Middagsplanlegging

Dette innlegget har jeg tenkt på lenge. Mange som kjenner meg har bedt meg om å skrive det, og likevel har det drøyd og vart og rukket før jeg har kommet så langt. Jeg er nemlig en middagsplanlegger. Altså: Med fare for å fremstå som en overambisiøs superkvinne... Jeg planlegger middager for en hel måned av gangen. Ja, du leste riktig. En hel måned. Dette har jeg holdt på med i nærmere 5 år. Noe som også betyr at jeg har en liste over middager jeg har laget de siste 5 årene. Sprøtt.

Planleggingsprosjektet oppsto som følge av to forhold. Det ene er det jeg kaller Rema-syken. Det er den følelsen man får når man kommer inn i en matbutikk etter jobb, man er sulten og sliten og lei. Det er masse mat i butikken men man glemmer helt hva man egentlig pleier å lage, og alle ideene man hadde tidligere på dagen er som forduftet. For min egen del endte jeg ofte opp med å kjøpe og lage usunn og/eller kjedelig mat etter disse tilfellene av akutt Rema-syke. Som oftets falt vi bare tilbake på taco, pasta eller frossenpizza. Ikke spesielt bra for hverken vekten, lommeboken eller inspirasjonen. Det andre forholdet er direkte relatert til det første. Jeg er jo matnerd! Jeg eier over 100 kokebøker, jeg nileser matblogger, matspalter i avisene, hører på matpodcaster og ser på matlagingsprogrammer. Jeg bokmerker sirlig de oppskriftene jeg har lyst til å lage med lapper og i en (genial) app som heter Pocket, og kan kose meg med å lese kokebøker på sengen. Men jeg lagde jo ikke så mange av disse oppskriftene. Det ble liksom av og til i helgen. Jeg hadde lyst til å lage spennede mat oftere, og jeg endte med kjedelig ferdigmat eller usunn taco. Så ja, jeg vet at jeg høres ut som en tv-shop-reklame, men dette er nå min historie. Jeg vil ikke gå så langt som å si at dette har forandret livet mitt, men det har gjort hverdagsmiddagene til en hyggelig stund.

En siste kommentar før jeg begynner å dele måten jeg tenker når jeg lager matplan, og viser dere noen oppskrifter - mannen min jobber hjemmefra og han handler mat i butikken hver dag. Dette er kanskje ikke aktuelt for alle, og derfor vil man måtte tilpasse sin matplan etter sitt eget liv og sine egne muligheter. Dette er også grunnen til at jeg skriver opp ingrediensene som må handles inn på planen hver dag.



Jeg har en fin kalender fra Coop. Den har ruter med perfekt størrelse. Dette er femte året jeg bruker en sånn kalender. Kalenderen henger på kjøkkenet, godt synlig.




Jeg lager gjerne middagsplanen siste eller første søndag i måneden. Jeg setter av litt god tid for å kunne kose meg litt med det. Det tar ca 1 time, men det kommer litt an på om jeg plutselig fordyper meg i kokebøkene jeg sitter og blar i, eller går meg vill i en blogg. Jeg planlegger ikke helgen, fordi vi ofte skal bort eller får uventede gjester og lignende.

Jeg spiser jo ikke kjøtt, så middagene består av vegetarmat og sjømat, slik som bloggen.

Jeg prøver å balanser med nye retter som jeg har bokmerket og gamle favoritter. Jeg setter nesten aldri opp samme rett to ganger på en måned, for å ikke bli lei. Jeg prøver å unngå to "flytende" retter etter hverandre, så ikke suppe en dag, og currygryte neste dag. Fisk er satt opp to ganger i uken, stort sett. Ikke for mange retter med kokosmelk, pasta, taco og pai er kun satt opp på fredager. Jeg skriver ofte inn hvis jeg vet at jeg eller mannen min skal være borte.

Til slutt må jeg si at vi ikke alltid følger planen. Dette kan vi også tillate oss siden vi ikke handler inn for hele uka. Mange føler seg bundet til middagsplaner hvis de har råvarer til hele uken i kjøleskapet. Så skjer det plutselig en endring i planene, og man ender med å kaste mat eller å sitte igjen med et fullt kjøleskap uten plass til neste uke. Dette unngår vi ved å handle hver dag, som selvfølgelig vil være uaktuelt for mange. Hvis vi har handlet inn til en rett, og så blir planene endret, tar vi den gjerne neste dag. Så velger vi om vi vil ha neste rett på planen eller om vi bare hopper til neste. Planen er til for å gjøre hverdagen enklere, ikke vanskeligere, derfor er vi ikke slavisk bundet til den.

Jeg tenkte til slutt at jeg kunne gjennomgå middagsplanen for september. Den ble laget i går, 3. september og har derfor ikke med 1. og 2.

Uke 36:
Currygryte med spinat
Laks med blomkålsalat fra Jerusalem av Yotam Ottolenghi
Mexikansk tomatsuppe fra Hugh Fearnley-Whittingstall/ River Cottage
Fiskekaker fra Midtøsten fra Jerusalem av Ottolenghi
Tagliatelle med squash og sjømat fra Lise Finckenhagen, Fredag hele uka

Uke 37:
Sopp stroganoff, også kjent som Soppanoff
Torskekaker i tomatsaus fra Jerusalem av Ottolenghi
Daal fra en gammel artikkel fra A-magasinet
Pannekaker, med ost eller syltetøy
Kantarellpai med chevre

Uke 38:
Minestrone fra Simply Nigella av Nigella Lawson
Torsk i sterk tomatsaus
Channa Masala
Chachouka
Taco

Uke 39:
Fisk florentine
Best ever chili
Laks med ertepure og salat av gulrot og appelsin
Valgfri middag - ikke planlagt
Høstpai - pai med flaskegresskar, valnøtter og gorgonzola - oppskrift under utarbeidelse!


Håper dette var interessant.

GRØNN ERTESUPPE MED FETAKRUTONGER

Moren min er kjempeflink til å lage mat. Hun har en helt annerledes matlagingsstil enn meg. Jeg er mer glad i å følge oppskrifter, lage samme rett flere ganger og videreutvikle den til den er min egen. Hun planlegger konseptet på retten, kjøper inn passende ingredienser og setter i gang. Dette er kanskje også en av grunnene til at den maten jeg lager nå ikke er den maten jeg vokste opp med. Først var jeg jo så kresen at jeg bare spiste fiskepinner. Senere fikk jeg også glede meg over mammas eksperimentelle matlaging. Men det er få klassikere i familien vår, ut over mat til jul og påske. Mammas absolutte spesialitet er likevel supper. Hun lager fantastiske, kremete grønnsakssupper i alle farger og med mange spennende grønnsaker og smaker. Hun står og rører i gryta, smaker til, og justerer.

Ting jeg har lært av mamma om suppemaking:
- Det er lurt å ha litt suppe over i en liten kopp for å teste om en smak kommer til å passe med resten.
- Litt (eller mye...) smør gjør underverker med smaken.
- Hvit pepper er ofte en mer passende type pepper til delikate grønnsakssupper enn sort pepper.
- Og ingen andre krydder gjør susen på samme måte som en klunk med vodka i suppen.

Denne suppen har jeg ikke lært å lage av mamma. Den er en variant av en nydelig suppe jeg fikk servert hos venner for mange år siden. Det ryktes at det var en Jamie Oliver-oppskrift som lå til grunn. Og på en måte har jeg brukt mammas metode. Prøvd meg frem, smakt meg til, ikke fulgt oppskriften, men brukt den som et forslag. Suppen er grønn og skjønn, med en salt syrlighet fra fetaosten og deilig krønsj fra krutongene. Lag den!

P.S. Selskapserter gir en søtere smak og en glattere suppe enn vanlige erter. Det blir ikke det samme med gule erter!


