Fusilli alla Domenica

Det er mange som liker å spise et større måltid på søndag ettermiddag. Som er smarte og kjøper inn det de trenger på lørdagen. Som er flinke til å planlegge. Det er ikke jeg. Søndag er for meg den ultimate kjøkkenskap-middag-dagen. Jeg titter i skap og kjøleskap for å se hva jeg kan fiske frem og lage noe godt av. Og denne gangen var jeg skikkelig heldig. Vi hadde tunfisk på boks, en åpnet kartong med tomatpassata i kjøleskapet, en 1/4 boks med matfløte og fusili. Men jeg øynet en stor mulighet, og jeg kan love at det blir godt! Jeg kunne like gjerne kalt dette "spisskammerspasta", men det har liksom ikke den samme fristende italienske klangen...

 Generelt sett kan jeg med en gang innrømme at jeg har syndet mot italienernes strenge pastaregler, selv om jeg har valgt å gi retten et italiensk navn. Italienerne vil nemlig aldri putte ost i en rett med fisk. Men det bryr jeg meg ikke om, regler er til for å brytes, og ost er godt på alt! Vel, nesten.. Domenica er altså søndag på italiensk. Fusilli er smart å velge fordi den gode sausen setter seg mellom rillene i skruene. Tomatsausen er superkremete og nydelig alene, hvis du ikke spiser kjøtt eller ikke liker tunfisk.

Fusilli alla Domenica
til to personer

200 g fusilli
1 ss olje
1 liten rødløk
1 dl tomatpassata (jevn tomatsaus på boks/kartong)
1/2 dl matfløte
1 boks (185 g) tunfisk
1 ss smør
salt og pepper
parmesan til å drysse over

Kok opp vann i en stor gryte. Finhakk løken og fres den på middels varme i en stor stekepanne i 5 minutter eller til den blir myk og blank. Ha i tomatpassataen og skyll gjerne ut boksen med litt vann (hvis du brukte siste rest av innholdet). La koke på svak varme til sausen har kokt godt inn, og er blitt ganske tyktflytende og konsentrert. Ha i fløten og rør til alt er godt blandet. La den putre på svak varme i noen minutter til. Ha i tunfisken og ta av varmen. Bland godt. Kok pasta etter anvisningen på pakken. Rett før du skal helle av vannet setter til side et krus med pastakokevann. Bland pastaen inn i sausen i stekepannen. Bland godt til alle pastaskruene er godt dekket av saus. Spe på med pastakokevann hvis blandingen er litt tørr. Du trenger sikkert ikke mer enn 1/2 dl. Servér med et godt dryss med nyrevet parmesan.

Lun gresskarlasagne med spinat

Nå er gresskarsesongen over oss! I dag er det faktisk Halloween, og gresskar selges i fleng i norske matbutikker. Gresskar er veldig godt å spise, ikke bare skjære lykter ut av. Dessverre er ikke de kjempestore gresskarene så velegnet til matlaging, selv om kjøttet sikkert kan kjøres sammen med løk til en suppe i blenderen. For et par år siden kjøpte jeg et av de minste gresskaret jeg fant på Rema. Det veide 7 kg, og jeg klarte ikke å bære det. Derfor lånte jeg en slik blå handlekurv med hjul og trillet gresskaret opp bakken hjem. Folk så nok litt rart på meg men jeg var veldig fornøyd. For at du skal slippe å trille gresskar i lånte blå handlevogner fra Rema har jeg anbefalt å bruke flaskegresskar i oppskriften. De har en oppsiktsvekkende vakker farge og en søt og god smak.

 

Inspirasjonen til denne oppskriften har ligget merket i favoritter-mappen min i minst fire år. Det var den første oppskriften jeg fant på bloggen The Kitchen Sink, som har kjempefine bilder og søte historier som følger med hver rett. Hun bruker andre typer oster i lasagnen, og har i tillegg i salvie, som sikkert blir kjempegodt. Jeg har et litt ambivalent forhold til krydderurtene som selges i potte i norske butikker, og bestemte meg derfor for å ikke inkludere salvie. Derimot har jeg inkludert blåmuggost og det ble veldig godt. Du kan selvsagt bruke hvilken ost du vil. Cheddar, asiago, taleggio eller Bleu d'Avregne som jeg har brukt. Jeg har også prøvd med både frisk og frossen spinat, og selv om det er veldig feil blant matsnobber å innrømme dette så foretrakk jeg versjonen med frossen spinat. Den smelter liksom mer inn i lasagnen, og bidrar til å fukte platene. Du bruker selvsagt det du selv foretrekker. Men lag denne lasagnen, den fortjener å bli spist i de tusen hjem fordi den er så god!

Lasagne med karamellisert gresskar, spinat og Bleu d'Avregne
til fire personer

1 flaskegresskar
3 ss olivenolje
500 g frossen spinat (eller 1 kg frisk)
1 pakke lasagneplater, du kommer sikkert ikke til å bruke alle platene men greit å ha noen i bakhånd

40 g smør
40 g hvetemel
750 g melk
150 g bleu d'Avregne eller annen blåmuggost (eller annen ost)
50 g cheddar eller parmesan
salt og pepper

Sett ovnen på 200 grader på varmluft (230 uten varmluft). Skrell gresskaret og skjær det opp i små kuber. Se her for tips. Legg i en stor bolle og ha i olivenolje og 1 ss havsalt. Bland godt og ha gresskarkubene på en bakeplate dekket med bakepapir. Bak i ovnen i 30 minutter, eller til gresskarkubene har blitt brune og karamelliserte i kantene og silkemyke. Prøv med gaffel.

 Mens gresskaret står i ovnen kan du tine spinaten i en gryte eller stekepanne. Hvis du har frisk spinat kan du skylle den godt og så forvelle den i vannet som er igjen på bladene. Sett til side.

Lag bechamel. Ha smør og hvetemel i en gryte, varm opp og la det steke sammen i ca 5 minutter, mens du rører iherdig og passer på at det ikke brenner seg. Vi skal bare koke bort den melne smaken. Varm melken i mikrobølgeovnen eller i en annen kjele, men ikke la den koke opp. Ha i under halvparten av melken i smør- og melblandingen (roux på fransk), kok opp under omrøring. Pass på å vispe godt og ikke la det brenne seg. Visp også vekk eventuelle klumper. Ha i resten av melken, la sausen koke opp og skru ned varmen. La den småkoke til den tykner under omrøring, ca 3-5 minutter. Sett til side. For å unngå snerk kan du legge plastfolie på overflaten av sausen (slik at folien liksom blir snerken).

Så kan du begynne med å bygge opp lasagnen. I en passende form heller du en stor skje bechamel i bunnen. Legg på lasagneplater så de fyller ut formen. Ha på spinat og smuldre blåmuggost over. Hell en liten øse bechamel over. Ha på lasagneplater så de fyller formen,  legg på gresskarkubene og hell over bechamel. Fortsett slik med annen hvert lag med spinat + ost og gresskar. Når du ikke har mer spinat og gresskar igjen legger du på siste lag med lasagneplater, heller over resten av bechamelen og drysser godt med cheddar/parmesan (eller en blanding).

