Å herregud jeg er så sulten! Hva skal jeg spise? Jeg har lyst på noe salt! Og mektig mettende! Noen foreslår bacon, men det spiser jeg jo ikke. Ikke har jeg lyst på det heller. Men kanskje noe som har de samme egenskapene som bacon? Salt, fett, litt rennende. Det finnes bare en løsning på dette:
Ristet brød med stekt halloumi og soltørket tomat!
Du trenger:
1 skive godt brød, gjerne med litt sprø skorpe
1 ss olivenolje
1 halv pakke halloumi
noen soltørkede tomater i olje
Rist brødet i en varm panne med olivenoljen. Legg til side. Stek halloumi i den samme pannen til osten blir gylden og sprø. Legg på brødskiven. Dekk med soltørket tomat. Spis.
Pasta og kikerter er en klassisk italiensk rett. Jeg fikk en gang en oppskrift av en italiensklærer i Siena, som jeg har lagret et sted langt bak i hodet. Denne oppskriften er løst basert på den. Pasta og kikerter er en enkel, rask lunsj eller middag. Den er mettende og næringsrik, samtidig som den er underlig tilfredsstillende og nesten litt elegant.
Pasta e ceci
2 porsjoner
1 boks avrente kikerter
5 dl vann
1 buljongterning (helst økologisk grønnsaksbuljong)
1 ss tomatpuré
1 tomat, skåldet og hakket
1 dl makaroni eller dilatini eller annen suppepasta
Kok opp vann og buljong. Tilsett tomat og tomatpuré. La dem koke sammen i ca 5 minutter. Øs opp ca en dl av væsken i et desilitermål eller lignende og ha i halvparten av kikertene. Kjør til puré med stavmikser, eller kjør det hele i en blender eller mixmaster (hvis du velger å bruke bleder bør væsken bli litt avkjølt først, ellers kan det eksplodere, og det vil vi ikke). Sett blandingen til side.
Kok pastaen i buljongen etter tidsanvinsingen på pakken. Når det er et minutt eller to igjen tilsettes de resterende hele kikertene og kikertpureen.
Pyntes med ruccola eller basilikum hvis det er ønskelig.
Snickerdoodles er kjeks som minner litt om serinakaker. De passer perfekt til jul med sin krydrete smak og søte form. Jeg tror de ville gjort seg supert som spiselige julegaver i en pen krukke eller kakeboks. Snickerdoodles har noe til felles med smultringer også, og de er perfekte å dyppe i tekoppen.
Oppskriften kommer fra den evig vakre og fantastiske Nigella, fra hennes bok "How to be a Domestic Goddess", som dessverre ikke er oversatt til norsk.
250 g hvetemel
1/2 ts malt muskat
3/4 ts bakepulver
1/2 ts salt
125 g romtemperert smør
100 g sukker pluss to ss til dynking
1 stort egg
1 ts vaniljeekstrakt
1 ss kanel
Sett ovnen på 180 grader. Bland hvetemel, muskat, bakepulver og salt. Sett til side. Pisk smør og sukker hvitt. Pisk inn egget og vaniljeekstraktet. Bland inn de tørre ingrediensene til det blir en jevn deig.
Bland de to ss med sukker og ss med kanel på en tallerken. Lag baller på størrelse med valnøtter av kjeksdeigen, og rull dem i sukker og kanel. Legg på et stekebrett kledd med bakepapir. Det kan hende du vil trenge to stekebrett.
Stekes i 15 minutter eller til de blir gyldne. La dem avkjøles i ett minutt på stekebrettet før du overfører dem til en rist til avkjøling.
Nok en gang blir bloggen forsømt. Jeg har mindreverdighetskomplekser overfor de som oppdaterer ofte, med kunstferdige bilder tatt med speilreflekskamera. I perfekt lys. Jeg er bare en student som lager hverdagsmat og tat bilder av den med digitalkamera. Uten noen kunnskaper om lyssetting (annet enn at naturlig er best), eller bakgrunn som matstylist. Jeg baker hver uke, men jeg blogger ikke, fordi bildene ikke er bra nok. Og når sant skal sies har jeg kanskje også et begrenset repertoar. Jeg lager stadig vekk lasagnen og mac & cheese en gang i blant. Når man er nedsnødd i eksamensforberedelser og jobb og det er mørkt ute, slår min generelle matleihet inn og jeg spiser fiskekaker fra Rema med potetmos og ovnsbakt brokkoli. Men nok sutring.
En helt herlig sjokoladekake som raskt er blitt en favoritt er denne: Quadruple chocolate loaf cake. Den er så vidunderlig saftig og god, kan lages enkelt med det man har i kjøkkenskapet, og den er åpen for variasjon. Når jeg varierer den er det for å lage en litt mindre kalorifylt og sjokoladenedlesset versjon, for å slippe unna skyldfølelsen for å spise sjokoladekake litt vel ofte. Jeg erstatter i blant rømmen med naturell yoghurt, har bare en kokesjokoladeplate i deigen til sjokoladedråper, og dropper sirupen og den revne sjokoladen på toppen. Man har med en gang en mye enklere og mindre mektig kake, som samtidig er så ubegripelig fuktig og god at det tilfredsstiller alle mine kakebehov. Men det må sies at originalen er uslåelig. Det er en skikkelig festkake og et lite stykke er nok. Bare ikke lag den med melkesjokolade, det blir altfor søtt!
Linguine alla caprese - eller pasta med ovnsbakte cherrytomater, pesto og mozzarella.
Jeg har ikke blogget på lenge, men nå kommer eksamenstiden og da blir det nok litt hyppigere oppdateringer. Hva er vel bedre enn å utsette prestasjonsangsten med litt matlaging?
Denne retten er inspirert av Rachael Ray - ja, jeg vet, det er ganske ille. Men linguine alla caprese er en enkel og kjempegod rett som både er sunn, vegetarisk og rask å lage. Inspirasjonen er fra den klassiske insalata caprese, tomat- og mozzarellasalat med frisk basilikum. Her er dette overført til ovnsbakte cherrytomater - det lureste man kan gjøre med billige og vinterbleke cherrytomater. Jeg har forresten lest at noen grønnsaker blir sunnere av å bli varmebehandlet. Tomater er visst en av disse.
Linguine alla caprese
Du trenger en pakke med cherrytomater. Gjerne de litt billigere. De blir bedre i ovnen. Jeg hadde også noen gule cherrytomater som hadde mistet litt av spensten. Inn i ovnen med dem.
Ristede pinjekjerner til pynt. Ristes i tørr panne.
Linguine, eller spaghetti. Hva enn du liker. Linguine gir litt bedre tyggemotstand.
Mozzarella i små biter. Men ikke for små.
Til to personer:
1 pakke cherrytomater
1 pakke a 125 g mozzarella
200 gram linguine eller annen pasta
noen spiseskjeer pesto etter smak
ristede pinjekjerner til pynt
Bak tomatene i ovnen på 200 grader i 20 minutter. Kok pasta etter anvisningen på pakken. Mens du venter på at pastavannet skal koke kan du skjære opp mozzarella og riste pinjekjernene.
