittelitt husmorete i. Jeg endte opp med å ta på meg forkle etter hvert, men det er ikke verdt å ta bilde av.

Sjokoladen og smøret smelter sammen i vannbad. Dette skulle jeg hatt en metallbolle eller en glassbolle til, men så langt har jeg ikke kommet i kjøkkenekviperingen.

Og så var sjokolade - og smørblandingen i røra med resten av godsakene.

Og kakerøren viste seg å være svært mishandlende overfor min stakkars slikkepott.. Jeg får skaffe meg en ny i morgen.

Sommer-Eva

Nydelige forglemmegei midt i byen



Rosentrær utenfor et rosa Art-Nouveau hus.

Åh, det er så herlig vær! Jeg blir glad av solskinn! For anledningen har jeg malt mine negler knallrosa og går i skjørt med bare ben, altså uten strømper! Huden lukter av solskinn og håret dufter som vind. Jeg elsker lukten av varm asfalt og varme planter og trær. Følelsen av varmt, nytt, mykt gress under føttene, som ennå ikke har rukket å bli sommervoksent. Håper alle får muligheten til å nyte det vakre været ute, det er så få slike dager i året.

Helt Rått - sushi på Sagene

Se oppdateringen nederst!

Sted: Helt Rått ligger i Stockflethsgate 51, nedenfor Sagene kirke, og ovenfor ICA Sagene. Lokalene har høye vinduer med trepersienner og et lett asiatisk tema. I sentrum står sushi-baren som man dessverre ikke kan sitte ved. Det er satt ut vanlige, små (nesten litt provisoriske) bord og stoler, og veggene er dekorert med bilder med asiatiske motiver, og sushi-kart. Man får følelsen av et take away-sted, og det er også det de selger seg som, men det er god plass til å sitte der, og de har til og med gratis te til sine kunder. I tillegg er det noen sofaer hvor man kan sitte når man venter på bestillingen sin.

Meny: Helt Rått serverer stort sett sushi. Man kan velge mellom sushi-pakker (s, m, l), sashimi og sashimi/sushi-pakker. I tillegg kan man bestille enkeltbiter av maki, futomaki og sushi. De har varme retter og supper i tillegg, men det virker som om de fleste bestiller sushi på Helt Rått.

Pris: Prisene er helt fantastiske, egentlig. Liten sushimeny (8 sushi og 3 maki) koster kr 77,-, medium (10 sushi og 3 maki) kr 91,- og stor (10 sushi og 6 maki) kr 125,-. Ellers ligger prisene på ca 35-100 kr.

Mat: Vi bestilte stor sushimeny, og den var god. Sushibitene og makibitene var litt små, etter min smak, men vi ble mette. Presentasjonen var veldig vakker, med store fat uten noe rot. Hver bit fikk luft og plass til å vise seg frem, og garien er lagt nesten som en fin liten rose.

Vi fikk tre biter laks, som var veldig god; to biter tunfisk som også var god; to biter torsk - jeg er usikker på torsk som sushifisk, jeg har aldri sett dette noe annet sted, men den har en syrlighet som faktisk er ganske god; kamskjell, dekorert med sitron - litt usikker på sitronen her altså, den lager en slags ceviche i det øverste laget av det delikate kamskjellet; kokt reke, som for tiden er min favoritt var upåklagelig!; rødskjell - som er den biten jeg liker minst, selv om denne var grei; og makirullen var med laks og vårløk (?). Litt tørr ris etter min smak, i makien. Og den kunne kanskje vært litt mer spennende. Litt avocado i den, eller en tempura-roll! Åh!

Garien var saftig og god, ikke like pikant som jeg har smakt andre steder, og wasabien var grønn og deilig.

Konklusjon: Jeg har spist på denne restauranten mange ganger og kvaliteten er varierende, særlig på risen. I går var risen i sushien derimot upåklagelig. Helt Rått leverer god valuta for pengene, selv om de ikke er eksepsjonelt gode. Det er verdt en tur hvis man vil ha god sushi og føler seg lettere blakk. Det er hyggelig (om enn litt tom) stemning i lokalet, og betjeningen er veldig trivelig. Fisken er fersk og fint tilbredt, selv om bitene er litt ujevne. (Sikkert farlig for japanere, men spiller ikke så stor rolle for meg:). Det har til og med hendt opptil flere ganger at jeg har fått en (eller flere!) ekstra sushi/maki-bit! Helt Rått? Ja, det kan man vel si :)

Anbefales.

Info: Helt Rått, Stockflethsgate 51, 0461 Oslo. Åpent hver dag fra 14-22. Bestilling: 23409400

Update: Helt Rått har blitt pusset opp. De har fått mange nye varmretter, en sushibardisk man kan sitte ved, og en generelt mye hyggeligere stemning. (Nye farger på veggene, dempet belysning...) Lurer på om maten har blitt enda bedre den også.