Bak i ovnen i 35 minutter eller til osten på toppen er gyllen og lasagnen er boblende. Servér med en god hvitvin som helst ikke er for tørr. Italiensk soave tror jeg passer bra her, men ikke ta mitt ord på det.

Velbekomme!

Involtini di melanzane

Disse auberginerullene gjorde stor suksess her i hjemmet. Skikkelig umamismak fra de brunede auberginene med den salte fetaosten, syltede kapers, søte rosiner og knasende nøtter med frisk mynte for å freshe det hele opp. Denne retten er veldig mettende og mektig, og er en typisk vegetarrett der kjøttetere ikke vil merke at det ikke er kjøtt i den. Det er kanskje litt mye fikling for å lage den, men når du kommer inn i auberginestekerytmen så går det overraskende lett. En veldig koselig matrett å pusle litt med på en regnværsdag. Man kan selvsagt rekruttere hjelpere til selve rullingen hvis man syns det er litt slitsomt.

Jeg tror forresten ikke at dette er en ekte italiensk rett, men konseptet minner om de italienske involtini. Oppskriften er en blanding av to Nigella-oppskrifter, med en god dose egen inspirasjon. Ostene kan varierers for å få ulike uttrykk - med ricotta vil den bli mildere mens fetaen som jeg anbefaler her gjør den litt mer interessant og syrlig. 

Involtini di melanzane

Ruller:
2 store auberginer
1 ts salt
2 ss nøytral olje

Fyll:

50 g tørket bulgur
150 g fetaost
50 g rosiner
2 ss kapers, avrent
2 vårløk i tynne skiver
50 hakkede pistasjenøtter eller pinjekjerner
2 ss frisk mynte, finhakket
30 g revet cheddar (kan sløyfes)

Tomatsaus:

1 boks a 400 g hakkede tomater
1 liten løk, finhakket
2 fedd hvitløk
salt og pepper


1) Skjær auberginene i tynne skiver, ca 0,5 cm tykke. Salt dem forsiktig og legg i et dørslag så de kan renne av seg i ca 30 minutter.

2) Lag bulguren: ha den i en liten gryte med 1 dl vann, kok opp, skru av varmen og la trekke på restvarmen.

3) Lag tomatsausen. Ha finhakket løk og hvitløk i en gryte på middels varme med litt olje og salt, og stek til løken er myk, ca 5 minutter. Ha i de hakkede tomatene og skyll ut ca halve boksen med kaldt vann som du også har i gryten, så du får med all tomatsausen. Kok opp og la den småputre på lav varme uten lokk.

4) Skyll auberginene og tørk dem godt. Pass på at det ikke er salt igjen på dem. Pensle med olje, og legg i en kjempevarm stekepanne eller grillpanne. Stek på høyest mulig varme i et par minutter på hver side, eller til de blir myke og brune. Jeg får plass til ca 3 eller fire aubergineskiver av gangen, litt avhengig av hvor store de er. Legg til side etterhvert som de blir stekt.

5) Når alle auberginskivene er stekt setter du ovnen på 200 grader. Så blander du bulguren med resten av ingrediensene til fyllet med en gaffel. Smak til med salt og pepper hvis du syns det er nødvendig. Fetaosten er veldig salt, så det kan hende du ikke trenger mer.

6) Legg en spiseskje med fyll på enden av hver aubergineskive, og rull sammen til fine ruller. Legg ved siden av hverandre i en liten ildfast form. Hell over tomatsausen til slutt. Du kan ha på ost til gratinering hvis du vil. Jeg har ikke gjort det fordi det er så mye ost i fyllet.

7) Bak i ovnen i ca 30 minutter, eller til alt er gjennomvarmt og rykende hett.

Server gjerne med en frisk salat.

Tips: Du kan steke auberginene og lage fyllet dagen før. Så kan du lage tomatsausen og lage rullene før middag og putte i ovnen. Lett som en plett.

Fish pie, luksusfiskegrateng fra England

En fiskepai som kan likes av store og små, med et kjempegodt potetmoslokk. Herlig skarp cheddar, mot den milde, raffinerte fiskesmaken. Og lett er det også, ikke noen hvit saus, ikke noe posjering av fisk, bare bland og bak. Jeg er så svak for denne typen oppskrifter der alt bare slenges i en form, og den godgjør seg i ovnen. Hvis du er fingerferdig kan du putte potetmosen i en sprøytepose og lage et fint mønster. Jeg er dessverre altfor klønete for slikt pyntearbeid. Men det smaker himmelsk likevel. Fisken ble kjøpt på Vulkan fisk på Mathallen. Halleluja for en fantastisk fiskebutikk!

Foto: F. Shah

Fish Pie

til 4 personer

1 kg poteter
2 dl melk
50 g smør
125 g  revet skarp cheddar
1 purre
1 stor gulrot
200 g laks
200 g torsk
200 g røkt kolje
100 g reker
3 ss creme fraiche eller seterrømme
salt og pepper

Skrell potetene og skjær dem i store kuber. Kok i usaltet vann til de er møre, 15 til 20 minutter. Hell av vannet og ha potetene tilbake i kjelen. La dem dampe litt på ettervarmen. Hell melk og smør ned i kjelen, og bland i litt salt. La det varme seg opp med potetene på ettervarmen. Mos så alt med en potetmoser eller gaffel. Ha i 100 gram av den revne osten, spar 25 gram til å ha på toppen til slutt.

Sett ovnen på 200 grader. Skjær fisken i kuber, og pass på at den ikke inneholder noen bein. Legg i en stor bolle. Skjær purren i to, skyll godt og skjær i tynne halvmåner. Skrell gulroten og skjær i tynne skiver. Ha i bollen sammen med fisken og rekene. Bland i salt og pepper og creme fraiche. Legg i en stor ildfast form. Legg potetmosen over fiskeblandingen som et lokk. Strø over resten av cheddaren. Stek i 20 minutter. Sett så ovnen på grillfunksjonen, sett formen høyt i ovnen og gratinér i 5 minutter.

Servér med kokte selskapserter med et lite dryss mynte.

Krydret eplechutney

Har du epletrær i hagen og vet ikke hva du skal gjøre med femti kilo epler? Ofte ser jeg hager i forstedene med epler som henger tungt fra tynne grener. Et lag med nedfallsfrukt samler seg rundt stammen. Slike ting gjør meg trist. Så mange herlige, kortreiste, økologiske epler som bare blir sløst bort, mens eierne av treet kjøper importerte, vakumpakkede epler fra Chile eller Italia til 40 kr kiloen. Plukk eplene deres, folkens! Lag noe godt! For eksempel eplemos, eplemost, eplesyltetøy, eplekake, eplecrumble, bakte epler, tilslørte bondepiker, eple- og potetmos, eplepai, you name it. Eller denne eplechutneyen.