Hell av vannet og bland pastaen med pesto først. Ta ut cherrytomatene fra ovnen og tilsett i pastaen. Bland veldig forsiktig så de ikke går helt i stykker.
Så kommer turen for mozzarellaen. Ha dem i pastaen. Da må man være enda mer forsiktig når man blander, ostebitene skal helst ligge på toppen og heller blande seg på tallerkenen.
Til slutt kan man pynte med pinjekjerner og den obligatoriske basilikumkvasten.
Bærum vokalensemble jobber for tiden med dette stykket. Det skal fremføres på vår julekonsert i Gamlebyen kirke den 10. desember. Stykket skal også fremføres på kirkemusikkfestivalen i mars. Jeg gleder meg!
I tillegg skal vi selvsagt synge kjente og kjære julesanger, samt urfremføre to nykomponerte stykker av Joachim Knoph.
Aftenposten melder i dag at Q tar tilbakemeldinger fra kundene på alvor. Derfor har de tenkt til å lansere Skyr naturell uten kunstig søtning over nyåret! Hurra!
Dette var en helomvending fra det svaret jeg fikk: "Q-Skyr er et nytt produkt i Norge, og vi har ingen umiddelbare planer om å lansere nye varianter, men på lang sikt kan det kanskje være gunstig å utvide sortimentet."
Sjokolademakroner smaker deilig til en kopp kaffe eller te, og er en flott måte å bruke opp eggehviter som ligger og slenger i kjøleskapet. Jeg liker ikke å kaste mat, og sparer derfor på både eggehviter og eggeplommer, alt ettersom.
Disse makronene krever ikke visping av eggehvite, og de er sprø utenpå og myke og seige inni, akkurat som det skal være. de er så enkle å lage at det nesten er farlig. Oppskriften er fra Nigella Express.
Ca 25 makroner
200 gram malte mandler (jeg maler selv i food processor) 175 g melis 30 g kakao 2 eggehviter
Sett ovnen på 180 grader. Kle et stekebrett med bakepapir.
Bland melis, mandler og kakao godt, så det blir en fin blanding. Tilsett eggehvitene og rør energisk til blandingen er klissete og henger godt sammen.
Bruk to skjeer eller hendene til å lage klumper på størrelse med en liten valnøtt eller den størrelsen du helst vil ha. Legg dem utover stekebrettet, de kan godt ligge ganske tett for de holder relativt godt på formen, og flyter ikke for mye ut.
Stek i ca 11 minutter. De kommer til å være litt myke når man tar dem ut men de stivner mer etter hvert.
Rett etter jul skrev jeg om vaniljeekstrakt i dette innlegget. Jeg oppfordret til å lage ekstrakt, men jeg har ikke fått noen rapporter. Og nå, endelig, ti måneder senere har jeg surret meg til å lage vaniljeekstrakt selv.
To desiliter varm, mørk rom med en knapp spiseskje sukker helles over to splittede vaniljestenger. Lagres mørkt og kaldt. Klar til bruk etter 4-5 uker.
Jeg brukte Captain Morgan's mørke jamaicarom, vaniljestenger fra diverse firmaer. Flasken er kjøpt på Granit på Grünerløkka til den nette sum av kr 39,00,-
Denne retten er inspirert av en pastarett i Nigella Express, men jeg har forandret den såpass mye at jeg vil tørre å påstå at den er min egen. Enkel, grei, rask å lage, supergod!
Til to:
200 gram spaghetti 200 gram sopp saften og skallet fra en halv sitron 2 ss olivenolje 1 fedd hvitløk timian persille 2 ss fløte (kan sløyfes) parmesan salt og pepper
Kok opp vann til pastaen. Italienerne sier at pastavann skal være like salt som middlehavet, men det er lurt å tilsette saltet når vannet allerede er kokt opp.
Rens soppen og skjær den i tynne skiver. Stekes raskt i en veldig varm stekepanne. Ta platen av varmen og tilsett fløten, rør rundt så den dekker soppen.
Lag sausen: Bland sitronskall, sitronsaft, olivenolje og finhakket/presset hvitløk i en stor bolle. Tilsett timian.
Kok pastaen al dente, bland soppen i sitronsausen, og bland alt sammen i kjelen som du kokte pasta i. Dryss over litt salt og pepper.
Sted: Slottsparken Café & Lunch ligger (ikke overraskende) like ved slottet og parken og Slottsparken trikkestopp. Det er et bitte lite hull i veggen med en bratt trapp og ca tre bord i overetasjen. Sushibaren ligger på gateplan. Jeg tror dette hovedsaklig er et sted for take away-lunsj og kaffe for kontorene som ligger i nærheten (inkludert USAs ambassade).
Meny: Stanard meny hvor du kan velge mellom liten, medium og stor, pluss enkeltbiter. De har baguetter og kaffe i tillegg, så vidt jeg kunne se.
Pris: Her er det veldig billig, særlig hvis man velger å ta med seg maten. Laveste prisnivå for denne typen sted. Jeg bestilte en liten sushi og en misosuppe og betalte 112 kr. Og jeg spiste på stedet.
Mat: Sushien kom forholdsvis raskt, og som vanlig på billige sushisteder lå bitene ferdig skåret opp i kjølemonter (er det et ord?). Laksen og tunfisken var gode og friske, men kveitebiten var dessverre litt seig. Det er synd for det pleier å være en av favorittbitene mine. Ingefæren var litt i tørreste laget, men helt grei.
Konklusjon: I Oslo sentrum er det veldig vanskelig å få god og billig mat, syns jeg. Da kan Slottsparken Café og Lunch være et godt alternativ med god sushi til en billig penge. Ikke akkurat et sted å valfarte til, men absolutt et greit alternativ.
Flerbruksspisepinner i aluminium (?) gir miljøvennlighetspoeng.
Info:
Henrik Ibsens gate 4, Oslo Bestilling: 22 83 05 88
Min store musikalske oppdagelse i høst har vært Florence + The Machine. Det er lenge siden jeg har blitt ordentlig fascinert av. Hun har en fantastisk stemme og eklektisk musikk med popmøs og vakker produksjon.
I must become a lion hearted girl/Ready for a fight
Jeg sendte mail til Q-meieriene angående deres nye produkt Skyr. Den så slik ut:
Hei!
Jeg er veldig matinteressert , og gledet meg veldig over at dere har lansert det nye produktet Skyr. Det er viktig å få i seg nok proteiner, og siden Skyr er rik på proteiner og lav på fett ble jeg veldig interessert i å smake. Det kan i blant være vanskelig å oppnå en varig metthetsfølelse med vanlig yoghurt, og det gleder meg at dere vil utfordre Tines yoghurtmonopol.