Grønn og frisk ertesuppe med fetakrutonger
2 porsjoner

olivenolje
1 gul løk
4-5 stilker stangselleri
1 fedd hvitløk, finhakket
1 pakke frosne selskapserter
1 terning grønnsaksbuljong
5 dl vann
0,5 dl matfløte
salt
hvit pepper
1 ss vodka (kan sløyfes)

100 g fetaost
2 skiver brød eller 1 rundstykke
1 ss smør
10 blader frisk mynte, finhakket

Hakk løk og stangselleri i grove biter. Ha dem i en kjele med olivenolje og stek på middels høy varme til de får litt farge og blir litt myke. Ha i det finhakkede hvitløksfeddet. Rør godt rundt. Ha i buljongterningen og vannet, og kok opp. La suppen koke i 7-10 minutter, eller til grønnsakene har blitt myke. Ha i selskapsertene og la dem putre med i et par minutter. I mens lager du toppingen.

Skjær brødet i terninger, smelt smøret i en stekepanne over middels varme. Ha i brødterningene, skru opp varmen, og stek krutongene til de er gyldenbrune. Ta stekepannen av varmen. Skjær fetaost i terninger og ha i pannen, sammen med mynten. Sett til side.

Tilbake til suppen. Når ertene er myke men fortsatt har en fin grønnfarge tar du gryten av varmen og kjører suppen til en slikemyk krem med stavmikser, eller i blender (vær kjempeforsiktig!). Ha i matfløte, smak til med salt og hvit pepper, og avslutt med en klunk vodka.

Server suppen med fetakrutongene.

Pizza med ost og spinat

Pizza! Hvem liker vel ikke pizza? Folk er så glad i pizza at det finnes årlige pizzakonkurranser. Det ekstisterer et pizzalaug i Italia (I kid you not, de heter Associazione Verace Pizza Napoletana) som godkjenner hva som får kalle seg ekte neapolitansk pizza. Folk skriver detaljerte kokebøker om pizza og hva som er korrekt og galt. Visste du for eksempel at det egentlig bare er to typer pizza som får kalle seg ekte pizza i Napoli? Det er Margherita, den mest kjente pizzaen av alle, med Italias nasjonalfarger rødt (tomat) grønt (basilikum) og hvitt (mozzarella), samt den mindre kjente Marinara, (som ikke har noe med fisk å gjøre), som ikke har ost på, kun tomatsaus tilsatt hvitløk. Tomatene skal være av typen San Marzano, mozarellaen skal være av bøffelmelk og ja.., you name it.

Det er full pizzakrig på gang. Hvor mye fyll skal man ha på? På Sicilia har man mye fyll, i Napoli har man lite fyll, og pizzabunnen skal få skinne. Så har vi også den amerikanske pizzaen som vi alle kjenner. Vi har den norske lørdagspizzaen fra 80- og 90-tallet, med tjukk bunn, tomatpuré, kjøttdeig og revet Norvegia (med mer, her skjønner jeg at det er store variasjoner i hvor eventyrlystne mødre man hadde). Og selvfølgelig frossenpizza... La oss ikke snakke om det i dag.

Jeg stopper her i min entusiastiske oppsummering av alt jeg vet om pizza. Fordi jeg skal nemlig bryte alle foodie-kutymer, alle pålegg og forbud, og alt jeg har lært i Jan Vardøens bok om pizzaen på Villa Paradiso. Jeg skal vise dere pizza som en resterett, rett og slett. Vi snakker riktig nok om noen eksklusive rester her, men dog. Pizza egner seg perfekt for å putte rester på. De bør bare være i riktig kategori. Osterester. Rester av grillede grønnsaker (grillet aubergin på pizza er himmelsk!). Kanskje noen soltørkede tomater eller oliven fra bunnen av et glass i kjøleskapet, eller en halv pose spinat som ble igjen etter middagen i går.

Her er min restepizza som ble himmelsk god, og definitivt en vinner, uansett om man handler spesifikt inn til den, eller om man går for restetilnærmingen. Jeg er litt rund i formuleringene i oppskriften, det blir nesten mer en beskrivelse av hva jeg selv syntes passet, så kan du jo velge og vrake ingredienser selv, etter hva du har tilgjengelig. Takk til Green Bonanza for inspirasjon til denne pizzaen.

* OBS! Når man lager en så enkel tomatsaus kan det lønne seg å kjøpe den dyreste boksen med tomater du kan finne i butikken. Finner du bare First Price eller lignende anbefaler jeg å kjøpe hele tomater, og kjøre dem til mos i en blender eller med håndmikser.

Pizza med ost og spinat
Til 1 stor pizza med tynn bunn (vi var to personer som slukte den uten problemer)

Pizzadeig
250 g hvetemel
1 ts tørrgjær
1/2 ts salt
1 ts olivenolje
lunkent vann

Rør sammen hvetemel, gjær, salt og olivenolje. Ha i lunkent vann litt etter litt mens du elter deigen godt (gjerne i kjøkkenmaskin). Deigen er fuktig nok når alt melet er rørt inn, og deigen slipper bollen men føles litt klissete. Ha på litt mer olivenolje, dekk til med plastfolie og sett til heving på et lunt sted i ca. 1 time.

Verdens enkleste tomatsaus (* les OBS over)
1/2 boks tomater (jeg bruker det som heter polpa fra det italienske merket Mutti, altså knuste tomater)
1 lite fedd hvitløk, finhakket/knust
1 ts provenceurter eller pizzaurter (eller tørket oregano, hvis du kun har det for hånden)
salt og nykvernet pepper

Bland alle ingrediensene til tomatsausen i en skål eller blender.

Pizzafyll
Enten 100-200 gram assorterte osterester fra kjøleskapet (jeg hadde noe lagret jarlsberg, en goudaskalk, litt parmesan og en halv klump med feta)
eller: 1 mozzarellakule og 50 g parmesan
1 pose babyspinat (eller ruccola eller grønnkålrester eller lignende)
Eventuelt annet interessant og passende fyll

Varm opp ovnen til så varmt som den kan gå, 250-300 grader. Ha gjerne på varmluftsfunksjon hvis du har det. Kjevle ut pizzabunnen. Av ren og skjær latskap gjør jeg det rett på bakepapiret. Fordel tomatsaus og pizzafyll jevnt over pizzaen. Jeg har osten på toppen. Det kan være lurt å styre seg en smule med tykkelsen på fyllet for at bunnen skal bli gjennomstekt, men jeg kan ikke si at jeg har tatt mitt eget råd i dette tilfellet.

Stekes på full varme i ca 10 minutter, eller til bunnen er gjennomstekt og osten er gyllen og boblende. Server gjerne med chiliolje til (fordi det ikke er nok fett i all osten som allerede er på pizzaen. Neida. Joda.)

Voila! Lørdagspizza 2016!

Squashpletter med feta

Squashpletter har lenge vært en favoritt hjemme hos meg. Første gangen jeg så en oppskrift på disse lette små grønnsakspannekakene var i Nigellas kokebok "Forever Summer". I ettertid har jeg også oppdaget squashpletter eller -boller på ferie i Hellas, der de heter "Kolokithokeftedes", et ord som er så langt at jeg aldri klarer å lære meg det. Jeg spiste dem på Kreta, på en uterestaurant i Syden-mørket, og de var fritert. Herlig sprø på utsiden og myke og ostete på innsiden. Selv har jeg gått for pannesteking i en liten mengde med rapsolje. Man kan også bake dem i ovnen for en mer fettfri versjon.

Jeg har sett (og prøvd) utallige oppskrifter på disse plettene eller lappene, de bindes med forskjellige typer mel (kikertmel, potetmel, hvetemel, maizenna), de har forskjellige krydder tilsatt i røra, de er med og uten fetaost. Dette er min versjon, løst basert på de utgavene jeg har prøvd.