Jeg fikk en diger pose full av epler fra mine foreldres hage. De smaker søtt og syrlig og er veldig gode, og selv om jeg elsker epler er det ikke lett å spise dem alle før de råtner. Derfor lagde jeg denne chutneyen, som passer ypperlig til indisk mat, eller på brødskiven med skarp cheddar, eller til en kraftig torskerett, eller ved siden av ris, eller på kalde rester av julemat. Ja, for du kan faktisk lage chutneyen nå, legge den på et kaldt og mørkt sted og lagre den til jul. Den blir bare bedre av å stå litt. Du kan pynte glassene pent med bånd og gi dem bort i julegave.

Chunteyen er skarp, sterk, søt og aromatisk. Du bestemmer selv hvor sterk den skal være ved å tilpasse mengden chili, om du vil ha med frøene eller ikke.

Krydret eplechutney
fra How to be a Domestic Goddess av Nigella Lawson

500 g epler
1 liten løk
1 rød chili
225 g sukker
350 ml eplesidereddik (eller hvitvinseddik)
1 ts revet fersk ingefær
1 ts gurkemeie
1 ts malt allehånde
1 ts malt nellikk
1/2 ts havsalt
1 knivsodd malt sort pepper

Skrell eplene og skjær dem i små biter. Finhakk løken. Hakk chili i små biter. Du bestemmer selv om du vil ta ut frøene først. Det gjorde ikke jeg, og chutneyen er følgelig hot. Ha alle ingrediensene i en stor kjele. Kok opp og senk varmen til lav. La putre i 30-40 minutter, til den er redusert. Ikke bli redd hvis den fortsatt er ganske flytende, den kommer til å stivne litt når den avkjøles.

Ha chutenyen oppi små steriliserte glass/krukker. Jeg samler på glass etter pesto, tacosaus, sennep og dess like for å ha til dette formålet. Du kan selvsagt også kjøpe glass. For å sterilisere legger du de godt vaskede glassene i en kjele og heller over kokende vann fra vannkokeren. Ta ut etter noen minutter. Sett opp ned på en rist og la tørke i ovnen på 100 grader i 10 minutter.

Sett til avkjøling på et mørkt sted. Loftsbod eller kjellerbod er ypperlig.

Supergod eplekake

Jeg vet at høsten har kommet når jeg får utrolig lyst på eplekake. Jeg elsker norske epler, som jeg nevnte i forrige innlegg. Aromaepler er favoritten, og jeg gleder meg sånn til de kommer i butikken. Jeg må definitivt være på utkikk. I eplekake syns jeg det er best med litt syrlige epler, som for eksempel gravenstein. Ikke bruk de italienske eplene i denne kaken, det tror jeg blir ganske kjedelig.

Denne kaken kommer forresten fra oppskriftsboken min som jeg lagde da jeg var 14 år gammel. Sannsynligvis er det mammas oppskrift.

Eplekaker bør inneholde masse epler, og de bør være skikkelig saftige, akkurat som jeg syns gulrotkaker bør være. Derfor inkluderer jeg revne epler i deigen. Jeg håper det smaker!


Supergod eplekake
Til 6 personer

4 store, syrlige epler (ca 500 g)
3 egg
2,5 dl sukker
2 dl mel
1 ts bakepulver
60 g smeltet smør
kanel
2 ss sukker til å strø på toppen

Sett ovnen på 175 grader. Smør en middels stor springform. Skrell og riv ett av eplene. Legg til side. Skjær ett eple i små terninger og de to siste i skiver. Vend i en skål med kanel. Pisk eggedosis av eggene og sukkeret. Pisk godt til eggedosisen er helt lys, tykk og luftig. Sikt i mel og bakepulver. Vend forsiktig. Ha i de revne eplene, og så eplene i små terninger og det smeltede smøret. Vend forsiktig men til alt er godt blandet. Hell røren i den smurte kakeformen. Arranger de to siste eplene i et fint mønster på toppen av kaken. Strø over litt ekstra kanel og sukker. Stek midt i ovnen på 175 grader i 40-60 minutter, eller til en kakepinne kommer ut uten deig. (Grillspyd i tre egner seg ypperlig som kakepinner.) La kaken avkjøles på en rist. Pynt med et dryss melis. Servér med en kule vaniljeis, vaniljesaus, eller bare som den er.

* Steketiden kan variere etter størrelsen på formen, ovnens egne luner og mengden epler. Prøv deg frem.

Cappucinomarengs

Jeg elsker å lage marengs! Av en eller annen grunn har de rykte på seg for å være vanskelig å lage, men jeg tror at det er en mental greie. Som angsten for at en sufflé ikke skal heve, eller at majonesen skal skille seg. Så lenge man ikke vet om de ulike fallgrubene til disse oppskriftene er det ingenting å bekymre seg for. Jeg har i allefall aldri vært redd for å feile når det gjelder marengs. Og jeg har heller ikke gjort det. Bare følg oppskriften og tipsene, så lover jeg at det går bra.

Disse marengsene har fått smak av espressopulver og litt vaniljesukker, som gjør at de smaker mildt av kremet kaffe. De er lette som en fjær, og glir ned på høykant. Forslag til bruksområder er å knuse dem over is med bær, å klemme to og to sammen med litt creme fraîche som makroner, eller til å dekorere kaker med. De er også gode for seg selv til kaffen, og er ypperlige for folk som ikke tåler for eksempel nøtter, mel eller melk.

Oppskriften er inspirert av, men ikke stjålet fra Rose Elliot. Perfekt når man vil bruke opp eggehviter som ligger og slenger i kjøleskapet.

Cappucinomarengs

2 eggehviter
120 g sukker
1 ts vaniljesukker (helst hjemmelaget)
1 ts espressopulverkaffe

Sett stekeovnen på 140 grader. Finn frem en helt ren bakebolle. For sikkerhets skyld ta 1 ts klar eddikk eller 1 ts sitronsaft på et stykke tørkerull, og tørk godt inni hele bollen. Dette forhindrer rester av fett som kan føre til at marengsen ikke blir stiv.

Ha eggehvitene i bollen. Du må være helt sikker på at det ikke har kommet noe plomme i hviten, ellers blir ikke marengsen stiv. Visp med en elektrisk visp eller i kjøkkenmaskinen hvis du er så heldig å ha det. Visp til hvitene begynner å skumme og stivne. Ha så i sukkeret, en teskje av gangen og visp godt mellom hver gang. Når du har brukt opp alt sukkeret skal du ha en blank, tykk, stiv hvit marengs. Ha i vaniljesukker og espressopulver og visp litt til.

Kle et stekebrett med bakepapir. Ha marengsen over i en sprøytepose hvis du har det (det har ikke jeg), eller en ny brød- eller frysepose. For å gjøre livet enkelt for deg selv legger du posen i en stor kopp, og fyller på marengsmassen. (Klipp så hull i brødposen hvis du bruker det). Klem ut fine, like store marengser. Denne mengden dekker et vanlig stekebrett.

Sett brettet i ovnen og stek i 50 minutter, eller til marengsene er gjennomstekte og fjærlette men ikke brune.

La dem avkjøles på en rist.