Nå har jeg prøvd Skyr (med skogsbærsmak), og har litt blandet intrykk. Konsistensen var god og fast, og Skyr gav en veldig mettende og tilfredsstillende følelse. Dessverre hadde den en ekkel bismak. Jeg sjekket innholdsfortegnelsen, som gav meg svaret: Hvorfor måtte dere tilsette aspartam/kunstig søtstoff i produktet deres? Fokus i mattrendene er på stadig mer naturlige ingredienser, og minst mulig brukn av kjemiske stoffer. Jeg viser til bøker som "Hjelp, hva skal jeg spise" av Tron Soot-Ryen (1998) (s.81-82), og "Den hemmelige kokken" av Mads-Eric Nilsson (2008). Jeg skjønner at det er en trend med "uten tilsatt sukker", og at dere tror forbrukerne (jeg antar produktet er rettet mot kvinner i alderen 20-50 år) kommer til å kjøpe mer hvis de ser denne setningen, men jeg skulle ønske at Q-meierier holdt seg for gode til å bedrive slik villedende markedsføring.
Forskning tyder på at kunstig søtningsmiddel lurer kroppen til å produsere insulin, som skal hente sukkeret i blodet og føre det til cellene, men når det ikke er noe ekstra sukker (som er blitt intatt i maten) vil blodsukkeret synke, og man vil ønske seg mer å spise. Det er veldig dumt at et produkt som tydeligvis er laget for å mette, og for å være et sunt alternativ, inneholder søtstoffer.
Kunne dere ikke brukt naturlig druesukker eller søte Skyr med epleekstrakt (eller et annet naturlig stoff) i stedet?
Det er åpenbart et produkt som innbyr til å spises flere ganger i uken, til frokost, lunsj elle som et mellommåltid. Aspartam er et såpass kontroversielt stoff at det ikke kan tenkes at det er ment som en grunnsten i vårt daglige kosthold. Jeg viser til flere lenker angående dette temaet. http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=news&newsid=440"
Vi i Q-Meieriene setter stor pris på tilbakemeldinger fra publikum. Q-Skyr er et nytt produkt i Norge, og vi har ingen umiddelbare planer om å lansere nye varianter, men på lang sikt kan det kanskje være gunstig å utvide sortimentet.
Når det gjelder bruken av søtstoff i Q-Skyr, ønsket Q-meieriene å tilby forbrukerne ett mettende lite måltid som ikke inneholder fett eller mye sukker. Vi har derfor valgt å ikke tilsette sukker i Q-Skyr. Q-Skyr inneholder noe naturlig sukker fra melk, frukt og bær. Q-Skyr er tilsatt søtstoff som bidrar til den gode smaken. Helsemyndighetene ønsker at inntaket av tilsatt sukker reduseres i den norske befolkningen og har senest i 2008 vurdert at det ikke er helsefarlig å spise eller drikke matvarer som inneholder søtstoff. Se følgende link for mer informasjon fra offentlige myndigheter; Matportalen.
Vi vil ellers minne om at det ikke er anbefalt at barn under 3 år inntar søtstoff ut fra et føre-var-prinsipp. Se følgende link fra helsemyndighetene vedrørende dette; matportalen.
Så hva kan vi konkludere med? Jo, at Q mener at det egentlig ikke er trygt med aspartam, men at de ikke bryr seg med at voksne mennesker får det i seg, for mattilsynet mener at det er greit. Barn bør skånes. Dette er synd, for i konkurransen med Tine er det vanskelig å skille seg ut, og de kunne skilt seg ut på en veldig positiv måte ved å velge en mer naturlig linje på matvarene sine. Synd for dere, Q.
Macaroni & cheese er den klassiske amerikanske kosematen. Det er kanskje noe litt femtitalls over den, basert på en klassisk roux (lik mengde mel + smør stekes i panne - tilsettes melk). Jeg ser for meg en sørstatshusfrue i stor femititallskjole og blomstrete forkle (med matchende grytevotter) sette denne på bordet. Men det er kanskje min fantasi som løper litt løpsk. I England kalles denne typen mat "nursery food", fordi den er mild og barnevennlig, og sikkert var populær i skolekantiner og barnehager.
Mac & cheese er lett å lage så den blir litt ekkel. Det er viktig å bruke ordentlige ingredienser - skarp ost, en god sennep, ekte smør - ellers kan den fort bli veldig kjedelig. Denne retten prøvde jeg første gang i boksvariant - altså tørr osteguffe som man skal røre ut i melk og blande med makaroni. Ikke særlig godt om jeg får si det selv. Kraft foods var tidlig ute med å spare tid for travle husmødre med å lage plastikkversjonen av mac&cheese. Men når man lager den selv, da kan man tilsette det man liker best, og det er slik jeg har gjort det her. Retten er kremet og deilig ostete - comfort food på sitt beste.
Macaroni & Cheese (til to sultne):
200 g makaroni (eller annen kort pasta, penne er godt her) 2 ss hvetemel 3 ss smør 3 dl melk 2 ss rømme 1 eggeplomme 100 g skarp cheddarost (pluss litt ekstra til gratinering) 1 ts sennep 1 liten purre, finkhakket salt & pepper
Sett over en stor gryte med vann. Sett ovnen på 200 grader.
Smelt smøret i en middels stor gryte på middels varme. Tilsett melet og la det steke til det er blitt blandet med smøret og tykner. Rør ofte og pass på så det ikke brenner seg. Ha melken klar, og tilsett den gradvis. La blandingen koke opp mellom hver gang, og rør ut alle klumper. Når du har tilsatt all melken tar du kjelen av varmen.
Kok pasta etter anvisningen på pakken, men helst i ett minutt eller så kortere enn angitt.
Tilsett rømme, purre, ost, sennep og eggeplomme i sausen og rør til alt er godt blandet. Smak til med salt og pepper. Osten er ganske salt, men det kan hende du trenger mer. Når pastaen er ferdikokt blander du den med ostesausen, legger i en ildfast form og strør litt ekstra ost over toppen. Stekes i ovnen (på 200 grader) i ca 15 minutter, til osten er smeltet og har fått en gylden farge. (Du kan få litt hjelp av grillelementet de siste minuttene.)
Så er det bare å "dig in" som de sier i USA! Server gjerne med en frisk salat. Jeg hadde en med tomat, ruccola og basilikum, for å bryte med alt det fete.
Sett frem greske bønner, tyrkiske auberginer i olivenolje, modne tomater, en god ost (her - sardisk pecorino), ciabatta, en god olivenolje og friskt vann. Eller alle mulige andre ting du liker. Det finnes forbausende mye god hermetikk, særlig i såkalte innvandrerbutikker eller delikatessebutikker. Legg alt på fine skåler og fat, og garner med friske urter.