Plettene er lette og mettende, syrlige og salte og litt søte, med en herlig piff fra sitronskall og vårløk. De passer til lunsj, til middag med en god salat til, eller som en del av et tapasbord (eller altså den greske varianten av tapas, meze), eller til grillmat. Og de er like gode om vinteren, for å minne om sommeren som uunngåelig kommer, til tross for at det ikke føles som om man noen gang kommer til å se et grønt tre igjen.



Squashpletter med feta
ca 12 lapper

2 middels store squash
2 tynne vårløk
2 egg
1 ts paprika
sitronskall fra 1/2 sitron
50 g fetaost, kuttet i små terninger
2 toppede ss hvetemel (eller mer etter behov)
salt og pepper til smak
1 ss nøytral olje

Riv squashen på et grovt rivjern. Ha den revne squashen over i et dørslag og dryss over litt salt. La squashen renne av seg i ca 30 minutter. Klem squashen godt slik at så mye grønn væske som mulig renner ut. Jeg pleier å bruke kjøkkenpapir og virkelig klemme i vei.

Knekk eggene i en middels stor bakebolle, og visp dem godt sammen. Ha i squashen og rør godt. Finhakk vårløk og bland oppi bollen. Tilsett så paprika, sitronskall og fetaost og rør forsiktig. Til slutt har du i hvetemel, salt og pepper, Rør forsiktig til alt er blandet, men pass på å ikke mose fetaosten for mye. Se an røren, den skal være litt tykk, ikke for vandig. Hvis du syns den blir litt for tynn kan du tilsette litt mer mel.

Varm opp en stekepanne til middels varme, og ha i litt av oljen. Du kan også bruke et kjøkkenpapir for å smøre den tynt utover i pannen. Jeg bruker en iskremskje for å få noenlunde like store pletter, og har i ca 4 iskremskjeer i panna av gangen. Jeg er dessverre veldig utålmodig og hadde pannen på litt for høy temperatur, så plettene mine ble litt *kremt* brunere enn jeg hadde planlagt, men hvis du er et bedre menneske enn meg så er det lurt å ta seg god tid og vente. Stek plettene i ca 4-5 minutter på hver side, eller til de blir faste å ta på. Jeg pleier å klemme dem litt ned med en stekespade så de blir mer flate, og sånn at de forhåpentligvis blir litt fortere gjennomstekt.

Fortsett til du har brukt opp all røren.

Spis av hjertens lyst!

Sommersalat med halloumi

Salat er deilig sommermat, og ofte liker jeg å spise salat til middag ute på balkongen. Da er deilig når salaten inneholder ulike elementer, som gir litt konsistensvariasjon. I denne salaten har vi frisk, knasende grønn salat, søte ovnsbakte grønnsaker, mettende linser, og stjernen i showet, salt og hvitløksdryppende halloumi. Oppskriften er inspirert av denne fra happyfoodstories.

Sommersalat med halloumi

Til 2-3 personer

1 rødløk

1 aubergine

1 middels stor søtpotet

1 pakke ferdig kokte linser

1 pose babyleaf salatmix (eller annen salat som faller i smak)

1 pakke halloumi

1 hvitløksfedd, knust eller finhakket eller revet på finmasket rivjern (hva enn du foretrekker, men bitene skal være bittesmå!)

2 ss olivenolje

2 ts rødvinseddik

salt og pepper

Varm opp ovnen til 200 grader celcius. Skrell og skjær rødløk i båter. Skrell søtpoten og skjær den i tykke staver (som ordentlig tjukke pommes frites). Skjær auberginen i skiver. Legg grønnsakene i en langpanne eller stor form, drypp litt olivenolje over, ha i salt og pepper og bland godt så grønnsakene er godt dekket av oljen. Stek grønnsakene i ovnen i ca 20 minutter, eller til de har blitt myke og gjennomstekte (og løken kan gjerne bli litt svidd i tuppene, det er bare godt!).

Mens grønnsakene er i ovnen kan du begynne med resten av opplegget! Vask salaten godt og legg den på et stort fat. Skyll linsene fra boksen godt under rennende vann. La dem renne fra seg og legg dem forholdsvis jevnt over salaten. 

Skjær halloumi i skiver, ca en halv cm tykke. Det er ikke så nøye, men det er best når de ikke blir for tynne, slik at de beholder noe saftighet etter steking. Ha halloumi i en tørr slipp-lett-stekepanne på litt over middels varme. La dem bli ordentlig brune på en side før du snur dem. Følg godt med. Når du snur dem, har du i 1 ss olivenolje, og har i hvitløken. Bruk stekespade og gni hvitløksoljen godt inn i halloumien.

Når de ovnsbakte grønnsakene er ferdige legger du dem forsiktig over linsene. Så har du den brunede, hvitløksduftende halloumien over på toppen, jevnt fordelt. Drypp over litt mer olivenolje og rødvinseddik, og smak til med salt og pepper. 

Til pynt har jeg hatt på litt basilikum.

Smaker himmelsk med hvitløksbrød.

Velbekomme!

Chana masala

Jeg aner ikke hvor autentisk denne versjonen av den indiske kikertgryten er, men en ting er sikkert: Den er sabla god! Så god faktisk, at det var vanskelig å slutte å spise av gryten. Da jeg endelig klarte å rive meg løs, skjønte jeg hvor overmett jeg egentlig var. En annen ting med denne gryten er at jeg fikk lyst til å lage den igjen med en gang. Syrlige tomater, søt kokosmelk, herlige og varmende kryddere og silkemyke kikerter i skjønn forening. What's not to love? Og duften? Kan jeg bare si at jeg permanent lukter hvitløk/koriander/spiskummen? Tror ikke folk på bussen eller på jobben syns dette er helt topp, men det må de bare leve med, for denne retten er en stayer. I tillegg er den vegansk - en perfekt introduksjon for folk som er litt skeptiske til mat uten kjøtt eller ost.


Du bestemmer selv hvor mye tid og arbeid du vil legge i retten. Man kan utvide noen trinn for å få enda mer smak, men det er selvfølgelig ikke nødvendig. Jeg beskriver fremgangsmåten slik jeg gjorde det, men bare bruk lenger tid på å steke currypasten, eller kortere tid med å koke ned tomatene, det er helt opp til deg! Det vil gi litt ulike resultater og det er spennende å prøve seg frem.




Chana masala
3/4 porsjoner

2 ss olje
1 løk
2/3 fedd hvitløk
2 cm ingefær, skrelt og revet
2 ts Garam masala*
1 klype chilipulver
1 boks plommetomater
1 boks kikerter (de fra S&W er dyre men det er de beste)
1 boks kokosmelk

1) Kjør løk, hvitløk, ingfær og chili i en matprosessor til en glatt blanding. Hell i en middels varm stekepanne, og surr til blandingen er myk. For enda mer smak kan du virkelig slå deg løs og surre i 20 minutter, men 5 minutter burde holde som minstemål. Ha i krydder og stek litt til, kanskje 1 minutt.

2) Ha i plommetomatene. Rør godt om og mos tomatene med stekespaden, eller med en potetmoser (ja det funker!) Kok på lav varme så lenge du føler at du har tid til. Jeg lot blandingen koke helt ned, til den ble nesten tørr. Dette konsentrerer smaken (innbiller jeg meg).

3) Ha i kikerter og stek dem litt sammen med den tørre tomat/løk/krydder-blandingen. Ha i kokosmelk. Bestem selv om du vil ha i hele boksen eller bare halve, etter hvor tørr blandingen i pannen er, og hvor flytende du liker å ha curryen din.

4) Kok opp og la putre til du syns du har riktig konsistens. Jeg hadde i hele boksen med kokosmelk, liker curryen ganske flytende, og lot den putre i omtrent 5-7 minutter.

Server med ris og nanbrød.

NAM!