Spinatsuppe med sellerirot

Egentlig liker jeg ikke høsten så godt. Augusts siste dager gjør meg vemodig for våren og sommeren som har passert. September minner meg om å ikke helt ha tilpasset seg skolelivet. Merkelig hvordan minnene fra barneskolen er de sterkeste om høsten, selv om det har vært mange fler høster i etterkant som jeg har hatt bedre forutsetninger for å huske. Noen ting var stas: Nye skrin med fargeblyanter, lukten av nytt pennal, bøker jeg ennå ikke hadde rukket å bli lei, norske epler i butikkene. Røde roser i kinnene og rim på gresset om morgenen.

Nå som jeg er voksen, og over gjennomsnittlig opptatt av mat er det også mye i grønnsaksdisken som frister. Helt ferske gulrøtter med grønne topper som er snertne og søte. Norske epler begynner å komme i butikken. Plommer og pærer fra nærere himmelstrøk dukker opp, mens nektarinene fortsatt henger i. I dag prøvde jeg sellerirot på mitt eget kjøkken for første gang. Jeg har spist det mange ganger før, mamma har hatt dilla på sellerirotpuré i noen år nå (veldig godt til fisk), men jeg har aldri selv kjøpt denne knudrete knollen med det grønne gresset. Men i dag fikk den bli med i handlekurven. Jeg kombinerte den med frisk, norsk spinat i en sunn og velsmakende suppe.

Alle vet at spinat er sunt, men selleriroten er også forbausende sunn med mengder av kalium, B- og C-vitamin. Den er fattig på kalorier og karbohydrater, og passer derfor som erstatning for potet i et lavkarbokosthold. Den er også fettfattig. Kilde: frukt.no

Her har jeg kombinert suppen med kokt egg. Servér med godt brød.

Spinatsuppe med sellerirot
Til to personer

1 ss nøytral olje
1 løk
1 middels stor sellerirot
500 ml grønnsakskraft 
200 g frisk spinat
2 ss rømme
1 ts limesaft (kan erstattes med sitronsaft)
1 ts vodka (kan sløyfes)
salt
nykvernet sort pepper

2 egg

Varm en middels stor gryte og ha i oljen. Skrell løken og skjær den i to. Skjær så hver bit i fire-fem skiver. Fres i oljen med litt salt på middels varme i ca 5-6 minutter, eller til løken blir myk og gjennomsiktig. Skrell selleriroten, skyll den og skjær den i biter på størrelse med løken. Fres i gryten i et par minutter. Hell over grønnsakskraften, legg på lokk og la det putre i 15 minutter, eller til selleriroten har blitt myk.

Kok eggene til ønsket hardhet. Jeg kokte mine i 10 minutter.

Skyll spinaten godt, gjerne i en salatslynge. Skyll til det ikke er mer jord igjen i vannet på bunnen av slyngen og så litt til. Dette må gjøres i to omganger. Ha spinaten i gryten, også i to omganger. Dytt den ned med en sleiv. Legg på lokket og la suppen få et oppkok, og la den småkoke i to minutter. Ta gryten av varmen og mos suppen med en stavmikser eller blender. (Forsiktig hvis du bruker blender - la suppen avkjøles litt og ta ut "korken" på blenderen hvis du ikke vil være badet i glovarm suppe.) Smak til med rømme, limesaft, vodka, salt og pepper. Smak mellom hver av disse ingrediensene for å se om den passer dine preferanser.

Hell i fine, dype tallerkner og ha i eggene til slutt.

Velbekomme!

Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Det er ikke ofte jeg lager vegansk mat, men denne gryten har kalt på meg siden jeg først så oppskriften i Nigella Lawsons bok Kitchen. Kjæresten min er derimot ikke så glad i denne typen mat, så da han ikke skulle spise sammen med meg grep jeg sjansen og laget den. Den syrlige og søte tomatsmaken harmonerer med de nesten sukkertøyaktige selskapsertene og den kremete kokosrisen. Hvis du vil ha et litt mer kremet versjon er det bare å tilsette et par spiseskjeer med kokosmelk i curryen, eller man kan gjøre retten omvendt uten kokosmelk i risen, men med i curryen. Uansett vil jeg oppfordre dere til å lage den. Jeg har skalert ned retten til to porsjoner. Gurkemeie som gir den fine gulfargen inneholder et stoff som kan virke mot kreft, ifølge forskning.no, så det er ingen grunn til å spare på krydderet. Et lite tips: Bruk forkle når du lager denne maten, og unngå hvite klær når du spiser den...

Tomatcurry med grønne erter og kokosris

Tilpasset fra Nigella Kitchen av Nigella Lawson

Til 2 personer som hovedrett

2 ss nøytral olje

2 esker cherrytomater (500 g)

1 løk, grovhakket

2 hvitløksfedd

100 g grønne dypfryste selskapserter

1/2 ts engelsk sennepspulver (for eksempel Coleman's)

1/2 ts chilipulver

1 ts gurmeie

1 ts garam masala-krydder

salt til smak

1 dl ris

1 ss nøytral olje

2 ss kokosmelk

2 dl vann

1 ts sorte cuminfrø (også kjent som Nigellafrø eller Kalonji på indisk)

1 ts flaksalt eller 1/2 ts vanlig salt

Surr den grovhakkede løken i oljen i en middels stor gryte med lokk, på lav til middels varme i ca 10 minutter, eller til løken er helt myk og gjennomsiktig. Rør med jevne mellomrom. Del cherrytomatene i to og tilsett dem sammen med finhakket hvitløk og krydderene. Rør rundt, legg på lokket og la putre på svak varme i ca 20 minutter.

Så til risen. Varm opp oljen og cuminfrøene i en gryte, og hell i risen. Rør rundt og la risen steke litt i oljen og bli helt dekket med den. Tilsett så vann og kokosmelk. La risen få et oppkok på sterk varme. Ta så risen av platen. Når platen har blitt litt nedkølt, etter kanskje fem-seks minutter kan du sette risen tilbake på platen uten varme. La den stå der og ikke ta av lokket. Hvis du har induksjonsovn så setter du den bare ned på den laveste settingen. Ikke rør risen før curryen er ferdig.

Hell de frosne selskapsertene i en skål som tåler kokende vann. Kok opp vann i vannkokeren, og hell over. La ertene stå i 5 minutter før du heller av vannet. Etter 20 minutter kan du sjekke curryen, smak til med salt og ha i ertene, og eventuelt kokosmelk hvis du vil ha det i. Et par spiseskjeer bør duge. Åpne lokket på risen og rør med en gaffel. Husk at hvis du rører med skje blir risen ødelagt og klebrig, gaffelen vil holde den fin og fluffy.

Servér med god samvittighet! 

Pai med paprika, cherrytomat og gruyère

Mer pai! Jeg blir bare ikke lei. Det fine med pai er at man kan putte hva enn man vil oppi den, og det blir godt nesten uansett. Jeg har nettopp vært på et marked og kjøpt med meg fantastisk ost. To nederlandske, en gouda lagret i 3 år og en Prima Donna, og en fransk, nemlig gruyèren. Så tenkte jeg at vi bare er to i husholdningen og hvordan i all verden skal vi klare å spise opp halvannen kilo med ost, men jeg tror egentlig ikke det skal bli noe problem. Den kan jo også brukes i matlaging. For eksempel pai. Så var grønnsaksutvalget litt begrenset på nærbutikken på en søndag, men kombinasjonen av den søte paprikaen, de syrligsøte tomatene og osten ble kjempegod.