Som svar på Veggie in Norway's konkurranse legger jeg ut denne deilige middagsoppskriften som jeg lagde på onsdag. Det er en vegetarisk pasticcio, en slags pastagrateng som ofte blir laget med ost og skinke. Men denne er helt autentisk italiensk og vegetarisk, og er inspirert av en oppskrift i Anna Del Contes bok "Classic food of Northern Italy". Den ble laget av fiskerkoner som hadde den klar til å servere med dagens fangst som deres menn kom hjem med. Var det ikke noe fangst ble det veggismiddag.
Det kan se ut som mye jobb med denne retten, men den er fryktelig enkel og grei og lage, og du kan variere grønnskene og osten du har i, etter din egen smak og lyst. Dessuten er den ikke så energikrevende etter at du har kuttet opp grønnsakene.
Vegetarpasticcio:
1 rødløk
1 liten aubergine
1 squash
3 store, modne tomater
1 stor rød paprika eller to små
1 fedd hvitløk, finhakket
fersk basilikum
olivenolje
300 g fullkonrnspasta
1 pakke mozzarella
salt og pepper
Sett ovnen på 200 grader. Skjær aubergine og squash i skiver på ca 0,5 cm. Ikke lag skivene for tynne, da mister de saftigheten sin. Skjær paprikaen på langs til tykke strimler, og tomaten i tykke skiver. Skjær rødløken i tykke ringer. Strø over det hakkede hvitløksfeddet.
Legg alle grønnsakene i en lettoljet langpanne. Hold dem separert. Hell over litt olivenolje og krydre godt med salt og pepper. Stek i ca 45 minutter eller til grønnsakene har blitt karamelliserte og myke.
I mens grønnsakene steker koker du pastaen etter anvisningen på pakken, men gjerne ett minutt eller to kortere. Hell av vannet og legg et tynt lag pasta i bunnen av en ildfast form. Legg så auberginer og litt av rødløken over. Legg på skiver av mozzarella, og så et lag pasta til. Legg på squash og paprika og litt rødløk og et lag mozzarella. Oppå det siste laget med pasta legger du tomatene og et siste lag med mozzarella. Sprinkle med litt olivenolje til slutt.
Stek gratengen i 15 minutter, fortsatt på 200 grader, til osten har smeltet. Ta ut og la den hvile i 5 minutter. Så strør du over litt basilikum og serverer.
I sommer har jeg vært på Sardinia. Her har jeg fått matinspirasjon for høsten. Jeg har smakt blekksprut for første gang (det var godt!) og spist tradisjonelle sardinske retter som culurgiones og seadas. Hva jeg ender opp med å lage får dere se senere! Nå får dere nyte den nydelige solnedgangen på bildet.
Å lage sin egen ost kan høres litt vel innviklet ut, men det er slett ikke vanskelig. Den indiske/pakistanske osten panir er lett som en plett å lage. Den er mild og kremet, og kan minne litt om cottage cheese eller ricotta. Den passer perfekt med krydrede, kruttsterke sauser fordi den temmer de sterke smakene. Den er klassisk i retten Saag panir, eller Palak panir.
Du trenger:
1 liter H-melk saften av 1 sitron eller 2 lime
Kok opp melken i en stor kjele. Rør gjerne litt så den ikke brenner seg. Ta kjelen av varmen og tilsett sitrussaften. Rør godt rundt til du ser at melken skiller seg, og dekk til. La stå i ti til tjue minutter.
Hell av osteblandingen i et rent osteklede/tynt kjøkkenhåndkle som du legger i et dørslag. La det renne av seg i en times tid. Når blandingen er avkjølt løfter du opp ostekledet og klemmer ut den overflødige væsken.
Legg osten med kledet pakket tett rundt i press mellom to tallerkner. Vei ned med hermetikkbokser eller andre tunge gjenstander. Legg i kjøleskapet og la stå i noen timer.
Slik ser dern ferdige paniren ut. Skjær i terninger og stek eller friter osten. Legg i din indiske/pakistanske saus of choice.
Hva tar man med seg på grillfest hvis man ikke spiser pølser, nakkekoteletter og kylling? Jo man pakker inn fisk (hvis man spiser slikt) inn i aluminiumsfolie, med det man liker. Jeg liker vårløk, sitronskall, parmesan, salt og pepper og cherrytomater, og et lite dryss persille. Yum!
Hvis man ikke vil ha fisk kan man ta med seg grønnsaksspyd, med for eksempel løk, squash, aubergine og cherrytomater. Pensle med olivenolje (ikke ekstra virgin), salt, pepper og grill i fem-ti minutter.
Her er mine Oslotips. Noen som har noe å tilføye? Jeg tester gjerne ut nye og spennende steder og ting!
SPISE UTE: Lokalt: Bamboo på Sagene har glimrende, billig sushi og annen asiatisk mat. Fancy: Brasserie France ved Egertorget har vidunderlig fransk mat. Indisk/pakistansk: Dyrt og deilig - Mehfel i Kirkegata. Billig og greit - Dehli Tandoori i Maridalsveien. Sentrum: Tekehtopa. Majorstua: Sushi Tokyo.
SE PÅ BØKER. Norli i Universitetsgaten har det beste utvalget. Tronsmo har de kuleste bøkene. Oslo nye antikvariat har de beste prisene og et gigantisk utvalg.
BADE. Høh, drar til mitt hjemsted for å gjøre slikt noe.
BEUNDRE UTSIKTEN. Akershus festning, Ekeberg (ta med piknik!)
HANDLE BRUKT. Det allerede nevnte Oslo nye antikvariat. Handler stort sett ikke brukte klær av den enkle grunn at de stort sett er altfor små.
MENGE MED KIDSA. Jeg er kidsa. Haha, neida. Hvor er kidsa? På Grünerløkka. Bare gå dit så finner du dem.
ROCKE BYEN. Jeg er sannsynligvis Oslos minst utestedbefarte 22 åring, men jeg liker Café Sara og Verkstedet.
DRIKKE KAFFE. Bare Jazz, Pan, Stockfleths ved Tinghuset.
Sommeren har regnet bort. Jeg hadde håpet at det skulle være fint nå, i andre halvdel av juli, slik det pleier å være, men det ser ut til at sommeren er over for denne gang. Halvannen uke i slutten av juni var alt vi fikk. Jeg blir så vemodig av å tenke på dette. Alle de fine sommerkjolene henger ubrukt i skapet, og jeg ifører meg grått og svart, piffet opp med fine smykker. Men hva hjelper det når det føles som begynnelsen av oktober? Det hele får meg til å føle at Norge ikke er et blivende sted. Men det er det jo i grunnen. Man må bare skaffe seg fritidsbolig et sted det faktisk blir sommer. Provence eller Toscana er gode kandidater. Men først må jeg bli rik.
Jeg har ikke følt meg inspirert til noe matlaging heller. Når man har sommerjobb fra 8-16 og det er grått og nesten mørkt når man går fra jobben, uteblir lysten til å trylle frem aromatiske curryer eller friske salater av sommerens grønnsaker. Jeg får bare lyst til å spise chips og se på tv. Men i dag har jeg en plan - jeg skal lage søtpotetfalaffel. Det blir spennende. Jeg skal ta bilder og matblogge og være lykkelig og sommerlig og prøve å gjøre det beste ut av denne nitriste dagen.