*eller lag egen krydderblanding - bruk hele frø av spisskummen, koriander, kardemomme, bukkehornskløver og pepper, i tillegg til litt kanel, salt og chili. Varm i stekepanne. Knus i morter eller kaffekvern. Det var det jeg gjorde for denne oppskriften og det ble veldig bra, men det er ikke strengt tatt nødvendig.

Lun blomkålsalat med valnøtter og kidneybønner

Dette er en enkel og god salat som passer like bra til middag som til lunsj. Jeg lager ofte en stor porsjon (som dette er), og har med meg restene på jobben. Den er smakfull og frisk, samtidig som den er mettende. Det er i tillegg en veldig sunn salat. Den passer fint som hovedrett i seg selv, kanskje med noen skiver godt surdeigsbrød med smør, eller som tilbehør. Den kan absolutt finne sin plass på et koldtbord eller i grillsesongen. Oppskriften er inspirert om ikke nesten kopiert av smittenkitchen, men jeg tillater meg å poste den likevel. Velbekomme.

Lun blomkålsalat med valnøtter og kidneybønner 

Stor porsjon, 3-4 til middag eller middag og lunsj til to personer


1 pent blomkålhode
1 boks kidneybønner
100 gram rucculasalat eller annen salat (jeg brukte en pose baby leaf ruccola)
100 gram fetaost
50 gram valnøtter
Noen kvaster persille
2 ss olivenolje
1 ss sitronsaft
1 ts rødvinseddik
salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader. Legg bakepapir på en stekeplate. Skyll blomkålen og del den i små buketter. Ha bukettene i en stor bolle og hell over litt olivenolje, salt og pepper. Bland godt. Ha på stekeplaten og bak i ovnen i ca 15-20 minutter, til blomkålen er mør og litt brun i kantene.

Ha valnøttene i en tørr panne og rist i noen minutter på høy varme. Pass på så de ikke blir brent. Ha dem over i en skål og sett til side.

Skyll bønnenene godt og ha dem i en stor salatbolle. Ha i fetaost i terninger og ruccola. Ta ut blomkålen og la den avkjøle seg noen minutter. Så har du blomkålbukettene i bollen sammen med valnøttene og strø over finhakket persille.

Bland olivenolje, sitronsaft, eddik, salt og pepper i et glass med tett lokk. Rist til alt er godt blandet. Hell over salaten. Server. Nam!

Laks med tropisk salsa

En enkel rett som er like god til hverdags som til fest. Den krever minimalt med anstrengelse og gir maksimalt utbytte. Man kan selvfølgelig servere noen karbohydrater ved siden av. Kokt sushiris ville vært førstevalget mitt. Den syrlige og søte fruktsalsaen er et veldig godt følge til den fete fisken. For maks effekt anbefaler jeg å dynke laksen i hoisinsaus. Litt ruccula på siden hadde også gjort seg.

Laks med tropisk salsa
4 personer

1 mango
1 avocado
3 kiwi
2 vårløk
saften av 1/2 lime eller mer etter smak
salt og eventuelt chili

500 g laks i biter
olje
3 ss hoisinsaus eller etter smak
salt og pepper
sesamfrø


Skjær mango og avocado i terninger, skrell kiwi og skjær den i biter, skjær tynne ringer av vårløk og bland alt godt sammen. Hell over limesaften og bland godt.

Skjær fisken i passe store biter. Ha litt olje i en stor stekepanne og sett den på høy varme. Fres fiskebitene raskt på høy varme, ha i salt og pepper, sesamfrø og stek litt til. Skru av varmen og ha i hoisinsausen. Bland forsiktig. Pass på å ikke steke fisken for mye.

Velbekomme!

Lemon Meringue Pie

Lemon Meringue Pie... det bare må være godt! Syrlig sitron, som et surt sitrondrops kombinert med nydelig, myk og søt marengs på en sprø og smørrik tertebunn. Det er mange historier om hvor denne paien kommer fra. Noen mener den er amerikansk, andre mener det er en variasjon over den franske Tarte au Citron, med et marengslokk. Ifølge Wikipedia har terter og desserter med sitronfyll eksistert siden middelalderen. Marengsen er et 1700-tallspåfunn, mens kombinasjonen av sitron og marengs nok stammer fra 1800-tallet. Det står også at den tidligste rapporten om en slik terte er fra Sveits. Hvem vet hvordan dette egentlig står til? Det vi vet er at den er sabla god og en ekslusiv dessert som man virkelig kan imponere med. Den passer spesielt godt etter fisk, og den er ikke for mektig. Det er rett og slett litt vanskelig å slutte å spise den.

Ikke bli skremt av den lange beskrivelsen av fremgangsmåten. Bare les hele igjennom en gang før du setter i gang med bakingen. Jeg gir en veldig detaljert beskrivelse av hva du skal gjøre, og det er viktig å følge den for å sikre et best mulig resultat.

 

Lemon meringue pie 

Utgangspunkt er tatt i denne oppskriften, med bilder trinn-for-trinn: Exclusively food.

Til ca 8 personer

Tertebunn:

200 g hvetemel

30 g sukker

120 g kaldt smør i terninger

1 egg

Tertefyll:

50 g maizenna

160 g sukker

180 ml sitronsaft (fra ferske sitroner! Det er ca 2 sitroner, men se an størrelsen)

230 ml kaldt vann

60 g kaldt smør i terninger

3 eggeplommer

Marengs:

3 eggehviter

170 g sukker

I denne oppskriften er det viktig å følge alle trinnene og mengdeanvisningene, tro meg, jeg har prøvd å trikse og mikse og kutte noen steg, og det endte opp med sukkerlake over hele kjøkkengulvet. Lær av mine feil!

Nå er det tid for å brette opp ermene og sette i gang.

Tertebunnen lager du ved å kjøre alle ingrediensene bortsett fra egget i en foodprocessor til det ligner store havregryn eller brødsmuler. Tilsett så egget og bruk pulsfunksjonen til deigen samler seg. Ta den ut og form en deig raskt. Pakk inn i plastfolie og legg i kjøleskapet mens du fortsetter med resten av komponentene.

Tertefyllet lages enkelt i en gryte. Ha maizenna, sukker, sitronsaft og vann i en middels stor gryte på middels varme og la den koke opp. Rør godt med visp mens blandingen varmes opp, så den er helt jevn og uten klumper. Når blandingen koker skru ned varmen og rør godt i ca 1 minutt til blandingen blir gjennomsiktig og jevn. Ta av varmen og rør inn smør og eggeplommer. Rør kraftig til alt smøret har smeltet og blandingen er helt jevn. Ha den over i en skål og sett kaldt til den er helt avkjølt. Dette er veldig viktig! Blandingen må være helt kald før du skal ha den over i tertebunnen! La den stå i kjøleskapet mens du fortsetter med tertebunnen.

Kjevle ut deigen til tertebunnen og legg den i en paiform, gjerne med avtagbar bunn. Den beste måten å kjevle ut paideig er mellom to store flak med plastfolie eller bakepapir. Ha den forsiktig over i paiformen og press den ned i kantene. Skjær av overhengende deig. Forstek tertebunnen på 200 grader i 15 minutter. Hvis du vil være ekstra proff kan du først legge et lag bakepapir på den ustekte bunnen før den går i ovnen, og fylle den med tørkede bønner eller ukokt ris. Stek i 10 minutter. Ta ut paiformen og fjern papiret og bønner/ris (disse kan ikke spises lenger, men kan gjenbrukes til senere paisteking). Stek i 10 minutter til eller til tertebunnen er gyllen. La den avkjøles helt.

Kombinering av terten gjøres ved å ha det helt kalde tertefyllet oppi den helt kalde tertebunnen. Det er så viktig at disse er helt avkjølt, ellers kan det bli katastrofe, slik som den jeg har opplevd.