Paien vil nok passe perfekt til en koldtbordlunsj, en enkel og lett middag, eller på piknik.


Pai med paprika, cherrytomat og gruyère
2-3 porsjoner eller flere som del av et koldtbord

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 liten rød paprika, vasket, renset og skåret i striper
6 cherrytomater, delt i to 
1 sjalottløk i tynne skiver
50 gram gruyèr, revet (du kan erstatte med en annen vellagret ost hvis du ikke finner gruyère)
3 egg
2 dl matfløte
salt og nykvernet sort pepper

Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i minst 30 min. Sett ovnen på 200 grader.

Klem eller kjevle ut deigen i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen. Ikke skru av ovnen!

Fyllet: 

Visp egg og matfløte med en gaffel og smak til med salt og pepper. Legg tomatene med snittsiden opp (dette er viktig for å ikke få vassen paibunn) og paprikaen på den forstekte bunnen. Fyll på med sjalottløken. Hell over eggestanden og dryss over revet gruyère. Husk at paiformen er veldig varm!

Stek i 20 minutter, eller til paien er gyllen på toppen og ikke lenger flytende. La den avkjøles litt før du spiser den, gjerne med en frisk grønn salat med en skarp vinaigrette.

Øverst på menyen

 Siden jeg aldri har blitt intervjuet eller kontaktet av noen aviser eller matblader (hint hint) tenkte jeg at jeg kunne intervjue meg selv. Jeg tar utgangspunkt i den siste siden i bladet Maison Mat og Vin. Jeg oppfordrer alle som føler seg kallet (og/eller oversett) til å ta samme enquete i kommentarfeltet, eller kopiere til sin egen blogg. Enten hele eller bare det dere syns er gøy/relevant å svare på. (P.S: Jeg er ikke bitter altså. Ikke i det hele tatt.)

Kilde

REISE:
Dit jeg drar for å spise: Italia Etnisk favorittkjøkken: Japansk, Thailandsk, Italiensk Hotell jeg gjerne bor på: Sheraton Warszawa Godt marked: Borough Market i London Kjøper jeg med hjem fra reise: Oster Mest eksotiske matminne: En perfekt modnet fersken på en strand på Kypros




DRIKKE: 

Kilde

Favoritt tørstedrikk: Vann Favorittøl: Kozlak fra Amber bryggeri Favorittdrink: White Lady og Journalist Bar jeg gjerne besøker: Gaasa Favorittkombinasjonen av mat og drikke: Hvitvin og sushi











MAT:
Livrett: Fersk, grillet havabbor Beste matminne: Min første middag på Brasserie France Favorittkrydder: Chili Beste hverdagsmat: Laks med fancy kompost Skeier jeg ut med: Gjærbakst Min matfilosofi: Enkel, sunn og miljøvennlig mat Spiser jeg aldri: Agurk i noen form, kjøtt Lager jeg oftest: Pai Rareste jeg har spist: Risotto med eple, karri og egg Favorittrestaurant: Brasserie France





BORD:
Står alltid på mitt bord: Salt Setter jeg stemningen med: Stearinlys og fine servietter Prikken over i'en på bordet: Duk! Drømmegjester: Nigella Lawson og Heston Blumenthal, de kunne laget maten

KJØKKENUTSTYR:

Kilde

Favorittredskap: Food processoren min Klarer meg ikke uten: Teskjeer. Jeg elsker å bruke dem til alt, spesielt til frokostspising. Beste utstyrstips: Ha så lite du klarer, ønsk deg så mye du kan. På ønskelisten: En jerngryte, en mandolin, en fancy kakeform formet som et slott Siste loppisfunn til kjøkkenet: Tallerkner Favorittkokebok: Står mellom Nigella Bites og  River CottageVeg Every Day!

Kilde

Ovnsbakt ratatouille

Ratatouille er den klassiske sørfranske grønnsaksblandingen som kan spises både til hovedrett og som siderett, både varm og romtemperert, både samme dag som den er laget og dagen derpå når alle smakene får smelte sammen. Det er rett og slett en veldig anvendelig rett. Den kan skilte med konsentrert smak og sødme fra de langtidsstekte grønnsakene. Dessverre er tradisjonell ratatouille litt mye arbeid. Man skal egentlig steke hver av grønnsakene for seg, for så å kombinere dem til slutt. Dette betyr at man må stå ved komfyren og røre i x antall timer, for å få den perfekte ratatouille. Dessuten har den en lei tendens til å bli stygg og gusten i fargen på grunn av det intense auberginskallet som farger av på alle de andre grønnsakene.

Hugh Fearnley Whittingstall har løsningen, han baker hele ratatouillen i ovnen. Det er kanskje ikke den tradisjonelle måten å gjøre det på, men det funker og det sparer kokken for mye kjedelig røring. Grønnsakene skal være i ovnen lenge, men du slipper å gjøre noe som helst, så du kan for eksempel gå og se på Hughs tv-serie om vegetarmat på youtube. Eller noe mer nyttig. Oppskriften er inspirert av HFW og boken Veg Every Day, men den er modifisert og er nå også min.

Jeg vil tro at hvis man skal servere ratatouillen som en hovedrett så vil det passe med skikkelig godt brød ved siden av. Bak en herlig foccacia, eller kjøp den på et artisanbakeri. Er du litt lat kan du servere hvitløksbaguetter, eller kanskje couscous. Den passer utmerket til hvit fisk som lettsaltet torsk. Eller som momsemat for seg selv. Du bestemmer.


Ratatouille
4 porsjoner

1 aubergin
1 squash
1 stor løk
2 røde paprikaer
3 ss olivenolje
salt og pepper

Tomatsaus:

1 boks (400 g) flådde tomater
3 hvitløksfedd, finhakkede
2 ss olivenolje
1 ts oregano
1 ts sukker
salt og pepper
 

Varm ovnen opp til 180 grader på varmluft, eller 220 uten varmluft. Kutt grønnsakene opp i ca like store biter. Løken kutter du i båter, papirkaen i passe tynne skiver, squashen i rundinger eller halvmåner (alt ettersom hvor tykk den er), aubegrinen i terninger på ca 3-4 cm. Vend så alt godt i olivenolje og krydre med salt og pepper. Pass på å ha en stor form eller langpanne - vi er ute etter en bruningseffekt på slutten og da hjelper det ikke hvis grønnsakene har dampet i sitt eget vann i 1 time. Stek i 1-1 1/2 time, eller til grønnakene er reduserte og nydelig brune og aromatiske. Vend et par ganger i løpet av steketiden. Imens lager du tomatsausen.

Grønnsaker vendt i olivenolje venter på å bli bakt

Varm opp oljen i en gryte. Tilsett finhakket hvitløk og la det frese en liten stund, men ikke la dem bli brune. Tilsett så de flådde tomatene fra boks, og la sausen få et oppkok før du lar den putre i 45 minutter eller til du får en tykk, velduftende saus. Ikke smak til med salt, pepper og sukker før på slutten. Jeg leste nemlig i Heston Blumenthal at home at sausen får en sterkere smak når den reduseres, og at man derfor står i fare for å oversalte hvis man salter før alt vannet har fordampet. Derfor: Salt, sukre og pepre helt på slutten og tilsett oreganoen.