Hva er dine forslag til aktiviteter når det er oktober i juli?
Byen Toruń i Polen er min fars hjemby. Jeg var her i sommer for å besøke min syke farmor, som for øvrig var en ekstremt glamorøs kvinne. Mens hun lå på sykehuset dro jeg på oppdagelsesferd i denne vakre byen, og jeg fant denne kaféen, som ville vært min stamkafé om jeg hadde bodd her.
Den heter Róże i Zen, altså Roser og Zen, og de serverer alle rettene sine på gammeldagse tallerkner med små blomster på, og har servietter med blomster. De har fantastiske desserter og kjempegode hovedretter. Jeg spiste middelhavssalat, som var grillede auberginer med hummus og soltørket tomat på toppen, med foccacia ved siden av. I tillegg har de altså denne herlige bakgården med store trær som gir skygge, hvor lyset skinner gjennom bladverket og ned på bordene med roseduker. Bakgården er en gammel borggård.
Jeg vil anbefale å dra til Toruń, hvis man noen gang er i Polen. Det er forresten Copernicus' fødeby, og det er mye vakkert å se i denne byen. Her er Wikipedia-artikkelen, og flere bilder.
(Kameraet mitt gikk på mystisk vis tom for batteri første dagen i Polen, så jeg beklager mobilbildene).
Jeg er ikke borte fra bloggen, men jeg har tatt meg en liten sommerferie. Jeg har tenkt på å lage en ren oppskriftsblogg for å få litt mer oppmerksomhet i norges matbloggingsverden, men samtidig er jeg redd det vil begrense meg, og jeg er jo veldig glad i denne bloggen her. Så den blir foreløpig som den er.
Jeg har mange nye oppskrifter som venter på å bli testet ut, mange nye språkirritasjoner å dele, og jeg har sett mye vakkert i sommer, som jeg legge ut etter hvert. I mens får dere kose dere med noen nye matbloggfunn.
Delicious Days og Coconut and Lime. Dessuten er den norske siden Ordentlig Mat verdt å merke seg. Her er det mange tips og fine oppskrifter. Og her er en liste over de femti beste matbloggene, men den er laget for en stund siden, og dessuten har jeg og The Times Online litt forskjellig smak i matblogger.
Disse muffinsene ble til klokken halv elleve etter å ha regnet bort på Morgenbladets sommerfest på operataket. Vi kom hjem gjennomvåte og kalde, og jeg tok utgangspunkt i en Nigellaoppskrift, men forandret den drastisk etter min egen smak og etter de ingrediensene jeg hadde å jobbe med. Vi spiste muffinsene innpakket i tepper med en kopp te med rom ved siden av. Det var definitivt grunnen til at jeg nå ikke er forkjølet! Beklager bildemanglen men de er virkelig verdt å lage. Så gode og så raske! Smaker herlig til frokost eller som en godbit i matpakken også, og de holder seg saftige i 3 dager i lufttett oppbevaring.
Mos bananen. Visp egg og olje i et desilitermål til de er blitt en glatt og jevn masse. Bland de tørre ingrediensene sammen. Bland inn bananen og væsken. Rør til det akkurat har begynt å blande seg. Vend blåbærene forsiktig inn i deigen. Fordeles i 12 store muffinsformer eller i et muffinsbrett. Stekes på 200 grader i 20 minutter.
Jeg blir så irritert på misbruken av uttrykket "i forhold til" som brukes fullstendig tankeløst og feil. I Aftenposten i dag har Per Egil Hegge noen språkblomster som virkelig tar kaka: "I forhold til det som er tema i dag i forhold til økonomi må vi ha realistiske mål i forhold til videregående opplæring i forhold til budsjett". Ingen av "i forhold til" er brukt riktig. Så hør nå her! "I forhold til" betyr "sammenlignet med". "Hun er snill i forhold til broren sin" betyr at hun er snill og broren er ikke så snill. Ikke at hun er snill mot broren. Da har vi det på det rene.
Det verste er at jeg tar meg selv i å ville misbruke dette uttrykket fordi jeg så sjelden hører eller leser gode alternativer. Men her er noen: I forholdet til, i sammenheng med, i forbindelse med, når man anser, når man nevner, osv. Eventuelt kan man omformulere det man vil si slik at denne misbruken ikke oppstår.
"Ofte brukes palmeolje. Dette er et billig råstoff som er en versting helsemessig i forhold til hjerte og karsykdommer, sier Berg Hauge." Her er et sitat fra VG. Og det står at palmeoje er verre enn hjerte- og karsykdommer. Hæ? Han kunne heller sagt "Det er et billig råstoff som er en versting når det gjelder hjerte- og karsykdommer". Eller " som forårsaker hjerte- og karsykdommer".
Så la oss bare slutte å bruke dette uttrykket, siden det er så vanskelig å bruke det riktig.
I dag har jeg følt for å utvide mine matlagingshorisonter. Så da dykket jeg ned i Nigella Lawsons bok Forever Summer og gravde frem denne oppskriften på en mauritisk curry. Jeg vet ikke hvor autentisk den er, men jeg vil tippe at den er ganske så lik noe man kunne fått servert på Mauritius.
Har du virkelig alle disse ingrediensene liggende i huset? vil du kanskje spørre. Vel, for en stund siden fikk jeg et tyrkisk kryddersett av mamma. Et slikt sett man får av mennesker som har vært i et eksotisk land og villet ta med seg et spiselig souvenir. Mamma fikk dette av en kollega, men hun fant ikke ut hva hun kunne bruke de eksotiske krydderene til, så hun gav den videre til meg. Og jeg har bestemt meg for å lære meg å bruke disse mystiske ingrediensene.
Himmelen var så vakker i går kveld.
Forever Summer er spekket med oppskrifter fulle av krydder og smak, så det var et enkelt valg. Dessuten selger de gode og billige scampi på Rema 1000, hvis du skulle føle deg fattig. Tilsammen tror jeg hele retten kostet 20 kr per person. Det er vel ganske billig?
Curryen er full av deilig kryddervarme - ikke for sterk, og det er noe lett forførende over å lage sin egen krydderpasta i stedet for å ty til de butikkjøpte greiene. Scampiens søtlighet kommer godt frem i den syrlige kryddersausen. I tillegg er det ikke særlig mye kalorier i denne retten, for de som skulle bekymre seg for slikt. For en vegansk variant ville jeg kanskje prøvd meg med litt tofubiter.
Mauritisk scampi-curry (2-3 porsjoner) fra Forever Summer av N. Lawson. Min oversettelse og tilpasning.