Marengsen lager du ved å piske eggehvitene i en helt ren bolle til de begynner å skumme. Ha så i sukkeret litt etter litt, jeg bruker en spiseskje og har i en av gangen, lar mixeren gå litt før jeg har i neste. Hold på slik til alt sukkeret er brukt opp og du har en glatt, fast og blank marengs. Anrett marengsen på toppen av det kalde sitronfyllet. Dette kan du enten gjøre med en sprøytepose eller ved å legge den jevnt utover fyllet med en skje. Lag små topper i marengsen med skjeen.

Nå har du to valg: 

a) Ovn. Ha på grillelementet i ovnen din på 200 grader. Bak terten i 5-7 minutter til marengsen er lett gyllen. Pass på at den ikke brenner seg!

b) Creme bruleebrenner/skibrenner. Brenn forsiktig med brenneren på marengsen så den blir gyllen. Pass på at den ikke tar fyr!

La kaken bli helt kald igjen, først romtemperatur og så en tur i kjøleskapet, før du serverer den.

Velbekomme!

 

Enkel chiligryte

Denne chiligryten har sin inspirasjon fra Rose Elliots bok Low GI Vegetarian Cookbook. Jeg vet ikke hvor lav glykemisk indeks denne chiligryten har, men jeg vet at den er kjempeenkel å lage, og at den virkelig smaker godt. Perfekt for dager hvor man bare vil ha noe varmt og tilfredsstillende uten for mye styr og handling. Alle disse ingrediensene kan du ha i kjøkkenskapet eller kjøleskapet bortsett fra avocado og koriander som du må kjøpe ferske.

Enkel chiligryte
Til 2-3 personer

1 ss nøytral olje, f.eks solsikke, mais eller soya
1 løk
2 fedd hvitløk
1 rød chili
1 boks kidneybønner
1 boks linser
1 boks hakkede hermetiske tomater
1 ts malt spisskummen
1 ts malt koriander
salt og pepper
1 avocado
noen skjeer rømme til garnering
2 ss hakket, fersk koriander

Fremgangsmåte:
Skrell og skjær løken i biter. Finhakk hvitløksfeddet og chilien. Du bestemmer selv om du vil ha med chilifrøene for en hottere gryterett. Hvis du ikke vil ha i chilifrøene kan du dele chilien på langs og skrape ut frøene med en skje. Fres løk, hvitløk og chili i oljen i et minutt til løken er blank. Ha i de hakkede tomatene og malt koriander og spiskummen. La gryten koke i 10 minutter på lav varme, gjerne under lokk. Skyll linser og kidneybønner i en sil under rennende vann, og ha dem så i gryten. Bland godt og la småkoke i et par minutter på lav varme. Smak på gryten og ha i salt og pepper etter smak. Server med skåler med avocado og rømme på bordet så kan man forsyne seg selv med den mengden avocado og rømme man selv vil ha. Hvis man er forsiktig med disse er dette en rett med lite kalorier og fett. Strø over fersk koriander. Uten rømme blir retten også vegansk.

Fisk florentine

Florentine er et uttrykk man bruker om retter som blir servert med spinat. Tranen i Oslo serverer kjempegode posjerte egg florentine, på en engelsk muffin-bunn, med spinat og hollandaisesaus. Oppskriften på fisk florentine fant jeg først hos Ingrid Espelid Hovig. Den involverer å lage en tykk hvit saus med ost og spinat. Jeg har gjort det enkelt, og fisk florentine har blitt en hverdagsfavoritt her i heimen, selv om mannen ikke er overbegeistret for hvit fisk.

Først steker man spinaten til den visner og blir mer medgjørlig. Så har man i litt matfløte, muskat, parmesan og hvitløk. Blandingen legger man ganske enkelt oppå fisken og gratinerer i ovnen. En middagsrett som smaker mer som helg enn traust tirsdag. Du kan bruke hvilken fisk du vil. Jeg har laget den med både sei, torsk og lettsaltet torsk. Jeg mener likevel at fisk florentine blir best hvis man lager den med hvit fisk. Den ostete sausen blir nok overkill til fet laks, men følg dine egne instinkter! En ypperlig måte å inkorporere mer fisk i hverdagen og samtidig føle at man koser seg. Det er nemlig viktig å kose seg med god mat hver dag, så lenge den er sunn og næringsrik. Til fisk florentine vil jeg anbefale ris/bulgur/couscous/baguette for å få med seg mest mulig av den gode sausen. Jeg serverer den også med gode cherrytomater. En blomkålpuré ville også vært godt. Kok en blomkål i saltet vann til den er mør, hell av vannet og kjør i gryten med en stavmixer. Tilsett salt, pepper, litt matfløte og en klikk smør og kjør litt til. Voila. Blomkålpuré.

Fisk florentine
Til to personer

300-400 g hvit fiskefilet
1 pakke frisk spinat
1,5 dl matfløte
1 fedd hvitløk, finhakket
1 ss parmesan (et generøst dryss. Smak til!)
1 kryddermål muskat (et forsiktig dryss)
salt og pepper
20 g ost til å drysse på toppen

Sett ovnen på 200 grader. Skyll spinaten godt. Ha den i en stor panne sammen med hvitløksfeddet. Stek til spinaten faller sammen. Ha i matfløten og kok opp. Tilsett parmesan, muskat, salt og pepper. Smak til med eventuelt mer parmesan. Ta stekepannen av platen, og hvis du ikke har en stekepanne som går i ovnen så kan du overføre spinatblandingen i en ildfast form nå. Ha fisken i stekepannen eller den ildfaste formen, og ha over litt spinatblanding. Dryss ost over spinaten. Gratinér i ovnen til fisken er ferdig og osten er smeltet. Dette kommer helt an på tykkelsen til fiskestykkene dine. Sjekk med jevne mellomrom. Min trengte ikke mer enn 8 minutter.

Toscansk bønnesuppe

Denne gode, lette og lekre suppen er perfekt for en sommermiddag. Fullpakket av sunne grønnsaker og masse smak, er den både sunn og rask å lage, samtidig som den smaker godt. Oppskriften er basert på noe jeg fant på vg.no, men jeg har som vanlig modifisert litt.

Se min flotte nye Le Creuset-gryte!

Toscansk bønnesuppe
4 middagsporsjoner (eller to til middag og to til lunsj neste dag)

1 rød løk,
2 store gulrøtter
1 rød chili
1 liter grønnsaksbuljong (hjemmelaget, kuber, konsentrat, du velger)
1 boks cherrytomater
1 hermetikkboks med hvite bønner
1 fedd hvitløk
150 g (eller en halv pakke) spinat, skylt
pesto og parmesan til garnering


Skjær løken i to, legg halvpartene med den flate siden ned og skjær i skiver fra siden. Skjær gulrøttene i tynne skiver som mynter. Finhakk chili. Ha alle grønnsakene i en gryte med litt olivenolje og fres dem i 1 minutt på middels varme. Skru opp varmen og ha i grønnsaksbuljongen. La gryten koke under lokk i 10 minutter. Skyll de hermetiske bønnene, og ha dem i gryten sammen med cherrytomatene. Klem eller riv i hvitløksfeddet. La det koke i 2 minutter til. Til slutt har du i spinaten og rører rund. Server i store suppeskåler med pesto og parmesan ved siden av som hver enkelt kan ha oppi suppen.

Vil du gjøre det litt mer elegant lager du din egen pesto mens suppen putrer. Oppskriften finner du her.
Ha gjerne godt brød til.