Ta grønnsaksblandingen ut av ovnen og vend med tomatsausen. Putt den tilbake i ovnen i 10 minutter eller til det hele bobler og dufter.

Servér!

Pastasalat med persillepesto og månetørkede tomater

I dag passet det bra med pastasalat til middag, men jeg hadde lyst til å gjøre noe litt annerledes. For det første har jeg laget persillepesto, som har en litt skarpere smak enn vanlig basilikumspesto. Persille er dessuten kjempesunt fordi den er en god kilde til mineraler, og setter en frisk spiss på salaten. Det som blir til overs av pestoen kan man putte i kjøleskapet i et rent glass, gjerne med et lite lag olivenolje på toppen for å øke holdbarheten. Den smaker ypperlig til fisk, særlig laks og torsk, men man kan også bruke den som vanlig pesto for eksempel på brødskiven eller til å dyppe grønnsaker i. Den er veldig grei å lage av persille som man har slengende til overs i kjøleskapsskuffen.

For det andre har jeg valgt å tørke cherrytomatene i ovnen i noen timer før jeg hadde dem i salaten. Sett ovnen på 250 grader, vent til den har varmet seg opp, sett inn et brett med halve cherrytomater som du strør litt salt, sukker, olje og urter over, og skru av ovnen. La stå så lenge du har tålmodighet til det - gjerne over natten, men minimum 4 timer.


Pastasalat med persillepesto og månetørkede tomater
4 porsjoner

400 g pasta (helst fusili eller penne)
1 pakke ruccola
2 vårløk
200g cherrytomater
2 ss kapers
200 g fetaost

Til pestoen:

1 bunt persille
2 ss revet parmesan
2 ss ristede pinjekjerner
2 fedd revet eller presset hvitløk
1/2-1 dl olivenolje etter smak
1 ts salt
2 ts sitronsaft

Kok opp pastavann. Husk at per 100 g pasta trenger man 1 liter vann og 10 gram salt.

Vask persillen godt i en salatslynge. Ha alle ingrediensene (untatt olje, salt og sitronsaft) til pestoen i en food processor eller blender og kjør til det er finhakket. Hell så i olje gjennom helletuten til du oppnår en kremet men ikke for vassen konsistens. Smak på pestoen, tilsett så salt og sitronsaft, pulsér til de er blandet inn og smak igjen. Tilsett salt og sitronsaft etter smak.

Mens pastaen koker finhakker du vårløken, vasker ruccola og tilsetter kapers i en stor bolle. Hell av pastavannet og ha pastaen tilbake i gryten. Rør ut med 4 ss av pestoen, eller til den dekker pastaen helt. Bland godt. Ha pastaen med pesto over i den store salatbollen med ruccolaen, vårløken og kapersen. Bland godt. Tilsett fetaost og tomater og bland veldig forsiktig. Smak til med litt sitronsaft.

Servér!

Mathallen på Vulkan

 Nå har jeg vært på matbloggertreff som Ina og Ina fra Matbloggsentralen arrangerte for å vise frem Norges største og første mathall. Det var veldig hyggelig å møte så mange flinke bloggere, og få fjes på alle navnene jeg har sett på Twitter og på bloggene. Og det var helt fantastisk å høre om det nye konseptet til mathallen. Dette stedet drives virkelig av mennesker som har en stor forkjærlighet og lidenskap for mat.

Mathallen kommer til å bestå av 31 ulike utsalgssteder - 28 butikker og 2 restauranter (hva er den siste? Hvem vet?). De får boltre seg på 3500 m2 på Vulkantomten. Det interessante med denne mathallen er at hver av aktørene er håndplukket for å sette sammen en velfungerende helhet som skal lokke til seg kunder av ulike slag - både hverdagshandlerne og dem som er ute etter mer spesielle ting. En liste over samtlige aktører blir etterhvert å finne på nettsidene deres, men intill videre kan man like Mathallen Oslo på Facebook for oppdateringer.

Det var mange interessante stands, og veldig mye informasjon og god mat å ta inn over seg (og smake på). Det kommer et lite bildebonanza, men jeg regner med at det kommer nærmere oppdateringer på de enkelte aktørene som er mest interessante for meg etter hvert, når hallen har åpnet.

Mathallen i Oslo ligger i Maridalsveien 17A og åpner 2. oktober! Husk det!

(For redelighetens skyld: Jeg har ikke mottatt penger for å skrive om Mathallen. Men jeg har spist noen smaksprøver. Og møtt mange kjempehyggelige bloggere).

Standen til Kulinarisk akademi, der jeg fikk et lite knivbrukskurs! Og ost! Nam!

Pai fra Hello Good Pie. Jeg elsker pai!

Nydelig brød fra Baker Nikolaisen

Og en kjempesøt eplemuffin fra Baker Nikolaisen, holdt av den flinke bloggersken fra Kjøkkenet

Makroner fra Baker Nikolaisen

En nydelig dessert som jeg ikke smakte på fordi jeg ble så mett, men nå angrer jeg. Også fra Baker Nikolaisen.

Jeg smakte rakfisk for første gang! Noe å legge til listen. Her er det varmrøkt fjellrøye fra Seterstad gård.

Fra TINEs stand. Kremost pisket med sukker og vanilje på kjeksbunn med bringebær og eplemos (tror jeg). 

Stand med fair trade-sjokolade, fairtrade-kaffe og andre herlige ting.

Isaac - en italiensk weissbier servert med ølgravet laks

Ølgravet laks

 Kamskjell fra Frøya.
 

En skummel breiflabb fisket i går. Jeg gleder meg nesten mest til Vulkan Fisk, og alle den herlige sjømaten de skal selge.

 

Så som dere ser er det bare å glede seg masse til Mathallen Oslo åpner dørene! Be there or be a breiflabb.

Gyllen omelett med fetaost

Omelett er en av mine favoritter når det gjelder lunsjmat. Enkel og kjapp å lage, vegetarisk og mettende. Jeg ville også spist denne til middag hvis jeg hadde dårlig tid og var sulten. Rødløken gir sødme, mens fetaosten gir syrlighet og saltsmak til de milde eggene. Fetaosten er svært salt, så vær forsiktig med saltet. Husk å bruke økologiske egg.

Gyllen omelett med fetaost 
Til 1 person

1 ts nøytral olje + 1 ts smør
1/2 rødløk
3 egg
2 ss matfløte eller melk
50 g fetaost
salt og pepper

Sett på grillelementet i stekeovnen på 200 grader. Skjær rødløken i tynne halvmåner. Varm oljen og smøret i en liten stekepanne. Tilsett løken og stek til den er myk, ca 5-6 minutter. Visp sammen egg og matfløte og tilsett pepper. Hell over løken og stek på middels varme til eggeblandingen begynner å stivne. Smuldre over fetaosten. Gratinér i ovnen i ca 3 minutter, eller til eggestanden har stivnet. Du må ha en stekepanne med jernhåndtak eller avtagbart håndtak for å gjøre dette. Hvis du ikke har det så bare dekker du stekepannen med en stor tallerken eller lokk til eggene har stivnet.
 