1 løk
salt
2 ss rapsolje eller en annen nøytral olje
en boks hakkede tomater
1 kanelstang
litt sitronsaft
250 g scampi, skrelt og renset
Muskatnøtt
Frisk koriander
Krydderpasta:
Mål opp krydderet, riv ingefæren og hvitløken og ha dem i en skål. Tilsett vann for å lage en pasta og sett til side.
Currysaus:
Finhakk løke og stek den i rapsoljen med litt salt til den blir myk. Ha i krydderpastaen og stek i et minutt mens du rører godt i pannen. Tilsett de hakkede tomatene, kanelstangen og litt sitronsaft. Hell vann i den tomme tomatboksen og tilsett. La sausen putre i en halv times tid. Kanelen vil avgi en søtsmak (helt utrolig, jeg vet det!), så det vil ikke bli nødvendig å sukre curryen. Denne sausen kan lages på forhånd. Den blir nesten best da.
Sammensetning:
Når du er klar til å spise varmer du scampiene i curryen på svak varme i noen minutter. Pass på at de bare så vidt blir gjennomkokte. Hell curryen i serveringsskåler og dryss over revet muskatnøtt og hakket koriander. Server med basmatiris.
I dag er det bare noen lattervekkende små sider som kommer ramlende. Mange har dere sikkert sett før, men moro er det lell.
Awkward Family Photos. Her får du se mange raringer, blant annet familien hvor alle har en liten hvit hund, og familien der alle sitter på en stor gren som er ekstremt fallisk.
Lolcats. Morsomme, søte, rare og gale katter med fantastiske billedtekster. Denne er en klassiker.
Noen av mine favoritter. (Ja, jeg vet det er kvalmende søtt. Men sånn er det bare.)
Da jeg var liten hadde jeg et ambivalent forhold til rabarbra. Den sure, skarpe smaken og trevlete konsistensen, kombinert med hvitt, knasende sukker. Jeg pleide i blant å gå rundt med et lite glass sukker og en rabarbrastilk, og dyppe mens jeg spiste. Egentlig endte det hele vel opp med at jeg slikket av sukkeret, bet litt i rabarbraen og mistet interessen.
Men nå er jeg voksen, og interessen er tilbake! Mamma lager den beste rabarbrakaken, med fersk rabarbra rett fra hagen. Jeg har ikke samme privilegium nå som jeg bor i byen, så jeg gjør noe mer maskerende med den til tider småslappe rabarbraen som er å finne på ICA. Men det skal sies at det blir minst like godt! Jeg elsker surheten som skjærer gjennom sukkersmaken, og stikker litt i munnen. Prøv å finne rabarbra som er så rosa som mulig. Hvis ikke det går, tilsetter du bare litt mer sukker.
Rabarbrasmuldrepai (2-3 porsjoner)
ca 500 g rabarbra
1 dl sukker
Smuldrelokk:
75 g kaldt smør
2 ss sukker
2 ss usukret müsli (For eksempel ICA "I <3 eco", eller Fedon)
2 dl mel
Skrell rabarbraen så godt du klarer, og del den i biter på ca 3-5 cm. Legg dem i en kjele med sukkeret og kok opp. Ta kjelen av varmen.
Smuldre det kalde smøret med resten av ingrediensene med fingrene eller i en kjøkkenmaskin. Hvis du bruker foodprocessor må du være forsiktig så det ikke blir til en deig. Det skal være smuler og små klumper.
Hell rabarbra- og sukkerblandingen i en paiform eller en annen grunn form, og fordel smuldredeigen på toppen. Ikke vær bekymret for at det er for mye væske i rabarbrablandingen. Den kommer til å fordampe og bli seig og deilig etter å ha stått i ovnen.
Stekes på 200 grader i 20-30 minutter, eller til lokket er gyldent.
(Litt dårlig med naturlig lys i går, gitt. Ønsker meg speilreflekskamera.)
Servér med en god vaniljeis, crème fraîche, vaniljekesam eller bare som den er.
Kanelboller er min barndoms store dessert. Jeg hjalp mamma med å bake dem fra jeg var bitte liten og måtte stå på en stol for å strø sukker og kanel på deigen. Mamma laget alltid kanelboller i individuelle muffinsformer, og det rant alltid kanel, smør og sukker ut i formen og dannet et deilig kliss man kunne slikke av når bollen var ferdigspist.
Første gang jeg så kanelboller laget i en stor form, heller enn i porsjonsformer, var på Pioneer Womans blogg. Jeg tenkte at det så godt og amerikansk ut, og at det kanskje hadde vært morsomt å prøve. Men hun er jo så ekstravagant, og jeg har ikke kjøkkenmaskin så gjærdeig er et slit og et herk. Tenkte jeg. Men så så jeg Deli de Luca selge kanelboller (og kalle dem Cinabun, som i USA) på denne måten. Og min kjære kunne ikke dy seg og måtte smake, og jeg fikk smake en bit. Jeg begynte å bli overbevist. Sist så jeg kanelboller i form i How to be a Domestic Godess av Nigella, der de faktisk heter "Norwegian cinnamon buns".
Denne deigen er forbausende lett å lage og arbeide med. Jeg ble positivt overrasket! Oppskriften er min egen, og er sirlig skrevet ned med en 13 år gammel hånd i oppskriftsboken min.
Verdens beste kanelboller(ca 15-20 stykker)
Til deigen:
100 g smør, smeltet 3 dl melk 1 dl vann 1 pakke tørrgjær eller 1 pakke fersk gjær 8-10 dl mel 8-10 ss sukker 1 krm salt 1 krm kardemomme
Til fyllet:
ca 50 g mykt smør 4-6 ss sukker masse kanel 1 egg, sammenvispet, til pensling
1. Smelt smøret i en middels stor kjele. Ta kjelen av varmen og tilsett vann og melk. Pass på at blandingen holder ca 37 grader. Dette sjekkes best ved å putte lillefingeren i blandingen. Væsken skal ha samme temperatur som fingeren.
2. Fordel gjæren i en stor bolle. Hell over den varme væsken og bland godt til gjæren løser seg opp, særlig fersk gjær.
3. Tilsett sukker, salt, kardemomme og 8 dl av melet. Bland til deigen slipper taket i bollen. Tilsett ekstra mel hvis det trengs.
4. Elt deigen godt på et melet bakebord. Når den fortsatt er litt klissete, men slipper bordet godt legges den i en melet bakebolle til heving.
5. Forheves i 1 time.
6. Hvelv deigen ut på bakebordet igjen, og elt godt i 3-5 minutter. Kjevle deigen ut til en rektangulær leiv.
7. Smør på smøret. Du kan godt gi det en liten omgang i mikroen først, så det blir lettere å smøre. Strø over sukker etter smak og lyst. Toppes med kanel.
8. Rull sammen leiven. Skjær i passende stykker. Pass på så de ikke blir for tynne, da blir bollene tørre. Legges i en firkantet form dekket med bakepapir. Sett på stekeovnen på 200 grader og la bollene heve under et klede i 15-30 min.