Duftende gryte med sei og safran

Jeg spiser mye fisk til hverdags. I denne gryten har jeg brukt sei, som er en billig og bærekraftig fisk. Jeg syns sei egentlig er en litt kjedelig fisk, men i en himmelsk aromatisk saus med masse grønnsaker og en skvett fløte, kommer den virkelig til sin rett. Duftbasen heller mot det asiatiske, med ingefær, chili og hvitløk, mens sitronskallet og fløten dytter gryten i en mer fransk retning. Dette er lett, friskt og sunt. Mat til å bli glad av. Og den solgule fargen fra safranen med det grønne spinatinnslaget påkaller sommerfølelsen. Ikke bli skremt av alle ingrediensene, bare bruk det du har i kjøleskapet. Men ikke hopp over ingefæren og sitronen. Jeg har oppgitt ganske nøyaktige mål, men bare bruk så mye du selv ønsker av hver ingrediens.

Duftende gryte med sei og safran
3-4 porsjoner

1 ss nøytral olje
2-3 vårløk
1 sjalottløk
1 gulrot 
1/2 paprika
1 rød chili
2 cm ingefær, revet
2 fedd hvitløk, presset
1 potet
1 kryddermål safran
1/2 sitron - skall og saft
300 g sei i blokk eller seifilet
500 ml grønnsaksbuljong
100 ml kremfløte  
100 g spinat
salt og pepper
   

Finhakk alle ingrediensene i små biter til og med hvitløken. Skjær poteten i litt større terninger. Surr dem i stekepannen i et minutt. Tilsett så buljong og kok på lav varme i 10 minutter. Tilsett sei i biter og la fisken trekke til den blir gjennomvarm. Ha i resten av ingrediensene, og smak til med sitronsaft og salt og pepper. Ha i spinaten til slutt og rør om.

Linguine carbonara med laks og spinat

På "Spilled Milk", en podcast jeg liker godt, hadde de en gang en episode som het "Spouseless eating", altså hva man spiser når man er alene uten kjæresten. Hva spiser jeg når kjæresten min ikke er hjemme? Vel, det er forskjellige skoler når det kommer til dette temaet. Nigella mener at når man er alene kan man lage noe ekstravagant til seg selv, noe dyrt eller noe som man elsker men som kjæresten ikke kan fordra lukten av, for eksempel. Dette skjer aldri hos meg, men jeg liker ideen.

 Andre tenker at da kan man virkelig eksperimentere seg frem til smaker og retter som man ikke ville turt å servere - tenk om de ender opp som katastrofer som man må hive i søpla? Hvis man er alene hjemme når man eksperimenterer så går det hvert fall bare utover en selv, og for en matnerd og matblogger er det et mindre nederlag å spise brødskiver til middag selv, enn å i tillegg måtte servere det til noen andre. Og til slutt - sannheten: Jeg personlig spiser som regel noe som er lett og raskt å lage, og som kan lages bare til en person. Gryteretter og stuinger kan være greie å ta med seg på jobb neste dag hvis man har rester, men jeg syns det er enklest å lage noe lite og kjapt.

Her er mitt bidrag til en enkel og velsmakende rett til én person, som er god nok til å servere til mange hvis man føler for det. Ikke noen brødskiver i dag.

Hva spiser du når kjæresten din er borte?

Linguine carbonara med laks og spinat

Til 1 person

100 g linguine (eller spaghetti)

1 egg

3 ss fløte

masse sort, nykvernet pepper

1/2 pakke babyspinat, godt vasket!

100 g røkelaks i små terninger

1 vårløk, finhakket

Kok linguine etter anvisningen på pakken, husk masse salt i vannet. Visp egg og fløte og ha i masse sort pepper. Hell av linguinen når koketiden er over og ha den tilbake oppi gryten. Skru av varmen på platen og sett gryten på ettervarmen. Ha i egg- og fløteblandingen og rør godt til pastaen er dekket med sausen og, sausen har fått litt varme og blitt litt tykkere. Rør i vårløk, røkelaks og babyspinat. Ha over på en pen tallerken og server!

Västerbottenpai med vårlig salat

Hei og velkommen til Evas pai- og risottoblogg. Det kan i hvertfall føles sånn for tiden. Solen går senere ned, og jeg kan endelig begynne å dokumentere de gode hverdagsoppskriftene i et brukbart naturlig lys. Västerbottenpai har jeg lenge hatt lyst til å lage. Den føles skammelig på en måte, nesten feil å spise en pai som kun inneholder egg, ost og fløte. Jeg kunne rett og slett ikke la være å putte oppi litt vårfrisk, lysegrønn vårløk, både for å skjære gjennom den milde ostesmaken, men også for å lette samvittigheten for ostemengden. Akkurat som om det kom til å hjelpe.

Jeg har imidlertid kompensert med en fresh salat, som er litt mer spenstig en salatblad-tomat-kombinasjonen jeg vanligvis går for av ren og skjær latskap. Tynne skiver reddik, pære og squash gjør at perletomatene ikke blir like ensomme i mylderet av ruccola og hjertesalat. Og det smaker friskt også. Oljene og eddikene fra Oliviers og co. har blitt faste innslag i salatene her i heimen, og jeg vil anbefale dem på det varmeste for å piffe opp grønne blader for folk som ikke er så opptatt av salat. De gjør susen. Salaten er også god til lunsj, kanskje med litt fetaost i for mer bitt.

Paibunnen lager jeg slik jeg alltid gjør til den lille formen, så her kommer den ferdi kopiert fra en annen oppskrift. Dere er herved spart fra å surfe mellom to oppskrifter for å få med dere hvordan den lages.

Västerbottenost er en tradisjonell svensk ost, som har en fast, litt kornete tekstur. Den er veldig smakssterk, men lett å like. Smaken er definitivt umamirik. Paien er en vanlig svensk rett, men jeg fant ikke god informasjon om hvordan Västerbottenpaien ble en greie. Den serveres i Sverige i blant med løyrom eller lodderogn. Det er sikkert kjempegodt, men da ville jeg kanskje kuttet ut vårløken likevel. Hvis dere har smakt det så si gjerne ifra!

Västerbottenpai med vårlig salat

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann


Paifyll:

3 egg
2 dl matfløte
3 ss rømme
2-3 vårløk i biter
150 g Västerbottenost , revet 
 
Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i minst 30 min. Sett ovnen på 200 grader.

Klem eller kjevle ut deigen i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen. Ikke skru av ovnen!

Fyllet:

Visp egg og matfløte og rømme med en gaffel og smak til med salt og pepper. Legg vårløkbitene jevnt på den forstekte bunnen. Ha den revne osten i eggestanden. Hell over eggestanden og dryss over revet gruyèrmed osten og fordel eventuell ujevn ost med en gaffel. Husk at paiformen er veldig varm!

Stek i 20 minutter, eller til paien er gyllen på toppen og ikke lenger flytende. 


Vårlig salat 

1/2 pakke ruccolasalt
1 hjertesalat
1/2 pære
4 reddiker
1/3 squash
plommetomater
3 ss frisk extra virigin olivenolje
1 ss oreganoeddik fra Oliviers & co. eller hvitvinseddik

Vask salatene, helst i en salatslynge. Bland i en stor bolle. Bruk gjerne en mandolin for å skjære syltynne skiver av squash, pære og reddik. Del tomatene i to. Ha alt i sammen med salaten. Drypp over olivenoljen og eddiken og bland godt før servering. Husk å ha på dressingen rett før dere skal spise.

Osteelskerens risotto med tre typer løk

Jeg er tydeligvis på risottokjøret for her kommer det en oppskrift til. Har vært på min første harrytur til Sverige, og siden jeg ikke spiser kjøtt så ble ost mitt store må. Så nå har jeg leiligheten full av cheddar, Präst-ost, Västerbottenost, brie og parmesan. Hva skal man gjøre med så mye ost? Jo! Man lager risotto med tre oster og tre typer løk. Her er både cheddar, gruyere og parmesan, og mengdeanvisningene er omtrentelige for å vise mengdeforholdet.