Spises med en salat eller som den er. Dryss gjerne over med en frisk urt som persille eller basilikum dersom du er så heldig å ha det for hånden.

Pasta alla puttanesca

I anledning mitt prosjekt om å bli mindre kresen har jeg utvidet horisonten til ansjos. I denne retten kommer hovedsmakene fra matvarer jeg ville snudd meg vekk fra i vemmelse for ti år siden. Her har vi nemlig både oliven, kapers og ansjos som setter en kraftig, salt smak på denne gode pastaretten. Men et lite tips - ansjosen er kanskje den største kneiken for visse personer - retten smaker ikke av ansjos - den gir bare en herlig, dyp salthet til pastasausen. (Så du trenger ikke nødvendigvis å fortelle folk at den inneholder ansjos).

Det finnes (som alltid med italienske pastaretter) utallige teorier om hvorfor den heter puttanesca, altså på horens vis. Den ene er at retten kun inneholder matvarer som man kan oppbevare i skapet, som passet ypperlig for en arbeidende kvinne som ikke hadde tid til å gå på markedet og kjøpe ferske ingredienser. Den andre er at tomatsausen ble satt til å dufte i vinduet slik at  mannlige kunder kom strømmende til, og bidro til penger i kassa. Den tredje er at pastaretten har en, ehm, sterk og fyldig lukt og smak... Et temperament som en gledespike verdig. Uansett hva som er opprinnelsen så smaker det godt, er enkelt å lage, og er perfekt når du ikke orker å handle, men bare vil bruke det du allerede har i skapet.


Pasta alla puttanesca
Til 2 personer

2 ss olivenolje
3 ansjosfileter (viktig at disse er italienske/greske/spanske - ikke de norske! Den norske ansjos er egentlig brisling. Ekte ansjos er en annen fisketype.)
3 hvitløksfedd, i tynne skiver
1/2 ts chiliflak
50 g eller en håndfull sorte oliven (uten sten)
2 ss kapers
400 g (en boks) flådde/hakkede tomater

200 g linguine eller spaghetti eller penne

Varm opp vann til pastaen. Husk regelen - 1 liter vann per 100 g pasta og 10 g salt. Ikke tilsett saltet før pastavannet koker, det koker nemlig opp fortere uten salt. Har jeg hørt. Mens vannet varmer seg opp kan du lage sausen.

Varm olivenolje i en stor stekepanne som får plass til pastaen senere. Ha i ansjosfiletene og hvitløksskivene og chiliflakene og stek på middels varme til ansjosen har smeltet inn i oljen. Du kan godt hjelpe den litt ved å mose den sammen med hvitløken med en stekespade. Tilsett så tomatene og skyll ut boksen med litt vann som du også har i stekepannen, for å få ut all tomatsausen. La det hele putre på litt under middels varme til sausen er kraftig redusert, og mesteparten av vannet har fordampet. Da tilsetter du kapers og oliven.

Kok pasta etter anvisningen på pakken. Helst al dente - hell den av innen den er helt klar. Spar på en kopp med kokevannet mot slutten av koketiden.

Tilsett pastaen i stekepannen, og vend godt, gjerne i et minutt. Hvis du syns sausen ser tørr ut så spe på med kokevannet fra pastaen - den inneholder stivelse som binder sausen sammen, samtidig som den gir fuktighet. Bland til all pastaen er godt dekket av saus.

Servér i store skåler, gjerne med et persilledryss. Men jeg glemte å kjøpe persille igjen.

Om kresenhet II

Jeg har skrevet om kresenhet, eller picky eating før. At jeg blir provosert av at voksne mennesker rynker på nesen av noe som de ikke har smakt før, fordi de tror at de ikke kommer til å like det. Men jeg har også innrømmet min egen kresenhet, som var ganske heftig da jeg var liten, men som jeg prøver å jobbe med hele tiden. Hvert år prøver jeg å lære meg å like noe nytt. Listen ser omtrent slik ut:

2004: Brie og blåmuggost av forskjellig slag
2005: Fersk koriander
2006: Oliven
2007: Reker og sushi og kamskjell
2008: Tunfisk på boks
2009: Blåskjell og blekksprut
2010: Lodderogn og sennep
2011: Kapers
2012: Sardiner og ansjos

For å lære å like alle disse tingene har jeg måttet smake på dem mange ganger. Første gang jeg smakte reker likte jeg det ikke i det hele tatt. Jeg prøve og prøvde og til slutt fikk jeg det til - i riktige omstendigheter. Det samme med lodderogn - de første to-tre gangene kjempet jeg med å få i meg noen biter, men så plutselig en dag var det kjempegodt og jeg hadde lyst på mer! Nå er jo selvsagt jeg veldig selvrettferdig fordi jeg er så fornøyd med meg selv som har lært å like ting med sterk smak. Men jeg håper også at jeg kan inspirere andre til at man må smake på ting flere ganger for å like dem. Hvis ikke maten forårsaker brekninger og total vemmelse, men bare smaker rart eller sterkt eller har rar konsistens, så kan man faktisk lære seg å like den. Det er noe av moroa med å være voksen. Og tenk så morsomt det er når et helt landskap av smaker åpner seg! Så mye mer man kan kjøpe i butikken. Så mange flere godsaker å bestille på restaurant.

Har du begynt å like noen nye matvarer i det siste?

Pai med myk chevre og rødløk

Mer pai! Denne fant jeg gjennom hipsternettstedet Pinterest. Hvis dere vil se oppskriftssamlingen min er dette linken. Oppskriften er inspirert av denne franske varianten, men siden jeg ikke er helt ajour med franskkunnskapene mine har jeg improvisert. Paien ble veldig vellyket og jeg skal definitivt lage den igjen. Når jeg legger ut oppskrifter på bloggen her har jeg en policy om at det må være eksepsjonelt godt, og noe som jeg har lyst til å fortsette å lage. Det har kanskje ført til at bloggen ikke oppdateres så ofte som den kanskje burde. Men jeg må innrømme at de rettene jeg har lagt ut de siste to-tre årene er klassikere i mitt hjem, og at jeg veldig ofte lager dem. Så tenker jeg "Wow, dette var kjempegodt, dette kunne jeg blogget om", før jeg kommer på at jeg allerede har gjort det. Så da vet dere det.

Grunnen til at denne paien er spesielt god er at chevren er myk og syrlig, rødløken er søt og saftig, mens rosépepperen gir et krydret sting. I den franske oppskriften er det også brukt kruspersille, og det tror jeg ville passet veldig godt, men jeg glemte å kjøpe persille da jeg skulle handle, og det blir godt uten også, selv om de grønne flekkene gir en nydelig kontrast på paien.