9. Pensle bollene med egget og stek på 200 grader i 15-20 minutter, eller til de er gyldne.
Eventuell glasur lages av 1 dl melis og 1-2 ss med sitronsaft blandet ut med melk.
Siden spinatpai er en av mine mest brukte retter, tenkte jeg at jeg kunne vise en variasjon. Denne laget jeg til 17. mai, hvor alle tok med seg hver sin rett. Forskjellen er at den er laget med frisk spinat, ellers er den ganske lik.
Lag oppskriften som den jeg linker til overfor, men erstatt den frossne spinaten med en stor (500 g) pose fersk spinat. Skyll den godt, det er mye sand på spinat. Ikke tørk spinaten.
Legg den i porsjoner i en stor kjele eller en dyp stekepanne med lokk. Sett den på middels varme og la spinaten synke sammen. Når all spinaten er "visnet" legg den i et dørslag og la den renne godt av.
I mens steker du en halv, finhakket løk, eller noen vårløk i stekepannen med litt smør. Hakk den avrente, avkjølte spinaten i store biter og stek den litt sammen med løken. Krydre med salt og pepper.
1. mai var jeg på tur for å se på den vakre arkitekturen på Frogner. Her fant jeg nydelige bygårder med store vinduer, og blomstrende magnolia. Jeg øver meg på bildeskills så jeg har laget en liten fotomontasje.
I løpet av denne lille spaserturen spiste vi is fra Deli de Luca, og man kan si mye om denne kjeden som tar seg inn på hjørner over alt i Oslo, men de har god is.
Så har denne tiden på året kommet igjen. For meg er sommer lik kosebøker som er spennende og engasjerende, uten å være hverken litterære mesterverk eller filosofiske essays. Det er bare slik jeg liker det. Jeg tenkte jeg kunne anbefale et lite utvalg bøker som etter min mening egner seg ypperlig som sommerlektyre. Lesing på lange bilturer, flyplasser, på stranda eller hjemme i sofaen på regnfylte dager.
Les denne boken! Den har et spennende plott, inneholder mer enn man noensinne visste om kryptografi, kodeknekking og usannsynlige matematiske beregninger, og er kritisk til den type markedsforskning og reklame som bedrives av de store, globale firmaene i dag. I tillegg er det en fascinerende beskrivelse av å være tenåring som ikke passer inn, en liste over de 1000 første primtallene, en liste over bokstavfrekvensen i det engelske språket og en oppskrift på vegansk sitronkake. Kan man ønske seg mer?
Scarlett slår til igjen. En drivende spennende bok som inneholder filosofiske betraktninger over tilværelsen, mystiske homeopatiske remedier og et parallelt univers. Jeg liker veldig godt personene som Scarlett skaper, og hovedpersonen Ariel Manto (som for øvrig er et anagram for "I am not real") er utrolig kul og tøff og selvbevisst på en bra måte. Ikke noe fiksfakseri og dillete damer her i gården. Boken inneholder vidløftige tanker om Derrida og metafysiske problemstillinger og tankeeksperimenter. Jeg tror jeg må lese den igjen for å få med meg mer.
For alle som liker uvanlig fantasy. Her er hovedpersonen ikke høy og tynn og blond og fantastisk vakker og intelligent (noe som faktisk nesten er reglen heller enn unntaket i mange av de romanene jeg leser), slik man først skulle tro. Dette er en bok jeg fikk til jul og som jeg ble inderlig fascinert av. Hvor blir alle de uønskede gjenstandene som ligger og slenger rundt i byene hen? Hva skjer med ødelagte paraplyer som blir kastet i søpla eller rett på gaten? De havner i Un-Lundon, og lever sitt eget liv. Tuva, denne må du lese hvis du ikke har gjort det ennå! Og alle andre også.
Dette er kanskje ikke en bok som kvalifiserer til det lette og fluffy temaet jeg har presentert ovenfor, men det er allikevel en bok jeg mener at man burde lese. en filosofisk betrakting over menneskets møte med det ukjente. Det virkelig ukjente. Det er ikke selve romferden, eller skapningene man møter i rommet, som er viktige i denne sifi-romanen fra 1961, men menneskers psyke og deres moralske valg og tanker. Jeg hadde denne på pensum i fjor, og den gjorde stort intrykk på meg. Jeg anbefaler den på det varmeste hvis man vil lese noe med substans som gir rom for refleksjon.
Har bare lest ca 100 sider (av nesten 800), men jeg er allerede oppslukt. Skal holde dere oppdatert. Jeg tror at utfra det jeg har lest til nå så kan den anbefales.
I dag ble det pasta alla Pioneer Woman, men den ble modifisert fra forrige gang, slik at den ble litt mer slik jeg liker den. Jeg har erstattet fløte med lettrømme, og jeg har tilsatt chiliflak og ekstreme mengder med pepper. Prøvde også å ha i litt sitronsaft, og det kan bli godt men gir et helt annet inntrykk enn det jeg ville ha.
Pasta med grillet paprika alla Pioneer Woman
Til to
2 store røde paprika
2 ss pinjekjerner, ristet
3 fedd hvitløk, finhakket
1 liten løk, finhakket
2 ss lettrømme
Masse salt og pepper
250 gram pasta
Varm opp grillelementet i ovnen (jeg hadde på 250 grader) og rens og del paprikaene i to. Legg dem i et ildfast fat på øverste rille og grill til de er svarte. Slik så mine ut.
Rist pinjekjerner mens paprikaene er i ovnen. Når du har tatt ut de grillede paprikaene kan du dekke dem med aluminiumsfolie så de blir lettere å skrelle.
Sett over pastavannet. Skjær løk og hvitløk så du har det klart til etterpå.
Skrell paprikaene og putt dem i en blender/foodprocessor/miks dem med en stavmikser til det blir en jevn masse. Tilsett halvparten av pinjekjernene og blend videre til det blir jevnt. Dette tar ikke lang tid.
Surr hvitløk og løk til de blir myke og gjennomsiktige. Ha i paprikapureen og stek på lav varme mens pastaen koker. Tilsett salt og pepper.
Rett før pastaen er ferdig ta sausen av varmen og tilsett lettrømmen gradvis (så den ikke skiller seg). Bland godt og smak til med salt og pepper etter eget ønske. Bland pasta og saus i pannen.
Servér med resten av pinjekjernene, parmesan og en frisk urt. Jeg hadde basilikum for hånden. Velbekomme!
Å som jeg elsker matblogger! Jeg leser hovedsaklig amerikanske matblogger, som dere kanskje har fått med dere. Grunnen til dette er at jeg ikke har funnet noen britiske som har fanget øyet mitt ennå. Noen tips? Uansett. Det er en ting som driver meg til vannvidd i kommentarene (vel egentlig to ting, men vi tar en rant av gangen her, hva?).