Risottoen smaker som en luftig ostete sky. Høres det rart ut? Men den gjør altså det. Smeltende mild og rund, med litt interessant piff fra sennepen og de ulike løktypene. Konsistensen er myk med et lite bitt fra risen, som igjen spiller hovedrollen. Denne risottoen er den ultimate "comfort food". Har jeg allerede sagt det om noe annet her på bloggen? Vel, det er min favorittype mat om høsten og om vinteren. Nå som mars er på vei kommer det snart mindre karbohydrattunge oppskrifter. Tror jeg.



Osteelskerens risotto med tre typer løk
Til to personer

250 g risottoris
1 ss olje
1 ss smør
1 ts Dijonsennep
2 sjalottløk
2 vårløk
80 g cheddar
50 g gruyere
20 g parmesan
3 ss finhakket gressløk
1 l grønnsaksbuljong


Varm opp olje og smør på middels varme i en stor gryte med tykk bunn. Finhakk sjalottløken, og skjær vårløken i litt større biter. Ha løken gryten og la den frese i et minutt. Tilsett så vårløken. La den surre sammen med sjalottløken en liten stund. Sett opp varmen og ha risen og sennepen oppi gryten. La risen frese i et minutt, rør godt og pass på at det ikke brenner seg. Ha så i to øser med den varme buljongen og rør godt til all væsken er absorbert. Ha i en og en øse med buljong og rør godt med en sleiv ned i bunnen hele tiden. Ha i stadig mer buljong når væsken er absorbert. Etter et kvarters tid kan du begynne å smake på risen (pass på, det er varmt!) om den begynner å få en ønsket konsistens, som er myk men med litt tyggemotstand, altså al dente. Dette vil sannsynligvis ta fem-ti minutter til. Ta risen av varmen når den har nådd ønsket konsistens. Ha i cheddar, gruyere, parmesan og gressløk. Rør kraftig i risottoen så alt blander seg godt.

Server med en frisk salat med en syrlig vinaigrette og noen gode cherrytomater.

Risotto med flaskegresskar

Jeg må bare dele denne oppskriften med dere! Og skrive den ned for evigheten. Det er lenge siden jeg har laget en så god risotto, og som jeg atpåtill har funnet på selv! Nigellas risottoer pleier å være en hit hjemme hos meg, men med denne fabelaktige flaskegresskarrisottoen føler jeg at jeg har innersvingen på kokebokdronningen.

La meg starte med å beskrive duften - aromatisk rosmarin som minner meg om pinjeskog i Italia. Smørstekt vårløk - en følelse av å gå forbi et fortausrestaurant og få lyst til å gå inn og smake på det som lukter så godt. Den hjemmekoselige duften av bakt flaskegresskar. Fargen er gyllen som høsten, og selv om det er vinter begynner jeg å drømme om lysere tider. Dessverre ble ikke fargen like flott på fotografiet, og mangelen på naturlig dagslys er så åpenlys når det gjelder fotograferingen denne typen retter. Den kunne trengt litt blåfarger for å duse ut det gule, men på tallerkenen i levende lys så det flott ut. Og så smaken. Min første innskytelse var at det smakte som på restaurant. Den ubestemmelige kvaliteten som gjør at man tenker at kokker har noen hemmeligheter i ermet som vi vanlige dødlige hjemmekokker ikke kjenner til. Vel, jeg tror hemmeligheten er store mengder med smør. Og salt.

 Alle smakene passer så godt sammen i denne risottoen, den kremete mascarponen, den skarpe rosmarinen, og det milde og søtlige flaskegresskaret. Samtidig får risen spille nøkkelrollen som den alltid har vært tiltenkt når det gjelder risotto. Kremete, med tyggemotstand og herlig full av karbohydrater. Britene kaller det "comfort food", og jeg er definitivt "comforted". Jeg liker ikke risottoer som er overlesset med smakskomponenter som helt overdøver den aromatiske smaken av risen. Dette skjer ikke her. Det er rett og slett en veldig harmonisk risotto, og derfor deler jeg den med dere selv om jeg ikke har stylet bildet, selv om jeg ikke kan photoshop og selv om det ikke er det lekreste fotografiet i universet. Men må det være det for at maten skal smake godt?

Risotto med flaskegresskar

300 g ris (arborio/vialone nano/carnaroli)
2 ss nøytral olje
1 ss smør
3 tykke vårløk
1 ts sennep (Dijon eller engelsk sennepspulver)
1 liter varm grønnsaksbuljong (jeg bruker to terninger og vann fra vannkoker)
2 ss mascarpone (kan erstattes med kremfløte)
800 g flaskegresskar
1 ts rosmarin
salt og pepper
parmesan

Begynn med flaskegresskaret. Sett ovnen på 200 grader. Ta frem et stekebrett og dekk med bakepapir. Skjær det i to, for å skille "flaskehalsen" fra resten. Skær så den runde biten i to og ta ut frøene med en skje. Skrell og skær i små biter, på størrelse med små spilleterninger (ca 1 cm). Skrell resten av gresskaret og skjær i like store biter. Jeg syns dette er den enkleste måten å håndtere flaskegresskar på. Ha gresskarbitene i en stor bolle og ha i 1 ss av oljen, rosmarin og salt og pepper. Bland godt og spre ut over bakeplaten, med litt mellomrom, slik at de blir bakt, ikke dampet. Stek i ovnen i 30-40 minutter til gresskarbitene er helt møre. Ta ut og legg til siden.

Så til risottoen.Varm opp olje og smør på middels varme i en stor gryte med tykk bunn. Finhakk vårløken og ta med litt av de grønne bladene som ser friske ut. Ha vårløken i gryten og la den frese i et minutt. Sett opp varmen og ha i risen og sennepen. La risen frese i et minutt, rør godt og pass på at det ikke brenner seg. Ha så i to øser med den varme buljongen og rør godt til all væsken er absorbert. Ha i en og en øse med buljong og rør godt hele tiden. Ha i mer buljong når væsken er absorbert. Etter et kvarters tid kan du begynne å smake på risen om den begynner å få en ønsket konsistens, som er myk men med litt motstand, altså al dente. Dette vil sannsynligvis ta fem-ti minutter til. Ta risen av varmen når den har nådd riktig konsistens. Ha i mascarpone, de bakte gresskarbitene, et generøst dryss parmesan og en liten klikk smør. Rør kraftig i risottoen så alt blander seg godt.

Servér med et generøst dryss med ferskrevet parmesan.

Sunn granola

De fleste av oss har vel et nyttårsforsett eller to. Mange forsetter handler om kosthold, særlig etter den tunge julematen og de store alkoholmengdene er det mange som har behov for en sunnere januar. Noen har forsett om å begynne å spise frokost hver dag, mens andre har lyst til å ta av noen kilo. Andre kan ønske å spise mer hjemmelaget mat, og distansere seg fra halv- og helfabrikata. Frokostblanding og müsli er vel to av områdene hvor halv- og helfabrikata fortsatt er rådende. Cornflakes, crüsli og Go' Dag müsli kan kanskje virke som et bedre valg enn brødskive med syltetøy, men hvorfor ikke lage frokostblandingen sin selv? Denne oppskriften oppfyller krav til sunnhet. Med fullkorn og nøtter er den spekket med sunne oljer og fiber. Den er søtet med bare et par spiseskjeer honning, og inneholder et minimum av olje. I tillegg smaker den kjempegodt. Prøv den med rismelk eller yoghurt naturell.

 

Sunn granola

200 g firkorn
50 g solsikkekjerner
100 g blandede nøtter*. Jeg har mandler, hasselnøtter, paranøtter og valnøtter.
2 ts kanel
50 g rosiner
2 ss honning
1 dl varmt vann
1 ss solsikkeolje


Varm ovnen til 180 grader. Bland nøtter, solsikkekjerner og firkorn og kanel. Vent med rosinene. Rør honningen ut i det varme vannet, gjerne rett fra vannkokeren og ha i solsikkeoljen. Bland honningvannet i frokostblandingen og rør godt så alt blir dekket. Hell over på en bakeplate dekket med bakepapir. Spre granolaen godt utover platen og stek i 30 minutter. Rør litt rundt med en tresleiv cirka halvveis i steketiden. La blandingen avkjøles på platen, og tilsett rosinene. Ha i en lufttett beholder.