Så til oppskriften:

Pai med myk chevre og rødløk
2-3 personer som hovedrett, 4-6 som del av et koldtbord

Paibunn:

175 g hvetemel
125 g  kaldt smør
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 liten rødløk, skåret i tynne skiver
100 g chevre i skiver
finhakket persille (kan sløyfes)
1 ss hele rosépepperkorn
3 egg
2 dl matfløte
salt og pepper

Paibunn:

Lag bunnen først. Kjør smør og mel til smuler i en foodprocessor. Når blandingen ligner havregryn tilsetter du vannet mens den fortsatt kjører. Når deigen så vidt begynner å klumpe seg tar du den ut og klemmer sammen til en ball og legger i kjøleskapet dekket med plastfolie. Pass på så du ikke overarbeider deigen. La den hvile i 30 min. Sett ovnen på 200 grader.


Klem eller kjevle deigen ut i en liten paiform. Prikk med gaffel og forstek på 200 grader i ca 10 minutter eller til den er tørr og lyst gyllen.


Legg chevreskivene i bunnen av formen, og så de tynne rødløkskivene. Visp sammen egg og matfløte med en gaffel, smak til med salt og rosépepperkornene (og eventuelt den finhakkede persillen). Hell eggestanden over chevren og rødløken.


Stek paien i ca 30 minutter, eller til eggestanden er fast og osten skinner gyllent igjennom løkringene.


Servér med en frisk salat med syrlig vinaigrette.

Pai med sopp og cheddar

Jeg elsker pai og jeg elsker sopp og jeg elsker cheddar.

Soppai med cheddar er derfor et godt valg. Pai har vært en av mine spesialiteter siden jeg sluttet å spise kjøtt da jeg var 14. Da var det noe jeg rasket sammen til enhver anledning. Bursdag? Pai. Tirsdag? Pai. Da jeg flyttet hjemmefra ble det veldig mye hverdager med pai (men også gorgonzolarisotto og fløtesauser), og vekten økte gradvis. De velkjente samboerkiloene snek seg på. Vi koste oss så mye, hele tiden. Og det ble mye pai. Så for å komme tilbake til meg selv, måtte det bli litt mindre paispising. Nå lager jeg pai i helgene, og gjerne når jeg skal ha med meg noe til spelisefest. Den er lett å ta med, lett å like, lett å dele.

Denne paien har den rike umamismaken fra sopp og cheddar, mens vårløken bryter opp med litt etterlengtet friskhet, og eggestanden binder det hele sammen. Når du lager paideigen så pass på å ikke overarbeide den. Den skal så vidt komme sammen, før du klumper den til en ball med hendene og lar den hvile i kjøleskapet. Da blir den flakende og knasende og god. Soppen bør stekes i omganger så den blir stekt, ikke kokt.

Du kan selvsagt bruke hvilken sopp du vil og hvilken ost du vil. Her er det brukt champignon og som nevnt cheddar. Min eneste anbefaling er at osten bør være smaksrik og litt skarp. Med jarlsberg eller norvegia blir nok paien ganske tam.


Pai med sopp og cheddar 

til 3-4 personer som hovedrett, eller til 8 på koldtbord (liten form)

Paibunn:

125 g kaldt smør
175 g mel
2 ss iskaldt vann

Fyll:

1 ss nøytral olje
500 g sopp
3 vårløk
friske urter (basilikum eller persille)
3 egg
1 dl h-melk eller fløte
100 g cheddar
salt og pepper

Lag bunnen først. Kjør mel og smør i en food processor til blandingen minner om havregryn. Tilsett vannet og pulsér til paideigen så vidt kommer sammen. Klem sammen til en ball, dekk med plastfolie og la den hvile i minst 30 minutter.

Hvis du ikke har food processor smuler du smør og mel forsiktig med fingrene til riktig konsistens er nådd, så tilsetter du vannet og rører raskt med en sleiv. For å være sikker på et bra resultat kan du sette smøret og melet i en bolle i fryseren i 10 minutter før du setter i gang, for å hindre at smøret smelter for raskt mellom fingrene.

Klem deigen ut i formen, prikk med en gaffel og forstek på 200 grader i 10 til 15 minutter til deigen er lyst gylden, og ikke lenger "rå". Ikke skru av ovnen!

Til fyllet:
Stek soppen i oljen i en stor, glovarm stekepanne i omganger (jeg hadde 3 omganger) til den er brun og smaksrik. Smak på en soppbit og se om du er fornøyd. Husk å ikke salte ennå! Legg den ferdig stekte soppen i en skål. Skjær vårløken i biter - ca 4 cm lange, men ikke mål med linjal! Kast de ytterste, grønne greiene. Visp egg og melk med salt og pepper. Riv osten.

Når paiskallet kommer ut av ovnen legger du soppen jevnt i bunnen. Bruk gjerne en skje for å fordele den. Ikke ta med soppkraften som ligger i bunnen av skålen, da blir bunnen vassen. Legg så vårløken jevnt oppå soppen. Dryss over med urter. Hell over eggestanden, og dryss med ost. Stek på 200 grader i 25-30 minutter, eller til eggestanden er fast, og osten er gylden.

Server med en frisk, grønn salat med en enkel dressing av olivenolje og eddik. Eller som del av et koldtbord.

Fløyelsmyk hvitløkssaus

Sauser har aldri vært min sterkeste side. Men så kom denne sausen. Første gang jeg smakte den trodde jeg at det var en eller annen fancy, fransk saus, emulgert med eggeplomme med smeltet parmesan og masse hvitløk og jeg vet ikke hva. Men det var en utrolig enkel sak, viste det seg. Den smaker herlig til laks, og her er den servert med salmalaks. Faktisk vil jeg hevde at denne sausen er så god at middagstallerkenen ikke trenger mere pynt eller fancy saker enn dere ser på bildet, selv om det kanskje ser spartansk ut. Brokkoli, kokt til den er al dente. Nypotet fra sydligere strøk. Laks. Og sausen. Jeg tror den også ville passet til andre typer fisk, gjerne litt kraftige i smaken, eller til vegetarburgere. Men med laks er dette noe helt spesielt. Jeg forakter heller ikke å dyppe brokkolirester direkte i sausegryten for å skrape til meg litt av den fete, hvitløksduftende herligheten.

Oppskriften kommer fra min venninne Ida, som lager sausen på øyemål. Jeg skal prøve å oppgi litt mer eksakte mål, men bare prøv deg frem. Den er ekstremt fet, og ekstremt god. Ikke fortell folk hva du har puttet oppi, det er mitt tips. La det forbli en hemmelighet mellom deg og meg.

Salmalaks, brokkoli og nypotet med fløyelsmyk hvitløkssaus

Fløyelsmyk hvitløkssaus til fisk

til 4-6 personer

2 dl seterrømme
50 g smør
1/2 ts maldonsalt eller annen flaksalt
1 stort hvitløksfedd, presset

Varm opp smøret i en liten gryte til det nesten har smeltet. Ha i rømmen og varm opp til rett under kokepunktet, mens du rører slik at smøret og rømmen blir en jevn saus. Ta gryten av varmen og press hvitløksfeddet gjennom en hvitløkspresse oppi sausen. Ikke skam deg over hvitløkspressen din. I denne sausen er den skarpe hvitløkssmaken essensiell for å skjære gjennom den fløyelsmyke rømmeblandingen. Server sausen umiddelbart, gjerne i et fint sausnebb. Nyt.