Dette er et fenomen som utarter seg aller grovest i kommentarene til Pioneer Woman (som for øvrig er fantastisk). Et lite utdrag:
Hvorfor kan ikke disse mennene og disse dumme barna spise noe uten kjøtt? Hvorfor må halvparten av de gifte kvinnene som kommenterer hos PW klage sin nød over at mennene deres nekter å spise noe som helst uten kjøtt? Dette provoserer meg intenst. Ikke nok med at det er ekstremt lite miljøvennlig og usunt å spise så mye kjøtt, sitter altså disse kvinnene hjemme som husholdersker, fullstendig dominert av mann og barn på matfronten. Jeg kan ikke skjønne at de lar seg herse med slik!
Det er jo ikke det at disse menneskene er kresne, eller at de rett og slett ikke liker smaken på en type mat. Her er det snakk om å ikke like noe som mangler en smak, nemlig kjøtt. Hva slags logikk er dette? Jeg blir sint sint sint sint sint!
Så kom igjen kvinner! Stå imot! Server et deilig måltid uten kjøtt en gang i blant. Det er sunt for dere og for familien deres, og for miljøet og for dyrene og helt helt udelt positivt.
Les om mobbing hos Virrvarr. Denne jenta har et vanvittig talent innenfor skriving, og har en veldig sterk og trist historie å dele. Anbefales på det sterkeste:
Les om hvorfor du ikke burde ha bilde av barna dine som profilbilde på Facebook. Interessant artikkel med gode poenger som burde være en tankevekker for mange der ute.
Se Sarah Haskins dekonstruere reklame rettet mot kvinner. Jeg lo meg halvt skakk av innslagene hennes. Dessuten tar hun opp aktuelle problemstillinger som kvinner må forholde seg til i media. Hvordan få Michelle Obama-armer, eller hvorfor være så fordømt opptatt av Oscar-skandalene.
Jeg hadde rett på syv av mine ti antagelser i går. Hadde aldri trodd at Finlands bidrag skulle komme med. Her er uansett kveldens mest redselsfulle. Ikke trykk hvis du ikke orker.
Elsk det eller hat det men Melodi Grand Prix er større enn noensinne! Etter min mening har denne institusjonen blåst igjennom alle barometre for begreper som "harry", "camp" og "trashy" og gått inn i en helt ny dimensjon. Denne dimensjonen tillater jeg meg å like. Dessuten gikk jeg i klasse med Norges store håp, Alexander Rybak, så det så.
Uansett, jeg håper at Norge faktisk vinner denne fug-festen over alle fester, så blir det virkelig ikke lett å ignorere konseptet, og dessuten vanskelig å si at balkanlandene rotter seg sammen mot Vest-Europa, slik det har blitt antydet tidligere. Vel, har det ikke alltid vært slike koallisjoner i Melodifestivalen? De nordiske landene rotter seg like mye sammen. Jeg tror nok grunnen til alle de surmagede konspirasjonsteoriene er rett og slett at det er veldig mange såkalte "østblokkland" (som jeg hater den betegnelsen), som liker lignende musikk og som stemmer på de landene som ligner dem selv. Hvis vi hadde vært fler og flinkere i Skandinavia hadde vi sikkert klart å kuppe Eurovision like godt som Balkan har i det siste.
Selv må jeg innrømme min sans for balkan beats, og jeg har registrert at det er blitt en greie på indiescenen også. Startet det egentlig med bandet Beirut? Eller var det allerede da Emir Kustoricas filmer (Sort katt hvit katt, Underground mfl.) ble hippe?
Her er de bidragene som jeg spår en lysende fremtid, både i semifinalene og lørdag 16. mai.
Og ikke bry dere om de som babler om at England og Frankrike kommer til å gjøre det bra. Makan til oppgulp av fordums sjarm ('60-'80-tallet) skal man lete lenge etter. Usj!
Ah, Romanias Elena Gheorghe begynner å bli en slags favoritt for meg. Et eller annet med akkordprogresjonen og rytmen appelerer til mitt østblokkhjerte. Og hva er det disse Balkan girls egentlig driver med når de er på party? Sangen er overprodusert, og det kan hende den flopper på scenen, men slik den fremstår her kan jeg lett se for meg svett dansing på disco (ja, disco!) i en strandby lenger syd i Europa.
Er det bare meg, eller ligner hun litt på Amanda fra Ugly Betty?
Inga og Anush fra Armenia har laget en ny dans med "Jan Jan". Denne har jeg også blitt svært fascinert av. Jeg digger de "etniske" fløytene og stemmebruken deres, men jeg syns kanskje den høres kulest ut på armensk. Jeg har visstnok noe armensk blod i årene. Kanskje det er derfor jeg liker dette?
Tyrkias ekvivalent til Britney (fra gamledager), Hadise er jo ganske hått. Underlivsbesmykning. Düm TEK TEK! Ikke akkurat en helt fantastisk låt, men jeg tror hennes veltrente torso og den suggererende rytmen kommer til å nå ganske høyt opp.
Moldova burde kanskje gjort en liten sjekk på om deres sangtittel kunne være støtende på andre språk... Men dette er en underdog, det tror jeg virkelig! Denne sangen er den mest gjennomførte balkanpopen hittil. Jeg tror dere ser hvilken vei smaken min bærer... Den har bare veldig bra driv og jeg liker de dype mannsstemmene "Yyyah"!
Ellers får jeg ta med to som faktisk er favoritter, og som jeg kan være litt med på. Men jeg er på ingen måte like begeistret.
Bosnia-Herzegovina. Jeg venter på et klimaks som aldri kommer. Men fin sang, for all del.
Og Spania. Noen som husker spanske sommerhits fra 1990-tallet? Tror denne kan ha litt samme appell. Selv om det er et visst BDSM-element over tekset: "Come on andtake me/Come on and shake me". No? Dessuten ser hun litt ut til å plutselig begynne å synge på svorsk. Arisk anyone?
Så! Se på! Stem! Vis at nordmenn kan stemme på noe annet enn Sverige og Danmark (som for øvrig har nådd den absolutte bunn i år, sammen med Nederland). Så kan vi håpe at alle de andre landene stemmer på oss!
Så klart alle kan variere alle mine oppskrifter så mye de vil, og det gjør for såvidt også jeg selv. Det er ganske sjelden at jeg lager samme rett to ganger på rad, helt likt. Lasagnen er faktisk en av de få som blir rimelig lik. Men så bestemte jeg meg for å eksperimentere.
Inspirert av en venn byttet jeg ut mozzarella med gorgonzola picante og la til asparges i spinatlaget, mens jeg flyttet ricottalaget til tomatsauslaget. Dette ble veldig vellyket og godt. Så bare ta utgangspunkt i orginalen og fest og test i vei!
Kokebøkene jeg bestilte fra Amazon i skjønn forening! Å så fine og spennende de er! Jeg har allerede laget en ting fra "How to be a domestic goddess", "Baby bundts". De var veldig gode!