* Du kan selvsagt variere nøttene og frøene du vil ha i. Linfrø, gresskarkjerner, sesamfrø og pekannøtter er gode også!

Fusilli alla Domenica

Det er mange som liker å spise et større måltid på søndag ettermiddag. Som er smarte og kjøper inn det de trenger på lørdagen. Som er flinke til å planlegge. Det er ikke jeg. Søndag er for meg den ultimate kjøkkenskap-middag-dagen. Jeg titter i skap og kjøleskap for å se hva jeg kan fiske frem og lage noe godt av. Og denne gangen var jeg skikkelig heldig. Vi hadde tunfisk på boks, en åpnet kartong med tomatpassata i kjøleskapet, en 1/4 boks med matfløte og fusili. Men jeg øynet en stor mulighet, og jeg kan love at det blir godt! Jeg kunne like gjerne kalt dette "spisskammerspasta", men det har liksom ikke den samme fristende italienske klangen...

 Generelt sett kan jeg med en gang innrømme at jeg har syndet mot italienernes strenge pastaregler, selv om jeg har valgt å gi retten et italiensk navn. Italienerne vil nemlig aldri putte ost i en rett med fisk. Men det bryr jeg meg ikke om, regler er til for å brytes, og ost er godt på alt! Vel, nesten.. Domenica er altså søndag på italiensk. Fusilli er smart å velge fordi den gode sausen setter seg mellom rillene i skruene. Tomatsausen er superkremete og nydelig alene, hvis du ikke spiser kjøtt eller ikke liker tunfisk.

Fusilli alla Domenica
til to personer

200 g fusilli
1 ss olje
1 liten rødløk
1 dl tomatpassata (jevn tomatsaus på boks/kartong)
1/2 dl matfløte
1 boks (185 g) tunfisk
1 ss smør
salt og pepper
parmesan til å drysse over

Kok opp vann i en stor gryte. Finhakk løken og fres den på middels varme i en stor stekepanne i 5 minutter eller til den blir myk og blank. Ha i tomatpassataen og skyll gjerne ut boksen med litt vann (hvis du brukte siste rest av innholdet). La koke på svak varme til sausen har kokt godt inn, og er blitt ganske tyktflytende og konsentrert. Ha i fløten og rør til alt er godt blandet. La den putre på svak varme i noen minutter til. Ha i tunfisken og ta av varmen. Bland godt. Kok pasta etter anvisningen på pakken. Rett før du skal helle av vannet setter til side et krus med pastakokevann. Bland pastaen inn i sausen i stekepannen. Bland godt til alle pastaskruene er godt dekket av saus. Spe på med pastakokevann hvis blandingen er litt tørr. Du trenger sikkert ikke mer enn 1/2 dl. Servér med et godt dryss med nyrevet parmesan.

Lun gresskarlasagne med spinat

Nå er gresskarsesongen over oss! I dag er det faktisk Halloween, og gresskar selges i fleng i norske matbutikker. Gresskar er veldig godt å spise, ikke bare skjære lykter ut av. Dessverre er ikke de kjempestore gresskarene så velegnet til matlaging, selv om kjøttet sikkert kan kjøres sammen med løk til en suppe i blenderen. For et par år siden kjøpte jeg et av de minste gresskaret jeg fant på Rema. Det veide 7 kg, og jeg klarte ikke å bære det. Derfor lånte jeg en slik blå handlekurv med hjul og trillet gresskaret opp bakken hjem. Folk så nok litt rart på meg men jeg var veldig fornøyd. For at du skal slippe å trille gresskar i lånte blå handlevogner fra Rema har jeg anbefalt å bruke flaskegresskar i oppskriften. De har en oppsiktsvekkende vakker farge og en søt og god smak.

 

Inspirasjonen til denne oppskriften har ligget merket i favoritter-mappen min i minst fire år. Det var den første oppskriften jeg fant på bloggen The Kitchen Sink, som har kjempefine bilder og søte historier som følger med hver rett. Hun bruker andre typer oster i lasagnen, og har i tillegg i salvie, som sikkert blir kjempegodt. Jeg har et litt ambivalent forhold til krydderurtene som selges i potte i norske butikker, og bestemte meg derfor for å ikke inkludere salvie. Derimot har jeg inkludert blåmuggost og det ble veldig godt. Du kan selvsagt bruke hvilken ost du vil. Cheddar, asiago, taleggio eller Bleu d'Avregne som jeg har brukt. Jeg har også prøvd med både frisk og frossen spinat, og selv om det er veldig feil blant matsnobber å innrømme dette så foretrakk jeg versjonen med frossen spinat. Den smelter liksom mer inn i lasagnen, og bidrar til å fukte platene. Du bruker selvsagt det du selv foretrekker. Men lag denne lasagnen, den fortjener å bli spist i de tusen hjem fordi den er så god!

Lasagne med karamellisert gresskar, spinat og Bleu d'Avregne
til fire personer

1 flaskegresskar
3 ss olivenolje
500 g frossen spinat (eller 1 kg frisk)
1 pakke lasagneplater, du kommer sikkert ikke til å bruke alle platene men greit å ha noen i bakhånd

40 g smør
40 g hvetemel
750 g melk
150 g bleu d'Avregne eller annen blåmuggost (eller annen ost)
50 g cheddar eller parmesan
salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader på varmluft (230 uten varmluft). Skrell gresskaret og skjær det opp i små kuber. Se her for tips. Legg i en stor bolle og ha i olivenolje og 1 ss havsalt. Bland godt og ha gresskarkubene på en bakeplate dekket med bakepapir. Bak i ovnen i 30 minutter, eller til gresskarkubene har blitt brune og karamelliserte i kantene og silkemyke. Prøv med gaffel.

 Mens gresskaret står i ovnen kan du tine spinaten i en gryte eller stekepanne. Hvis du har frisk spinat kan du skylle den godt og så forvelle den i vannet som er igjen på bladene. Sett til side.

Lag bechamel. Ha smør og hvetemel i en gryte, varm opp og la det steke sammen i ca 5 minutter, mens du rører iherdig og passer på at det ikke brenner seg. Vi skal bare koke bort den melne smaken. Varm melken i mikrobølgeovnen eller i en annen kjele, men ikke la den koke opp. Ha i under halvparten av melken i smør- og melblandingen (roux på fransk), kok opp under omrøring. Pass på å vispe godt og ikke la det brenne seg. Visp også vekk eventuelle klumper. Ha i resten av melken, la sausen koke opp og skru ned varmen. La den småkoke til den tykner under omrøring, ca 3-5 minutter. Sett til side. For å unngå snerk kan du legge plastfolie på overflaten av sausen (slik at folien liksom blir snerken).

Så kan du begynne med å bygge opp lasagnen. I en passende form heller du en stor skje bechamel i bunnen. Legg på lasagneplater så de fyller ut formen. Ha på spinat og smuldre blåmuggost over. Hell en liten øse bechamel over. Ha på lasagneplater så de fyller formen,  legg på gresskarkubene og hell over bechamel. Fortsett slik med annen hvert lag med spinat + ost og gresskar. Når du ikke har mer spinat og gresskar igjen legger du på siste lag med lasagneplater, heller over resten av bechamelen og drysser godt med cheddar/parmesan (eller en blanding).

Bak i ovnen i 35 minutter eller til osten på toppen er gyllen og lasagnen er boblende. Servér med en god hvitvin som helst ikke er for tørr. Italiensk soave tror jeg passer bra her, men ikke ta mitt ord på det.

Velbekomme!